3 Høringen

Justis- og beredskapsdepartementet sendte 26. juni 2014 på høring forslag til endringer i utlendingsloven (24-årsgrense for familieetablering). Formålet med endringen er å sikre at alle skal ha frihet i valg av ektefelle og forhindre tvangsekteskap. En endring som skal beskytte grunnleggende menneskerettigheter, som frihet til å velge sitt eget liv og retten til å treffe egne valg. Forslaget har sitt opphav i samarbeidsavtalen mellom regjeringspartiene og Venstre og Kristelig Folkeparti.

Den 27. mars 2015 sendte Justis- og beredskapsdepartementet på høring forslag om endringer i utlendingsloven og utlendingsforskriften – hevet botidskrav for permanent oppholdstillatelse – endringer i statsborgerloven. Forslaget går ut på å heve botidskravet fra tre til fem år. Formålene med forslaget er å begrense antallet utlendinger som kan bli boende i riket etter at den opprinnelige årsaken til at utlendingen innvandret til Norge ikke lenger gjør seg gjeldende. Forslaget bidrar dermed til en regulert og kontrollert innvandring i samsvar med hensynene bak de enkelte bestemmelsene om oppholdsgrunnlag i utlendingsloven og -forskriften. Forslagene til endringer har sitt opphav i samarbeidsavtalen mellom regjeringspartiene og Venstre og Kristelig Folkeparti om utlendingsfeltet fra høsten 2013, gjengitt i regjeringens politiske plattform av 7. oktober 2013 (Sundvollen-erklæringen), og i avtale av 28. februar 2014.

Justis- og beredskapsdepartementet sendte 29. desember 2015 på høring forslag til endringer i utlendingslovgivningen (innstramninger II). Det er flere formål med forslagene. For det første endres reglene om beskyttelse for å redusere mulighetene for misbruk, herunder foreslås også regler som vil gi større mulighet for avvisning ved norsk grense for personer som kommer fra trygge land. For det annet foreslås endring av reglene om permanent oppholdstillatelse for å gi sterkere incitamenter til integrering. For det tredje foretas det endringer i reglene for enslige, mindreårige asylsøkere for å motvirke at barn sendes ut på farefull reise på egenhånd. For det fjerde foreslås endringer i saksbehandlingsreglene for å legge til rette for mer effektiv saksbehandling. Hovedtrekkene i forslagene som ble sendt på høring var:

Det ble foreslått at visumfri innreise ikke skal gjelde dersom søknaden om beskyttelse kan nektes realitetsbehandlet (avvises) og søkeren dermed kan bortvises ved grensen. Videre at det i en situasjon med unormalt stor tilstrømning av asylsøkere fra nordiske naboland, skal kunne bestemmes at asylsøkere som reiser inn til Norge direkte fra et nordisk naboland kan nektes realitetsbehandling (avvises).

I reglene om beskyttelse ble det foreslått en rekke endringer. Det ble foreslått at kravet om at det «ikke er urimelig» å henvise utlendingen til å søke beskyttelse i eget hjemland oppheves. Videre ble det foreslått en forskriftshjemmel som gir adgang til å gi midlertidig oppholdstillatelse uten å ta endelig stilling til beskyttelsesbehovet der hensynet til saksbehandlingen tilsier det. Det ble også foreslått at det bare er flyktninger etter flyktningkonvensjonen som skal gis flyktningstatus, mens de som har krav på vern mot å bli returnert til hjemlandet fordi de der står i reell fare for å bli utsatt for dødsstraff, tortur eller annen umenneskelig eller nedverdigende behandling eller straff, skal gis subsidiær beskyttelse. For enslige, mindreårige asylsøkere, som etter en barnesensitiv vurdering anses å ha behov for beskyttelse, ble det foreslått en ny regel som gir beskyttelse frem til fylte 18 år. Til sist ble det foreslått en klargjøring i utlendingsforskriften av bevis- og risikokrav.

Hva gjelder familiegjenforening ble det foreslått å innføre underholdskrav i saker der referansepersonen er flyktning og krav om fire års arbeid eller utdanning i Norge for bestemte søkergrupper. I tillegg ble det foreslått at en søknad om familiegjenforening bør kunne avslås dersom referansepersonen ikke har permanent oppholdstillatelse i Norge, og familiegjenforening er mulig i et land familien samlet sett har sterkere tilknytning til.

For permanent oppholdstillatelse ble det foreslått vilkår om selvforsørgelse. Det ble også foreslått at det stilles krav om at utlendinger som i dag er pålagt å avlegge avsluttende prøve i norsk og samfunnskunnskap, behersker et minimum av norsk muntlig og består prøven i samfunnskunnskap på et språk han eller hun forstår, samt at det kan gis avslag når tungtveiende, innvandringsregulerende hensyn tilsier det. I tillegg ble det foreslått at også personer mellom 55 og 67 år plikter å delta i opplæring i norsk og samfunnskunnskap, herunder avlegge avsluttende prøver, i henhold til introduksjonsloven.

Departementet foreslo også en adgang til å utvise utlendinger som er nektet realitetsbehandling av sin asylsøknad (avvisning), og som ikke er gitt utreisefrist.

I saksbehandlingsreglene ble det foreslått to endringer for avvisningssaker; at retten til fritt rettsråd fjernes og at vedtak i avvisningssaker kan iverksettes straks. I tillegg at det i saker hvor det er åpenbart at søkeren ikke har beskyttelsesbehov gis en klagefrist på én uke.

Til sist ble det foreslått regler om identitetsavklaring gjennom utvidet adgang til å ta og lagre fotografi og fingeravtrykk.

Høringsforslaget ble sendt til følgende instanser:

• Departementene

• Arbeids- og velferdsdirektoratet (NAV)

• Barneombudet

• Datatilsynet

• Domstolsadministrasjonen

• Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi)

• Kriminalomsorgsdirektoratet (KDI)

• Likestillings- og diskrimineringsombudet

• Nasjonalt ID-senter

• Norad

• Politidirektoratet (POD)

• Politiets Sikkerhetstjeneste (PST)

• Regjeringsadvokaten

• Riksadvokaten

• Språkrådet

• Stortingets ombudsmann for forvaltningen

• Utlendingsdirektoratet (UDI)

• Utlendingsnemnda (UNE)

• Fylkesmennene

• Advokatforeningen

• Akademikerne

• Amnesty International Norge

• Antirasistisk Senter

• Arbeiderpartiet

• Arbeidsgiverforeningen Spekter

• Bispedømmene (11 stykker)

• Demokratene

• Den norske dommerforening

• Den norske kirke – Kirkerådet

• Det liberale folkepartiet

• DROF – Driftsoperatørforum

• Fagforbundet

• Faglig forum for kommunalt flyktningarbeid

• Flyktninghjelpen

• Fremskrittspartiet

• Helsingforskomiteen

• Hovedorganisasjonen Virke

• Human Rights Service (HRS)

• Høyre

• Innvandrernes Landsorganisasjon (INLO)

• Islamsk Råd

• Juridisk Rådgivning for Kvinner (JURK)

• Juss-Buss

• Jussformidlingen

• Kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon (KS)

• Kontoret for fri rettshjelp

• Kristelig Folkeparti

• Kristent Interkulturelt Arbeid (KIA)

• KUN Senter for kunnskap og likestilling

• Kystpartiet

• Landsorganisasjonen i Norge (LO)

• Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner (LNU)

• Miljøpartiet De grønne

• MiRA Ressurssenter for innvandrer- og flyktningkvinner

• Norges Juristforbund

• Norges Kommunistiske Parti

• Norges politilederlag

• Norsk Folkehjelp

• Norsk Innvandrerforum

• Norsk organisasjon for asylsøkere (NOAS)

• Norsk senter for menneskerettigheter (SMR)

• Norsk Tjenestemannslag (NTL)

• Næringslivets hovedorganisasjon (NHO)

• Organisasjonen mot offentlig diskriminering (OMOD)

• Pensjonistpartiet

• Peoplepeace

• Politiets Fellesforbund

• Politijuristene

• PRESS – Redd Barna Ungdom

• Redd Barna

• Rettspolitisk forening

• Røde Kors

• Rødt

• Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn

• Selvhjelp for innvandrere og flyktninger (SEIF)

• Seniorsaken

• Senterpartiet

• SOS Rasisme

• Sosialistisk Venstreparti

• Stiftelsen barnas rettigheter

• Uføres Landsorganisasjon (ULO)

• UNHCR Stockholm

• Unio – Hovedorganisasjonen for universitets- og høyskoleutdannede

• Venstre

• Vergeforeningen

• Virke Hovedorganisasjonen

• Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund (YS)

Forslaget om hevet botidskrav for permanent oppholdstillatelse ble i tillegg sendt til Kirkens Nødhjelp, Krisesentersekretariatet og Norsk Krisesenterforbund, men ikke til KUN Senter for kunnskap og likestilling.

Forslaget om 24-årsgrense for familieetablering ble i tillegg sendt til Grenseløs kjærlighet – norsk organisasjon for familiegjenforening, men ikke til KUN Senter for kunnskap og likestilling, og Uføres Landsorganisasjon (ULO).

Den nyopprettede Nasjonal Institusjon for Menneskerettigheter (NIM) er også gjort kjent med høringsnotatet.

I tillegg til høringsuttalelser fra de fleste av disse adressatene, er det innkommet høringsuttalelser fra en rekke privatpersoner.

Hovedsynspunkter i sentrale høringsuttalelser gjengis i proposisjonen her. For detaljer i høringsinstansenes uttalelser, vises det til at alle høringsuttalelsene er tilgjengelige fra departementets web-side.1

I tillegg til forslagene i høringsnotatet som gjelder lovendringer, ble det i høringsnotatet foreslått en rekke endringer i utlendingsforskriften, blant annet i bevisvurderingsreglene i utlendingsforskriften §§ 7-1 og 7-1 a. Departementet vil ta med seg høringsinnspillene som har kommet til disse forslagene i det videre arbeidet.