2 Oppfølging av FNs toppmøte i Johannesburg om bærekraftig utvikling (WSSD)

Regjeringen legger stor vekt på oppfølgingen av FN-toppmøtet i Johannesburg høsten 2002 (World Summit on Sustainable Development – WSSD). Møtet brakte framskritt på mange viktige områder, blant annet tidfestede målsettinger for vann og sanitære forhold, minimalisere produksjon og bruk av helse- og miljøskadelige kjemikalier, hav og marine ressurser, redusere tap av biologisk mangfold og endre produksjons- og forbruksmønstre som ikke er bærekraftige. Tilslutningen til begrepet «indigenous peoples» innebærer anerkjennelse av urfolks rettigheter som befolkningsgruppe. Den felles erklæringen om å øke andelen fornybar energi ut over vedtakene på toppmøtet, og som blant annet EU og Norge sluttet seg til, er et viktig grunnlag for det videre arbeidet. Viktig var det at en unngikk tilbakeskritt for føre-var-prinsippet og at man unngikk formuleringer som kunne bli tolket i retning av at WTO-reglene skal være overordnet andre internasjonale avtaler på miljø- og utviklingsområdet.

Regjeringen vil følge opp toppmøtet på nasjonalt nivå. Den nasjonale strategien for bærekraftig utvikling, som ble lagt fram forut for møtet er begynnelsen på en langsiktig prosess for å skape et bærekraftig samfunn. I tilknytning til Nasjonalbudsjettet for 2004 vil Regjeringen legge frem en handlingsplan for gjennomføring av bærekraftstrategien i form av en nasjonal Agenda 21.

Internasjonalt vil Regjeringen særlig fokusere på oppfølgingsarbeidet gjennom FN-systemet, men også og innenfor samarbeidet i EU/EØS, Norden og OECD. Et hovedsiktemål vil være at arbeidet for bærekraftig utvikling integreres i FNs samlede innsats for utvikling og fattigdomsbekjempelse med tusenårsmålene og målsettingene fra Johannesburg som overordnet rettesnor. FN må bidra til en tilsvarende samordning på landnivå slik at hensynet til bærekraftig utvikling blir del av landenes fattigdomsrettede utviklingsstrategier. Større fokus på sammenhengene mellom miljø og fattigdom er nødvendig for å oppnå Toppmøtets målsetninger, inkludert hovedmålsettingen om fattigdomsbekjempelse.

Regjeringen har satt av 375 mill. kroner i tilleggsmidler til oppfølging av Toppmøtet. Midlene skal benyttes til partnerskapsinitiativ innenfor områdene vann, landbruk, fornybar energi, samt biologisk mangfold og naturressursforvaltning.

Resultatene fra Toppmøtet markerer følgende områder som særlig viktige å følge opp i Regjeringens internasjonale arbeid på miljøområdet:

Klima og ozon

I forbindelse med Toppmøtet annonserte Russland at de tar sikte på å ratifisere Kyoto-protokollen, noe som vil kunne medføre at protokollen trer i kraft innen utgangen av 2003. Som en følge av at USA har gjort det klart at de ikke vil ratifisere, vil ikrafttredelse av Kyotoprotokollen nå avhenge av russisk ratifikasjon. Tidspunktet for Russlands ratifikasjon vil være avgjørende for om den niende partskonferansen under Klimakonvensjonen, som avholdes 1.–12. desember 2003, også vil være første partsmøte under Kyotoprotokollen.

I handlingsplanen påpekes blant annet behovet for økte overføringer av penger og teknologi til utviklingsland. Dette gjelder også i forhold til reduksjon av ozonreduserende stoffer, spesielt gjennom det multilaterale ozonfondet. Norge bidro i 2002 til økt påfylling av ozonfondet for neste treårsperiode og vil fortsatt bidra til at fondet har tilstrekkelige midler.

Konkrete tiltak fra norsk side vil være å arbeide for oppstart av en prosess under klimakonvensjonen vedr. utslippsreduksjoner etter 2012 og å følge opp finansielle forpliktelser overfor GEF og det multilaterale ozonfondet.

Energi

I Johannesburg arbeidet Norge for at Toppmøtet skulle vedta globale mål om 10 prosent nye fornybare og 15 prosent fornybare energikilder innen 2010. Dette ble ikke vedtatt, men handlingsplanen fra Toppmøtet har gjennom generelle mål for å øke den globale andelen fornybar energi og for å øke satsingen på renere og mer effektiv bruk av fossilt brensel, gitt viktige føringer for det videre arbeid. Regjeringen vil arbeide i ulike fora og delta i allianser for å gi et ekstra løft til bruk av fornybar energi.

Som et ledd i den internasjonale oppfølgingen sluttet Norge seg til EUs initiativ om å utarbeide en felles deklarasjon under Toppmøtet som forplikter landene til å samarbeide i en koalisjon for å fremme fornybar energi nasjonalt, regionalt og globalt. Denne består av EUs søkerland, Sveits, New Zealand og de små øystatene blant utviklingslandene. Norge vil aktivt følge opp dette i nært samarbeid både med utviklingsland og industriland, både i koalisjonen og i andre aktuelle fora.

Nasjonalt følger regjeringen opp gjennom ambisiøse mål for økt bruk av nye fornybare energikilder og for en miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon, jf. St.meld. nr. 29 (1998–99) Om energipolitikken .

Hav og fiskerier

Havkapitlet i handlingsplanen fra toppmøtet oppfordrer blant annet til gjennomføring av en økosystemtilnærming innen 2010, gjenoppbygging av overbeskattede fiskebestander innen 2015 og etablering av representative nettverk av marine verneområder innen 2012. Videre skal arbeidet med oppfølging av den globale handlingsplanen for landbaserte kilder (GPA) intensiveres innen 2006, og IMO oppfordres til å ferdigstille konvensjonen om kontroll med utslipp av ballastvann. Innen 2004 skal det i regi av FN etableres en prosess for overvåking og evaluering av det marine miljø. I St.meld. nr. 12 (2001–2002) Rent og rikt hav legges grunnlaget for nasjonal og internasjonal oppfølging på dette området, jf. kapittel 3.3. Et overordnet tiltak i meldingen er å bygge opp en forvaltning basert på en økosystemtilnærming, herunder utarbeiding av helhetlige forvaltningsplaner.

Vann og sanitær

Vann og sanitære forhold var et høyt prioritert område fra norsk side. Et av målene fra FNs tusenårserklæring er at andelen mennesker som ikke har tilgang til rent drikkevann skal halveres innen 2015. På toppmøtet forpliktet landene seg til en halvering av andelen mennesker som ikke har tilgang til sanitærtjenester innen 2015 og vedtok at det skal utarbeides et handlingsprogram for å nå disse målsettingene. Gjennomføringen av EUs rammedirektiv for vann vil i stor grad bidra til den nasjonale oppfølgingen på dette området.

Biologisk mangfold

Handlingsplanen omhandler biologisk mangfold og er i stor grad i tråd med vedtak fra det siste partsmøtet under konvensjonen om biologisk mangfold (Haag 2002). Norge vil videreføre en aktiv rolle internasjonalt for gjennomføring og videreutvikling av konvensjonen om biologisk mangfold, både i de generelle forhandlinger og gjennom spesielle tiltak.

Norge vil arbeide for at internasjonal regulering av genmodifiserte organismer baserer seg på Cartagena-protokollens føre-var-prinsipp. En stor utfordring i årene framover blir å følge opp toppmøtets vedtak om å framforhandle et internasjonalt regime om genressurser under konvensjonen om biologisk mangfold, med vekt på mekanismer for rettferdig fordeling av utbyttet fra bruk av genressurser. Dette er noe som særlig utviklingslandene har etterlyst. Norge vil arbeide aktivt for å få til et slikt regime. Mesteparten av jordas biologiske mangfold finnes i utviklingslandene, men det er industrilandene som har størst kapasitet til å nyttiggjøre seg disse ressursene kommersielt gjennom blant annet patenter.

Kravet fra Toppmøtet om en betydelig reduksjon i tap av biologisk mangfold innen 2010 medfører behov for bedre kunnskap om biologisk mangfold. Stortingsmeldingen om biologisk mangfold, jf. St.meld. nr. 42 (2000–2001) legger grunnlaget for nasjonal oppfølging på dette området.

For biologisk mangfold i ferskvann vil implementeringen av EUs rammedirektiv for vann, suppleringen av Verneplan for vassdrag, omlegging av Samlet plan for vassdrag og etablering av nasjonale laksevassdrag være viktige virkemidler.

Kjemikalier

På Toppmøtet ble man enige om et tidfestet mål om å minimalisere skadene av helse- og miljøfarlige kjemikalier innen 2020. Norge vil arbeide for at det igangsettes en forhandlingsprosess med sikte på å få til en forpliktende global regulering av tungmetaller, inkludert kvikksølv. Videre vil Norge støtte UNEP m.fl. i arbeidet med å utvikle en global kjemikaliestrategi.

Handel og miljø

Striden om forholdet mellom handel og miljø på Toppmøtet viser at miljøvernpolitikken er under press. Resultatene fra møtet vil bli lagt til grunn i arbeidet med å påvirke forhandlingene i WTO slik at de sikrer miljøpolitisk handlefrihet. Særlig gjelder dette forhandlingene om forholdet mellom WTO og miljøavtalene. Det må sikres fortsatt likeverdighet mellom WTO og miljøavtalene.

Bærekraftig produksjon og forbruk

På dette området ble det vedtatt å utvikle et rammeverk for tiårs handlingsprogrammer. Norge vil medvirke til at det i samarbeid med EU og interesserte utviklingsland, næringsliv og organisasjoner fremmes et enhetlig opplegg for analyse av situasjon og trender, utvikling av indikatorer og «benchmarks» (målestokker), økt miljøeffektivitet i næringslivet, aksept for livsløpsbasert miljømerking og andre forbruksrettede tiltak, samt kompetanseoppbygging i utviklingsland.