5 Friluftsliv

Friluftsliv er et fellesgode som må sikres som kilde til god livskvalitet, økt trivsel, bedre folkehelse og bærekraftig utvikling. Friluftsliv gir gode naturopplevelser og økt miljøkunnskap og er et viktig bidrag til bærekraftig bruk og vern av natur- og kulturarven.

5.1 Mål

Mål på området friluftsliv framgår av boks 5.1.

5.2 Tilstand og måloppnåelse

Forskningsresultater tyder på at voksne nordmenn har et sterkt forhold til friluftsliv på tvers av kjønn, alder, utdanning og bosted. Friluftslivet har dessuten solid forankring i befolkningen både med hensyn til interesse, verdsetting og faktisk utøving. Det er stor enighet om at friluftsliv skaper positive verdier og er en naturlig del av norsk barneoppdragelse.

I Statistisk sentralbyrås levekårsundersøkelse i 2001 ble det gjennomført en kartlegging av fritidsbruk – herunder friluftsliv, trenings- og mosjonsaktiviteter. Foreløpige analyser synes å dokumentere stor stabilitet i aktivitetsmønsteret innenfor friluftslivet de ti siste årene, men det er også tegn som tyder på at norsk friluftsliv er i endring.

Det er stor og til dels økende oppslutning om fotturer (81 prosent av de spurte) og skiturer. Jakt har i lengre tid hatt stabil oppslutning (ca. 10 prosent av de spurte), mens særlig fiske (47 prosent av de spurte) og til dels bærplukking (38 prosent av de spurte) har hatt en svakt synkende tendens de siste 10 årene. Båtaktiviteter har også hatt en noe synkende utvikling (34 prosent av de spurte). Veksten i bruken av sykkel til turformål ser imidlertid ut til å fortsette.

Det er mulig å tolke endringene i aktivitetsmønsteret i lys av generelle samfunnsendringer som også setter sitt preg på friluftslivet. Dette vil kunne være en forklaring på hvorfor noen tradisjonelle høstingsaktiviteter mister oppslutning, mens «moderne» aktiviteter som sykling, snøbrett- og løssnøkjøring og fjellklatring blir mer populært.

Status for barn og unges friluftsliv er ikke entydig. Det er ingen statistisk klare tegn til rekrutteringssvikt blant barna, men hos ungdommen skjer det en gradvis endring i friluftsvaner. Friluftsmeldingen legger opp til å styrke arbeidet overfor barn og barnefamilier, med særlig vekt på de som i dag sjelden eller aldri tar del i friluftsliv og fysisk aktivitet. Takket være bevisst og offensiv satsing ved enkelte skoler og især fra friluftslivets organisasjoner, er en generelt negativ tendens nå i ferd med å snu. Samtidig øker både den andelen yngre tenåringer som er fysisk inaktive i fritiden og andelen barn med helseproblemer (vektøkning, hyppigere forekomst av Diabetes 2 m.v.) og svake motoriske ferdigheter.

Friluftslivets tilstand og utfordringer rent generelt er for øvrig viet bred omtale i St.meld. nr. 39 (2000–2001) Friluftsliv – ein veg til høgare livskvalitet.

Allemannsretten står fortsatt sterkt både juridisk og i den allmenne rettsoppfatning. Friluftsmeldingen legger opp til at denne retten skal styrkes som et fundament for friluftslivet i Norge.

Foto: Elisabet Haveraaen

Enkelte bekymringsfulle utviklingstrekk kan likevel registreres:

• Press på den allmenne ferdselsretten og innskrenkning i verdifulle rekreasjonsarealer

• Manglende kunnskap om og evne til ferdsel og opphold i naturen.

• Manglende naturkontakt og fremmedgjøring overfor natur

• Økende fysisk inaktivitet, især blant barn og unge og grupper med annen etnisk bakgrunn

Sikring av friluftslivsområder og vern av naturområder er viktig for å gi allmennheten muligheter for rike naturopplevelser. Ved utgangen av 2001 var 1856 slike områder sikret ved erverv eller servituttavtaler, jf. figur 5.2. I femårsperioden 1997–2001 er det sikret til sammen 234 områder, i hovedsak langs kysten i Sør-Norge. I meldingen foreslås det å trappe opp innsatsen på dette feltet.

Kilde: Direktoratet for naturforvaltning

Stortingsmeldingen om friluftsliv foreslår at kartlegging av grønnstrukturen blir lagt til grunn i all kommunal planlegging og forvaltning og blir en premiss for videre tettstedsutvikling. Ferske tall fra Statistisk sentralbyrå (utviklet på oppdrag fra DN i 2002) underbygger nødvendigheten av dette. SSBs tall tyder på at tilgang på nærturterreng minker ved økende tettstedsstørrelse. Dårligst stilt er det i våre største byer, og det er boligblokkene som har lavest tilgang på nærturterreng. Tilsvarende negativ tendens ser vi også for tilgangen til leke- og rekreasjonsarealer.

5.3 Virkemiddelbruk og tiltak

Våren 2002 behandlet Stortinget St.meld. nr. 39 (2000–2001) Friluftsliv – ein veg til høgare livskvalitet . Regjeringen legger resultatet av behandlingen (Innst. S. nr. 114, 2001–2002) til grunn for det videre arbeid på dette feltet framover. Denne vil bli fulgt opp, og status i arbeidet vil bli meldt tilbake til Stortinget ved egnede anledninger.

Regjeringen vil:

• Bedre de grønne oppvekstvilkår for barn og unge

• Bedre vilkårene for friluftslivets organisasjoner gjennom å øke driftsstøtten

• Styrke samarbeidet med helse- og kulturmyndighetene om stimulering til økt fysisk aktivitet i befolkningen

• Øke andelen spillemidler til friluftslivsformål i tråd med vedtak (Dok. 8:16) om ny fordelingsnøkkel for overskuddet fra spillemidlene

• Starte forberedelsene til «Friluftslivets år 2005»

• Styrke allemannsretten ved å følge opp forslagene til lovendringer, kartlegge utviklingen og sikre allemannsretten i naturområder og strandsonen

• Fortsette sikringsarbeidet gjennom å få fram dokumentasjon av det framtidige sikringsbehovet og å bistå i gjennomføring av eiendomsoverdragelser fra Forsvaret og Kystverket

• Bevare grønnstruktur og bymarker blant annet ved at Direktoratet for naturforvaltning legger fram to veiledere om dette temaet.

Våren 2002 vedtok Stortinget en ny fordelingsnøkkel for overskuddet fra spillemidlene (Dok. 8:16). Vedtaket innebærer at dette overskuddet for framtiden skal deles 50/50 mellom idrettsformål og kulturformål. Flertallet ønsket videre at andelen midler til friluftslivsanlegg (for eksempel naturstier, turisthytter o.l.) skal økes til syv prosent av totalen. Det samme flertallet vedtok også at ordningen med tilskudd til friluftslivstiltak for barn og unge gjennom Friluftslivets fellesorganisasjon og Friluftsrådenes landsforbund skulle gjøres permanent og styrkes. En slik økning av spillemiddeltilskuddet til stimulerings- og aktivitetstiltak er helt nødvendig for å kunne gjennomføre en nasjonal satsing på helsefremmende fysisk aktivitet blant barn og unge.