8 Helse- og miljøfarlige kjemikalier

Utslipp og bruk av farlige kjemikalier er en av de største miljøtruslene vi står overfor. I dag finnes trolig om lag 50 000 kjemikalier på det europeiske markedet, og kjemikaliene inngår i alle slags produkter og produksjonsprosesser. For flertallet av disse kjemikaliene har vi liten eller ingen kunnskap om hvordan de virker på helse og miljø.

Kjemikalier finnes i alle produkter og inngår i de fleste industriprosesser, og utslipp av kjemikalier til miljøet kan skje i alle stadiene av produktenes livsløp. Utslippene stammer fra gruvedrift, fra produksjon av råstoff og ferdigvarer i industrien, fra bruk av produkter i husholdningene, industri og arbeidsliv og fra avfallsbehandlingen av produktene. I tillegg mottar Norge langtransporterte tilførsler via luft- og havstrømmer.

En del miljøfarlige stoffer forekommer også naturlig i berggrunnen og kan slippe ut i miljøet ved ulike industriaktiviteter som gruvedrift (tungmetaller i gruveavrenning) og petroleumsvirksomhet (alkylfenoler, PAH, tungmetaller m.m. i produsert vann).

Kjemikalier er nyttige i mange sammenhenger for eksempel i form av at de kan gi bedre produkter, lettere arbeidsprosesser mv. Kjemikalier kan også brukes for å tjene helse og miljø, for eksempel ved å forlenge levetiden eller holdbarheten til ulike produkter. På den annen side kan mange kjemikalier skade vår helse eller miljøet. Flere kjemikalier (miljøgiftene) brytes svært langsomt ned i naturen og kan hope seg opp i næringskjedene, noe som representerer en alvorlig trussel mot det biologiske mangfoldet, matforsyningen og helsen for kommende generasjoner. De farligste kjemikaliene, miljøgifter som f.eks. PCB og dioksiner, kan forårsake skader selv i små konsentrasjoner. Helse- og miljøfarlige kjemikalier kan framkalle sykdommer som kreft og allergier og skade forplantningsevnen og arvestoffet. Begrepet miljøgifter er nærmere beskrevet i boks 8.2.

8.1 Mål

Mål på området redusert påvirkning fra helse- og miljøfarlige kjemikalier framgår av boks 8.1.

Utvidelse av resultatmål 1

Resultatmål 1 har hittil omfattet de tjuetalls navngitte kjemikaliene i tabell 8.1. Målet omfatter alle typer utslipp til miljøet, også utilsiktede utslipp av biprodukter og utslipp av naturlige forekommende kjemiske stoffer i for eksempel gruver og oljereservoarer. Kjemikaliene ble valgt ut i forbindelse med St.meld. nr. 58 (1996–97) Miljøvernpolitikk for en bærekraftig utvikling , delvis på grunn av sine farlige egenskaper og delvis fordi de er omfattet av internasjonale avtaler.

Resultatmål 1 kan betraktes som en første milepæl på vei mot målet om å stanse utslipp av miljøgifter innen 2020, det såkalte generasjonsmålet som er formulert i resultatmål 2. Det kommer stadig ny kunnskap om hvilke egenskaper ulike kjemikalier har. For at resultatmål 1 skal utgjøre et mer fornuftig skritt mot generasjonsmålet, bør det derfor ikke bare omfatte en gitt liste over stoffer, men også omfatte kriterier for hvilke egenskaper ved stoffer som representerer de største truslene for miljø og helse. Ved å også knytte målet til et sett kriterier for helse- og miljøfare blir målet mer fleksibelt ved at ny kunnskap om at et stoff er å anse for en miljøgift, kan medføre at stoffet blir omfattet av målet. Arbeidet med å redusere utslipp vesentlig innen 2010 vil derfor på en bedre måte kunne rette seg mot de farligste stoffene.

Regjeringen foreslår derfor å utvide dagens resultatmål 1 til å omfatte alle stoffer som oppfyller kriteriene for helse- og miljøfare som er angitt i tabell 8.1. Kriteriene bygger på kriterier som det har vært internasjonal enighet om i rammen av OSPAR-konvensjonen for det nordøstlige Atlanterhav, forslag i EU i forbindelse med den nye kjemikaliepolitikken og vannrammedirektivet og kriterier nedfelt i Stockholm-konvensjonen om organiske miljøgifter (POPs). Sverige har allerede vedtatt nasjonale mål på kjemikalieområdet som direkte knytter seg til lignende kriterier for kjemikalienes iboende egenskaper.

Prioritetslisten består i dag av to deler med ulikt ambisjonsnivå. Utslippene av stoffene på den første delen av listen søkes stanset innen 2005, mens utslippene av stoffene på den andre delen skal reduseres vesentlig innen 2010. Kriteriene som Regjeringen foreslår er tenkt å gjelde stoffer som skal reduseres vesentlig innen 2010. Kriteriene er oppsummert i tabell 8.1, for en mer teknisk presisering av kriteriene vises det til vedlegg 2. Samfunnsøkonomiske kriterier vil også bli lagt til grunn ved utforming av konkrete virkemidler for å nå målet.

Basert på dagens informasjon har SFT identifisert følgende stoffer som tilfredsstiller kriteriene i tabell 8.1 og som ikke allerede er oppført i prioritetslisten:

• Arsen og arsenforbindelser. Arsen er et tungmetall som kan gi alvorlige langtidvirkninger for helse og miljø. Brukes hovedsaklig i treimpregneringsmidler, store mengder finnes i tidligere impregnert trevirke i eksisterende bygningsmasse.

• Høyklorerte mellomkjedete parafiner, C14–17. Stoffene er lite nedbrytbare, hoper seg opp i levende organismer og kan gi alvorlige langtidsvirkninger både for helse og miljø. Brukes i ulike sammenhenger innen blant annet produksjon av plastprodukter, skipsbygging, bygg- og anlegg og kjemikalieproduksjon.

• Dietylheksylftalat (DEHP). Gjenfinnes i morsmelk, kan skade forplantningsevnen og gi fosterskader. Brukes særlig som mykner i plast, gummi, maling og lim.

• Enkelte PFAS/PFOS-forbindelser. PFOS (Perfluoroktanylsulfonat) brytes ikke ned i naturen, og de er påvist i dyr og mennesker over store deler av verden. Enkelte PFAS-forbindelser (perfluoralkylsulfonat) kan brytes ned til PFOS. Stoffene brukes i en rekke produkter, blant annet i impregneringsmidler for tekstiler og lær og brannslukningsmidler, men totalbruk i Norge må kartlegges bedre.

Alle de foreslåtte stoffene står allerede på miljøvernmyndighetenes liste over stoffer man skal være spesielt oppmerksom på (obs-listen).

Bisfenol A har også vært en aktuell kandidat, men her er det ønskelig å avvente undersøkelser m.h.p. på hormonforstyrrende lavdose-effekter før stoffet eventuelt kan sies å omfattes av kriteriene.

Generelt sett vil ny vitenskapelig informasjon og testresultater for kjemikalier fremskaffes over tid, samt at endrede bruksmønstre kan aktualisere nye stoffer i Norge eller gjør andre mindre aktuelle. Det kan ut fra ny kunnskap være aktuelt både å legge til eller ta bort stoffer fra prioritetslisten. Regjeringen ønsker derfor å komme tilbake til utformingen av prioritetslisten.

8.2 Tilstand og måloppnåelse

Strategisk mål

I følge det strategiske målet skal konsentrasjonene av de alvorligste miljøgiftene i miljøet reduseres over tid, og på sikt bringes ned mot bakgrunnsnivået for naturlig forekommende stoffer og tilnærmet null for menneskeskapte forbindelser. Det finnes ikke en enkelt indikator som kan beskrive konsentrasjonen av miljøgifter i miljøet. Miljøgiftinnholdet i blåskjell gir en indikasjon på hvor høye konsentrasjonene av miljøgifter er i de frie vannmassene og illustrerer derfor utviklingen i forhold til dette målet. Som det fremgår av figur 8.1 er konsentrasjonene av miljøgifter i blåskjell generelt redusert i perioden 1990 til 2001. Trenden de senere årene viser at konsentrasjonen av miljøgifter reduseres, selv om tilstanden i en rekke områder fortsatt ikke er tilfredsstillende.

Kilde: Statens forurensningstilsyn/Norsk institutt for vannforskning

Norge mottar miljøgifter fra andre land via luft- og havstrømmer, og hvor store mengder som mottas har derfor stor betydning for utviklingen i forhold til det strategiske målet. Mose tar opp slike langtransporterte tungmetaller. Størrelsen på det samlede området i Norge hvor mosen inneholder mer tungmetaller enn det naturlige bakgrunnsnivået, er derfor en indikasjon på hvor mye av disse miljøgiftene Norge mottar fra andre land. Arealene med blykonsentrasjoner over antatt bakgrunnsnivå er vesentlig redusert fra 1985 – 2000. Arealene med kadmium over antatt bakgrunnsnivå er også redusert, selv om verdiene varier mer enn for bly, jf. figur 8.2.

Kilde: Statens forurensningstilsyn/Norsk institutt for luftforskning/Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet

Resultatmål 1

Resultatmål 1 omfatter miljøgifter som medfører særlige helse- og miljøproblemer i Norge, eller som det er inngått internasjonale avtaler om. Disse stoffene inngår i en stor mengde produkter og produksjonsprosesser, og det foreligger ikke eksakte utslippsdata for alle kilder til utslipp.

Samlet påvirkning fra stoffene på prioritetslisten

Om usikkerhet ved indeksen knyttet til utslipp av prioritetslistestoffer

Miljøgiftene på prioritetslisten kan alle hver for seg forårsake skade på helse og miljø. Men for miljøet er det likevel den samlede påvirkning av stoffene som er av betydning. For å kunne vurdere utviklingen i påvirkningen fra de totale utslippene av miljøgiftene på listen, er det nødvendig å ta hensyn til at de ulike stoffene har ulikt skadepotensiale. F.eks. vurderes ett gram dioksin til å ha ca. samme skadepotensiale som 10 kilo kvikksølv, dvs 10 000 ganger så farlig pr. gram. For å vurdere endringer i den samlede belastningen av utslipp av miljøgiftene på listen beregnes derfor en indeks basert på alle kjente utslipp av stoffene, der hvert enkelt stoff er veid etter stoffets farlighet for helse og miljø. Denne indeksen er usikker, både fordi det hefter usikkerhet ved anslag for stoffenes farlighet og fordi myndighetene ikke har fullstendig oversikt over bruk og utslipp av stoffene, særlig forbundet med bruk av stoffene i de mange faste bearbeidede produktene på markedet. Fordi stoffenes farlighet er avhengig av om de slippes ut til luft, jord eller vann, og i hvilken form de slippes ut, er det ikke mulig å fastsette helt korrekte vekter for hvor farlige stoffene er. Indeksen er derfor skjønnsmessig og kun beregnet for å gi en grov oversikt over utviklingen i den totale risikoen knyttet til utslippene av alle stoffene på prioritetslisten.

Med forbehold om den usikkerhet som ligger i indeksen, viser figur 8.3 at den totale belastningen ved utslipp av stoffer på prioritetslisten er vesentlig redusert de siste 15 årene. Dette skyldes i stor grad at man mot slutten av 80-årene innførte strenge bruksbegrensninger og konsesjonskrav, og en stor del av reduksjonen av utslippene skjedde før 1995. Selv om utslippene er kraftig redusert før 1995, innebærer resultatmål 1 at utslippene ytterligere skal reduseres vesentlig fra 1995-nivå. Figur 8.3 viser at totalindeksen er redusert med 15 prosent fra 1995 til 2000, og ytterligere utslippsreduksjoner er derfor nødvendig for at resultatmål 1 skal nås.

Kilde: Statens forurensningstilsyn

Status for stoffer på første del av prioritetslisten

Målet om vesentlig reduksjon innen 2000 av miljøgiftene på den første delen av listen kan anses som oppnådd for listen sett som helhet. Utslippene av enkelte av stoffene på listen er likevel ikke redusert tilstrekkelig og det vil være behov for ytterligere tiltak overfor enkeltstoffer for å nå målet om å stanse utslippene innen 2005. Det vises til kapittel 8.3 for nye tiltak og virkemidler overfor prioritetslistestoffene.

Regjeringen innførte fra 2001 en forskrift med et nasjonalt forbud mot høyklorerte kortkjedete parafiner. Fra 2002 er all omsetning og bruk forbudt.

Bruken av pentaklorfenol i norsk produksjon er helt stanset, men mindre mengder gjenstår fremdeles i importerte produkter. Fra 1. januar 2003 er det også forbudt å innføre og omsette tekstiler og lær som inneholder pentaklorfenol. Mindre mengder kan fremdeles inngå i andre importerte produkter.

Forbruket av enkelte tensider var i 1993 mer enn 300 tonn, men fokus på OSPARs vedtak om utfasing av stoffene medvirket til at mengden sank til 7 tonn i 2001. Det gjenstår fremdeles noe bruk av stoffene.

For PCB gjelder resultatmål 1 utslipp til miljøet fra gamle produkter som fremdeles er i bruk. I anmodningsvedtak nr. 492, 7. juni 2001 ba Stortinget Regjeringen om å utarbeide en handlingsplan for å bekjempe miljøgiften PCB. Status og handlingsplan for det videre arbeidet med å redusere tilførslene til miljøet av PCB er beskrevet i kapittel 3.2. Handlingsplanen omfatter også arbeidet med forurenset grunn og forurensede sedimenter som omfattes av resultatmål 4.

For stoffgruppene nonylfenoler, nonylfenoletoksilater, oktylfenoler og oktylfenoletoksilater var det en nedgang i bruken på 65 prosent i perioden fra 1995 til 2001. Regjeringen mener at målet så langt som mulig er oppnådd. For disse stoffene er det satt et særskilt mål om at utslippene skulle være stanset innen 2000, jf. stjernemerkingen i tabell 8.1. Myndighetene ønsket i utgangspunktet å nå målet gjennom frivillige tiltak fra industriens side. Undersøkelser viste imidlertid at stoffene fortsatt var i omfattende bruk i 2000, selv om det hadde vært en vesentlig nedgang fra 1995 da målene ble fastsatt. Det ble fra 1. januar 2002 innført en nasjonal forskrift med forbud mot å produsere, importere, eksportere, omsette og bruke disse stoffene. Maling- og lakkprodukter og smøreoljer er likevel unntatt fra forbudet fordi det for disse bruksområdene ennå ikke er utviklet gode nok alternativer, og fordi bruken av slike produkter medfører små utslipp til miljøet.

Aktiv bruk av oktyl- og nonylfenoler og deres etoksilater er stanset i offshoresektoren, men de slippes fremdeles ut som naturlige komponenter i produsert vann fra offshoresektoren som en del av stoffgruppen alkylfenoler. Nyere forskning viser at stoffene kan ha en uønsket effekt på torskens gyteevne. Regjeringen vil stanse disse utslippene, og gjennom St.meld. nr. 12 (2001–2002) Rent og rikt hav ble det derfor presisert at utslipp av naturlige forekommende miljøfarlige stoffer fra produsert vann er omfattet av nullutslippsmålet for offshoresektoren som skal oppfylles innen 2005, jf. egen omtale av nullutslippsmålet i kapittel 7.3.

Status for stoffer på andre del av prioritetslisten

Utslippene av de fleste av disse stoffene er redusert. De største utslippsreduksjonene er oppnådd for de klorerte løsemidlene TRI og PER som et resultat av at det ble pålagt miljøavgifter fra 2000. For bromerte flammehemmere er det stor økning i utslippene fra produkter, og for PAH, kobber og bly er det bare små reduksjoner i utslippene. Ytterligere utslippsreduksjoner innen 2010 er derfor nødvendig for de fleste av stoffene på prioritetslistens andre del for at resultatmålet skal nås.

Tabell 8.2 Endring i nasjonale miljøgiftutslipp

Reduseres vesentlig senest innen 2010:	1995* (tonn/år)	2000 (tonn/år)	Reduksjon i perioden (%)
Brommerte flammehemmere	0,02–0,15	0,2–1,5	Stor økning
1,2 Dikloretan (EDC)	33	10	70
Dioksiner (g I-TEQ/år)	73	36	51
Heksaklorbenzen	0,09	0,05	46
Klorerte alkyl benzener (KAB)	0,03	0,02	33
Muskxylener	0,4	0,1	75
Tetrakloreten (PER)	379	29	92
Triklorbenzen			Ingen utslipp er registrert i Norge
Trikloreten (TRI)	620	84	86
PAH	212	209	1
TBT/TFT	29	23	21
Bly	441	428	3
Kadmium	5	3	40
Kobber	702	697	1
Kvikksølv	3	2	33
Krom	51	43	16

* Tallene for olje- og gassvirksomheten er for 1997

Kilde: Statens forurensningstilsyn

Utslipp av miljøgiftene på prioritetslisten skjer fra alle sektorer i samfunnet, fra bruk av produkter, fra prosessutslipp i industrien, fra samferdsel, avfallsforbrenning mv. For eksempel er også offshoresektoren en stor forbruker av helse- og miljøfarlige kjemikalier, og også av miljøgiftene på prioritetslisten. St.meld. nr. 12 (2001–2002) Rent og rikt hav satte fokus på utslipp fra ulike kilder, deriblant petroleumsvirksomheten på norsk kontinentalsokkel.

Figur 8.4 viser utslipp av kjemiske stoffer på prioritetslisten for offshoresektoren fra 1997 til 2001 1 . Det er skilt mellom stoffer som er tilsetninger i produkter og slike som forekommer naturlig i produsert vann eller som er forurensninger i produkter. De samlede utslippene av miljøgifter på prioritetslisten er redusert siden 1997, selv om man ser at utslipp av naturlig forekommende PAH har vært økende. Av stoffene på prioritetslistens første del, er deler av stoffgruppen alkylfenoler relevant for petroleumsindustrien. Disse stoffene er faset ut av alle produkter som brukes, men de finnes imidlertid som naturlig komponent i produsert vann. Det ble i 2001 sluppet ut 18 tonn alkylfenoler. Den økende vannproduksjon vil, uten at tiltak settes i verk, kunne innebære at disse utslippene øker. Petroleumsindustrien på norsk kontinentalsokkel har allerede og vil i fremtiden gjennomføre omfattende tiltak, slik at utslipp av disse stoffene reduseres i tråd med nullutslippsmålet, jf. kap. 7.3.

Kilde: Statens forurensningstilsyn

Resultatmål 3

Resultatmålet innebærer at stadig mindre helse- og miljøfarlige kjemikalier skal inngå i produksjon, produkter og avfall, og at kjemikalier skal benyttes på en måte som minimerer risikoen for helse- og miljøskade.

Antallet produkter med helse- og miljøfarlige kjemikalier som er registrert i Produktregisteret er ikke vesentlig endret fra 1999 til 2001, jf. figur 8.5.

Det er ikke mulig å beregne ett samlet tall som angir hvilken risiko helse- og miljøfarlige kjemikalier medfører for mennesker og miljø. Mengden av kjente farlige kjemikalier som inngår i kjemiske produkter gir en viss indikasjon på hvor store mengder farlige kjemikalier som brukes i samfunnet. Produsenter og importører skal sende opplysninger til Produktregisteret for kjemiske produkter som er klassifisert som helse- eller miljøfarlige, og som omsettes over en viss volummengde.

Risikoen for at kjemikalier forårsaker skade på helse og miljø bestemmes både av hvor farlige kjemikalier som brukes og i hvilken grad man eksponeres for kjemikaliene. I dag finnes trolig om lag 50 000 kjemikalier på det europeiske markedet og rundt halvparten av kjemikaliene i bruk antas å ha farlige egenskaper. Kjemikaliene inngår i en lang rekke forskjellige produkter og produksjonsprosesser, og hvordan kjemikaliene brukes påvirker i hvilken grad mennesker og miljø eksponeres for kjemikaliet. Bruk av et farlig stoff i en helt lukket prosess i industrien innebærer for eksempel langt mindre risiko for folks helse enn om det samme stoffet inngår i et produkt som i bruk medfører nær kroppskontakt, og langt mindre risiko for miljøet enn om samme stoff slippes direkte ut i miljøet.

Kilde: Statens forurensningstilsyn/Produktregisteret

8.3 Virkemiddelbruk og tiltak

Regjeringen vil:

• redusere vesentlig utslipp av kjemikalier som etter gitte kriterier er lite nedbrytbare, hoper seg opp i levende organismer og kan gi alvorlige langtidsvirkninger for helse eller miljø,

• gjennomføre handlingsplan for bromerte flammehemmere og gjennomføre handlingsplan for PCB

• arbeide for å hindre at forbrukerprodukter inneholder miljøgifter

• bidra til bedre tilgang på informasjon om helse- og miljøfarlige kjemikalier for både myndigheter, bedrifter og forbrukere

• forsterke arbeidet med forurensede fjorder og havner og arbeidet med forurenset grunn

• bidra til innsamling av farlig avfall som inneholder helse- og miljøfarlige kjemikalier, jf. kapittel 9.

Regjeringen vil videreføre arbeidet med innføring av sterke virkemidler, slik som direkte reguleringer, strenge konsesjonskrav overfor industrien og kontroll overfor de høyest prioriterte miljøgiftene som omfattes av resultatmål 1. Regjeringen tar blant annet sikte på å innføre nye virkemidler overfor bromerte flammehemmere, i tillegg til virkemidler mot avfallsforbrenningsanlegg, som vil gi reduksjon i utslippene av en rekke av kjemikaliene på prioritetslisten, jf. kapittel 9.

Miljøverndepartementet har lagt frem en handlingsplan for det videre arbeidet med å redusere og stanse utslipp av bromerte flammehemmere, se omtale i kapittel 3.2. Handlingsplanen skal sikre at vi når det nasjonale målet om vesentlig reduksjon i utslippene av bromerte flammehemmere innen 2010.

Regjeringen vil legge en handlingsplan til grunn for det videre arbeidet med å redusere og stanse utslipp av PCB , se omtale i kapittel 3.2. Handlingsplanen skal sikre at vi når det nasjonale målet om stans av utslippene av PCB fra produkter innen 2005.

Andre tiltak mot prioritetslistestoffer

Dersom utslipp av miljøgifter skal stanses innen 2020, må det unngås at bruken av disse stoffene medfører utslipp. Dersom miljøgifter brukes i forbrukerprodukter er det svært vanskelig å unngå at de slippes ut til miljøet gjennom bruk eller når produktene blir avfall. For å bidra til å nå resultatmål 1 og resultatmål 2 bør de høyest prioriterte miljøgiftene derfor ikke brukes i forbrukerprodukter hvis det ikke er iverksatt tiltak som hindrer utslipp til miljøet under stoffets livsløp.

Som ledd i arbeidet med å forenkle regelverket på forurensningsområdet er det fastsatt en ny samlet forskrift som erstatter 14 forskrifter om bruk av farlige kjemikalier. Forskriften trådte i kraft 1. januar 2003.

Generasjonsmålet

Norge arbeider for en ambisiøs tolkning av generasjonsmålet både innen OSPAR og i rammen av vannressursdirektivet. Norge arbeider aktivt i OSPAR med å foreslå hvordan de prioriterte kjemikaliene kan følges opp i tiden framover med sikte på å sikre at de nødvendige utslippsreduksjonene kan oppnås. Et felles rapporteringssystem for å kunne følge utvikling i utslippene av farlige kjemikalier som omfattes av generasjonsmålet er under utarbeidelse. Norge deltar aktivt i dette arbeidet.

Norge ratifiserte tidlig protokollene om persistente organiske forbindelser (POPs) og tungmetaller under LRTAP-konvensjonen i ECE-området, og ratifiserte den globale Stockholm-konvensjonen om persistente organiske miljøgifter (POPs) våren 2002. Norge arbeider for å styrke protokollene under LRTAP-konvensjonen for at den skal omfatte flere miljøgifter og inneholde sterkere krav til de stoffene som ikke omfattes av et direkte forbud under konvensjonen. Dette vil gi et godt grunnlag for tilsvarende utvidelser i den globale Stockholm-konvensjonen. Norge vil arbeide for en forpliktende global innsats mot utslipp av tungmetaller, med spesiell fokus på kvikksølv.

Forskning og overvåkning på både kjente og «nye» miljøgifter er en viktig byggestein i det globale arbeidet for å redusere utslipp av miljøgifter, og Norge deltar blant annet i overvåkingsarbeid gjennom OSPAR, AMAP og under LRTAP-konvensjonen. Det er behov for økt kunnskap om forekomsten av miljøgifter i naturen og hvilke egenskaper de har i miljøet.

Informasjon

Bedre tilgang på informasjon om helse- og miljøfarlige kjemikalier er blant de mest sentrale virkemidlene for å redusere den samlede risikoen knyttet til utslipp og bruk av helse- og miljøfarlige kjemikalier. Mangelen på informasjon til brukere av kjemikalier gjør at brukere i for liten grad kan velge alternativer med mindre innhold av farlige kjemikalier. Mangel på informasjon bunner dels i mangel på kunnskap om kjemikalienes egenskaper for helse og miljø, men også i at tilgjengelig informasjon ikke blir tilgjengelig for brukerne. Miljøvern-myndighetene utvikler derfor en helhetlig Internett-basert informasjonstjeneste for kjemikalier, Produktinformasjonsbanken (PIB), der også tjenester knyttet til Produktregisteret og Giftinformasjonen skal inngå. GRIP Senter driver et pilotprosjekt, og myndighetene tar sikte på videre fullskaladrift fra 2003. En slik informasjonstjeneste vil bidra til bedre informasjon på kjemikalieområdet og til en stor grad av døgnåpen forvaltning på dette området.

Produktregisteret

Produktregisteret (PR) er et sentralt verktøy i myndighetenes forebyggende arbeid på kjemikalieområdet alle kjemikalier som inneholder helse- og miljøfarlige stoffer og som produseres i eller importeres til Norge i mengder over 100 kg. pr. år, skal deklareres til Produktregisteret. På denne måten får myndighetene kjennskap til hvilke kjemikalier og i hvor store mengder, miljøet og befolkningen i Norge utsettes for. I 2000 foretok Statskonsult en evaluering av Produktregisteret og foreslo en rekke tiltak for å videreutvikle dette. En interdepartemental arbeidsgruppe har vurdert Statskonsults forslag og foreslår at følgende forbedringer av registeret gjennomføres:

• Betegnelsen på dagens styre i Produktregisteret endres til «råd» for bedre å samsvare med styrets faktiske rolle. Det bør vurderes om miljøvern- og forbrukerorganisasjonene skal inviteres til å delta i et slikt råd.

• Produktregisteret sikkerhetsregime endres i tråd med den gjeldende beskyttelsesinstruksen og særbestemmelsene om sikkerhet i Produktregisteret oppheves.

• Det innarbeides rutiner som sikrer at offentlighetsloven og ev. ny lov om miljøinformasjon blir fulgt.

• Det innføres en plikt for produsenter og importører til angi hvilke opplysninger i en deklarasjon som er forretningshemmeligheter.

• Produktregisteret og Giftinformasjonen viderefører sitt samarbeid om utvikling av felles datasystemer med sikte på å samle alle sammensetningsopplysninger i Produktregisteret, mens Giftinformasjonen beholder informasjon om toksisitet, behandlingsmuligheter mv.

• Deklarasjonsfritaket for mengder under 100 kilo fjernes. Krav om deklarering av 100 prosent sammensetning opprettholdes.

• Arbeidet med elektronisk innmelding videreføres.

• Arbeidsgruppen anbefaler at Produktregisteret bidrar til at allmennheten får bedre informasjon om helse- og miljøfarlige kjemikalier gjennom samarbeidet med Stiftelsen GRIP Senter og Giftinformasjonen om utvikling av en produktinformasjonsbank på Internett.

• De nordiske landene har etablert en felles database (SPIN) over kjemiske stoffer som finnes i produkter på det nordiske markedet.

Kontroll og tilsyn med kjemikaliebruk

Kontroll med etterlevelse av regelverket er et sentralt virkemiddel på kjemikalieområdet, og bidrar til å beskytte miljøet og menneskers helse. Det skal også sikre likhet for loven og øke troverdigheten til reguleringer på miljøområdet. Det er en sammenheng mellom kontroll og etterlevelse – virksomheter som kontrolleres jevnlig har en bedre tilstand enn de som kontrolleres sjeldnere. Kontroller har også en forebyggende effekt ved at virksomhetene vet at de kan bli gjenstand for kontroller.

Kjemikaliekontrollen skal styrkes ytterligere. Planlegging av kjemikaliekontrollen vil ta utgangspunkt i de prioriterte kjemikaliene og kjemikaliene på OBS-listen, og ut fra dette vil det identifiseres produkttyper og bransjer som bør prioriteres for kontroll. Oppfølging av kravet til å vurdere substitusjon hos brukere av kjemikalier vil ha svært høy prioritet ved alle kontroller hvor dette er relevant.

En vesentlig andel av avvik som dekkes under kontroll er avvik knyttet til kjemikalie-dokumentasjon. Det vil derfor rettes en spesiell innsats mot omsetningsleddene, i første rekke importører og produsenter. SFT vil samarbeide med andre som Produktregisteret, Statistisk sentralbyrå og Tollvesenet for å finne fram til riktig prioritering av kontrollobjekter. Samlet vil dette gi miljøvernmyndighetene bedre kunnskaper og mulighet til å bedre risikobasert utvelgelse av virksomheter som prioriteres for kontroll.

For å øke den allmennpreventive virkningen av tilsynet skal miljøvernmyndighetene i større grad bruke varsel om og vedtak om tvangsmulkt. I tillegg skal miljøvernmyndighetene i økende grad anmelde alvorlige brudd på kjemikalieregelverket. For å forsterke den allmennpreventive effekten, vil det også bli vurdert tiltak for å bedre publisiteten rundt avdekkede brudd og straffereaksjoner.

Kjemikaliekontrollen i enda større grad innrettes slik at kontrollene foretas der sannsynligheten for og konsekvensen av, brudd på regelverket er størst. Dette bidrar til å målrette kontrollaktiviteten, og sørger for en effektiv utnyttelse av SFTs ressurser. For å drive et risikobasert tilsyn kreves det informasjon om kjemikaliebruk i virksomhetene og over innhold av kjemikalier i ulike produkter. Imidlertid er det fortsatt mangler når det gjelder helse- og miljøinformasjon om kjemikalier. Spesielt gjelder dette innholdet av helse- og miljøfarlige kjemikalier i faste bearbeidede produkter. Denne type informasjon er spesielt viktig for å fange opp produkter med innhold av miljøgifter som på sikt vil påvirke vårt miljø når de ender opp som avfall. Informasjonen som ligger til grunn for utvelgelse av kontrollobjekter skal derfor styrkes.

Det er god erfaring med flerårige kontrollprosjekter for prioriterte stoffer/bransjer, for eksempel innen treforedling og verftsindustrien. Når det gjelder produktkontroll, har kontroll av hormonforstyrrende stoffer i leketøy over tid gitt gode resultater. En slik strategi, med oppfølging av en spesifikk bransje/type produkter over flere år, vil videreføres for andre aktuelle prioriterte kjemikalier.

I det alt vesentligste er vårt kjemikalieregelverk harmonisert med EU. Et indre marked med «fri flyt» av kjemikalier gjør kontrollsamarbeid med EU-landene viktig, og deltagelse i felles kontrollprosjekter nordisk regi og i EU vil fortsatt bli prioritert.

Som en oppfølging av innstillingen fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om Riksrevisjonens undersøkelser av myndighetenes kontroll med helse- og miljøfarlige kjemikalier (Innst. S. nr. 21 (2002–2003) har Arbeids- og administrasjonsdepartementet, Landbruksdepartementet, Helsedepartementet og Miljøverndepartementet opprettet et samarbeidsforum for kjemikaliesaker.

Plantevernmidler

Bruk av plantevernmidler kan ha negative effekter på helse og miljø. Landbruksmyndighetene har i en årrekke arbeidet aktivt for å redusere risikoen for helse- og miljøeffekter knyttet til bruk og håndtering av plantevernmidler.

Substitusjonsprinsippet er nedfelt i det norske regelverket for plantevernmidler. Videre revurderes plantevernmidlene etter en periode på maksimalt fem år. Dette medfører at det norske godkjenningssystemet minimerer antall preparater på markedet og medfører at bare preparater med lavest mulig risiko godkjennes. En rekke tiltak er iverksatt i løpet av de seinere år, blant annet gjennom utarbeidelse og oppfølging av Handlingsplan for redusert risiko ved bruk av plantevernmidler (1998–2002). En av målsetningene i planen var å redusere risikoen for helse- og miljøskader med 25 prosent i løpet av planperioden. Tiltakene og måloppnåelse skal evalueres i løpet av våren 2003. Med utgangspunkt i tilrådingene i evalueringen tas det sikte på å utarbeide en ny handlingsplan.

Nytt kjemikalieregelverk i EU/EØS

Utkast til nytt kjemikalieregleverk i EU er ventet å foreligge i løpet av 2003. Norge vil bli berørt av et nytt regelverk på kjemikalieområdet gjennom EØS-avtalen. Norske synspunkter er tidligere oversendt EU-kommisjonen i juni 2001 og februar 2002 via EFTA-sekretariatet. I boks 8.3 utdypes Regjeringens 10 viktigste standpunkter. Punktene tar til orde for et økt ambisjonsnivå og økt fokus på miljøfarlige kjemikalier i det nye regleverket.

Den nye kjemikaliepolitikken til EU har flere politiske mål, blant annet beskyttelse av helse og miljø, opprettholde og forbedre konkurranseevnen til EUs kjemiske industri og forhindre oppdeling av det indre marked. Mangelen på kunnskap om kjemikalienes helse- og miljøvirkninger er den sentrale utfordringen på kjemikalieområdet, og strategien legger stor vekt på dette. Det foreslås å innføre et felles system for alle kjemikalier kalt REACH ( R egistering, E valuering og A utorisering av CH emikalier).

REACH-systemet innebærer:

1. Registrering av alle stoffer som brukes i mengder over 1 tonn pr. produsent, noe som utgjør ca. 30 000 kjemiske stoffer. Registreringen utføres av næringslivet selv.

2. Evaluering av de stoffene som brukes i mengder over 100 tonn pr. produsent. Myndighetene skal bidra til evalueringen.

3. Autorisasjon for de farligste stoffene. Dette innebærer en godkjenningsordning hvor myndighetene må gi tillatelse før et stoff kan benyttes til et spesielt formål.

4. En akselerert risikohåndtering . Risikohåndtering skal skje raskere og mer effektivt enn i dag.

Det nye systemet vil innebære klart skjerpede krav til testing og dokumentasjon av de fleste kjemiske stoffer som finnes på markedet. REACH-systemet vil generelt pålegge industrien et større ansvar for risikovurdering og –håndtering av kjemikaliene enn i dagens system. Produsenter og importører av kjemikalier skal pålegges ansvaret for å skaffe den nødvendige informasjon om stoffenes egenskaper og bruksområder og gjøre en foreløpig risikovurdering av kjemikaliene. Senere ledd i omsetningskjeden skal bidra med informasjon om bruksområder. Det legges opp til etablering av en forholdsvis stor, sentral kjemikalieenhet som vil få en viktig rolle.

Forurenset grunn og forurensede sedimenter

Gjennom pålegg om opprydding og gjennomføring av undersøkelser etter Forurensningsloven, legger Regjeringen opp til å løse miljøproblemene på de om lag 100 stedene med forurenset grunn med behov for snarlige tiltak i løpet av 2005, og å avklare miljøtilstanden på om lag 500 steder med behov for nærmere undersøkelser i løpet av 2005.

Det er viktig at kommunen som planmyndighet, problemeiere med ansvar for å unngå forurensing og allmennheten er kjent med hvor det ligger grunnforurensning. Et utkast til ny lov om eiendomsregistrering, som blant annet skal gjøre informasjon om forekomster av grunnforurensning tilgjengelig for berørte parter og allmennheten, har vært på høring. Lovutkastet tar opp etablering av et samlet eiendomsinformasjonssystem kalt matrikkelen. Dette vil avløse dagens GAB-register, samt ta vare på annen informasjon knyttet til den enkelte eiendom. Det vil fremgå av dette registeret dersom det er påviste forekomster av grunnforurensninger på en eiendom. I tillegg vil det i registeret bli gitt en henvisning til SFTs grunnforurensningsdatabase for mer utfyllende informasjon. Loven vil også inneholde regler og rutiner for hvordan ny grunnforurensning skal registreres og hvordan eventuelle endringer i allerede registrert grunnforurensning skal gjennomføres.

Det er i dag kartlagt ca. 1 800 områder med grunnforurensninger som antas å ikke representere et forurensningsproblem med dagens arealbruk, men som må vurderes i forbindelse med aktuelle bygge- og gravesaker. For slike saker er det utarbeidet et utkast til forskrift med selvbærende krav til tiltakshaver, blant annet krav til utarbeidelse av plan for å unngå spredning av forurensningen før og etter tiltaket. Kommunene, alternativt Fylkesmannen, foreslås som forurensingsmyndighet etter forskriften. Forskriften har vært på høring, og det tas sikte på at den vedtas i løpet av 2003.

Det ble i St.meld. nr. 12 (2001–2002) Rent og rikt hav (se også kapittel 3.3) presentert en helhetlig strategi for det videre arbeidet med opprydding i forurensede sedimenter.