2 Bakgrunnen for lovforslaget

2.1 Migrasjonsbildet

I 2015 opplevde Europa en historisk stor tilstrømning av migranter og flyktninger. Det felleseuropeiske grensevaktbyrået Frontex registrerte over 1,8 millioner irregulære grensepasseringer over Europas yttergrenser i 2015, og tall fra Eurostat viser at det ble registrert over 1,3 millioner asylsøknader i Europa i fjor.

Kilde: Frontex

Kilde: Eurostat

Også antallet asylsøknader som ble fremmet i Norge, økte kraftig siste halvdel av 2015. I 2015 ble det registrert 31 145 asylsøknader i Norge, noe som er tilnærmet tre ganger så mange som i 2014, da antallet var 11 480. Særlig i perioden fra august til november 2015 hadde Norge ekstraordinært høye ankomsttall. I september 2015 så man også en ny trend med personer som søkte beskyttelse i Norge etter å ha tatt seg over grensen fra Russland ved grenseovergangen Storskog i Finnmark.

Kilde: UDI

Asylankomstene i 2015 var imidlertid også preget av store variasjoner. Til tross for at det totale antallet asylsøknader var om lag tre ganger høyere enn året før, var antallet første halvår lavere enn i samme periode i 2014. Etter november 2015 har det igjen kommet vesentlig færre asylsøkere til Norge. I løpet av de første 10 ukene i 2016 ble det fremmet til sammen 782 asylsøknader. Nedgangen har trolig sammensatte årsaker: Dels noe lavere ankomster til Europa sammenlignet med høsten 2015, dels gjennomførte tiltak fra norsk side og dels tiltak i våre naboland og andre europeiske land som begrenser bevegelsene av asylsøkere gjennom disse landene. Det er imidlertid fortsatt svært mange nye ankomster til Europa for årstiden. Ifølge FNs høykommissær for flyktninger, UNHCR, har over 160 000 migranter og flyktninger kommet på irregulær måte til Europa over Middelhavet i løpet av årets tre første måneder. På samme tid i fjor var antallet på ca. 23 000 (UNHCR).

Migrasjonssituasjonen har ført til store utfordringer i Europa, og både Schengen- og Dublin-samarbeidet er satt under et betydelig press. Det har vært omfattende møtevirksomhet i EU der migrasjon har vært hovedtema. EU har kommet til enighet på en del grunnleggende punkter. Punktene det er enighet om knytter seg blant annet til styrket yttergrensekontroll, en midlertidig relokaliseringsmekanisme for omfordeling av asylsøkere, styrking av returarbeidet og samarbeid med tredjeland om begrensning av migrasjonsstrømmene til Europa. Det er også ventet at Europakommisjonen vil legge frem forslag til endringer i Dublin-systemet i løpet av våren 2016. Gjennomføringen av de felles tiltakene ser imidlertid ut til å ta tid, og de iverksatte tiltakene har så langt ikke fungert etter intensjonen. Dette har medført at flere europeiske land, herunder Norge, har foreslått og iverksatt tiltak på nasjonalt plan, blant annet gjeninnføring av midlertidig indre grensekontroll i medhold av Schengen grenseforordning og innstramninger i nasjonale regelverk.

EU og Tyrkia ble i november 2015 enige om en felles handlingsplan for å dempe migrasjonspresset mot Schengen-området. I handlingsplanen inngår blant annet finansielle overføringer for etablering av flere mottakssentre for migranter og flyktninger i Tyrkia, styrket grensekontroll og kamp mot menneskesmuglingsnettverk. Et ekstraordinært toppmøte i EU med Tyrkia om migrasjon fant sted 7. mars 2016. Tyrkia fremmet da nye forslag til avtale med EU om felles håndtering av migrasjonskrisen. Under toppmøtet i Brussel 18. mars 2016 ble EU og Tyrkia enige om en avtale. Avtalen går blant annet ut på at Tyrkia aksepterer retur av alle irregulære migranter som krysser grensen fra Tyrkia til de greske øyer fra og med 20. mars 2016. Slik retur skal skje i tråd med EU-retten og annen internasjonal rett. For hver syrer som blir returnert til Tyrkia, skal EU gjenbosette én syrisk flyktning fra Tyrkia. Avtalen inneholder også elementer om blant annet ytterligere økonomisk støtte til Tyrkia, visumliberalisering for tykiske borgere, samarbeid om å bedre de humanitære forholdene i Syria og medlemsskapsforhandlinger mellom EU og Tyrkia.

Det er knyttet stor usikkerhet til antallet migranter som planlegger å ta seg til Europa de nærmeste ukene og månedene, samt mulighetene for sekundærbevegelser innen Europa. Det er også stor usikkerhet knyttet til hvilke migrasjonsruter som vil anvendes fremover, særlig etter at Østerrike og flere land på Balkan iverksatte tiltak i februar for å begrense transitteringen gjennom disse landene til andre foretrukne destinasjonsland i Europa. Det knytter seg også stor usikkerhet til hvilken effekt avtalen mellom EU og Tyrkia av 18. mars 2016 vil ha på migrasjonssituasjonen. Et ytterligere usikkerhetsmoment er at Schengen grenseforordning setter konkrete rammer for hvor lenge landene innen Schengen-området har anledning til å opprettholde midlertidig intern grensekontroll. Det er derfor usikkerhet knyttet til hva som vil skje når de ulike landene som har gjeninnført indre grensekontroll, herunder Tyskland, har hatt slik kontroll i den maksimale tiden som Schengen grenseforordning tillater innenfor de hjemler som hittil er benyttet.

2.2 Iverksatte tiltak for å håndtere økningen i antall asylsøkere i Norge

For å sette forvaltningen bedre i stand til å håndtere økningen i antall asylsøkere i Norge, la regjeringen i oktober 2015 frem et tilleggsnummer til statsbudsjettet for 2016, jf. Prop. 1 S Tillegg 1 (2015–2016). Sammenliknet med Gul bok, foreslo regjeringen å øke bevilgningene med om lag 9,5 milliarder kroner som følge av økte ankomster. Gjennom behandlingen av dette har Stortinget vedtatt bevilgninger som styrker etatene som er påvirket av asyltilstrømningen – herunder politiet, UDI, barnevernet og fylkesmannsembetene. Det er også vedtatt styrking av mottakssystemet gjennom bevilgningsøkninger til sikkerhetstiltak i mottak, ankomstsenteret i Østfold og økt tilskudd til aktivitetstilbud for barn i mottak. Samtidig er vertskommunene for asylmottak gjort bedre i stand til å ivareta sine plikter gjennom økte tilskudd. Det særskilte tilskuddet til kommuner som bosetter enslige, mindreårige flyktninger er også økt. En styrking av Husbankens tilskudd til utleieboliger i 2016 bidrar til egnede utleieboliger for flyktninger og andre vanskeligstilte på boligmarkedet.

I tilleggsnummeret signaliserte regjeringen at man ville arbeide med innstramningstiltak, og det er oppnådd politisk enighet mellom partiene på Stortinget med unntak av Miljøpartiet De Grønne og Sosialistisk Venstreparti, om en rekke innstramningstiltak på asyl- og innvandringsfeltet, som nå følges opp i dette forslaget til endringer i utlendingsloven. Det legges også frem enkelte nye forslag som departementet har hatt mulighet til å utrede og mener at bør gjennomføres for å møte utfordringene på området.

Regjeringen fremmet en egen lovproposisjon om innstramninger i november 2015 (Prop. 16 L 2015–2016). Proposisjonen fikk tilslutning i Stortinget og lovendringene trådte i kraft 20. november 2015. Det følger av Stortingets vedtak at lovendringene skal evalueres i løpet av to år og at de oppheves 1. januar 2018. Lovendringene innebærer for det første at Justis- og beredskapsdepartementet har fått utvidet instruksjonsmyndighet over Utlendingsnemnda (UNE). Departementet kan nå instruere om lovtolkning og skjønnsutøvelse. Departementet kan, som før, ikke instruere om avgjørelsen av enkeltsaker.

For det andre ble det gjort endringer i utlendingslovens bestemmelser om adgangen til å nekte realitetsbehandling av en asylsøknad. Dersom søkeren har reist til Norge etter å ha hatt opphold i en stat eller et område hvor vedkommende ikke var forfulgt, er det ikke lenger et vilkår for å nekte realitetsbehandling at vedkommende vil få en søknad om beskyttelse behandlet der.

For det tredje ble det gjort flere endringer i utlendingslovens regler om tvangsmidler. En asylsøker kan nå pågripes og eventuelt fengsles dersom vedkommendes søknad mest sannsynlig vil bli nektet realitetsbehandlet i medhold av de ovennevnte bestemmelsene om opphold i et trygt land eller område. På tilsvarende grunnlag kan det pålegges bestemt oppholdssted og meldeplikt. Pågripelse og fengsling på dette grunnlaget kan vare i maksimalt én uke, og kan ikke benyttes overfor mindreårige. Lovendringene åpner også for å etablere særskilt tilrettelagte innkvarteringssteder for pågrepne utlendinger, i tillegg til utlendingsinternatet på Trandum.

For det fjerde ble det gjort en lovendring som innebærer at asylsøkere som ikke får saken realitetsbehandlet av ovennevnte grunner, kan få en kort utreisefrist eller ingen utreisefrist i det hele tatt. Vedkommende må da forlate Norge umiddelbart.

Justis- og beredskapsdepartementet ga 24. november 2015 instruks til UDI og UNE om at asylsøknader fra utlendinger som kommer til Norge etter å ha hatt opphold i Russland, i utgangspunktet skal avslås uten realitetsbehandling. Det er også foretatt en endring i utlendingsforskriften som innebærer at det ikke lenger gjelder rett til fritt rettsråd for den gruppen som får avslag på realitetsbehandling av asylsøknaden etter utlendingsloven § 32 første ledd bokstav a eller d fordi de har hatt opphold i et trygt land før de kom til Norge. Det har ikke kommet asylsøkere over grensen ved Storskog siden 29. november 2015.

Fra og med 26. november 2015 gjeninnførte Norge midlertidig grensekontroll på fergerutene mellom Norge og Sverige, Danmark og Tyskland. Grensekontrollen er blitt forlenget av departementet flere ganger, og gjelder nå fram til 13. april 2016. Det ble også fra november 2015 innført en ytterligere intensivert territorialkontroll i grensenære områder i Østfold og Hedmark. Formålet har vært at norske myndigheter enklere kan hindre innreise for personer som ikke har nødvendige reisedokumenter til Norge.

På bakgrunn av det akutte behovet for mottaksplasser, iverksatte regjeringen 27. november 2015 en midlertidig forskrift som gir Kommunal- og moderniseringsdepartementet fullmakt til å beslutte midlertidig unntak fra byggesaksbehandling og tekniske krav ved opprettelse av asylmottak og omsorgssentre for enslige, mindreårige asylsøkere under 15 år.

Regjeringen oppnevnte 18. desember 2015 et ekspertutvalg som skal se på de langsiktige konsekvensene høy innvandring har for samfunnet, og hvilke tiltak som kan bidra til rask integrering og yrkesdeltakelse blant innvandrere og flyktninger.

2.3 Sammenhengen med andre tiltak og behovet for ytterligere innstramninger

Regjeringen vil føre en politikk som er bærekraftig også i en situasjon med svært høy tilstrømning av asylsøkere. En viktig del av en bærekraftig løsning er derfor å bidra til gode løsninger internasjonalt og bistand til det store antallet flyktninger som oppholder seg i nærområdene. Regjeringen har i 2016 økt den humanitære støtten betydelig for å imøtekomme de store og økende humanitære behovene i verden som resultat av krig, konflikt og naturkatastrofer. Den samlede bevilgningen til humanitære formål er i 2016 på 4,8 milliarder kroner, en økning på 1 milliarder kroner fra saldert budsjett 2015.

Norge var initiativtaker til, og arrangerte sammen med Storbritannia, Tyskland, Kuwait og FN, en giverlandskonferanse i London 4. februar 2016 for å avhjelpe situasjonen i Syria og nærområdene. Resultatet ble at verden forpliktet seg til å gi 12 milliarder dollar til videre innsats i Syria og regionen over en fireårsperiode, hvorav minst 6 milliarder dollar i 2016. Norges bidrag er på 10 milliarder kroner over fire år, hvorav minst 2,4 milliarder kroner i år. Den norske støtten vil gå til humanitær innsats og langsiktig støtte inne i Syria og til Syrias naboland. Støtten vil blant annet gå til utdanning, helse, husly, mat, nødhjelp, beskyttelse, vann- og sanitærforhold, samt arbeidet med ofre for seksualisert vold. Midlene kanaliseres i hovedsak gjennom FN og hjelpeorganisasjoner som Norge har et godt samarbeid med. Norge prioriterer utdanning spesielt og setter av 15 prosent av støtten, 350 millioner kroner, til dette i 2016.

Regjeringen anser at internasjonalt samarbeid og bistand til det store antallet flyktninger som oppholder seg i nærområdene er det viktigste, mest effektive og mest bærekraftige virkemiddelet for å løse flyktningkrisen. Regjeringen prioriterer derfor slike tiltak.

Det høye antallet asylsøkere som kom høsten 2015 har satt utlendingsforvaltningen og mottakssystemet under press. Selv om myndighetene treffer tiltak for å håndtere situasjonen og ankomsttallene på nåværende tidspunkt er lave, er det helt nødvendig å tenke fremover. Det å holde antallet ankomster på et håndterbart nivå, kan blant annet bidra til at utlendinger som har rett til oppholdstillatelse i Norge blir tatt imot på en tilstrekkelig god måte og at vi lykkes bedre med integrering.

Det må legges til grunn at i tillegg til det generelle velferdsnivået, vil praksis og regelverk på utlendingsfeltet ha en viktig innvirkning på asylsøkeres tilbøyelighet til å velge Norge fremfor andre land. Det kan derfor ha stor betydning for Norge at mange andre europeiske land har iverksatt tiltak for å stramme inn på asyl- og innvandringspolitikken.

Sverige, Danmark og Finland er blant de landene som har besluttet vesentlige innstramninger. Dette gjelder både kontrolltiltak, regelverket om oppholdstillatelse i asylsaker, regelverket om familieinnvandring og regelverket om permanent oppholdstillatelse mv. Det vises til den videre fremstilling i proposisjonen.

Det er svært viktig for norske myndigheter å følge med på utviklingen, særlig i våre naboland, fordi endringer i disse landene kan få raske og spesielt store konsekvenser for ankomstene til Norge.

Det er også grunn til å understreke at høy asylinnvandring fører til en høy sekundærinnvandring. I en situasjon med svært høye ankomster er det derfor ikke bare behov for å vurdere asylregelverket, men også regelverket for familieinnvandring. I dag er det mange som får hente familiemedlemmer uten at forhold som underhold og bolig er ordnet, og dette forsterker både de økonomiske og integreringsmessige utfordringene på innvandringsområdet. Regjeringen mener derfor det er behov for midlertidige innskrenkninger i retten til familieinnvandring.

Regjeringen er opptatt av å innrette regelverket slik at det stilles krav til integrering for dem som får opphold og oppfordres til samarbeid om retur for dem som får avslag.

Situasjonen høsten 2015 har vist at det er behov for nye tiltak for at asylsystemet skal fungere godt. Et flertall av stortingspartiene har også kommet til enighet om en rekke tiltak som strammer inn innvandringspolitikken og som kan bidra til at Norge mottar færre asylsøkere.

2.4 Stortingets anmodningsvedtak nr. 68, 3. desember 2015

Stortinget vedtok 3. desember 2015 anmodningsvedtak nr. 68 til regjeringen ved behandling av statsbudsjettet for 2016. Anmodningsvedtaket bygget på asylforliket som ble inngått 19. november 2015. I vedtaket anmodes regjeringen om å følge opp disse 18 punktene:

Stortinget ber regjeringen:

1. Prioritere arbeidet med rask retur av personer som har fått avslag på sin asylsøknad, og i særdeleshet prioritere retur av grupper der dette vil ha effekt på tilstrømningen fremover. Videre bes regjeringen kontinuerlig sørge for at aktuelle myndigheter har tilstrekkelig med ressurser for å kunne drive et effektivt returarbeid. Regjeringen bes videre om å foreslå at utgifter knyttet til utsendelse av straffedømte utlendinger skilles ut i egen post, som gjøres til en overslagsbevilgning. Herunder bes regjeringen om følgende:

   • Vurdere endring i forskrift til utlendingsloven for å redusere anketiden fra tre uker, for søkere som åpenbart ikke har beskyttelsesbehov.

   • Intensivere samarbeid med IOM for å sikre økonomiske incentiver til rask retur av grunnløse asylsøkere.

   • Utvide 48-timersregelen til å omfatte flere land, der det foreligger et faglig grunnlag for dette, og styrke dialogen med de sentrale returlandene.

   • Fortsette arbeidet med å differensiere ulike grupper asylsøkere i saksbehandlingen for å sikre raskere returer av personer som ikke har behov for beskyttelse.

   • Vurdere sentrale sider ved norsk utlendingslovgivning og gjennomgå norsk praksis der Norge har en annen vurdering av beskyttelsesbehovet for ulike nasjonaliteter sammenlignet med praksis i land det er naturlig å sammenligne oss med. Regjeringen bes fortløpende vurdere forslag til lovendringer, forskriftsendringer og justere aktuelle instrukser med sikte på å oppnå innstramminger.

   • Sikre en effektiv ID-avklaring og samarbeide med nærstående land om dette.

   • Opprette en hurtigfil for asylsøkere som blir tatt for kriminelle handlinger (som f.eks. besittelse og salg av narkotika), der søknaden behandles raskt og søkeren returneres til opprinnelseslandet ved avslag.

2. Sikre retur av personer med åpenbart grunnløse asylsøknader til Norge eller personer som har fått avslag på søknaden, og gi dette arbeidet høyeste prioritet, samt sikre tilfredsstillende fasiliteter ved Storskog og i Kirkenes. Videre bes regjeringen sikre tilstrekkelige ressurser til å iverksette retur av personer som ikke har rett til opphold i Norge. Både UDI og PU må få tilført tilstrekkelig ressurser til å gi arbeidet med retur ved den norsk-russiske grensen høy prioritet.

3. Avlaste og styrke UDI. Hente inn jurister og annet nøkkelpersonell fra andre offentlige etater. Sørge for at alle relevante offentlige etater bidrar inn i arbeidet.

   • Sikre effektiv saksbehandling fra UDI og oppfordre til nye samarbeidsformer mellom UDI og PU og andre relevante etater, for å sikre en mest mulig effektiv og hensiktsmessig saksbehandling.

   • Vurdere om UDI bør innføre ordning med registrering etter modell av den PU benytter. Eksempelvis kan en se for seg en registreringsapplikasjon hvor søker selv legger inn grunnleggende informasjon om seg selv.

4. Suspendere utlendingsforskriften § 8-2 inntil videre (15-månedersregelen). Under opphold i asylmottak må det tas særlig hensyn til barnas behov, samt legge til rette for språkopplæring, egenaktivisering, og mulighet for å gjøre arbeidsoppgaver i tilknytning til asylmottaket.

5. Sørge for at utlendingsmyndighetene uten ugrunnet opphold kan starte med tilbakekalling av oppholdstillatelsen dersom grunnlaget for midlertidig beskyttelse kan ha falt bort som følge av politiske, sosiale eller humanitære forbedringer i hjemlandet, for de som fikk opphold på slikt grunnlag.

6. Sørge for at nivået på ytelsene til asylsøkere skal være av en slik art at Norge ikke fremstår som økonomisk attraktiv i forhold til sammenlignbare europeiske land. Disse vurderingene må skje fortløpende. Det bør iverksettes nødvendige tiltak for å hindre misbruk av ordningene. Videre bes regjeringen vurdere ordninger for i størst mulig grad å erstatte kontantytelser med en ordning der asylsøkerne får betalingskort (elektronisk som bankkort) som kan innløses i butikker for kjøp av mat og klær. Det er viktig at det lages ordninger som forhindrer at asylsøkerne blir presset til å betale gjeld til menneskesmuglere istedenfor å kjøpe mat.

7. Arbeide med ordninger som forsterker koblingen mellom ytelser og krav og fremme nødvendige lovendringer som bidrar til dette. Konkrete arbeidsoppgaver i mottak må i enda større grad enn i dag må kunne utføres av asylsøkerne selv. Det vurderes innført plikt til å delta i norskopplæring, samt insentiver for den enkelte asylsøker til å aktivisere seg i mottakssituasjonen. Fremfor tildeling av arbeidsoppgaver bør en legge om måten mottakene organiseres på, ved at de i større grad drives av beboere og at frivillige aktører bidrar mer.

8. Ta initiativ til et sterkere internasjonalt politisamarbeid, for å jobbe mot menneskesmugling og for å sikre gode returordninger for asylsøkere uten krav på beskyttelse. De land som mottar norsk bistand forventes å respektere forpliktelsen til å ta imot egne lands borgere.

9. Opprette en ordning med direktefly til de viktigste avsenderlandene for å sikre rask retur av asylsøkere uten reelt beskyttelsesbehov.

10. Legge spesiell vekt på enslige mindreårige asylsøkere i asylmottak. Videre bes regjeringen sørge for et bredt spekter av botilbud med sterk barnefaglig kompetanse, herunder vurdere ulike ordninger for bofellesskap, eksempelvis fosterhjemsordninger, SOS Barnebyer samt benytte folkehøyskoler der det er ledig kapasitet.

11. Foreslå økt bistand til mottaksapparatene i Sør-Europa. Deler av EØS-midlene øremerkes til saksbehandlingskapasitet i middelhavsland som er medlem av EØS sine asylsinstitusjoner, slik at flere av de som kommer får behandlet sine asylsøknader der. Dette vil være gjenstand for forhandlinger mellom det enkelte land og Norge.

12. Overvåke nøye utvikling i fluktrutene over Middelhavet, med henblikk på å allokere norsk innsats der det er størst behov. Økt norsk tilstedeværelse skal vurderes.

13. Fremme et lovforslag om nye midlertidige beskyttelsesformer, der oppholdstid ikke danner grunnlag for permanent oppholdstillatelse. Beskyttelsesbehov skal ligge til grunn for innvilgelse av permanent opphold. Proposisjonen skal også omhandle bruk av integreringskriterier for innvilgelse av permanent opphold (dette i kombinasjon med krav til oppholdstid ut over fem år for enkelte beskyttelseskategorier). Saken skal legges frem slik at tiltakene kan iverksettes i løpet av første halvår 2016.

14. Fremme et lovforslag om å stramme inn retten til familieinnvandring for asylsøkere og flyktninger.

15. Arbeide for opprettelse av omsorgssentre for enslige mindreårige asylsøkere i opprinnelsesland for å forebygge at enslige mindreårige sendes ut på farefulle reiser og for å legge til rette for trygg retur. Slike sentre må drives forsvarlig og i tråd med grunnleggende menneskerettigheter.

16. Igangsette et arbeid i løpet av våren 2016 med sikte på innføring av botidskrav for mottak av kontantstøtte og ytelser som ikke støtter opp om arbeid og aktivitet.

17. Gjennomgå særordninger for flyktninger og asylsøkere i folketrygden og sørge for at det stilles aktivitets- og opptjeningskrav til disse der det er naturlig, med sikte på dette fremmes for Stortinget så raskt som mulig.

18. Internasjonale konvensjoner er mindre tilpasset dagens situasjon enn den tid da de ble skrevet. For at både det internasjonale samfunnet og Norge skal være best mulig rustet til å håndtere store migrasjonsbølger, bes regjeringen ta et internasjonalt initiativ til en gjennomgang av internasjonale konvensjoner, for at disse i bedre grad kan tilpasses vår tids flyktningsituasjon.

I denne lovproposisjonen vil departementet foreslå lovendringer for å følge opp punktene 1 (delvis), 2, 13 og 14.

Når det gjelder oppfølging av punkt 4 første del (15-månedersregelen), viser vi til punkt 11.5 nedenfor. Punkt 5 (tilbakekall som følge av forbedringer i hjemlandet) anses fulgt opp gjennom Justis- og beredskapsdepartementets instruks GI-04/2016 av 31. mars 2016.

Til punkt 13 bemerkes at departementet av de grunner som fremgår av punkt 6.4 nedenfor ikke har villet foreslå en ny midlertidig beskyttelsesform for voksne asylsøkere.

Det har for mange av departementets lovforslag vært nødvendig å gå nøye inn på hvilke forpliktelser som påhviler Norge etter internasjonale konvensjoner, slik det er beskrevet nedenfor for hvert enkelt forslag. Regjeringen anser at alle forslagene er innenfor rammen av Norges folkerettslige forpliktelser.

Stortinget har i anmodningsvedtaket punkt 18 bedt regjeringen ta et internasjonalt initiativ til en gjennomgang av slike konvensjoner for at de i bedre grad kan tilpasses vår tids flyktningsituasjon. Et slikt initiativ ligger utenfor rammen av denne proposisjonen. Departementet vil likevel legge til at de store migrasjonsstrømmene har vist behov for en gjennomgang av internasjonale og regionale rettslige rammeverk av betydning for håndteringen av denne situasjonen. Det pågår prosesser i EU for å justere deler av Schengen-regelverket i lys av behovene som har oppstått for indre grensekontroll og problemene som har oppstått på Schengens yttergrenser. Det forventes at Europakommisjonen i nærmeste fremtid vil foreslå et revidert Dublin-regelverk om hvilket land som har ansvar for å behandle en søknad om beskyttelse. Tiltak for å lette returen av personer uten beskyttelsesbehov til opprinnelseslandet, herunder sikre at opprinnelseslandet tar tilbake egne borgere, har høy prioritet i Europa og hos oss. Ulike initiativ og tiltak i Europa viser at det er behov for å vurdere om dagens internasjonale regelverk og anvendelse av dette er egnet til å gi beskyttelse til de som har krav på det i en situasjon med massetilstrømning.

Regjeringen vil følge opp anmodningsvedtakets punkt 18 i en egen prosess.

2.5 Stortingets anmodningsvedtak nr. 439, 12. januar 2016

Stortinget vedtok 12. januar 2016 flere anmodningsvedtak til regjeringen. Anmodningsvedtakene baserte seg på representantforslaget i Dokument 8: 37 S, som igjen hadde sin bakgrunn i integreringsforliket som ble inngått 16. desember 2015.

I anmodningsvedtak nr. 439 punkt 8 ber Stortinget regjeringen om å

«8. Fremme et lovforslag om å stramme inn retten til familieinnvandring for asylsøkere og flyktninger»

Departementet vil i denne proposisjonen foreslå endringer i reglene om familiegjenforening som følger opp anmodningsvedtaket. Det vises til punkt 7.1 og 7.2 nedenfor.