12 Økonomiske og administrative konsekvenser
Oppfølging av Toppmøtet i Johannesburg høsten 2002 vil bli en viktig oppgave framover. Regjeringen har i denne forbindelse satt av 375 mill. kroner i tilleggsmidler som skal benyttes til partnerskapsinitiativer innenfor områdene vann, landbruk og fornybar energi, samt biologisk mangfold og naturressursforvaltning.
Økonomiske og administrative konsekvenser av skogvern er omtalt i kapittel 3.1.11.
Handlingsplanene for PCB og bromerte flammehemmere vil isolert sett ikke føre til nye vesentlige økonomiske eller administrative konsekvenser. Handlingsplanene innfører ikke utslippsmål utover de eksisterende målsetningene, de klargjør først og fremst hva som er nødvendige tiltak for å nå disse målene. En del av tiltakene vil eventuelt kunne føre til omprioriteringer innenfor eksisterende rammer. Når det gjelder konkrete forslag til forbud, reguleringer o.l. vil en mer detaljert utredning og vurdering av samfunnsøkonomisk nytte og kostnader bli utført i forbindelse med framleggelsen av de konkrete forslag som også vil bli sendt på offentlig høring.
Som ledd i oppfølgingen av nasjonalparkplanen legger Regjeringen opp til at det i fireårsperioden 2003–2006 etableres om lag 30 nye verneområder. Gjennomføringen av verneforslagene vil skje innenfor de til enhver tid gjeldende budsjettrammer.
Utvidelsen av resultatmål 5.1 for helse- og miljøfarlige kjemikalier vil trolig ikke føre til vesentlige økonomiske eller administrative konsekvenser. Det er et svært begrenset antall kjemiske stoffer som vil komme inn under målet om vesentlig reduksjon innen 2010 som resultat av utvidelsen. De aktuelle stoffene vil allerede være å anse som omfattet av målet om stans i utslippene av miljøgifter innen 2020 (resultatmål 2 for helse- og miljøfarlige kjemikalier. En mer detaljert utredning og vurdering av samfunnsøkonomisk nytte og kostnader vil bli foretatt i forbindelse med konkrete forslag om bruksbegrensninger eller forbud mot de enkelte kjemiske stoffene.
Når det gjelder styrket grensekontroll for håndtering av introduserte arter er det for tidlig å anslå de økonomiske eller administrative kostnadene. Disse spørsmålene må utredes videre. Det legges foreløpig til grunn at kostnadene kan dekkes innenfor eksisterende rammer.
Det er vanskelig å tallfeste de økonomiske og administrative konsekvensene av gjennomføringen av EUs rammedirektiv for vann . Generelt kan det antas at gjennomføringen av direktivet vil kunne få enkelte økonomiske konsekvenser for statlig og regional forvaltning som følge av økte administrative oppgaver. I tillegg vil eventuelle tiltak for å oppnå miljømålene i direktivet kunne medføre økonomiske konsekvenser for privat og offentlig virksomhet. På den annen side gir rammedirektivet et system for bedre samordning av virkemidler overfor vannforekomstene og kan derfor antas å gi en mer målrettet og kostnadseffektiv vannforvaltning i Norge.
Gjennomføringen av direktivet vil kreve at berørte departementer og direktorater prioriterer midler til kartlegging og overvåking av norske vannforekomster. På regionalt nivå vil utarbeidelsen av vannregionplaner kreve noe ressurser. Det antas at kostnadene på kommunalt nivå blir begrenset.
Hvilke tiltak som må gjennomføres som følge av direktivet vil først avklares gjennom vannregionplaner som må utarbeides på bakgrunn av en nærmere konkretisering av miljømålene i direktivet. Økonomiske konsekvenser av tiltak kan derfor først anslås når det er nærmere avklart hvilken status som må oppnås i vannforekomstene, hvilken status forekomstene har i dag og i hvilken grad unntaksmulighetene i direktivet vil benyttes.
Etablering av en helhetlig forvaltningsplan for Barentshavet medfører i seg selv ingen vesentlige økonomiske eller administrative konsekvenser. Samfunnsøkonomiske konsekvenser ved eventuelle tiltak i havområdet vil bli utredet som del av forvaltningsplanen.
I utkast til ny forskrift om rensing av kommunalt avløpsvann er det nye krav som skyldes gjenværende tiltak for å etterkomme kravene i EUs avløpsdirektiv. Det er først og fremst tettbebyggelser over 2 000 personenheter (PE) med utslipp til ferskvann og over 10 000 PE på Vestlandet og nordover med utslipp til sjø som omfattes av de strengere rensekravene. Selv om det legges opp til en minimumsimplementering der unntaksmuligheter er videreført, antas kravene å medføre betydelige investeringer for kommunene. Det er spesielt nye rensekrav på Vestlandet og nordover som er kostbare, og årskostnadene kan øke med 400–900 kroner pr. abonnent.
Eksisterende politikk vedrørende petroleumsvirksomheten videreføres. Gjennomføring av nullutslippsmålet vil ikke medføre administrative konsekvenser. Det kan bli behov for investeringer i nytt teknisk utstyr. Det tas i denne meldingen forbehold om at endring i bruk av kjemikalier offshore som følge av nullutslippsmålet ikke skal medføre urimelige kostnader eller ulemper. Videre vil det for hvert enkelt felt bli gjort en helhetsvurdering av alle relevante forhold ved valg av tekniske løsninger.
En vesentlig del av miljøvernsamarbeidet med Russland er to opplæringsprogrammer for henholdsvis miljøvernforvaltningen og for industrien, samt restaureringsprosjekter på kulturminnesiden. Disse tiltakene finansieres over UDs budsjett med 16 mill. kroner for 2003. Videre pågår nå moderniseringsprosjektet for nikkelverkene i Petsjenga. For 2003 er det til dette formålet bevilget 109,8 mill. kroner.
Tiltak mht miljøvernforvaltningen på Svalbard vil generelt ikke ha noen økonomiske eller administrative konsekvenser. Et unntak kan være eventuelle erstatningskrav i forbindelse med nye verneområder på Svalbard. Dette vil bli nærmere avklart før forslag til verneplan for Svalbard fremmes senere i 2003.