6 Kulturminner og kulturmiljøer
Kulturminner og kulturmiljøer er vår felles hukommelse og gir kunnskap om menneskers liv og virke, bosetting og produksjonsformer og om deres kunstneriske og tekniske ferdigheter gjennom tidene. De kan gi oss økt forståelse for forholdet mellom fortid og framtid, mellom mennesket og naturen og mellom ulike kulturer. Kulturminnene gjør det mulig å gjenvinne tapt kunnskap og få svar på nye problemstillinger knyttet til bærekraftig utvikling. Respekten for kulturelt mangfold kan fremme mellomfolkelig forståelse, toleranse og fred. Kulturminner er en kilde til verdiskaping og næringsvekst og til utvikling av lokalsamfunnene.
6.1 Mål
Mål på området bevaring av kulturminner og kulturmiljøer framgår av boks 6.1.
Boks 6.6 Mål for bevaring av kulturminner og kulturmiljøer
Strategisk mål
Mangfoldet av kulturminner og kulturmiljø skal forvaltes og ivaretas som bruksressurser og som grunnlag for opplevelse og videreutvikling av fysiske omgivelser. Kulturminner av nasjonal verdi skal bevares som kunnskapskilder og som grunnlag for opplevelser for dagens og framtidens mennesker.
Nasjonale resultatmål
Det årlige tapet av kulturminner og kulturmiljøer som følge av fjerning, ødeleggelse eller forfall skal minimeres og skal innen år 2008 ikke overstige 0,5 prosent årlig.
Det representative utvalget av kulturminner og kulturmiljøer skal bevares i en tilstand som tilsvarer 1998-nivå, og fredete bygninger og anlegg skal ha ordinært vedlikeholdsnivå innen år 2010.
Den geografiske, sosiale, etniske og tidsmessige bredde i varig vernede kulturminner og kulturmiljøer skal bedres, slik at svakt representerte og manglende hovedgrupper (*) er representert med flere objekter innen år 2004 i forhold til 1998-nivå.
* Utgangspunktet er de områder som framgår av underpostene i statsbudsjettet
6.2 Tilstand og måloppnåelse
6.2.1 Tilstand
Forskning og erfaringer viser at det ligger store verdier i kulturarven. Det er generelt en økende interesse i samfunnet for historie og kulturarv. Det er en utfordring at vi tar i bruk disse verdiene og bygger videre på denne interessen.
Tabell 6.1
| Type kulturminne | Tilstand og hovedutfordringer |
|---|---|
| Registrert ca. 250 000 arkeologiske kulturminner, for hver av disse er det potensial for minst 20 nye funn. Samtidig er det store uregistrerte områder i fjell, utmark, innsjøer og vassdrag. | For hoveddelen av vår historie er arkeologiske kulturminner de eneste kildene til kunnskap. Truslene mot arkeologiske kulturminner er arealinngrep fra blant annet vei- og infrastrukturutbygging, boligbygging og ulike typer næringsvirksomhet. I tillegg er det et problem at det mangler kunnskap om hvor kulturminnene finnes. Miljøovervåking i utvalgte kommuner i 2000–2002 bekrefter denne tendensen. Det gjenstår mye for å nå resultatmålet om å redusere tapet til 0,5 prosent årlig innen 2008. Landbruket er den største brukeren av arealer og innebærer dermed en trussel mot arkeologiske kulturminner. Presset fra landbruket har de siste årene vært avtagende grunnet den økonomiske utviklingen i næringen, og sektorens gjennomføring av tiltak |
| 1100 registrerte bergkunst-lokaliteter. Stadig nye funn. | Siden 1970 er bergkunsten utsatt for omfattende og akselererende ødeleggelser. Forurensning, slitasje og naturlig nedbryting har skadet 90 prosent. Ved utgangen av 1999 var 90 lokaliteter sikret. 300 bergkunstforekomster i Norge dokumenteres, tilstandsvurderes og får egen oppfølging. |
| Landets åtte byer og seks byliknende sentra fra middelalderen utgjør våre mest omfattende, sammenhengende arkeologiske kulturminner. | Inngrep i kulturlagene, samt forfall, riving og ny arealbruk ødelegger disse underjordiske «arkiv» til Norges historie. I middelalderbyene er opp til 50 prosent av kulturlagene fjernet. |
| 150 historiske trebyer og tette trehusmiljøer | Trebyene og trehusmiljøene er ikke tilfredsstillende brannsikret. Under en promille er fredet etter kulturminneloven. Bevaring av regionalt og lokalt viktige kulturminner og kulturmiljøer skjer i hovedsak etter Plan- og bygningsloven § 25, nr. 6, men det mangler oversikter over hvor mye som er beskyttet etter denne. |
| Antallet automatisk fredete samiske bygninger (dvs. eldre enn 100 år) er anslått til ca. 1200 | Den ufullstendige oversikten beror på at kunnskapsgrunnlaget for å avgjøre hva som er samisk er mangelfullt. |
| Nasjonale minoriteters kulturarv | Norge har ratifisert «Europarådets rammekonvensjon om beskyttelse av nasjonale minoriteter», noe som forplikter til å bevare de nasjonale minoritetenes kulturarv. Det er så langt ikke gjennomført tiltak for å få oversikt over kulturarven til kvener, skogfinner, rom, romanifolket og jøder. Dette medfører at det er lite oversikt over tilstanden. |
| Norge har i dag 155 middelalderkirker i stein, 28 stavkirker og 70 ruinkompleks fra middelalderen. | Kirkene og ruinene er utsatt for slitasje og naturlig nedbryting, og det er store etterslep når det gjelder vedlikehold. Alle stavkirkene har imidlertid fått installert brannsikringsanlegg. |
| 3900 vedtaksfredete bygg og anlegg (yngre enn 1537). | Mange vedtaksfredete bygg er generelt i for dårlig forfatning som følge av mangelfullt vedlikehold gjennom en årrekke. Bare om lag 13 prosent av landets stående fredete bygg og anlegg har ordinært vedlikeholdsnivå. Systematisk kartlegging av tilstand er et viktig virkemiddel for å effektivisere offentlige investeringer i vedlikehold av fredete kulturminner. Systemet er under utvikling. Kulturminner og kulturmiljøer som avspeiler ulike næringsveier, kystkultur, samisk kultur, samt kultur knyttet til andre minoriteter med lang historie i Norge (nasjonale minoriteter) er foreløpig underrepresentert. |
| Fartøyvern | Mange av de 180 fartøyene som er forsøkt bevart er i meget dårlig forfatning. |
Kulturminner og kulturmiljøer forteller historier, og kunnskapen er utgangspunkt for opplevelse og fantasi. Opplevelsene og kunnskapen mennesker får i møte med kulturminnene lagrer seg i hukommelsen og gir grunnlag for menneskets egne historier.
Kulturminner og kulturmiljøer bærer med seg verdifulle kilder til kunnskap. Forskning har vist at gamle håndverksmetoder, byggeteknikker og måten man tilpasset bygninger til omgivelsene både gir mer økonomiske og miljømessig gunstig løsninger.
Byggebransjen står for 40 prosent av all energiforbruk, materialbruk, avfall til deponi og CO2 -utslippene globalt. Gjenbruk av eksisterende bygningsmasse gir både miljømessige og økonomiske gevinster.
Undersøkelser gjennomført av OECD og EU, samt studier i blant annet Norge og Sverige, viser at et steds eller en regions beste sjanse til å hevde seg i en stadig mer global utvikling, er å dyrke fram stedets særpreg og utnytte konkurransefortrinnene. Erfaringsmessig har de lokalsamfunnene og regionene som har utnyttet potensialet som ligger i kulturarv og stedets historie hatt sterk vekst. Det er disse stedene som i størst grad får til en positiv stedsutvikling, skaper arbeidsplasser og tiltrekker seg arbeidskraft. Stedene utvikler og lanserer produkter hvor kulturarven brukes i merkevarebyggingen. Disse stedene er også vinnere i forhold til reiseliv. Boks 6.3 viser eksempler på en slik ny bruk av kulturminner.
En bruk og utvikling av verdiene som ligger i kulturminner, kulturmiljøer og landskapet kan således være grunnlaget for en positiv sosial, kulturell, økonomisk og miljømessig utvikling.
Landskapet er omtalt i kapittel 3.
De siste årene har kulturminner i økende grad blitt mål ved krigføring og terrorisme. Både under krigene i det tidligere Jugoslavia og i Afghanistan har bevisste ødeleggelser av kulturminner skapt ny oppmerksomhet omkring behovet for internasjonalt fellesansvar for å beskytte kulturminner.
Den fysiske tilstanden for kulturarven er imidlertid ikke god nok. Omtrent en tredjedel av alle typer kulturminner fra før 1537 (automatisk fredet) er forsvunnet siden annen verdenskrig. Årlig forsvinner om lag 1 prosent av alle kjente kulturminner. Den viktigste årsaken til dette er ukontrollerte arealinngrep og mangelfull kunnskap om kulturminners og kulturmiljøers historiske verdi og hvor de befinner seg i landskapet. I tillegg til arealinngrep er manglende skjøtsel og dårlig vedlikehold, brann og riving det som gjør mest skade på kulturminner og kulturmiljøer. Fortsetter denne utviklingen vil det vesentlige av bebyggelsen som er eldre enn fra år 1900 være borte om hundre år. Kulturminneforvaltningen står overfor mange utfordringer.
Tabellen nedenfor gir et mer detaljert inntrykk av tilstanden til viktige deler av kulturarven.
6.2.2 Resultater av tiltak iverksatt i perioden 2000–2002
Arbeidet med kulturminner er blitt styrket. Resultater fra de siste to års arbeid kan oppsummeres som følger:
Boks 6.7 Tre, miljø og kulturverdier – grunnlag for verdiskaping – eksempel fra landbrukssektoren
Norge har lange og rike tradisjoner for å bruke trevirke i en rekke sammenhenger. Det er en økende interesse for tradisjonell materialkunnskap i ny bruk av trevirke. For eksempel ligger det et lager av byggteknisk og arkitektonisk kunnskap og erfaring i eldre tiders bygninger som kan gi grunnlag for bruk av trevirke i en moderne tid. En tilpasning av denne kunnskapen og tradisjonen til nye krav om funksjonalitet, design og arkitektur vil være et godt utgangspunkt for utvikling av nye produkter og løsninger basert på trevirke.
Figur 6.1 Gamle håndverksmetoder er tatt i bruk under istandsetting av gamle hus på Vega.
Kilde: Riksantikvaren (Ellen M. Devold)
Et eksempel hvor gamle tradisjoner har gitt spennende impulser til norsk trearkitektur av teknologisk, miljømessig og estetisk karakter er oppføringen av Det norske hus på den europeiske boligutstillingen Bo01 i Malmø. Det norske huset har en utforming som springer ut av norsk byggetradisjon med utstrakt bruk av tre i konstruksjonen og interiøret. Bruken av kompakte treelementer i vegger og dekker viser en moderne versjon av den laftede tømmervegg. Satsingen på slike massive treelementer følges opp gjennom blant annet Treprogrammet. Treprogrammet har som mål å bidra til økt bruk og foredling av trevirke. De positive bidragene skog og trevirke gir i miljøsammenheng er viktige i denne satsingen. Treprogrammet fokuserer blant annet på å utvikle holdninger og ansvar i sektoren og samfunnet for øvrig gjennom å synliggjøre hvordan trevirke kan anvendes til ulike formål. Skog- og trenæring kan gjennom en slik tenking levere både miljø og omgivelser.
I utvikling av reiselivstjenester spiller skogbruket en rolle som kulturformidler ved skogens mangfold av kulturminner, for eksempel fløtningsanlegg, fangstgroper, kull- og tjæreframstillingsanlegg.
Strategiske satsinger 2000–2002
Norsk kulturminnefond ble etablert fra 1. juli 2002. Fondet har en kapital på 200 mill. kroner. Avkastningen av fondet skal sammen med midler fra private bidra til at et mangfold av kulturminner og kulturmiljøer bevares og aktiviseres som grunnlag for opplevelse, kunnskap, utvikling og verdiskaping. Administrasjonen av fondet er lagt til Røros. Det vil bli vurdert å øke kulturminnefondets størrelse over tid.
Figur 6.2 Bryggen i Bergen brenner, juli 1955
Kilde: Riksantikvaren
Ved økonomiske bevilgninger og utviklingstiltak er det lagt vekt på prosjekter som innebærer samarbeid/partnerskap mellom privat og offentlig sektor og frivillige organisasjoner og som kan bidra til å gjøre kulturarven mer tilgjengelig, eksempler her er besøkssenter ved Borgund stavkirke i Lærdal og sikring av ruinene på Steinvikholmen i Nord-Trøndelag.
Figur 6.3 Eksempel på utviklingen for verneverdige bygninger
Kilde: Riksantikvaren
I behandling av enkeltsaker er det i økende grad vektlagt å sikre omgivelsene rundt kulturminnene og å bidra til at kulturminnet blir en ressurs i lokalsamfunnet. Et eksempel her er fredningen av området rundt Yttersø gård i Larvik kommune.
Som et ledd i FNs kulturminneår 2002 er det satt i gang nominasjonsprosess for to nye verdensarvområder Vega, og vestnorsk fjordlandskap som omfatter Nærøyfjorden i Sogn og Geirangerfjorden på Sunnmøre. I tillegg er det varslet nominasjon av Tysfjord – Hellemobotn i Nordland og ytre del av Lofoten. Dette er første gang på 13 år at Norge nominerer nye områder. Nominasjonen vektlegger samspillet natur og kultur. Verdensarvstedene Bryggen i Bergen, helleristningene i Alta, Urnes stavkirke i Sogn og Røros, herunder brannsikring og beredskapstiltak på Røros, har vært prioritert.
Landbruksdepartementet legger gjennom det generelle tilskuddsystemet til rette for bosetting og aktiv drift noe som er avgjørende for gårdsbruk med verdifulle bygninger og kulturmiljø innen landbruket . Viktig tiltak har også vært tak-aksjoner i regi av Norsk kulturarv og jordbruksavtalepartene. Sektoren har igangsatt og vil videreføre og utvikle tilbud om utdanning innen håndverk om materialbruk knyttet til landbrukssektoren. Landbruksdepartementet har gjennom spesielle økonomiske virkemidler gitt støtte til henholdsvis 2300 søknader knyttet til bygninger og 2000 søknader knyttet til elementer og mindre bygninger i landskapet i perioden 1999–2001. I 2003 innføres krav om bruksplan for alle gårdsbruk. Planen er et redskap for å øke bevisstheten om kulturminmneverdiene, ta hensyn til dem i driften og iverksette skjøtselstiltak.
Boks 6.8 Eksempler på ny bruk av kulturminner
Villa Fridheim på Bjørøya i Krødsherad var pekt ut som et aktuelt objekt for en brannøvelse tidlig på åttitallet. Det var nødvendig å improvisere en redningsaksjon, som besto av både økonomisk støtte og sterke oppfordringer til kommunen om å ta ansvar for et enestående lokalt kulturminne. Bygningen slapp å ende som en branntomt. Den eies nå av en stiftelse Villa Fridheim og er nå et Eventyrmuseum.
Per Amundsagården på Røros ble til tross for at den var fredet, revet til fordel for en bensinstasjon i 1925. Etter å ha vært lagret på Folkemuseet på Bygdøy i en 40-års tid, ble gården gjenreist i Røros. Fortidsminneforeningen som eier av gården leier den ut for overnatting og arrangerer omvisninger i gårdsanlegget.
Kapp Melkefabrikk på Østre Toten ble anlagt i 1889, produserte Viking Melk fram til 1928, og fortsatte med osteproduksjon fram til 1942, da tyskerne tok den til sanitetslager. Etter krigen huset den forsvarets sanitetslager, Remington Skrivemaskinfabrikk, Landheim Veveri, Raufoss AS og en rekke andre bedrifter. Kommunen kjøpte mesteparten av fabrikken i 1972. Toten Museum kom inn i fabrikken i 1981 og kommunen vedtok i 1983 planen om «Kapp Melkefabrikk – et industrikultursenter». Fabrikken
eies nå av Stiftelsen Toten økomuseum og huser forskjellige bedrifter, kunstneratelierer, arkitektkontor, båtverksted, musikkskole og museum med ustillingsareal, verksted, administrasjon, småbåthavn, brygge for Skibladner, strandvei til Peder Balke-senteret og Pilegrimsleden langs Mjøsa og om sommeren er det revyvirksomhet her.
I samarbeid med Fiskeridepartementet ble det høsten 2002 gjennomført en Nordisk konferanse om bærekraftig havmiljø og kystkultur som ga startskuddet for en økt satsing på kystkultur. På grunnlag av en landsverneplan utarbeidet i samarbeid mellom Riksantikvaren og Kystdirektoratet, har Riksantikvaren gjennomført fredning av 83 fyrstasjoner og fem tåkeklokker. Over Riksantikvarens budsjetter er 164 tiltak innenfor kystkultur og fartøyvern blitt støttet.
Boks 6.9 Kunnskapsinnhenting fra og bruk av kulturminner har et stort miljømessig og økonomisk potensiale
Av Norges vel 3,5 millioner bygninger er ca. 500 000 fra før 1900. Verdien av bygd miljø i Norge utgjør ca. 70 prosent av landets realformue – bygninger alene ca. 40 prosent. Hvordan vi forvalter disse ressursene har stor betydning for den samlede miljøbelastningen i samfunnet blant annet i form av utslipp og forbruk. Bygningssektoren produserer hvert år 1,5 millioner tonn avfall. Det produseres 1 mill. tonn avfall i året ved riving. 350 000 tonn kommer fra rehabilitering. Kunnskapsutviklingen i bygningssektoren er orientert mot nybygg, mens ca 50 prosent av alle byggemeldinger, er knyttet til eksisterende bygninger. Ved forrige århundreskifte var det ca. 40 materialer i bruk i bygningssektoren, mot ca. 40 000 i dag. Manglende dokumentasjon av egenskaper har bidratt til problemer med materialer som asbest og PCB, og framtiden kan bringe nye overraskelser. Anvendelse av materialer med realdokumentasjon gjennom bruk er et godt forebyggende tiltak mot problemer. Det er derfor viktig å ta i bruk tidligere generasjoners kunnskap også ved nybygging. I bygningsarven ligger det også mye kunnskap om gjenbruk og resirkulering. Tegl fra de fleste murhus som er bygd før 1950 kan for eksempel resirkuleres i nye bygninger, mens nye murbygninger ofte bare kan benyttes som fyllmasse. Kulturminneforvaltningen har lang erfaring med bevaring av hus og bygningsmiljøer. Den kunnskap som er opparbeidet er meget verdifull i forvaltning av hele den eksisterende bygningsmasse. Det ligger derfor et stort potensial, økonomisk og miljømessig, i å stimulere til større grad av gjenbruk og rehabilitering av den eksisterende bygningsmassen.
Forsvaret har utarbeidet landsverneplan som omfatter ca. 1300 bygninger og anlegg. Av disse planlegges ca. 930 å bli forskriftsfredet i løpet av 2003. Forsvarsbygg har etablert en egen interimsforvaltning for nasjonale festningsverk som går ut av militær bruk. Denne skal virke frem til en permantent ordning for eierskap og forvaltning av statens kulturhistoriske eiendommer er etablert.
Figur 6.4 Lindesnes fyrstasjon, opprettet 1655
Kilde: Riksantikvaren (Arve Kjesheim)
Arbeids- og administrasjonsdepartementet har i samråd med berørte departementer gjennomført et forprosjekt for å legge grunnlaget for forsvarlig forvaltning av statens kulturhistoriske bygg og anlegg. Forprosjektet skal følges opp gjennom et hovedprosjekt blant annet med sikte på å sikre de viktigste bygningene og anleggene gjennom fredningsvedtak.
På grunnlag av en landsverneplan utarbeidet i samarbeid mellom Riksantikvaren og samferdselssektoren er 120 bygninger i tilknytning til jernbanen – primært stasjonsbygninger fredet.
Fra 1994 hadde Samisk Kulturminneråd delegert myndighet etter kulturminneloven for samiske kulturminner tilsvarende det som er delegert til fylkeskommunene. Fra 2001 ble denne delegeringen overført til Sametinget, foreløpig for en tre-års periode. Ordningen skal evalueres i løpet av 2003. 50 ulike tiltak knyttet til samiske kulturminner og kulturmiljøer har fått tilskudd over Riksantikvarens budsjett.
Stavkirkeprogrammet som skal sikre istandsetting av alle landets stavkirker er igangsatt. Programmet vil gå over 10 år. To–tre kirker forventes istandsatt hvert år. 20 middelaldermonumenter, særlig kirker, er blitt sikret og satt i stand over Riksantikvarens budsjetter.
Figur 6.5 Oversikt over fredningsmassen og fordelingen på ulike næringer
Kilde: Riksantikvaren
I løpet av 2002 ble 36 bygninger fra perioden 1537–1650 erklært fredet. Enkelte saker omfatter mer enn én bygning. Det er tinglyst fredning for 185 middelalderbygninger. Gjennom forskrift er det gjennomført tre fredninger av statens bygninger, og syv nye er under utarbeiding. Fredningene er en oppfølging av landsverneplanene som omfatter et stort antall anlegg. I tillegg er det vedtatt 36 fredninger for bygninger i privat eie. 1500 fredede og bevaringsverdige bygninger/ miljøer har fått midler til tiltak for vedlikehold over Riksantikvarens budsjetter. 181 bergkunstlokaliteter blitt sikret gjennom Bergkunstprosjektet, og 35 lokaliteter sikret og gjort tilgjengelige.
15 større teknisk-industrielle bygninger/anlegg har fått midler til vedlikehold.
Det er i samarbeid mellom Miljøverndepartementet og Nærings- og handelsdepartementet, NHO og Riksantikvaren og SND satt i gang arbeid med å avdekke potensialet for verdiskaping med utgangspunkt i kulturminner . Den nyetablerte Miljøalliansen er bidragsyter i arbeidet.
I samarbeid mellom kommunesektoren, Kultur- og kirkedepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet, Miljøverndepartementet, Riksantikvaren, organisasjonene og museumssektoren er det satt søkelys på kommunenes muligheter til å ta vare på og bruke kulturminneverdiene . Det er under iverksetting pilot- og forsøkprosjekter for å videreutvikle regionale eller interkommunale kunnskapsnettverk som bidrar til at kommunene kan ta et større ansvar for kulturminnene.
Riksantikvaren har etablert og videreutvikler tilbud om kurs/opplæring for kommunale saksbehandlere, blant annet gjennom etterutdanningstilbud ved høgskolene.
Riksantikvaren arbeider med å samle alle kulturminner og kulturmiljøer i en kartbasert database som gir opplysninger om hvor kulturminner finnes, deres tilstand, vernestatus, eiendomsforhold m.v. Kulturminnebasen skal etter planen være i drift fra årsskiftet 2003–2004 og ferdig utviklet i 2005. Målgruppene er i første rekke kulturminneforvaltning og arealplanleggere på nasjonalt, regionalt og lokalt nivå, deriblant kommunene. Basen vil være tilgjengelig over Internett og dermed også fungere som en publikumsorientert kunnskapskilde. Arbeidet med overvåking på kulturminneområdet er noe styrket.
Det er under vurdering hvordan kulturminne- og landskapshensyn bedre kan ivaretas i saksbehandlingen etter Plan- og bygningsloven i lys av planlovutvalgets annen delutredning.
Boks 6.10 Eksempel på tiltak rettet mot barn og unge i 2002
Høsten 2002 har 226 skoler over hele landet deltatt i Norsk kulturarvs ryddeaksjon 2002 og gjennomført over 6000 prosjekter med støtte fra Miljøverndepartementet. Skoleklasser har arbeidet for å få kulturminner fram i lyset. En mengde kulturminner er skjult av kratt, skog. søppel og rot. Opprydding og merking kan føre til at nye generasjoner blir positivt innstilt til kulturminnearbeidet.
Kulturminner i byer og tettsteder er satt på dagsorden gjennom stortingsmeldingen om miljø i byer og tettsteder. Riksantikvaren har iverksatt samarbeid med de største byene og utvalgte tettsteder om bruk av kulturminner som ressurs i by- og stedsutviklingen. Det blir vurdert igangsatt forsøksordninger med delegering av myndighet etter kulturminneloven, i første omgang til Bergen, Tromsø, Kristiansand og Stavanger. Pilotprosjekter i utvalgte byer brukes i utvikling av bedre verktøy for kartlegging og vurdering av kulturhistoriske verdier og sårbarhet for endringer i byområdene.
Samarbeidet med frivillige organisasjoner er styrket gjennom tettere dialog og ved utvikling av fellesprosjekt.
Norges forskningsråd har nedsatt en strategikomité som skal utrede forskningsbehovet og gi innspill til arbeidet med stortingsmeldingen og grunnlag for å styrke forskningen og forskningsformidlingen på området.
Miljøverndepartementet og Riksantikvaren har i samarbeid med blant annet museums- og utdanningssektoren og Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU) igangsatt en satsing som skal gi barn og unge innsikt i og mulighet til å ta del av kulturarven, bla gjennom Nettverk for miljølære, kulturskolene, innsamling av gode eksempler og etablering av egen nettside for barn med kulturminnevernets svar på Blekkulf – løven Werner. Den kulturelle skolesekken vil bli en viktig arena for barn og unges møte med kulturminnene fremover.
Norge har som første land ratifisert Europarådets landskapskonvensjon og har fått en lederrolle i arbeidet med oppfølging både i nordisk og europeisk sammenheng. Landskapskonvensjonen gir grunnlag for å få fram mer kunnskap og bedre beslutningsgrunnlag om betydningen av kulturminner, kulturmiljøer og landskap.
Denne tilstandsvurderingen viser at det er behov for en styrking og utvikling av kulturminnearbeidet for å nå de nasjonale målene.
6.3 Virkemiddelbruk og tiltak
Regjeringen vil i 2003 legge fram en stortingsmelding om kulturminnepolitikken. Meldingen bygger på kulturminneutvalgets innstilling NOU 2002: 1 Fortid former framtid – utfordringer i en ny kulturminnepolitikk, på høringen av denne og på Miljøverndepartementets samråd med kommunesektoren høsten 2001. Det vil i meldingen blant annet bli lagt vekt på at mangfoldet av kulturminner og kulturmiljøer skal bli en ressurs i utviklingen i lokalsamfunnet, i byer og tettsteder, kystsonen, landbruket, reiselivet, kultursektoren og ved ivaretakelsen av statens kulturhistoriske eiendommer. Kulturminnene skal være en ressurs for samfunnet og for en langsiktig bærekraftig utvikling. Meldingen vil vurdere nødvendige virkemidler. Sentralt her er blant annet:
Eieres og brukeres rolle og situasjon, partnerskap, samarbeid og verdiskaping
Kompetanseoppbygging, utdanning og forskning samt bedre dokumentasjon og tilgang på opplysninger om forekomst og verdi av kulturminner
Tydeliggjøring av sektoransvaret for kulturminner og kulturmiljøer
Videre utvikling av kulturminneforvaltningen, herunder samisk kulturminneforvaltning
Internasjonalt samarbeid, herunder samarbeidet i Norden og UNESCO
Behovet for endringer i de nasjonale målene vil bli vurdert.
Meldingen vil bli utarbeidet i samarbeid med berørte departementer for å avklare felles satsingsområder.
Strategiske satsinger igangsatt i 2001 og 2002 som er omtalt over, vil bli videreført i lys av ny stortingsmelding.