3 Nasjonale nøkkeltall for miljøvernpolitikken
Målene for miljøvernpolitikken skal følges opp gjennom et fåtall nasjonale nøkkeltall. Nøkkeltallene skal på en representativ måte vise utviklingen i miljøtilstanden og viktige faktorer og hvilke samfunnssektorer som påvirker miljøtilstanden innenfor hvert resultatområde, og dokumentere om de nasjonale målene i miljøvernpolitikken nås. Det legges i denne omgang ikke opp til at de nasjonale nøkkeltallene skal reflektere tiltak som settes i verk, med mindre målene er tiltaksorienterte.
De nasjonale nøkkeltallene vil være sentrale i de framtidige stortingsmeldingene om Regjeringens miljøvernpolitikk og rikets miljøtilstand. De vil også være viktige i andre sammenhenger, blant annet i «Miljøstatus i Norge» på Internett og obligatorisk internasjonal rapportering.
For noen av nøkkeltallene er det etablert datafangst som gjør at de kan presenteres nå. For andre nøkkeltall må det etableres ny datafangst. Ved etablering av ny datafangst må det blant annet vurderes hvor data skal hentes fra og hvilke kostnader som er forbundet med dette, noe som kan medføre at nøkkeltallene blir endret.
Bruken av nøkkeltallene, blant annet i forbindelse med den sektorvise miljørapporteringen, vil bli etablert over en periode i samarbeid med berørt sektormyndighet.
Tabell 3.1 Vern og bruk av biologisk mangfold
| Mål | Nøkkeltall | ||
|---|---|---|---|
| Strategisk mål: | |||
| Naturen skal forvaltes slik at arter som finnes naturlig sikres i levedyktige bestander, og slik at variasjonen av naturtyper og landskap opprettholdes og gjør det mulig å sikre det biologiske mangfoldets fortsatte utviklingsmuligheter. | 1. 2. 3. | Areal av inngrepsfrie naturområder. Endringer i områder med viktige økologiske funksjoner på landskapsnivå. Inngrep i svært viktige leve- og funksjonsområder for arter og bestander. | |
| Nasjonalt resultatmål 1: | |||
| Et representativt utvalg av norsk natur skal vernes for kommende generasjoner. | Areal vernet etter naturvernloven fordelt på sju hovednaturtyper (skog, myr og våtmark, kulturlandskap, fjell, ferskvann, kyst og hav). | ||
| Nasjonalt resultatmål 2: | |||
| I truede naturtyper skal inngrep unngås, og i hensynskrevende naturtyper skal viktige, økologiske funksjoner opprettholdes (aktuelle naturtyper angitt i egen liste som ikke er vedlagt). | 1. 2. | Areal av hver av de truete naturtypene ( jf. RM 1999). Areal av hver av de hensynskrevende natur-typene ( jf. RM 1999). | |
| Nasjonalt resultatmål 3: | |||
| Kulturlandskapet skal forvaltes slik at kulturhistoriske og estetiske verdier, biologisk mangfold og tilgjengelighet opprettholdes. | 1. 2. | Tilstand og utvikling for de nasjonalt prioriterte kulturlandskapene. Tilstand og utvikling i jordbrukets kulturlandskap. | |
| Nasjonalt resultatmål 4: | |||
| Høsting og annen bruk av levende ressurser skal ikke føre til at arter eller bestander utryddes eller trues. | 1. 2. | Antall arter/bestander der høsting er den vesentligste årsak til at arter eller bestander er eller kan bli sterkt redusert. Årlig rapportert uttak av utvalgte marine bestander i forhold til bestandsstørrelser og ICES kvoteanbefalinger. | |
| Nasjonalt resultatmål 5: | |||
| Menneskeskapt spredning av organismer som ikke hører naturlig hjemme i økosystemene, skal ikke skade eller begrense økosystemenes funksjon. | 1. 2. | Antall arter som er innført til Norge og som etablerer seg eller sprer seg i selvreproduserende bestander. Menneskeskapt spredning av utvalgte arter og bestander som har effekter på økosystem. | |
| Nasjonalt resultatmål 6: | |||
| Truete arter skal opprettholdes på eller gjenoppbygges til livskraftige nivåer. | 1. 2. | Antall arter som endrer kategori i rødlista som følge av menneskelig aktivitet fordelt etter trusselfaktor. Bestandssituasjonen for utvalgte tiltakskrevende arter. | |
| Nasjonalt resultatmål 7: | |||
| De jordressurser som har potensiale for matkornproduksjon skal disponeres slik at en tar hensyn til framtidige generasjoners behov. | 1. | Antall dekar dyrket og dyrkbart areal som er omdisponert, fordelt på kommuner og fylker. | |
Tabell 3.2 Friluftsliv
| Mål | Nøkkeltall | ||
|---|---|---|---|
| Strategisk mål: | |||
| Alle skal ha mulighet til å drive friluftsliv som helsefremmende, trivselsskapende og miljøvennlig aktivitet i nærmiljøet og i naturen for øvrig. | |||
| Nasjonalt resultatmål 1: | |||
| Friluftsliv basert på allemannsretten skal holdes i hevd i alle lag av befolkningen. | 1. 2. | Befolkningens deltagelse i friluftsliv. Holdninger til og kunnskap om allemannsrett, ferdselskultur, bruk av kart og kompass m.m. | |
| Nasjonalt resultatmål 2: | |||
| Barn og unge skal gis mulighet til å utvikle ferdigheter i friluftsliv. | 1. 2. 3. | Barn og unges deltagelse i friluftsaktiviteter. Andel av barn i barne- og ungdomsskolen som drar på leirskole pr. år. Barnehager og skoler (barnetrinnet) med minimum en dag i uka ute i naturpregede områder («grønnstruktur») i byer og tettsteder. | |
| Nasjonalt resultatmål 3: | |||
| Områder av verdi for friluftslivet skal sikres slik at miljøvennlig ferdsel, opphold og høsting fremmes og naturgrunnlaget bevares. | 1. 2. 3. | Andel av arealet i 100 meters beltet langs kysten fra svenskegrensa til og med Hordaland som er tilgjengelig. Totalarealet av offentlige friluftsområder1) i den enkelte kommune og sett i forhold til befolkningsgrunnlaget. Omfang av arealer med dokumenterte frilufts-interesser sett i forhold til befolkningsgrunnlaget. | |
| Nasjonalt resultatmål 4: | |||
| Ved boliger, skoler og barnehager skal det være god adgang til trygg ferdsel, lek og annen aktivitet i en variert og sammenhengende grønnstruktur med gode forbindelser til omkringliggende naturområder. | 1. 2. | Andel av boliger, skoler og barnehager som har trygg tilgang på leke- og rekreasjonsareal (minst 5 dekar) i en avstand på 200 meter. Andel av boliger, skoler og barnehager som har tilgang på nærturterreng (større enn 200 dekar) i en avstand på 500 meter. | |
1) Offentlige friluftsområder som stat, kommune eller interkommunale organer (friluftsråd) har skaffet seg rådighet over gjenom kjøp eller avtale, og som tilrettelegges for allmennhetens bruk.
Tabell 3.3 Kulturminner og kulturmiljøer
| Mål | Nøkkeltall | ||
|---|---|---|---|
| Strategisk mål: | |||
| Mangfoldet av kulturminner og kulturmiljøer skal forvaltes og ivaretas som bruksressurser og som grunnlag for opplevelse og videreutvikling av fysiske omgivelser. Kulturminner av nasjonal verdi skal bevares som kunnskapskilder og som grunnlag for opplevelser for dagens og fremtidens mennesker. | |||
| Nasjonalt resultatmål 1: | |||
| Det årlige tapet av kulturminner og kulturmiljøer som følge av fjerning, ødeleggelse eller forfall, skal minimeres, og skal innen år 2008 ikke overstige 0,5 prosent årlig. | 1. 2. | Prosentvis årlig tap av SEFRAK-registrerte bygninger. Prosentvis årlig tap av registrerte arkeologiske kulturminner i fornminneregisteret i et representativt antall kontrollkommuner. | |
| Nasjonalt resultatmål 2: | |||
| Det representative utvalget av kulturminner og kulturmiljøer skal bevares i en tilstand som tilsvarer 1998-nivå, og fredete bygninger og anlegg skal ha ordinært vedlikeholdsnivå innen år 2010. | 1. 2. | Andel stående fredete bygninger og anlegg med ordinært vedlikeholdsnivå. Endring i forhold til 1998-nivå. Andel registrerte arkeologiske kulturminner uten nye skader i fornminneregisteret i et representativt antall kommuner. Bestand ved årets start og endring i forhold til 1998-bestand. | |
| Nasjonalt resultatmål 3: | |||
| Den geografiske, sosiale, etniske og tidsmessige bredde i varig vernede kulturminner og kulturmiljøer skal bedres, slik at svakt representerte og manglende hovedgrupper1) er representert med flere objekter innen år 2004 i forhold til 1998-nivå. | 1. | Antall vedtaksfredninger pr hovedgruppe kulturminner og kulturmiljøer pr år og differanse i forhold til 1998-nivå. | |
1) Utgangspunktet er de områder som fremgår av underpostene i statsbudsjettet
Tabell 3.4 Overgjødsling og oljeforurensning
| Mål | Nøkkeltall | ||
|---|---|---|---|
| Strategisk mål: | |||
| Det skal sikres en vannkvalitet i ferskvannsforekomster og marine områder som bidrar til opprettholdelse av arter og økosystemer og ivaretar hensynet til menneskenes helse og trivsel. | Endring i eutrofitilstand i norske ferskvannsresipienter og kystområder. | ||
| Nasjonalt resultatmål 1: | |||
| Utslippene av næringssaltene fosfor og nitrogen til eutrofipåvirkede deler av Nordsjøen skal være redusert med omtrent 50 prosent innen 2005 regnet fra 1985. | Tilførsler av nitrogen og fosfor til eutrofipåvirkete deler av Nordsjøen. | ||
| Nasjonalt resultatmål 2: | |||
| Operasjonelle utslipp av olje skal ikke medføre uakseptabel helse- eller miljøskade. Risikoen for miljøskade og andre ulemper som følge av akutt forurensning skal ligge på et akseptabelt nivå. | 1. 2. | Antall og mengde akutte oljeutslipp fra offshorevirksomhet, skipsfart og landbasert virksomhet. Utslipp av olje med produsert vann og fortrengningsvann. | |
Tabell 3.5 Helse og miljøfarlige kjemikalier
| Mål | Nøkkeltall | ||
|---|---|---|---|
| Strategisk mål: | |||
| Utslipp og bruk av helse- og miljøfarlige kjemikalier skal ikke føre til helseskader eller skader på naturens evne til produksjon og selvfornyelse. Konsentrasjonene av de farligste kjemikaliene i miljøet skal bringes ned mot bakgrunnsnivået for naturlig forekommende stoffer, og tilnærmet null for menneskeskapte forbindelser. | 1. 2. | Bly (Pb) og kadmium (Cd) i moser. Miljøgifter i blåskjell. | |
| Nasjonalt resultatmål 1: | |||
| Utslipp av enkelte miljøgifter (jf. prioritetslisten og kriteriene i tabell 8.1) skal stanses eller reduseres vesentlig innen 2000, 2005 og 2010. | Indeks for utslipp av kjemikalier på prioritetslisten veiet etter farlighet. | ||
| Nasjonalt resultatmål 2: | |||
| Utslipp og bruk av kjemikalier som utgjør en alvorlig trussel mot helse og miljø skal kontinuerlig reduseres i den hensikt å stanse utslippene innen en generasjon (det vil si innen 2020). | |||
| Nasjonalt resultatmål 3: | |||
| Risiko for at utslipp og bruk av kjemikalier forårsaker skade på helse og miljø skal reduseres vesentlig. | Utvikling i bruk av – utvalgte stoffer/stoffgrupper (vurdert etter farlighet) på OBS-listen – farlige kjemikalier fordelt på ulike bransjer (alle fareklasser eller CMR-stoffer) – utvalgte produkttyper. | ||
| Nasjonalt resultatmål 4: | |||
| Forurensning av grunn, vann og sedimenter forårsaket av tidligere tiders virksomhet, feildisponering av avfall og lignende skal ikke medføre fare for alvorlige forurensningsproblemer | For tilstand: 1. Areal med kostholdsråd i norske fjorder. 2. Samlet areal med «alvorlig» forurenset grunn i Norge. 3. Antall kilometer vassdrag som er alvorlig påvirket av avrenning fra nedlagte gruver. For påvirkning: Antall grunnforurensningslokaliteter hvor det er konstatert eller er mistanke om at forurensning lekker. | ||
Tabell 3.6 Avfall og gjenvinning
| Mål | Nøkkeltall | ||
|---|---|---|---|
| Strategisk mål: | |||
| Det er et mål å sørge for at skadene fra avfall på mennesker og naturmiljø blir så små som mulig. Avfallsproblemene skal løses gjennom virkemidler som sikrer en samfunnsøkonomisk god balanse mellom omfanget av avfall som genereres, og som gjenvinnes, forbrennes eller deponeres. | |||
| Nasjonalt resultatmål 1: | |||
| Utviklingen i generert mengde avfall skal være vesentlig lavere enn den økonomiske veksten. | Total mengde avfall generert pr. år sett i forhold til økonomisk vekst målt i BNP. | ||
| Nasjonalt resultatmål 2: | |||
| Basert på at mengden avfall til sluttbehandling skal reduseres i tråd med hva som er et samfunnsøkonomisk og miljømessig fornuftig nivå, tas det sikte på at mengden avfall til sluttbehandling innen 2010 skal være om lag 25 prosent av generert avfallsmengde. | Antall av totalt generert mengde avfall som går til sluttbehandling. | ||
| Nasjonalt resultatmål 3: | |||
| Praktisk talt alt farlig avfall skal tas forsvarlig hånd om, og enten gå til gjenvinning eller være sikret tilstrekkelig nasjonal behandlingskapasitet. | 1. 2. | Mengde spesialavfall med ukjent disponering. Mengde spesialavfall som eksporteres til sluttbehandling. | |
Tabell 3.7 Klimaendringer, luftforurensning og støy
| Mål | Nøkkeltall | |||
|---|---|---|---|---|
| Klima | ||||
| Strategisk mål: | ||||
| Konsentrasjonen av klimagasser skal stabiliseres på et nivå som vil forhindre farlig, menneskeskapt påvirkning av klimasystemet. | 1. 2. | Global middeltemperatur målt som tiårs middelverdier. Norsk middeltemperatur målt som tiårs middelverdier. | ||
| Nasjonalt resultatmål 1: | ||||
| Norge skal overholde forpliktelsene i Kyotoprotokollen om at klimagassutslippene i forpliktelsesperioden 2008–2012 ikke skal være mer enn 1 prosent høyere enn i 1990. | Totale nasjonale utslipp av CO2 , CH4 , N2 O, SF6 , PFK, HFK («Kyotogassene») målt i CO2 -ekvivalenter. | |||
| Nedbryting av ozonlaget | ||||
| Strategisk mål: | ||||
| Alt forbruk av ozonreduserende stoffer skal stanses. | 1. 2. | Totalozon over breddegradsbånd 55–80 grader nord. Klorforbindelser i atmosfæren veiet etter ozonreduserende evne (ODP-verdi). | ||
| Nasjonale resultatmål: | ||||
| 1. 2. 3. | Det skal ikke være forbruk av halon, alle typer klorfluorkarboner (KFK), tetraklormetan, metylkloroform og hydrobromfluorkarboner (HBFK). Forbruket av metylbromid skal være stabilisert fra 1995 og være faset ut innen 2005. Forbruket av hydroklorfluorkarboner (HKFK) skal være stabilisert fra 1995 og være faset ut innen 20151) . | Importert mengde av ozonreduserende stoffer. | ||
| Langtransporterte luftforurensninger | ||||
| Strategisk mål: | ||||
| Utslippene av svoveldioksid, nitrogenoksider, flyktige organiske forbindelser og ammoniakk, skal reduseres slik at påvirkningen av naturen holdes innenfor kritiske belastningsgrenser (naturens tålegrense), og slik at menneskets helse og miljøet ikke skades. | 1. 2. | Areal med overskridelse av tålegrensene for forsuring - vann. Areal med skade på fiskebestander. | ||
| Nasjonalt resultatmål 1: | ||||
| De årlige utslippene av svoveldioksid (SO2 ) skal maksimalt være 22 000 tonn f.o.m. 2010. | Utslipp av svoveldioksid (SO2 ). | |||
| Nasjonalt resultatmål 2: | ||||
| De årlige utslippene av nitrogenoksider (NOX ) skal maksimalt være 156 000 tonn f.o.m. 2010. Fram til 2010 skal de årlige utslippene ikke overstige nivået i 1987. | Utslipp av nitrogenoksider (NOX ). | |||
| Nasjonalt resultatmål 3: | ||||
| De samlede årlige utslippene av flyktige organiske forbindelser (VOC) skal snarest mulig reduseres til nivået fra 1988, og f.o.m. 2010 skal de årlige utslippene av VOC maksimalt være 195 000 tonn. De årlige utslippene av VOC fra hele fastlandet og norsk økonomisk sone sør for 62. breddegrad skal snarest mulig reduseres med 30 prosent i forhold til nivået i 1989. | Utslipp av NMVOC. | |||
| Nasjonalt resultatmål 4: | ||||
| Utslippene av ammoniakk (NH3 ) skal maksimalt være 23 000 tonn f.o.m. 2010. | Utslipp av NH3 . | |||
| Lokal luftkvalitet | ||||
| Strategisk mål: | ||||
| Lokale luftforurensningsproblemer skal forebygges og reduseres slik at hensynet til menneskenes helse og trivsel ivaretas. | ||||
| Nasjonalt resultatmål 1: | ||||
| Døgnmiddelkonsentrasjonen av svevestøv (PM10) skal innen 2005 ikke overskride 50 g/m3 mer enn 25 dager pr. år og innen 2010 ikke mer enn 7 dager pr. år. | For tilstand: Antall bosatte i områder utsatt for mer enn 7 dager med overskridelser av 50 g/m3 svevestøv pr. år. For påvirkning: Kildefordeling2) av PM10 -utslippene i soner med overskridelse3) , på dager med overskridelse. | |||
| Nasjonalt resultatmål 2: | ||||
| Timemiddelkonsentrasjonen av nitrogendioksid (NO2 ) skal innen 2010 ikke overskride 150 g/m3 mer enn 8 timer pr. år. | For tilstand: Antall bosatte i områder utsatt for mer enn 8 timer med overskridelser av 150 g/m3 nitrogendioksid pr. år. For påvirkning: Kildefordeling2) av NO2 -utslippene i soner med overskridelse3) , på dager med overskridelse. | |||
| Nasjonalt resultatmål 3: | ||||
| Døgnmiddelkonsentrasjonen av svoveldioksid (SO2 ) skal innen 2005 ikke overskride 90 g/m3 . | For tilstand: Antall målte overskridelser av 90 g/m3 svoveldioksid midlet over et døgn i løpet av et år. | |||
| Nasjonalt resultatmål 4: | ||||
| Årsmiddelkonsentrasjonen av benzen skal innen 2010 ikke overskride 2 g/m3 som bybakgrunnsverdi. | For tilstand: Antall bosatte i områder utsatt for mer enn 2 g/m3 benzen pr. år på bybakgrunnsnivå. For påvirkning: Kildefordeling2) av benzen-utslippene i soner med overskridelse3) , på dager med overskridelse. | |||
| Lokal luftkvalitet – støy | ||||
| Strategisk mål: | ||||
| Støyproblemer skal forebygges og reduseres slik at hensynet til menneskenes helse og trivsel ivaretas. | ||||
| Nasjonalt resultatmål 1: | ||||
| Støyplagen skal reduseres med 25 % innen 2010 i forhold til 1999. | For tilstand: Støyplage i Norge (støyplageindeksen – SPI). For påvirkning: Antall personer utsatt for ulike støynivåer utendørs, fordelt på ulike kilder. | |||
1) Målet er skjerpet som følge av at Norge har gjennomført EUs forordning av 2000 om stoffer som bryter ned ozonlaget
2) bidrag til konsentrasjonen
3) problemområdene i samme sone skal sees under ett
Tabell 3.8 Internasjonalt miljøvernsamarbeid og miljøvern i polarområdene
| Mål | Nøkkeltall | |||
|---|---|---|---|---|
| Miljøvernarbeidet i polarområdene | ||||
| Strategisk mål: | ||||
| De store, sammenhengende villmarksområdene på Svalbard og i Antarktis skal sammen med kulturminnene sikres mot vesentlige inngrep og påvirkninger. Svalbard skal framstå som et av de best forvaltede villmarksområder i verden, og bosetningene skal drives på en miljøforsvarlig måte for å sikre miljø og trivsel. Norge skal arbeide for at våre nære arktiske havområder bevares som noen av verdens reneste, og at ressursutnyttelse foregår innenfor rammer som sikrer at det biologiske mangfoldet opprettholdes på kort og lang sikt. | ||||
| Nasjonalt resultatmål 1: | ||||
| Samarbeidet i Norden, i Norges nærområder og i den arktiske regionen skal bidra til å bedre miljøsituasjonen og sikre natur- og kulturminneverdiene i disse områdene, og til å redusere og forebygge grenseoverskridende forurensning som kan påvirke miljø, helse eller næringsvirksomhet i Norge. | ||||
| Nasjonalt resultatmål 2: | ||||
| Samarbeidet skal bidra til å gjøre myndigheter og næringsliv i Russland bedre i stand til å få forsvarlig kontroll over egne miljøproblemer, og til å integrere Russlands miljøvernforvaltning i internasjonalt og regionalt samarbeid. | ||||
| Nasjonalt resultatmål 3: | ||||
| Utnyttelse av ressursene i våre nære arktiske havområder skal ikke føre til at arter eller bestander trues eller utryddes. | For tilstand: Bestandssituasjonen for et utvalg sjøfuglbestander som er sårbare for påvirkning fra ressursutnyttelse i Barentshavet. For påvirkning: Årlig rapportert uttak av utvalgte marine bestander i forhold til bestandsstørrelser og ICES kvote-anbefalinger. | |||
| Nasjonalt resultatmål 4: | ||||
| Bestander av arter som i dag regnes som truet eller på annen måte negativt påvirket av arealbruk, høsting og/eller forurensning skal bevares og om mulig gjenoppbygges. | 1. 2. | Nivåer av utvalgte miljøgifter i utvalgte arktiske dyrebestander. Antall arter som endrer kategori i rødlista for Svalbard og Jan Mayen som følge av menneskelig aktivitet, fordelt etter trusselfaktorer. | ||
| Nasjonalt resultatmål 5: | ||||
| Omfanget av sammenhengende villmarksområder på Svalbard skal søkes opprettholdt. Et representativt utvalg av Svalbards natur skal sikres mot vesentlige inngrep og påvirkning gjennom særskilte vernevedtak innen år 2003. Viktige marine naturverdier rundt Svalbard skal sikres. | For tilstand: 1. Andel vernet areal innenfor de ulike bio- geografiske soner på Svalbard. 2. Marine områder rundt Svalbard underlagt vern og andre tiltak som beskytter natur- verdier. For påvirkning: Areal berørt av tyngre tekniske naturinngrep på Svalbard. | |||
| Nasjonalt resultatmål 6: | ||||
| Et representativt utvalg av kulturminner på Svalbard og Jan Mayen skal søkes bevart som et vitenskapelig kildemateriale og et opplevelses-grunnlag for framtidige generasjoner. Tapet av kulturminner som følge av menneskelig virksomhet skal i gjennomsnitt ikke overstige 0,1 % årlig. | Prosentvis årlig tap av registrerte kulturminner i henhold til kulturminnedatabasen hos syssel-mannen. | |||
| Nasjonalt resultatmål 7: | ||||
| Transport og ferdsel på Svalbard skal ikke medføre vesentlige eller varige skader på vegetasjonen eller forstyrrelse av dyrelivet. Mulighetene for naturopplevelse uforstyrret av motorisert ferdsel skal sikres også i områder som er lett tilgjengelig fra bosetningene. | For tilstand: 1. Ferdselsslitasje i utvalgte områder. 2. Areal av områder uten motorferdsel som er lett tilgjengelige fra bosettingene på Svalbard. For påvirkning: Omfanget av motorisert ferdsel på Svalbard (cruisetrafikk, helikopterflyging og snøscooterkjøring). | |||
| Radioaktiv forurensning | ||||
| Strategisk mål: | ||||
| Norge skal bidra til å redusere utslipp og risiko for utslipp av radioaktive stoffer som kan føre til forurensning av norsk miljø. | 1. 2. | Geografisk fordeling av radioaktivt cesium-137 i jordsmonn i Norge. Nivået av cesium-137 i villrein, sopp og i utvalgte befolkningsgrupper. | ||
| Nasjonalt resultatmål 1: | ||||
| Samarbeidet med Russland skal bidra til å redusere risikoen for radioaktiv forurensning av norske land- og sjøområder for å unngå mulige konsekvenser for helse, miljø og næringsvirksomhet. | Sannsynligheten for kjernenedsmeltning ved utvalgte risikoreaktorer i Norges nærområder (pr. i dag kun reaktorer ved kjernekraftverket på Kola). | |||
| Nasjonalt resultatmål 2: | ||||
| Norge skal arbeide for at utslippene av radio-aktive stoffer fra reprosesseringsanlegg i våre nærområder skal reduseres betydelig. | 1. 2. | Utslipp av technetium-99 og cesium-137 fra Sellafield. Årsmiddelkonsentrasjonen av technetium-99 i sjøvann utenfor Tromsø. | ||
| Nasjonalt resultatmål 3: | ||||
| Utslipp av radioaktive stoffer fra nasjonale kilder skal begrenses til nivåer som ikke påvirker natur-miljøet. | Samlede årlige utslipp av radioaktive stoffer fra norske kilder. | |||