St.meld. nr. 32 (2003-2004)

Om samarbeidet i Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa (OSSE) i 2003

Til innholdsfortegnelse

12 Formannskapets aktivitetsrapport for 2003

1 Innledende kommentarer

OSSE har i 2003 tilpasset seg nye sikkerhetsrisikoer og - utfordringer, og har forbedret sine virkemidler for å kunne møte nye utfordringer i årene som kommer. Organisasjonen har i løpet av året måttet vise at den er i stand til effektivt å svare på de utfordringer som følger av et sikkerhetsklima i stadig endring. OSSEs institusjoner og sendelag har vist at de kan utgjøre en forskjell på bakken gjennom de mange aktivitetene de har igangsatt. I flere tilfeller har OSSE i 2003 samarbeidet med andre internasjonale organisasjoner som arbeider med sikkerheten i Europa, menneskerettigheter og/eller økonomiske spørsmål. På bakgrunn av det brede spekteret av sikkerhetsspørsmål og/eller andre spørsmål samt disse spørsmåls sammensatte karakter, og i tråd med Plattform for kooperativ sikkerhet, har OSSE fremmet samarbeid med andre organisasjoner og institusjoner ettersom dette bidrar til at Organisasjonen blir mer effektiv og slagkraftig.

OSSEs nederlandske formannskap har i sitt arbeid i 2003 tatt utgangspunkt i beslutningene fra ministerrådsmøtet i Porto og resultatene av det portugisiske og tidligere formannskaps arbeid. Med grunnlag i de forpliktelser OSSEs deltakerstater har påtatt seg, har det nederlandske formannskapet satt opp sine målsettinger og prioriteringer for 2003. Formannen la 13. januar 2003 fram blant annet følgende prioriteringer og målsettinger for Det faste råd:

  • bedre balansen mellom OSSEs tre dimensjoner,

  • bedre den geografiske balansen,

  • bekjempe handel med mennesker,

  • utbre OSSEs aktiviteter og standarder i Sentral-Asia og andre regioner,

  • innlede et diplomatisk og politisk framstøt for å komme nærmere en løsning på fastlåste konflikter,

  • innlede konsultasjoner for å få en tilfredsstillende avslutning på diskusjonen om nye trusler og utfordringer,

  • styrke samarbeidet med andre internasjonale organisasjoner samt styrke innsatsen for å bedre samordningen innenfor Organisasjonen.

I juni ble det lagt fram en foreløpig rapport for Det faste råd om det nederlandske formannskapets virksomhet. Med de ulike oppgavene vedtatt i Porto som rettesnor opprettet det nederlandske formannskapet diverse vennegrupper i Wien som skulle arbeide med spørsmål som etter planen skulle tas opp til endelig behandling på ministerrådsmøtet i Maastricht i Nederland 1. og 2. desember 2003.

Formannskapet har orientert deltakerstatene om sin virksomhet i form av ukentlige referater. I den samme ånd av åpenhet og innsyn har Formannskapets aktivitetsrapport for 2003 som siktemål å informere deltakerstatene om Formannens og det nederlandske formannskapets virksomhet. Formannen har drevet en utstrakt reisevirksomhet i OSSE-området for å fremme OSSEs forpliktelser og standarder. Det er avholdt målrettede møter på høyt nivå med representanter for deltakerstatene og andre internasjonale organisasjoner.

Nederland har under sin formannsperiode i OSSE gjort sitt ytterste for å opprettholde OSSEs verdighet og ansvarsfølelse, støtte deltakerstatene og fremme forhold som kan styrke OSSEs stilling internasjonalt, samt for å tilpasse dagsordenen etter dagens trusselbilde og politiske utfordringer. Vi håper denne rapporten vil gjenspeile denne innsatsen.

2 Fra en diskusjon om trusler til en ny strategi

En av de viktige oppgavene for OSSE-fellesskapet i 2003 har vært å utarbeide en helhetlig strategi for å møte trusler mot sikkerheten og stabiliteten i det 21. århundre. Konsultasjoner om den nye strategien tok utgangspunkt i et russisk-amerikansk uoffisielt dokument fra høsten 2002, der de viktigste truslene og utfordringene for OSSE ble kartlagt. Det ble dannet en vennegruppe for å håndtere spørsmålet. Etter intense konsultasjoner om en lang rekke emner ble det på ministerrådsmøtet i Maastricht enighet om OSSEs strategi for å møte trusler mot sikkerheten og stabiliteten i det 21. århundre. I denne strategien tas det høyde for at det skiftende sikkerhetsklimaet medfører nye utfordringer for alle, også for OSSE. OSSEs sterke sider - det store antall medlemmer, det flerdimensjonale og utvidede sikkerhetsbegrepet samt OSSEs kooperative holdning og tradisjon - vil være til hjelp for Organisasjonen i møte med disse utfordringene. Den nye OSSE-strategien er OSSEs svar på mellomstatlige og indre konflikter, terrorisme, grenseoverskridende kriminell virksomhet, diskriminering og intoleranse, på trusler som følger av økonomiske og miljømessige forhold, og på spesielle trusler av militærpolitisk karakter. Den nye strategien har som mål å bidra til et mer helhetlig og effektivt internasjonalt system for å møte globale trusler og utfordringer.

3 Bekjempelse av menneskehandel

Det nederlandske formannskapet foreslo for deltakerstatene at bekjempelse av menneskehandel burde være en prioritert oppgave for OSSE i 2003. Handel med mennesker er vår tids svøpe, en trussel mot sikkerheten og stabiliteten og en krenkelse av menneskeverdet. Blant deltakerstatene i OSSE fungerer en lang rekke som opprinnelses-, transitt- eller mottakerland for ofre for menneskehandel. Videre har OSSE med sin tredimensjonale struktur et godt utgangspunkt for å kunne håndtere saker knyttet til forebygging og til beskyttelse av ofrene eller rettslig forfølgning av bakmennene. Det nederlandske formannskapets innsats har vært konsentrert om å støtte det arbeidet som allerede er nedlagt i OSSE gjennom institusjoner som Kontoret for demokratiske institusjoner og menneskerettigheter (ODIHR) og feltoperasjonene, og har omfattet andre deler av Organisasjonen, blant annet Kontoret til koordinatoren for økonomiske og miljømessige aktiviteter (OCEEA) og Strategisk enhet for politisaker (SPMU). Deres konkrete innspill og bakgrunnsekspertise skulle sikre en helhetlig tilnærming til kampen mot menneskehandel, også med henblikk på å styrke kampen.

Det ellevte møtet i OSSEs økonomiske forum var viet handel med mennesker, narkotika, håndvåpen og lette våpen samt handelens økonomiske konsekvenser nasjonalt og internasjonalt. Det andre forberedende seminaret til møtet i Økonomisk forum var i sin helhet viet temaet menneskehandel, med særlig fokus på de økonomiske sidene ved handelen. Temaet menneskehandel ble utdypet også gjennom ulike møter og prosjekter i regi av ODIHR og OSSEs feltoperasjoner. Blant temaene på det årlige møtet i OSSEs ekspertgruppe for politisaker, som ble avholdt i Wien 18. og 19. september i regi av SPMU, kan nevnes beskyttelse av ofrene, rettslig forfølgning av bakmennene og behov for ytterligere politisamarbeid, særlig på regionalt plan, i kampen mot menneskehandel. OSSE har i 2003 også intensivert samarbeidet med andre aktuelle internasjonale organisasjoner ( De forente nasjoner, Europarådet, Den europeiske union og Den internasjonale arbeidsorganisasjonen, ILO) i kampen mot menneskehandel.

OSSEs handlingsplan for bekjempelse av menneskehandel

Den 24. juli 2003 vedtok deltakerstatene, gjennom den uformelle Arbeidsgruppen for likestillingsspørsmål og bekjempelse av menneskehandel, og i samsvar med Ministerrådets beslutning nr. 6 vedtatt i Bucuresti i 2001 og erklæringen fra ministermøtet i Porto i 2002, OSSEs handlingsplan for bekjempelse av menneskehandel (PC/DEC nr. 557). Handlingsplanen var et resultat av intensive konsultasjoner fra Arbeidsgruppens side, og er nedfelt i et omfattende dokument som inneholder deltakerstatenes forpliktelser på områder som 1) etterforskning, rettshåndheving og rettsforfølgning, 2) forebyggende tiltak mot menneskehandel og 3) beskyttelse og bistand. Dokumentet har også en veiledende funksjon i form av forslag til hvordan de ulike delene av OSSE og Organisasjonens institusjoner og feltkontorer bedre kan bidra i kampen mot menneskehandel. OSSEs handlingsplan for bekjempelse av menneskehandel ble godkjent på ministerrådsmøtet i Maastricht.

Mekanisme til bekjempelse av menneskehandel

På åpningssesjonen under det ellevte møtet i OSSEs økonomiske forum i Praha i mai la Formannskapet fram forslag om å opprette en mekanisme for å bekjempe handel med mennesker. Målet med mekanismen er: 1) å bistå deltakerstatene med å gjennomføre sine forpliktelser med hensyn til bekjempelse av menneskehandel, 2) å samordne OSSEs innsats i kampen mot menneskehandel på tvers av OSSEs tre dimensjoner, 3) å styrke samordningen mellom de berørte myndighetene i deltakerstatene og mellom OSSE og andre aktuelle organisasjoner, og 4) å styrke profileringen av kampen mot menneskehandel i offentligheten og i politikken. På sitt møte i Maastricht besluttet Ministerrådet å opprette en OSSE-mekanisme med sikte på å bistå deltakerstatene i kampen mot menneskehandel. OSSE-mekanismen består av en spesialutsending og en spesialenhet.

4 Kampen mot terrorisme

En annen viktig oppgave for det nederlandske formannskapet har vært å sikre at OSSE fortsetter å styrke kampen mot terrorisme i 2003. Av den grunn ble det opprettet en vennegruppe ledet av Island, som skulle arbeide med spørsmål knyttet til gjennomføring. Formannskapet konstaterer med tilfredshet at det på ministerrådsmøtet i Maastricht ble truffet viktige beslutninger på dette området, blant annet om kontroll med reisedokumenter og opprettelse av et antiterror-nettverk, i tillegg til beslutningen som godkjente og framhevet betydningen av Forum for sikkerhetssamarbeids beslutning om bærbare luftforsvarssystemer (»MANPADS»). For å styrke OSSEs holdning i kampen mot terrorisme har Organisasjonen sammenkalt en rekke seminarer om terrorisme i OSSE-området. Dette har skjedd med støtte fra Antiterrorenheten i OSSEs sekretariat. Den 7. mars 2003 deltok Formannen på et stort antiterror-møte i regi av FN, der målet var å bedre samordningen mellom regionale organisasjoner. I egenskap av medlem av OSSEs troika, og i samråd med OSSEs nederlandske formannskap, arrangerte Portugal i september 2003 en oppfølgingskonferanse etter den første antiterror-konferansen, som fant sted i Lisboa. Målet med oppfølgingskonferansen var å gjøre opp status over gjennomføringen av antiterror-tiltak i OSSE.

OSSE må i kampen mot terrorisme være stadig på vakt for å unngå at menneskerettighetene undergraves. Den 18. september 2003 ble det arrangert en konferanse om menneskerettigheter og bekjempelse av terrorisme i Haag i regi av Den nederlandske Helsingforskomité (NHC) og med det nederlandske formannskapets støtte. Talene og et kortfattet sammendrag av debattene på seminaret er samlet i et eget hefte, som er tilgjengelig i OSSEs hovedsteder og for OSSE-delegasjonene i Wien.

Formannskapet har med tilfredshet også merket seg det arbeidet som er nedlagt i Antiterrorenheten (ATU) i OSSE-sekretariatet. Enheten er nå fullt bemannet, og tegner til å bli et viktig kontaktpunkt for antiterror-virksomhet og nye initiativ, særlig forslaget om et antiterror-nettverk i OSSE.

5 OSSEs fredsbevarende operasjoner

På møtet i Porto ga Ministerrådet Det faste råd og Forum for sikkerhetssamarbeid i oppgave å foreta en gjennomgang av OSSEs rolle i fredsbevarende operasjoner. I tillegg skulle mulige utplasseringsalternativer vurderes, med utgangspunkt i beslutningene fra OSSE-toppmøtet i Helsingfors i 1992. Det ble dengang besluttet at OSSE må være i stand til å gjennomføre fredsbevarende operasjoner, eventuelt med støtte fra organisasjoner som NATO, EU og Samveldet av uavhengige stater (SUS). Denne beslutningen antas i sin alminnelighet å ha lagt grunnlaget for at OSSE i dag kan gjennomføre fredsbevarende operasjoner av begrenset omfang. Drøftinger i den finskledede vennegruppen som Nederland nedsatte på begynnelsen av året for å se på denne saken, bekreftet at de fleste deltakerstatene ikke er tilhenger av storstilte fredsbevarende militæroperasjoner i regi av OSSE. Et møte det nederlandske formannskapet og Finland arrangerte i Wien om emnet, bekreftet at et flertall av deltakerstatene anser at mindre fredsbevarende operasjoner under ledelse av OSSE har sin verdi. Alt i alt ble det konkludert med at Helsingfors-dokumentet av 1992 fortsatt utgjør et tilstrekkelig grunnlag for OSSEs virksomhet på området. I brevet fra formannen i Det faste råd til OSSEs formannskap, i tillegg 13 til journalen fra det ellevte ministerrådsmøtet i Maastricht, rapporteres det om fredsbevarende virksomhet.

6 Den politiske og militære dimensjon

Forum for sikkerhetssamarbeid (FSC)

Det nederlandske formannskapet har i sitt arbeid for å bedre samhandlingen og samordningen mellom Det faste råd og Forum for sikkerhetssamarbeid tatt utgangspunkt i det arbeidet som er nedlagt av OSSEs tidligere formannskap. Formannskapet ser i den forbindelse med tilfredshet på utfallet av den første årlige tilsynskonferansen om sikkerhetsspørsmål. Formålet med denne konferansen er årvisst å gjennomgå og drøfte hvorvidt OSSE har oppfylt sine forpliktelser med hensyn til sikkerhetspolitikk og rustningskontroll. Den første tilsynskonferansen fant sted i Wien 25. og 26. juni 2003. Den besto av en generell plenumssesjon etterfulgt av arbeid i paralleltgående grupper om bekjempelse av terrorisme, det utvidede sikkerhetsbegrep, potensielle sikkerhetsfarer og konfliktforebygging, hvorav samtlige ble innledet med en programtale. Dette opplegget ble benyttet for å stimulere til debatt mellom representanter for deltakerstatene, ansatte ved delegasjonene i Wien og sakkyndige utenfra. Tilsynskonferansen kan vise seg å bli et viktig bidrag i arbeidet med å gjennomgå og oppdatere OSSE-strategien som nylig ble vedtatt.

Det nederlandske formannskapet har nøye fulgt virksomheten til den personlige representanten for artikkel II i vedlegg 1B til Dayton-avtalen om tillits- og sikkerhetsskapende tiltak i Bosnia-Hercegovina og artikkel IV i vedlegg 1B til Dayton-avtalen om subregional rustningskontroll. Formannskapet har støttet og anerkjent statspartenes arbeid for en full gjennomføring av disse avtalene.

Lagret ammunisjon og sprengstoff

Formannskapet ser med glede på OSSEs dokument om den sikkerhetsrisiko som følger av at det i OSSE-området finnes lagret ammunisjon og sprengstoff som er ment til bruk i konvensjonelle våpen, og som er i overskudd eller skal destrueres. I 2002 ble det enighet i Forum for sikkerhetssamarbeid om at de farer som følger av overskuddslagre av ammunisjon, skulle tas med på Forumets dagsorden for 2003. Etter et vellykket møte om dette spørsmålet i Wien 27. og 28. mai 2003 la Frankrike og Nederland fram et utkast til dokument i Sikkerhetsforumet. Etter diverse konsultasjoner og forhandlinger ble dokumentet endelig vedtatt i sin nåværende form i Sikkerhetsforumet. Formannskapet er overbevist om at en OSSE-mekanisme for håndtering av overskuddslagre av ammunisjon vil bedre sikkerheten i OSSE-området. På sitt møte i Maastricht ga Ministerrådet sin tilslutning til OSSE-dokumentet om lagret konvensjonell ammunisjon.

7 Den økonomiske og miljømessige dimensjon

I arbeidet med å bedre balansen mellom OSSEs tre dimensjoner har det nederlandske formannskapet konsentrert seg om å styrke den økonomiske og miljømessige dimensjon og å knytte arbeidet opp mot andre dimensjoner. Formannskapet har satt saker og temaer på OSSEs dagsorden som er like viktige for alle deltakerstatene i OSSE.

Det ellevte møtet i OSSEs økonomiske forum

I samsvar med Det faste råds beslutning nr. 490 av 25. juli 2002 var temaet for det ellevte møtet i OSSEs økonomiske forum «Handel med mennesker, narkotika, håndvåpen og lette våpen: økonomiske konsekvenser nasjonalt og internasjonalt». Med et slikt tema kunne oppmerksomheten utvides til å omfatte andre dimensjoner, særlig med hensyn til slik handel i sin alminnelighet og til de økonomiske sidene ved den. Videre ble det under drøftingene på de forberedende seminarene og på møtet i Økonomisk forum gjennomgående framhevet at handel med mennesker, narkotika, håndvåpen og lette våpen var en sak som opptok samtlige deltakerstater. Det var alminnelig enighet om at samarbeidet - så vel internt i OSSE, som mellom OSSE og andre organisasjoner og institusjoner - ville måtte styrkes for at kampen mot handelen skulle bli mer effektiv.

Det første forberedende seminaret hadde som tema «Handel med håndvåpen og lette våpen: økonomiske konsekvenser nasjonalt og internasjonalt», og fant sted i Sofia i Bulgaria 11. og 12. november 2002. Innholdsmessig utfylte seminaret arbeidet i Forum for sikkerhetssamarbeid. Under seminaret ble det påpekt at gjeldende avtaler må gjennomføres og håndheves. Videre ble det utvekslet informasjon om blant annet meklervirksomheten samt framstilling og destruering av overskuddslagre av håndvåpen og lette våpen (SALW). Oppfølgingen av konklusjonene fra seminaret fant sted i Økonomisk forum og Sikkerhetsforumet samt på et oppfølgingsseminar som tok for seg meklerens rolle i den ulovlige våpenhandelen. Oppfølgingsseminaret var et fellesarrangement mellom Nederland og Norge, og fant sted i Oslo i tiden 22.-24. april 2003. De to landene lanserte et initiativ for å utvikle regionale virkemidler for å sikre bedre kontroll med meklervirksomheten knyttet til håndvåpen og lette våpen, som var en av flere anbefalinger som ble framlagt på seminaret. På et møte i tilknytning til Ministerrådets møte i Maastricht ble delegasjonene og de frivillige organisasjonene forelagt en håndbok om beste SALW-praksis.

«Handel med mennesker: økonomiske konsekvenser nasjonalt og internasjonalt» var temaet på det andre forberedende seminaret, som fant sted 17. og 18. februar 2003 i Ioannina i Hellas. Dette seminaret var konsentrert om de økonomiske sidene ved og konsekvensene av handel med kvinner og mindreårige med sikte på seksuell utnyttelse, og om handel med mennesker med sikte på utnyttelse i industrien. Fokuset på de økonomiske sidene, drivkreftene bak handelen, de finansielle sidene (for eksempel pengestrømmen og handelen som verdiskapningskjede) samt diskusjonen om de underliggende årsakene til menneskehandel var nyttige tilskudd til en diskusjon som, særlig internasjonalt sett, preges av at oppmerksomheten med rette er konsentrert om beskyttelse av ofrene og rettslig forfølgning av bakmennene. Konklusjonene fra seminaret ga verdifulle innspill til Økonomisk forum og arbeidet i den uformelle Arbeidsgruppen for likestillingsspørsmål og bekjempelse av menneskehandel i forbindelse med at OSSE skulle fastsette en handlingsplan for bekjempelse av menneskehandel. Denne handlingsplanen ble godkjent på ministerrådsmøtet i Maastricht.

Det tredje forberedende seminaret hadde som tema «Handel med narkotika: økonomiske konsekvenser nasjonalt og internasjonalt», og fant sted 17. og 18. mars 2003 i Tasjkent i Usbekistan. Seminaret fokuserte blant annet på virkningen av handelen med heroin, syntetiske narkotiske stoffer og forstadier til disse. Man konstaterte at de mer sårbare økonomiene i OSSE som regel blir hardest rammet som følge av de finansielle og økonomiske konsekvensene av narkotikahandelen. Svakt funderte institusjoner bidrar til narkotikahandelen. I etterkant av dette tredje seminaret har OSSE styrket sine forbindelser med FNs kontor for kontroll med narkotika og forebygging av kriminalitet (UNODC) i et forsøk på å finne sin plass i deres felles kamp mot handel med narkotika.

Konklusjonene og forslagene fra de tre seminarene viste at det kan være synergigevinster å hente i kampen mot de ulike formene for handel, og ga innspill til det ellevte møtet i OSSEs økonomiske forum, som fant sted i Praha i tiden 20.-23. mai 2003. Møtet i Økonomisk forum fokuserte på tiltak til bekjempelse av handel og næringslivets, offentlige myndigheters og OSSEs rolle i kampen mot de ulike formene for handel sett i et økonomisk perspektiv. Møtet i Økonomisk forum ga OSSEs deltakerstater nyttige innspill med henblikk på å etablere samarbeid mellom offentlige og private aktører til bekjempelse av handel og å fortsette arbeidet med de økonomiske konsekvensene av handelen. På møtet i Praha ble også forslaget om å opprette en egen mekanisme til bekjempelse av menneskehandel offisielt framlagt av Formannskapet.

Det ellevte møtet i OSSEs økonomiske forum innebar, ved siden av hovedtemaet, også en anledning til å foreta en gjennomgang av gjennomføringen av de forpliktelser OSSEs deltakerstater har påtatt seg innenfor den økonomiske og miljømessige dimensjon. FNs økonomiske kommisjon for Europa (UN ECE) utarbeidet i den forbindelse et glimrende bakgrunnsdokument og formidlet sine synspunkter med hensyn til en videreutvikling av indikatorer til bruk ved senere gjennomgang av forpliktelser. I tilknytning til møtet i Økonomisk forum ble det holdt et møte om OSSEs samarbeid med FNs miljøprogram (UNEP) og FNs utviklingsprogram (UNDP) innenfor rammen av initiativet «Miljø og sikkerhet i Sørøst-Europa og Sentral-Asia», som følge av at det ble opprettet kontakt med ministerkonferansen om «Miljø for Europa», som fant sted i Kiev samtidig med det ellevte møtet i Økonomisk forum. På dette tilleggsmøtet ble resultatene av miljøsikkerhetsanalyser lagt fram, og det ble utvekslet synspunkter med hensyn til oppfølgende samarbeid.

OSSEs globaliseringskonferanse fant sted i Wien 3. og 4. juli 2003, i samsvar med Det faste råds beslutning nr. 539 av 10. april 2003. Formålet med konferansen var først og fremst å drøfte hvordan OSSE i størst mulig grad kan nyttiggjøre seg globaliseringen og møte de farene og utfordringene som følger av den. Den 26. september arrangerte Formannskapet et eget møte i Det faste råd om integreringsprosessene i OSSE-området.

Det faste råds underkomité for økonomiske og miljømessige spørsmål

Det nederlandske formannskapet har også utvidet antall møter i Underkomiteen for økonomiske og miljømessige spørsmål, noe som har vist seg å være viktig for å kunne utveksle informasjon og forberede beslutninger i Det faste råd.

Dokument om en OSSE-strategi for den økonomiske og miljømessige dimensjon

I kjølvannet av beslutning nr. 5 vedtatt i Porto, der Ministerrådet tok til orde for å utarbeide et nytt dokument om en OSSE-strategi innenfor den økonomiske og miljømessige dimensjon, ble det nedsatt to uformelle vennegrupper. Den første gruppen ble ledet av Hviterussland, og konsentrerte seg om selve innholdet i det nye dokumentet, mens den andre gruppen, under Nederlands ledelse, drøftet prosedyrene. En konferanse i regi av FNs økonomiske kommisjon for Europa, som fant sted i tiden 7.-8. juli 2003 i Villars i Sveits, bidro også med innspill til arbeidet med strategidokumentet. I dokumentet defineres utfordringer og trusler innenfor den økonomiske og miljømessige dimensjon samt OSSEs mottiltak for å møte disse utfordringene og truslene (herunder videreutvikle samarbeidet, styrke godt styresett samt sikre en bærekraftig utvikling og vern av miljøet). Dokumentet ble vedtatt på Ministerrådets ellevte møte i Maastricht.

8 Den menneskelige dimensjon

Formannskapet deltar i mange aktiviteter innenfor den menneskelige dimensjon. En rekke av disse følger det ordinære mønsteret for OSSEs aktiviteter innenfor den menneskelige dimensjon: gjennomføringsmøtet om den menneskelige dimensjon, det årlige ODIHR-seminaret og de tre tilleggsmøtene om den menneskelige dimensjon. Andre aktiviteter er et resultat av beslutninger som treffes på ministerrådsmøtene, eksempelvis konferansen om antisemittisme og konferansen om rasisme, fremmedfrykt og diskriminering, samt arbeidet med handlingsplanen for roma og sinti. Den menneskelige dimensjon spiller også en viktig rolle med hensyn til Formannskapets virksomhet i regionale spørsmål. Denne virksomheten omtales i de respektive avsnittene om regionene i denne rapport, men det bør likevel nevnes her og nå at ti av deltakerstatene påberopte seg Moskva-mekanismen i tilfellet med Turkmenistan, og også at Formannen reiste til landet i den anledning.

Når det gjelder OSSEs ordinære virksomhet, er det i samarbeid med ODIHR avholdt tre tilleggsmøter om den menneskelige dimensjon, der temaet var henholdsvis «Roma og sinti», «Religions- og trosfrihet» samt «Bekjempelse av tortur».

Det første av disse møtene fant sted i Wien 10. og 11. april. Temaet «Roma og sinti» ble valgt for at samtlige interesserte parter, herunder internasjonale organisasjoner og frivillige organisasjoner, skulle få anledning til å komme med innspill til arbeidet med handlingsplanen for roma og sinti. På ministerrådsmøtet i Bucuresti i 2001 ble det besluttet at ODIHR skulle få i oppdrag å utarbeide handlingsplanen (beslutning nr. 7). Diskusjonene på tilleggsmøtene viste seg å bli et nyttig bidrag til det videre arbeidet med handlingsplanen. Det ble senere nedsatt en arbeidsgruppe for å fortsette arbeidet med utformingen av den ønskede handlingsplanen, med den følge at planen ble godkjent på ministerrådsmøtet i Maastricht.

Det andre tilleggsmøtet om den menneskelige dimensjon fant sted i Wien 17. og 18. juli, og var viet religions- og trosfrihet. Møtet viste at til tross for den framgang som er oppnådd på dette feltet, finnes det fortsatt områder og situasjoner der religions- og trosfrihet ikke kan tas for gitt. Av de problemer som ble framhevet, er registrering samt medienes betydning for å fremme toleranse.

Det tredje tilleggsmøtet om den menneskelige dimensjon hadde «Bekjempelse av tortur» som tema, og fant sted i Wien 6. og 7. november. Selv om alle stater fordømmer tortur, forekommer det fremdeles tortur mange steder, og det er fortsatt nødvendig å opptre proaktivt og å være på vakt i kampen mot tortur.

Det årvisse seminaret innenfor den menneskelige dimensjon var i 2003 viet temaet «Kvinners deltakelse i det offentlige og det økonomiske liv», og fant sted i Warszawa i tiden 13.-16. mai. Seminaret innebar en gunstig anledning til å framheve det arbeidet som nedlegges i OSSE og ODIHR når det gjelder likestilling. Møtet ble også benyttet til å foreta en gjennomgang av OSSEs handlingsplan for likestilling mellom kvinner og menn.

Etter innstendig oppfordring fra Ministerrådet i Porto arrangerte Formannskapet to separate konferanser om spørsmål Ministerrådet hadde tatt opp i sin beslutning om toleranse og ikke-diskriminering (beslutning nr. 6). Den første av disse to konferansene tok for seg antisemittisme, og fant sted 19. og 20. juni i Wien. Den framhevet betydningen av kontinuerlig kamp mot fenomenet, som i dag dessverre forekommer i større omfang enn tidligere innenfor OSSEs område.

På konferansen om rasisme, fremmedfrykt og diskriminering, som fant sted 4. og 5. september, også den i Wien, var oppmerksomheten rettet mot de ulike sidene ved dette spørsmålet, som særlig i de senere år dessverre har fått fornyet aktualitet.

Begge konferansene vektla nødvendigheten av at OSSE og OSSEs deltakerstater har oppmerksomheten kontinuerlig rettet mot disse fenomenene og innhenter data om forekomst, samtidig som man har i mente den konkrete bakgrunnen for og likheten ved fenomenene.

Gjennomføringsmøtet om den menneskelige dimensjon fant sted i Warszawa i tiden 6.-17. oktober, og var det andre i sitt slag som ble gjennomført etter de nye reglene. Mens den første uken var avsatt til en omfattende gjennomgang av alle OSSEs forpliktelser innenfor den menneskelige dimensjon, var den andre uken viet tre særskilt utvalgte emner: rasisme, fremmedfrykt, diskriminering og antisemittisme, nasjonale minoriteter og vandrearbeidere. Det var avsatt én dag til ODIHRs prosjektarbeid. På gjennomføringsmøtet kunne man notere seg bred støtte for blant annet handlingsplanen for roma og sinti, forslaget om en egen mekanisme innenfor menneskehandel samt handlingsplanen for bekjempelse av menneskehandel.

Som følge av at enkelte deltakerstater hadde uttrykt interesse for det, inviterte Formannskapet og FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR) delegasjonene til et uformelt heldagsmøte 21. oktober for å orientere om internt fordrevne. På orienteringsmøtet ble de nåværende beskyttelsesordningene samt FNs og OSSEs rolle på området tatt opp til drøfting.

På anmodning fra ti av OSSEs deltakerstater ble mekanismen for den menneskelige dimensjon gjort gjeldende, i samsvar med punkt 12 i dokumentet fra Moskva-møtet i 1991, og 25. februar 2003 la rapportøren, professor Decaux, fram sin rapport. Den 3. mars avla Formannen et besøk i Turkmenistan, der han oppfordret president Nijasov og de turkmenske myndighetene innstendig til å delta fullt ut i mekanismen. Rapporten ble tatt opp til drøfting på møte i Det faste råd 13. mars.

9 Samordningen innad i OSSE og Organisasjonens operasjonelle kapasitet

OSSEs troika

OSSEs troikaformat er et viktig redskap for å kunne samordne tiltak og planlegge underveis. OSSEs troika trådte sammen på utenriksministernivå to ganger i løpet av 2003 (i januar og juli). I tillegg til de tre ministrene omfatter troikamøtene lederne for OSSEs institusjoner, Generalsekretæren og Presidenten i OSSEs parlamentarikerforsamling. Sistnevnte presenterte ved begge anledninger en kortfattet oversikt over deres respektive arbeidsprogrammer samt en angivelse av planlagte arrangementer og reiseplanene for nærmeste halvår. Troikamøtene ble også benyttet til å evaluere informasjonsutvekslingen, samordningen og samarbeidet mellom OSSEs formannskap, sekretariat, institusjoner, parlamentarikerforsamling og feltsendelag. Formannskapet har i 2003 også tatt initiativ til å drøfte konkrete situasjoner (land eller region) samt tematiske satsinger.

Samordne innsatsen med OSSEs institusjoner

Det nederlandske formannskapet har samarbeidet nært med Kontoret for demokratiske institusjoner og menneskerettigheter (ODIHR), Høykommissæren for nasjonale minoriteter (HCNM) og OSSE-representanten for frie medier (RFOM). Det har vært kontakt ved en rekke anledninger i løpet av året, både på arbeidsnivå og på høytstående tjenestemannsnivå. Når det har vært nødvendig, har Formannskapet hatt møte eller tatt kontakt med lederne for OSSEs institusjoner. Sistnevnte har deltatt på møtene mellom troikalandenes utenriksministrer.

Videre inviterte det nederlandske formannskapet i mai 2003 lederne for OSSEs institusjoner, Generalsekretæren og Presidenten i Organisasjonens parlamentarikerforsamling til et samordningsmøte i Haag. Hensikten med møtet var å bedre samordningen og samarbeidet mellom Formannskapet, Sekretariatet og institusjonene ytterligere.

Samarbeid med OSSEs parlamentarikerforsamling

Det nederlandske formannskapet har videreført arbeidet med å knytte nærmere og sterkere kontakt med OSSEs parlamentarikerforsamling (OSSE PA). Formannskapet har hatt nærmere kontakt med OSSE PA som en prioritert oppgave.

Formannen har hatt flere møter med Bruce George, Parlamentarikerforsamlingens president. Med unntak av troikamøtene med lederne for OSSEs institusjoner samt Formannens tilstedeværelse på PAs vinter- og sommersesjon har Formannen og Bruce George møttes på tomannshånd for å drøfte hvordan samarbeidet mellom OSSE og OSSE PA kunne styrkes. Drøftingene var konsentrert om det felles mål å styrke samarbeidet mellom Parlamentarikerforsamlingen og OSSEs øvrige institusjoner og organer.

Formannen så i den forbindelse med glede på Parlamentarikerforsamlingens beslutning om å åpne et kontaktkontor i Wien. PAs kontaktkontor og representant, ambassadør Nothelle, har vist seg å være et fremragende virkemiddel med sikte på å etablere mer effektive former for samarbeid og informasjonsutveksling.

Formannen talte på Parlamentarikerforsamlingens første vintersesjon, som ble avholdt i Wien 20. februar 2003. Formannen talte også på PAs tolvte årlige sesjon, som fant sted i Rotterdam 5. juli og hadde som tema «OSSEs rolle i oppbyggingen av det nye Europa». Formannen roste Parlamentarikerforsamlingen for å ha valgt et slikt aktuelt emne, både i lys av utvidelsen av EU og NATO og på bakgrunn av de nye truslene Europa står overfor.

Kontakt med frivillige organisasjoner

Etter det nederlandske OSSE-formannskapets syn er et levende sivilt samfunn - et samfunn der innbyggerne har anledning til å gi uttrykk for sine meninger og det som opptar dem - av avgjørende betydning for utbredelsen av demokratiet i alle deler av OSSEs område. Sivile samfunn og politisk deltakelse bidrar til demokratisk utvikling. Her spiller frivillige organisasjoner, det være seg på nasjonalt eller internasjonalt plan, en viktig rolle.

I løpet av 2003 har det nederlandske formannskapet hatt jevnlige konsultasjoner med Den internasjonale Helsingforsføderasjonen (IHF) og Den nederlandske Helsingforskomité, som er tilsluttet IHF. På felles initiativ fra IHF og Formannskapet ble det 12. mai holdt et møte med internasjonale frivillige organisasjoner i Wien. Framtidige OSSE-formannskap ble på det sterkeste anbefalt å holde tilsvarende møter i sin formannsperiode. Parallelt med ministerrådsmøtet i Maastricht ble det avholdt et møte av frivillige organisasjoner, med tittelen «OSSEs prioriteringer sett fra det sivile samfunns perspektiv». Vel 100 representanter for frivillige organisasjoner fra alle deler av OSSE deltok på møtet.

Forvaltning av grensekontroll/Ohrid-konferansen

I samsvar med erklæringen fra ministermøtet i Porto har Formannskapet satt bedre forvaltning av grensekontroll høyt opp på dagsordenen i 2003. Formannskapet har hatt oppmerksomheten særlig rettet mot Ohrid-konferansen om grensesikkerhet og forvaltning av grensekontroll (22. og 23. mai 2003) og oppfølgingen av denne. På konferansen, som kom i stand på initiativ fra NATO, EU, OSSE og Stabilitetspakten for Sørøst-Europa, sa landene i Sørøst-Europa seg enig i en felles plattform for grensesikkerhet og forvaltning av grensekontroll, som de fire partnerorganisasjonene hadde foreslått, og i «Way Forward»-dokumentet. En ekspertgruppe fra OSSE har senere gjennomført en inngående behovsanalyse i regionen. Ekspertgruppen har også rådført seg med EU-kommisjonen og NATO. I sin rapport foreslår gruppen at OSSEs bidrag til gjennomføringen av «Way Forward»-dokumentet konsentreres om en rekke regionale grensespørsmål, herunder harmonisering av lovgivning, virkningen av grenseoverskridende avtaler og standardisering av utstyr.

Politirelaterte oppgaver i OSSE

Det nederlandske formannskapet har støttet Politirådgiverens enhet og Strategisk enhet for politisaker i deres arbeid for å styrke Organisasjonens politirelaterte virksomhet. OSSE har deltatt i opplæring av og reformarbeid i politiet, først og fremst i Serbia og Montenegro, Kosovo medregnet, samt i Den tidligere jugoslaviske republikken Makedonia. I tillegg ble det lansert et omfattende program for politireform i Kirgisistan. Dette programmet fikk sin egen giverlandskonferanse, som ble avholdt i utgangen av mai, og kan ses på som en forløper til de kapasitetsoppbyggings- og institusjonsbyggingsinitiativene som ble igangsatt innenfor politiet i Kasakhstan, Aserbajdsjan og Armenia. Programmet kan være av interesse også for andre land. I samarbeid med FNs sendelag i Georgia (UNOMIG) satte OSSE i 2003 i gang et felles opplæringsprogram for ti polititjenestemenn fra henholdsvis Georgia og Abkhasia. De til sammen 20 polititjenestemennene får opplæring ved OSSEs politiskole i Kosovo.

Formannen i Det faste råd talte på det årlige møtet i OSSEs ekspertgruppe for politisaker og rettshåndheving, som ble avholdt i Wien 18. og 19. september, og som fokuserte på temaet «Hvordan kan vi få til et mer effektivt samarbeid mellom nasjonale politiinstitusjoner, ikke-statlige institusjoner og internasjonale institusjoner med sikte på å forebygge og bekjempe handel med mennesker, særlig med kvinner og barn?»

10 Regionale spørsmål

Sør-Kaukasus

I løpet av 2003 er det skjedd betydelige framskritt i det sørlige Kaukasus. Det er gjennomført en rekke valg rundt om i regionen. Den 19. februar og 5. mars ble det avholdt valg på ny president i Armenia, 25. mai ble det holdt parlamentsvalg i landet, 15. oktober ble det gjennomført presidentvalg i Aserbajdsjan, og 2. november fant det sted valg på ny nasjonalforsamling i Georgia. Gjennom Kontoret for demokratiske institusjoner og menneskerettigheter (ODIHR) og gjennom feltsendelagenes virksomhet har OSSE spilt en framtredende rolle med å overvåke disse valgene. ODIHR og sendelagene har også spilt en betydelig rolle med å bistå myndighetene med å sikre reformer i valglovgivningen. Valgene som ble gjennomført i Armenia, Georgia og Aserbajdsjan i 2003, klarte dessverre ikke å oppfylle de internasjonale kravene til demokratiske valg. I denne regionen må det forbedringer til for å styrke de demokratiske institusjonene og sikre at den praktiske gjennomføringen av valgene blir bedre. Formannen avla Armenia, Georgia og Aserbajdsjan et besøk 21. og 22. oktober.

I januar 2003 gjenoppnevnte Formannen sin personlige representant for konflikten som håndteres av OSSEs Minsk-gruppe, og utnevnte ambassadør Roy Reeve til ny leder for OSSEs sendelag i Georgia og, senere samme år, ambassadør Vladimir Pryakhin til ny leder for OSSE-kontoret i Jerevan.

OSSEs virksomhet i Georgia har vært særdeles krevende. Formannskapets spesialgruppe besøkte Georgia i september, der den forberedte Formannens besøk 21. og 22. oktober.

I forbindelse med forhandlingene om Sør-Ossetia var Formannskapet vertskap for det tiende møtet i Ekspertgruppen for politiske spørsmål, som fant sted i Kijkduin i Haag i uken 13.-17. oktober. For første gang deltok EUs spesialutsending for Kaukasus, Heikki Talvitie, på møtet som observatør. På dette møtet var det fortsatt stor avstand mellom partene i sentrale spørsmål knyttet til en politisk løsning, og på kort og mellomlang sikt synes utsiktene til å få gjenopptatt samtalene om Sør-Ossetias status heller dårlige. Det positive var imidlertid at partene, til tross for at det ikke var mulig å komme til enighet om protokollteksten etter møtet i Haag (det var første gang), bekreftet at de ønsker å fortsette den politiske dialogen, de sterkt avvikende synspunktene på sentrale spørsmål til tross. Partene gjentok dessuten at de er fast bestemt på å forsøke å finne en fredelig løsning på konflikten. Drøftingene om å gjennomføre prosjekter finansiert ved en bevilling fra EU-kommisjonen på 2,5 millioner euro, har vist seg langt mer oppløftende. Midlene er øremerket prosjekter knyttet til rehabilitering og gjenbosetting av flyktninger og internt fordrevne. I kjølvannet av undertegningen av en avtale mellom OSSEs sendelag og EU-Kommisjonen 26. august har sendelaget innledet detaljerte drøftinger med FNs utviklingsprogram (UNDP) og FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR) om hvem som skal ha ansvaret for utformingen og gjennomføringen av selve prosjektene. Det er allerede oppnådd enighet med partene om en liste over prosjekter verd 1,3 millioner euro, og arbeid er nå i gang med å finne fram til hvilke prosjekter som skal finansieres av de resterende 1,2 millioner euro, og med å utarbeide en ordning for å overvåke framdriften som omfatter alle parter.

OSSEs sendelag har også forsøkt å styrke arbeidet til Det særskilte koordineringssenteret (SCC) ved å foreslå for partene at det opprettes felles politipatruljer mellom Georgia og Sør-Ossetia. Begge parter stilte seg positivt til forslaget, som fikk sterk oppslutning også fra den felles fredsbevarende styrken. Ved to anledninger i siste halvdel av 2003 fikk regionen besøk av en representant for Politirådgiverens enhet.

I forbindelse med valget i Georgia ledet OSSEs sendelag en teknisk arbeidsgruppe som hadde til oppgave å bistå de georgiske myndighetene med å utarbeide en valglov. Mange av de tiltakene det internasjonale samfunn hadde definert som viktige for en vellykket gjennomføring av valget, ble innlemmet i valgloven, som ble vedtatt av Georgias nasjonalforsamling i tiden 5.-14. august. Blant OSSE-sendelagets og OSSE-formannskapets viktige oppgaver i 2003 kan nevnes bistand ved valget på formann i landets sentrale valgkommisjon. Dette førte til at OSSE og Europarådet i fellesskap opprettet en rådgivende ad hoc-kommisjon. Sendelaget ga kommisjonen logistikk- og sekretariatstøtte gjennom størstedelen av august måned. Den 31. august utnevnte president Sjevardnadse en av de tre potensielle kandidatene kommisjonen hadde foreslått.

Når det gjelder konflikten i Abkhasia, har Formannskapet fulgt utviklingen med den største oppmerksomhet, og har støttet FNs innsats i fredsprosessen i form av konfliktløsing og arbeid med menneskerettigheter. Det er oppnådd en viss framgang med hensyn til forslagene fra FNs sendelag i Georgia (UNOMIG) om å styrke politiets organer på den abkhasiske og georgiske siden i henholdsvis Gali-distriktet og Zugdidi-distriktet. I konfliktsonen er det blitt utplassert tolv sivilkledte polititjenestemenn fra FN, og rundt 20 polititjenestemenn fra Georgia og Abkhasia har gjennomgått opplæring ved OSSEs politiskole i Kosovo.

Arbeidet med å overvåke grensen, som OSSEs sendelag til Georgia har stått for, var fortsatt et viktig bidrag til stabilitet og tillit i regionen. I 2003 ble operasjonen forsterket og utvidet til å omfatte den dagestanske delen av grensen mot Russland. Grenseovervåkingsoperasjonen har i løpet av året vist seg å være et svært nyttig og nødvendig redskap med hensyn til å skape tillit og sikkerhet mellom Georgia og Den russiske føderasjon.

Når det gjelder avgangen til Georgias president Sjevardnadse 23. november, roste OSSEs formann landets befolkning for å ha bidratt til at maktskiftet foregikk i fredelige former. Formannen merket seg at både demonstrantene og sikkerhetsstyrkene opptrådte med beundringsverdig selvbeherskelse. Han uttrykte sin respekt for president Sjevardnadses modige beslutning om å trekke seg for å unngå en ytterligere opptrapping av den spente situasjonen. Formannen tilbød også det nye lederskapet hjelp med å forberede nyvalg i Georgia.

På OSSEs ministerrådsmøte i Maastricht 1. og 2. desember 2003 ga deltakerstatene tilsagn om økonomisk støtte til Georgia med sikte på å gjennomføre demokratiske president- og parlamentsvalg i landet i 2004. Som følge av dette er det ved OSSE-sekretariatet opprettet en straksordning for å få finansiert nødvendige midler til å iverksette programmet. Teknisk og økonomisk støtte fra det internasjonale samfunn til landets valgprosess vil bli kanalisert gjennom dette fondet, som går under betegnelsen «Program for valgbistand til Georgia». Den internasjonale bistanden til programmet omfatter ulike prosjekter knyttet først og fremst til presidentvalget, som etter planen finner sted 4. januar 2004. Prosjektene er rettet blant annet mot administrative og faglige behov hos de instansene som er satt til å administrere valget. Målet er i første rekke å bidra til å fremme tillit mellom velgerne og den politiske eliten i valgprosessen i Georgia - en tillit som er sårt tiltrengt.

I Armenia har OSSEs virksomhet i 2003 vært preget av to viktige begivenheter. For det første ble OSSEs kontor utvidet og fikk til dels nye oppgaver for å kunne utnytte de ekstra midlene som ble bevilget over OSSEs budsjett for 2003, på en mest mulig effektiv måte. For det andre har det funnet sted flere valg i landet i løpet av året, både lokal-, president- og parlamentsvalg.

Den første runden i presidentvalget 19. februar var, ifølge rapporter fra OSSE/ODIHRs og Europarådets valgobservatører, preget av en rekke uregelmessigheter, både under valgkampen og på selve valgdagen, men især under opptellingen av stemmene. Den andre valgomgangen 5. mars var også preget av voldshandlinger. Valgobservatørenes generelle oppfatning var at «presidentvalget i Armenia ikke maktet å oppfylle de internasjonale kravene til demokratiske valg».

Det er alminnelig anerkjent at en av manglene ved tidligere valg i Armenia har vært valgmanntallet. OSSE har tilrettelagt og støttet et prosjekt for å utbedre valgmanntallet i landet ved å standardisere og systematisere de lokale folkeregistrene. OSSEs kontor har også bistått landets sentrale valgkommisjon ved å sørge for innkjøp og leveranse av gjennomsiktige valgurner, som for første gang ble brukt i samtlige valglokaler under et valg i Armenia. Bruken av disse valgurnene har bidratt til en generell åpenhet i valgprosessen, og ble av OSSEs og Europarådets valgobservatører ansett som et framskritt. Heller ikke valget på ny nasjonalforsamling 25. mai maktet å oppfylle de internasjonale kravene til demokratiske valg. Det gjenstår fortsatt mye arbeid før neste valgomgang.

På mediefronten har OSSE fortsatt å følge saken med de to kringkastingsselskapene A1+ og Noyan Tapan, som ble stengt av myndighetene. Formannskapet var en av flere som oppfordret myndighetene til å revurdere denne beslutningen.

Under OSSE-formannens besøk 21. oktober ble konflikten i Nagorno-Karabakh tatt opp, i tillegg til de avholdte valg og situasjonen for mediene.

I Aserbajdsjan har OSSE fortsatt å fremme gjennomføringen av Organisasjonens prinsipper og forpliktelser innenfor alle tre OSSE-dimensjoner, med særlig fokus på rettssikkerhet og godt styresett som en generell prioritering. OSSE har fulgt utviklingen nøye med henblikk på Aserbajdsjans etterlevelse av Organisasjonens prinsipper og forpliktelser, og har i den forbindelse gitt uttrykk for sitt syn og holdt løpende kontakt med vedkommende myndigheter. OSSE har også fortsatt å utarbeide og gjennomføre prosjekter i den hensikt å støtte gjennomføringen av Organisasjonens prinsipper og forpliktelser.

Presidentvalget 15. oktober var, ifølge rapporter fra OSSE/ODIHRs og Europarådets valgobservatører, preget av en rekke alvorlige uregelmessigheter, både under valgkampen og på selve valgdagen, men især under opptellingen av stemmene. Valgobservatørenes generelle oppfatning var at «presidentvalget i Aserbajdsjan i flere henseender ikke maktet å oppfylle de internasjonale kravene til demokratiske valg».

Under OSSE-formannens besøk 22. oktober ble konflikten i Nagorno-Karabakh tatt opp, i tillegg til følgene av presidentvalget.

Mangelen på vesentlig framgang i forhandlingene for å finne en løsning på konflikten i Nagorno-Karabakh gir grunn til bekymring. Valgene i Armenia og Aserbajdsjan i 2003 har vært til hinder for en eventuell framgang i prosessen. Under sitt besøk i Armenia og Aserbajdsjan understreket Formannen overfor de to lands presidenter at det var ytterst viktig å gjenoppta samtalene om dette spørsmål. Valget på ny president i Armenia og Aserbajdsjan i 2003 innebærer at det har åpnet seg et handlingsrom som landene må utnytte med sikte på å gjenoppta samtalene seg imellom. OSSE-formannen har også hatt møter med Minsk-gruppens medformenn, og har gitt deres bestrebelser på å finne en konsolidert og fredelig løsning på konflikten i Nagorno-Karabakh full støtte. Formannskapets personlige representant med ansvar for konflikten som håndteres av Minsk-konferansen, har gjennom sin virksomhet bidratt til å etablere tillit og forståelse i form av en rekke tillitsskapende tiltak som er iverksatt i konfliktområdet.

Nord-Kaukasus

Når det gjelder Tsjetsjenia, har Formannskapet hatt overoppsyn med nedleggelsen av støttegruppen, som foregikk i ordnede former. Formannskapet har ført en dialog med Russland for å oppnå enighet om et langsiktig OSSE-program om teknisk samarbeid i Tsjetsjenia. Dette samarbeidet vil ta utgangspunkt på den ene siden i landets faktiske behov og på den andre siden i OSSEs ekspertise og erfaring, og dermed gjenspeile alle tre dimensjoner i OSSE. Et slikt samarbeid vil gjøre optimal bruk av OSSEs institusjoner og ta hensyn til den virksomhet som utføres av Tsjetsjenias egne samt internasjonale organisasjoner. Det har funnet sted en rekke møter, hvorav noen på teknisk nivå, med deltakelse fra OSSEs sekretariat og institusjoner. Like fullt har partene måttet konkludere at blant annet situasjonen på bakken tatt i betraktning, er det ikke lenger mulig å gjennomføre en avtale på de inngåtte vilkår innen utgangen av 2003.

Sørøst-Europa

Sørøst-Europa har også i 2003 vært en prioritert oppgave for Formannskapet. OSSE har, særlig gjennom sine feltsendelag og ODIHR, fortsatt arbeidet med å sikre at alle valg gjennomføres i samsvar med de strengeste internasjonale krav. I 2003 har ODIHR vært observatør ved valget i Montenegro (valg på ny president 9. februar og 11. mai), i Albania (lokalvalg 12. oktober), i Serbia (valg på ny president 16. november) og i Kroatia (parlamentsvalg 23. november). Generelt sett har disse valgene vært et skritt i riktig retning med sikte på å konsolidere de demokratiske institusjoner og demokratisk praksis i Sørøst-Europa.

I januar 2003 gjenoppnevnte Formannskapet den personlige representanten for artikkel II og IV i Dayton-avtalen samt Formannskapets personlige representant for Den tidligere jugoslaviske republikken Makedonia. Formannskapet utnevnte også ny leder for OSSE-sendelaget i Makedonia.

Den 22. april, samme dag som unntakstilstanden i Serbia og Montenegro ble opphevet, besøkte Formannen landet. Den 23. april besøkte Formannen Kosovo/Serbia og Montenegro.

I Serbia og Montenegro fortsatte OSSEs sendelag sin bistand til den pågående reform- og demokratiseringsprosessen, og utarbeidet programmer og aktiviteter på mange forskjellige områder: reformer i rettsvesenet, kriminalreform, menneskerettigheter, tilbakeføring og reintegrering av flyktninger og fordrevne, institusjonsbygging og utvikling av medier. OSSEs sendelag har spilt en høyt verdsatt rolle med å bistå myndighetene med reformer i og omorganisering av landets sikkerhetsstyrker, både gjennom sendelagets politiopplæringsprogram og i form av hjelp med å prioritere oppgaver og koordinere internasjonal bistand. Kampen mot korrupsjon har vært et viktig satsingsområde i 2003, med lovreform som en sentral del av dette arbeidet. I denne forbindelse har OSSE bistått praktisk med å gjennomføre gjeldende lover fullt ut.

I 2003 ble lederen for OSSE-kontoret i Podgorica forfremmet til nestleder for sendelaget, noe som førte til at kontoret fikk høyere status i Montenegro i tråd med at det fikk stadig større betydning.

I Kosovo/Serbia og Montenegro fortsatte Formannskapet å støtte virksomheten til OSSEs sendelag og det arbeidet sendelaget nedlegger sammen med FNs overgangsadministrasjon (UNMIK) med hensyn til å fremme og gjennomføre standarder i Kosovo, for at de midlertidige selvstyreinstitusjonene lettere skulle kunne påta seg ansvar.

OSSEs formannskap deltok som internasjonal «garantist» ved den offisielle åpningen av dialogen mellom delegasjonene fra Beograd og Pristina. Dette møtet fant sted 14. oktober i Wien.

I Bosnia-Hercegovina har OSSEs sendelag fortsatt å spille en sentral rolle når det gjelder menneskerettigheter og rettssikkerhet, ikke minst i forbindelse med gjennomføringen av eiendomslovgivningen. Det forventes at en vesentlig del av eiendomslovgivningen vil være gjennomført innen årets utgang, noe som vil innebære en milepæl i landets historie i kjølvannet av konfliktene på Balkan. Det er oppnådd betydelige resultater i arbeidet med en gjennomgripende reform av skolesystemet i landet. Sendelaget har også hatt en ledende rolle hva sikkerhetssamarbeid og forsvarsreform angår. Lagets bidrag til de foreslåtte reformene i forsvaret, som for tiden er til behandling i nasjonalforsamlingen, til en fredelig nedbygging av styrkene og til økt innsyn i militærbudsjettene er av avgjørende betydning for å sikre reell og demokratisk kontroll over de bosniske styrkene samt et forsvar landet har økonomi til å bære.

I Kroatia fortsatte OSSE å gjennomføre sitt hovedmandat, med tilbakeføring av flyktninger og fordrevne, menneskerettigheter og nasjonale minoriteters rettigheter, reformer i rettsvesenet, utvikling av mediene og politirelaterte reformer. I juli la sendelaget fram en statusrapport for Det faste råd, der laget vurderte den framgang som var oppnådd i spørsmål tilknyttet mandatet. I rapporten ble det påpekt at stabiliserings- og assosieringsavtalen med EU og regjeringens søknad om EU-medlemskap, som ble framlagt i februar 2003, hadde bidratt til å styrke samarbeidet mellom sendelaget og regjeringen. Sendelagets mandat omfatter tre sentrale spørsmål som inngår i de politiske kriteriene for å tiltre EU: tilbakeføring av flyktninger, respekt for menneskerettighetene og minoriteters rettigheter samt anvendelse av rettsstatlige prinsipper. Formannskapet har fulgt utviklingen nøye med hensyn til Kroatias samarbeid med Den internasjonale straffedomstolen for det tidligere Jugoslavia (ICTY). Et slikt samarbeid er et sentralt vilkår for at landet skal kunne integreres i de euroatlantiske strukturene.

Enkelte lokale episoder til tross er det generelle inntrykket av en gradvis bedring i situasjonen i Den tidligere jugoslaviske republikken Makedonia blitt styrket. OSSEs sendelag har i nært samarbeid med regjeringen og internasjonale partnere fortsatt å spille en aktiv og verdifull rolle i arbeidet med å sikre fred og stabilitet og støtte gjennomføringen av Ohrid-rammeavtalen.

I løpet av 2003 er flere av sendelagets aktiviteter sluttført med godt resultat, deriblant opplæringen av 1 000 politiaspiranter med minoritetsbakgrunn. Ansvaret for opplæringsprogrammet er nå overlatt innenriksministeriet. Sendelaget har fortsatt å bistå ministeriet gjennom spesialkurs knyttet til rammeavtalen og gjennomføring av politiarbeid i lokalsamfunnet, særlig gjennom lokale rådgivningsgrupper (CAG). Av andre av sendelagets hovedaktiviteter kan nevnes støtte til ombudsmannsinstitusjonen, radio- og fjernsynsreform samt opprettelse av et nasjonalt nettverk for observasjon av rettssaker. Alminnelige tillitsskapende tiltak har vært av stor betydning også i 2003. OSSEs sendelag vil i 2004 fortsette å støtte gjennomføringen av Ohrid-avtalen. Sendelaget har med Formannskapets og Sekretariatets aktive medvirkning fullt ut støttet planleggingsarbeidet i forbindelse med EUs politioperasjon «Proxima», i pakt med EU og OSSEs felles mål og det utmerkede samarbeidet dem imellom.

OSSE-representasjonen i Albania har i 2003 videreført virksomheten når det gjelder demokratisering, menneskerettigheter og rettssikkerhet, samt sikkerhetssamarbeid. Den har særlig spilt en betydelig rolle med å støtte arbeidet i den tverrpolitiske komiteen for valgreform samt bistå de albanske myndighetene i spørsmålet om tilbakeføring av eiendom. OSSE-representasjonen har fungert som tilrettelegger både på høyre- og venstresiden, samtidig som den har bidratt med juridisk og annen ekspertise. Den 27. oktober overleverte representasjonen et utkast til tilbakeføring av eiendom til presidenten i Albanias lovgivende forsamling. Utkastet var utarbeidet av en teknisk ekspertgruppe under veiledning av OSSE-representasjonen. OSSEs representasjon har i løpet av året også forberedt et langsiktig prosjekt som skal se nærmere på hvordan rettssystemet i Albania fungerer. Prosjektet er snart fullført og vil tjene som grunnlag for det videre arbeidet på dette området. OSSE-representasjonen har fortsatt å støtte gjennomføringen av den albanske regjeringens nasjonale strategi til bekjempelse av menneskehandel.

Dr. Erhard Busek, spesialkoordinatoren for Stabilitetspakten for Sørøst-Europa, besøkte ambassadør Everts, Formannskapets personlige representant, for å utveksle synspunkter med hensyn til spørsmål av felles interesse samt regler for praktisk samarbeid. Formannskapet så med glede på de prioriteringer og den klare arbeidsplanen spesialkoordinatoren la fram, samt på de konkrete aktivitetene som ble gjennomført i løpet av 2003. OSSE fortsatte sitt nære samarbeid med Stabilitetspakten for Sørøst-Europa i en lang rekke spørsmål, herunder oppfølgingen av den regionale Ohrid-konferansen om grensesikkerhet og forvaltning av grensekontroll og Stabilitetspaktens «Migration, Asylum and Refugee Return Initiative» (MARRI).

Ukraina

I mars utnevnte Formannskapet ambassadør David Nicholas til OSSEs prosjektkoordinator i Ukraina. Prosjektkoordinatoren har igangsatt flere aktiviteter. I den forbindelse omorganiserte han Prosjektkoordinatorens kontor og opprettet en prosjektdatabase. Prosjektkoordinatoren har lagt fram en ambisiøs plan med sikte på å bistå og samarbeide med Ukraina på en rekke områder, blant annet om rettssikkerhet, frie medier, bekjempelse av menneskehandel, fremme av små og mellomstore bedrifter samt valgreform. OSSEs prosjektkoordinator i Ukraina har et godt forhold til myndighetene i Ukraina og mottar støtte på alle nivåer. Formannskapet ser det som viktig at Prosjektkoordinatorens kontor skal kunne fortsette samarbeidet og utvide virksomheten.

Hviterussland

I samsvar med Det faste råds beslutning av 30. desember 2002 ble OSSEs Minsk-kontor åpnet 1. januar 2003. Formannskapet utnevnte ambassadør Eberhard Heyken til leder for OSSE-kontoret. Ambassadør Heyken tiltrådte stillingen i Minsk 10. februar. Fire internasjonale medlemmer av staben ble deretter utplassert. På anmodning fra Formannskapet avla ambassadør Heyken rapport om kontorets funksjon i mars måned, og talte til Det faste råd 2. april og 13. november. I samråd med de hviterussiske myndighetene har kontoret definert og gjennomført prosjektvirksomhet innenfor økonomi og miljø, institusjonsbygging samt rettssikkerhet og det sivile samfunn. Samtidig har kontoret aktivt overvåket de hviterussiske myndighetenes etterlevelse av sine forpliktelser innenfor rammen av OSSE. Rapporter om tiltak som innskrenker det sivile samfunns, frivillige organisasjoners og uavhengige mediers handlefrihet vekker sterk bekymring hos Formannskapet. Det sivile samfunn, frivillige organisasjoner og mediene må få mulighet til å være en del av og gi sitt bidrag til det hviterussiske samfunn. I denne forbindelse må Hviterussland oppmuntres til å sørge for at landets lovgivning samt anvendelsen av denne er i samsvar med OSSEs forpliktelser og standarder. OSSEs Minsk-kontor er rede til å bistå de hviterussiske myndighetene på dette området. Formannskapet legger stor vekt på OSSEs fortsatte nærvær i Hviterussland.

Moldova

Formannskapet har intensivert innsatsen med sikte på å komme nærmere en løsning på konflikten om Transnistrias status innenfor Moldova. I januar 2003 utnevnte Formannskapet ambassadør Adriaan Jacobovits de Szeged til sin personlige representant for Moldova, og styrket dermed OSSEs engasjement. Den personlige representanten har vært til stede under de månedlige rundene i den politiske forhandlingsprosessen i Moldova. Sammen med ambassadør William Hill, lederen for OSSEs sendelag i Moldova, har ambassadør Jacobovits de Szeged også ført konsultasjoner i flere av OSSEs deltakerstater samt deltatt på en rekke seminarer om føderalisme.

De seks første månedene av året tegnet lovende, både med hensyn til forhandlingsprosessen og fjerning av ammunisjon som ledd i forpliktelsene fra Istanbul-toppmøtet i 1999. President Vladimir Voronins initiativ for å få nedsatt en felles grunnlovskommisjon, som skulle utarbeide ny grunnlov for et gjenforent Moldova etter mønster av en føderal stat, fikk gjennomgående god mottakelse og oppslutning. I perioden mars - juni ble det fjernet store mengder ammunisjon fra Transnistria. Formannen avla Moldova et besøk 2. april og hadde i tillegg møter med president Voronin ved tre separate anledninger for å drøfte utsiktene til en løsning på konflikten. I løpet av høsten avsluttet meklerne arbeidet med et dokument med anbefalinger om statsstruktur, fordeling av myndighet og garantier, som skulle tjene som grunnlag for det videre arbeidet i den felles grunnlovskommisjon. Formannskapet merket seg også den ekstra innsatsen fra Russlands side for å få til en avtale om det transnistriske problemet. Formannen konsulterte flere av deltakerstatene i forbindelse med et forslag til memorandum framlagt av Russland om de prinsipper som skal ligge til grunn for statsstrukturen i en forent stat. Konsultasjonene viste at det ikke var konsensus for å gi sin tilslutning til dokumentet, og at OSSE måtte forholde seg nøytral dersom partene skulle komme til enighet. Moldova mente det var forhastet å undertegne avtalen. I tilfelle av en løsning måtte denne sikres i form av et internasjonalt nærvær under overoppsyn av OSSE. Formannskapet har sett på mulige løsningsforslag, hvorav samtlige er konsentrert rundt en bredt forankret flernasjonal operasjon i regi av OSSE, til støtte for fred og stabilitet.

Formannskapet har forpliktet seg til å gi et betydelig bidrag til kampen mot menneskehandel. OSSEs sendelag til Moldova har lansert et prosjekt i landet som går over to år, og som skal bistå med støtte til og reintegrering av personer som har vært offer for handel. Til tross for at det i løpet av året har vært god framdrift i forhandlingene om en avtale, gjenstår det fortsatt mye arbeid.

Sentral-Asia

I løpet av sin formannsperiode har Nederland brukt mye tid og krefter på å henlede Organisasjonens oppmerksomhet på deltakerstatene i Sentral-Asia og på den krevende politiske og økonomiske omstillingsprosessen som pågår i disse landene. Selv om Sentral-Asia ikke er et konfliktområde som sådan, har regionen behov for OSSEs oppmerksomhet fordi den, slik de sentralasiatiske deltakerstatene selv har gitt uttrykk for, ser seg tvunget til å gjennomføre politiske og økonomiske reformer. Dessuten påvirkes stabiliteten og sikkerheten i Sentral-Asia direkte av utviklingen i Afghanistan.

I sin formannsperiode har Nederland tatt mål av seg til å styrke de politiske forbindelsene mellom OSSE og Sentral-Asia ved å opprettholde jevnlig kontakt, både innad i deltakerstatene og med delegasjonene i Wien, og ved å drøfte alle spørsmål av interesse på en åpen og gjennomsiktig måte. Samtidig som det nederlandske formannskapet erkjenner at de fem sentralasiatiske deltakerstatene er innbyrdes forskjellige, har det vært en viktig målsetting generelt for Formannskapet å trekke disse landene nærmere med i OSSEs arbeid og å gjøre dem oppmerksom på hva OSSE kan tilby dem. Når det gjelder OSSEs virksomhet i landene i Sentral-Asia, har Formannskapet tatt sikte på å bedre balansen mellom OSSEs tre dimensjoner, samtidig som landene er innforstått med at dette ikke innebærer at den menneskelige dimensjon vil få mindre oppmerksomhet, men at de tre dimensjonene knyttes tettere sammen.

Det nederlandske formannskapet har også tatt til orde for å styrke virksomheten ved de ulike OSSE-institusjonene og OSSE-sekretariatets enheter ved blant annet å bedre samordningen og forbindelsen dem imellom, med sikte på å styrke de statlige og ikke-statlige institusjonene i de sentralasiatiske deltakerstatene. I OSSEs budsjett for 2003 ble det foretatt en omfordeling av midlene for å styrke OSSEs innsats i Sentral-Asia, noe som bidro til en god start på OSSEs virksomhet i regionen.

Det nederlandske formannskapet har arbeidet for økt samarbeid mellom OSSE og EU, samt internasjonale organisasjoner som blant annet FN og Den europeiske bank for gjenreisning og utvikling (EBRD).

Formannen har besøkt Sentral-Asia ved to anledninger: Turkmenistan i begynnelsen av mars og Kasakhstan, Kirgisistan, Usbekistan og Tadsjikistan i juli 2003. Formannen ble tatt imot av de fem statsoverhodene. I alle disse landene ble deltakerstatenes og OSSE-formannskapets prioriteringer tatt opp til drøfting, eksempelvis kampen mot terrorisme og ulike former for handel (blant annet handel med håndvåpen og lette våpen, narkotika og mennesker), styrking av rettsstaten, demokratisering, respekt for menneskerettighetene og økonomisk omstilling.

Formannskapets utnevnelse av Martti Ahtisaari, Finlands tidligere president, til personlig utsending for Sentral-Asia er et uttrykk for at det nederlandske formannskapet legger stor vekt på å opprettholde sitt engasjement overfor deltakerstatene i Sentral-Asia. Martti Ahtisaari har opprettholdt kontakt på høyeste politiske hold i alle fem land.

Formålet med Formannens besøk og det oppfølgende besøket til president Ahtisaari i Turkmenistan var å styrke dialogen mellom OSSEs deltakerstater og de turkmenske myndighetene. Dette var særlig aktuelt under Formannens besøk ettersom anvendelsen av Moskva-mekanismen, som ti av deltakerstatene hadde påberopt seg, forutsatte at de turkmenske myndighetene samarbeidet. Rapporten og Turkmenistans svar på denne ble drøftet i Det faste råd. Formannen og Formannskapets personlige utsending tok også opp behovet for å styrke det sivile samfunn, familiemedlemmers og uavhengige internasjonale organisasjoners adgang til fengselsanstalter samt politiske reformer og betydningen av utdanning.

I Kasakhstan drøftet Formannen, og i sin tur den personlige utsendingen, diverse lovendringer, blant annet i valgloven, som fortsatt er under revisjon. Medielovgivningen og frivillige organisasjoner ble også tatt opp til drøfting. På invitasjon fra Kasakhstans president Nursultan Nasarbajev og utenriksminister Kasymzhomart Tokajev, som hadde avlagt Nederland et offisielt besøk i november 2002, sendte Formannskapet to eksperter til landet i mars 2003 for å rapportere fra rettssaken mot den kjente journalisten Sergei Duvanov, som hadde fått stor oppmerksomhet internasjonalt. Rapporten forelå i april 2003 og ble i mai forelagt Det faste råd til behandling. I juni var Formannskapet representert på Parlamentarikerforsamlingens transasiatiske parlamentarikerforum, som fant sted i Almaty.

I Kirgisistan tok Formannen og Formannskapets personlige utsending til orde for en ytterligere styrking av betingelsene for demokrati, rettssikkerhet, frie medier og nasjonale minoriteters deltakelse i det offentlige liv. Den personlige utsendingen understreket betydningen av de forestående valgene på nasjonalforsamling og president samt behovet for løpende demokratiske reformer og styrking av rettsstaten. I den forbindelse uttrykte Formannskapet sin støtte til OSSEs program for politibistand. Formannskapet påpekte at ved å innlemme representanter for det sivile samfunn i arbeidet med politireform ville det bli lettere å få aksept for programmet blant den kirgisiske befolkning. Den 19. mai ble det arrangert en giverlandskonferanse i Wien for å finansiere et større program for politibistand (verd 3,8 millioner euro). I august undertegnet lederen for OSSE-senteret og de kirgisiske myndighetene en intensjonsavtale om gjennomføringen av programmet i Bisjkek.

I Tadsjikistan tok Formannen og Formannskapets personlige utsending til orde for et midlertidig forbud mot dødsstaff, med total avskaffelse som endelig mål. Blant de spørsmål som ble tatt opp, var minerydding, både innad i de enkelte landene og i grenseområdene, kamp mot narkotikahandel, behovet for politiske reformer, særlig behovet for å styrke dialogen og samarbeidet mellom de politiske partiene, samt forberedelsene til det neste parlamentsvalget i 2005. Betydningen av regionalt samarbeid ble også drøftet.

I Usbekistan tok Formannen og Formannskapets personlige utsending blant annet opp regionalt samarbeid, registrering av partier forut for valget neste år samt dialog mellom regjeringen og opposisjonen. Når det gjelder problemet med handel, ble det tredje forberedende seminaret til det ellevte møtet i OSSEs økonomiske forum, «Handel med narkotika: økonomiske konsekvenser nasjonalt og internasjonalt», arrangert i Tasjkent i mars, med godt resultat.

Som følge av at det nederlandske formannskapet hadde besluttet å vie Sentral-Asia ekstra oppmerksomhet, ble det ved utgangen av 2002 utstasjonert en nederlandsk diplomat ved den italienske ambassaden i Tasjkent (Usbekistan). Diplomaten fikk i oppgave blant annet å kartlegge områder der det kunne være aktuelt å sette inn OSSE-relaterte prosjekter. Det gjennomføres for tiden flere forskjellige prosjekter.

11 Samarbeid med andre internasjonale organisasjoner

Det nederlandske formannskapet legger stor vekt på å styrke samarbeidet og samordningen mellom OSSE og andre internasjonale organisasjoner. Det er utarbeidet nye planer på politisk og offisielt hold, blant annet for å bedre samordningen med EU. Både det greske og det italienske EU-formannskapet samtykket i å avholde møter mellom OSSEs troika og EUs troika, først og fremst for å drøfte aktuelle saker. Disse møtene fant sted i forbindelse med møtet i EUs råd for allmenne saker og eksterne forbindelser (GAERC) i februar og september 2003. På møtene i GAERC la Nederland fram informasjon om og henledet oppmerksomheten på OSSE-saker som også angår EU. På det politiske planet har Formannskapet i OSSE opprettholdt nære forbindelser med EUs formannskap, Rådssekretariatet og EU-kommisjonen. EUs medlemsstater er holdt underrettet om aktuelle begivenheter i OSSE og om Organisasjonens politikk. Målet har vært å oppmuntre EU til å innta standpunkter som slutter opp om OSSEs politikk. Også på sentralt hold i Wien har Organisasjonen arbeidet hardt for å få til en samordning med EU. I juli talte EUs høye representant Javier Solana til Det faste råd i Wien på invitasjon fra det nederlandske formannskapet.

Nederlands representanter i NATO har jevnlig henledet organisasjonens oppmerksomhet på det som har skjedd i OSSE. I samband med NATOs ministermøte i juni fant det sted et samordningsmøte mellom OSSE-formannen og Natos generalsekretær George Robertson. Det holdes jevnlig konsultasjoner på operativt nivå for å samordne politikken, med deltakelse fra representanter for alle troikalandene i OSSE. Det ukentlige orienteringsmøtet i NATO er blitt holdt i Wien. I oktober talte NATOs generalsekretær lord Robertson til Det faste råd.

Samordningen med Europarådet finner sted daglig. Visse saker, særlig innenfor den menneskelige dimensjon og ODIHRs arbeidsområde, faller til dels sammen med Europarådets anliggender, og derfor er det viktig med nært samarbeid. To ganger i året finner det sted møter mellom OSSE og Europarådet på ministernivå. På disse møtene deltar ikke bare OSSEs formannskap og formannskapet i Europarådets ministerkomité, men også generalsekretærene og presidentene i de to organisasjonenes parlamentarikerforsamlinger. Det første møtet ble sammenkalt av Nederland i egenskap av formannsvervet i OSSE, og fant sted i februar 2003. Det andre møtet ble sammenkalt av Moldova i egenskap av formannsvervet i Europarådets ministerkomité, og fant sted i november 2003.

En annen begivenhet som fant sted i februar, var trepartsmøtet i Genève mellom representanter for OSSE (deriblant Formannskapet), Europarådet og FN. På møtet deltok også representanter for EU-kommisjonen, EUs rådssekretariat, Den internasjonale Røde Kors-komiteen og Den internasjonale organisasjonen for migrasjon. I 2003 har konsultasjonene med FN vært konsentrert om tiltak for å bekjempe terrorisme og ulike former for handel.

Ved siden av å ivareta eksisterende forbindelser innenfor OSSEs eget område må Organisasjonen også føre en dialog med andre organisasjoner.

Organisasjonen for Den islamske konferansen (OIC) har sagt seg villig til å innlede en politisk dialog med OSSE. Etter foreløpige og forsøksvise kontakter var OSSE (deriblant Formannskapet) representert på toppmøtet i Den islamske konferansen i Teheran i slutten av mai. Hensikten med denne dialogen er ikke bare å spre OSSEs ideer, men også å få kjennskap til de synspunkter og holdninger som gjør seg gjeldende innenfor OIC, og derigjennom oppmuntre til dialog med den islamske verden. Særlig de sentralasiatiske landene har gitt sin sterke tilslutning til disse initiativene fra Formannskapets side.

12 OSSEs samarbeidspartnere i middelhavsområdet og i Asia

Partnerne i middelhavsområdet og i Asia ble i 2003 invitert til møter i OSSE som var av særlig interesse for de berørte statene. I tillegg ble samarbeidspartnerne invitert til en rekke arrangementer innenfor OSSE (den årlige tilsynskonferansen om sikkerhetsspørsmål, seminarer i regi av ODIHR, møter i Økonomisk forum, øvrige møter), og fikk orientering om OSSEs virksomhet av lederne for Organisasjonens institusjoner og sendelag. Parlamentarikere fra partnerlandene ble invitert til å være til stede under Parlamentarikerforsamlingens årlige sesjon og vintersesjon. Enkelte av samarbeidspartnerne deltok også i operativ virksomhet, som valgobservasjon og kortvarige besøk eller utplassering ved OSSEs sendelag. Den 30. november, dagen før møtet i Ministerrådet, ble det holdt et møte mellom OSSEs troika og partnerlandenes utenriksministrer eller deres representanter.

Representanter for Formannskapet deltok i to åpne og uformelle separate kontaktgrupper på ekspertnivå (den ene om spørsmål knyttet til middelhavsområdet, den andre om Asia). Disse gruppene er nedsatt innenfor rammen av Det faste råd, og har kommet sammen med jevne mellomrom for å føre en dialog med de berørte statene og derigjennom lette utvekslingen av informasjon om emner av felles interesse. Kontaktgruppen for partnerne i middelhavsområdet ble ledet av Bulgaria, kontaktgruppen for partnerne i Asia av Portugal.

Møtene ble holdt for å sette søkelys på regionale forhold som de respektive partnerne må ta hensyn til. I september arrangerte Sør-Korea et møte om anvendelse av OSSEs instrumenter (tillits- og sikkerhetsskapende tiltak) i Øst-Asia, og i oktober var Jordan vertskap for det årlige middelhavsseminaret. Ved begge anledninger var representanter for Formannskapet til stede.

I løpet av 2003 har det bulgarske formannskapet i kontaktgruppen for samarbeidspartnerne i middelhavsområdet, i nært samråd med det nederlandske formannskapet og med støtte fra OSSE-sekretariatets enhet for eksternt samarbeid, konsentrert virksomheten om følgende spørsmål:

Møter i kontaktgruppen for samarbeidspartnerne i middelhavsområdet

De ordinære møtene i kontaktgruppen for partnerne i middelhavsområdet ga deltakerstatene og de seks middelhavspartnerne anledning til å fremme dialog og å drøfte og utveksle synspunkter knyttet til en rekke spørsmål som angår landene på begge sider av Middelhavet. I løpet av året fant det sted til sammen seks møter i kontaktgruppen. Forut for disse møtene var det møte i kontaktpunktene, der dagsordenen for møtene i kontaktgruppen ble drøftet og andre former for samarbeid vurdert.

Møtene i kontaktgruppen fungerte som et forum for løpende dialog og utforming av fellesaktiviteter mellom deltakerstatene og samarbeidsparterne i middelhavsområdet samt middelhavspartnerne imellom. Utveksling av synspunkter med hensyn til den pågående virksomheten i OSSE figurerte høyt på dagsordenen, likeledes spørsmål som arbeidet i OSSEs parlamentarikerforsamling (presentasjon ved Forsamlingens president Bruce George, M.P.), den aller første årlige tilsynskonferansen om sikkerhetsspørsmål, OSSEs strategi for å møte trusler mot sikkerheten og stabiliteten i det 21. århundre, oppgavene igangsatt innenfor den økonomiske og miljømessige dimensjon, Organisasjonens feltvirksomhet samt Konfliktforebyggende senters rolle.

Deltakelse på møtene i Det faste råd, OSSEs øvrige institusjoner og ulike arrangementer

Partnerne i middelhavsområdet ble jevnlig invitert til å delta på møtene i Det faste råd, særlig når foredragsholdere var spesielt invitert til å tale til forsamlingen i plenum, eller når bestemte emner av interesse skulle tas opp til drøfting. Særlig omtale fortjener Habib Ben Yahia, Tunisias utenriksminister, for sin tale i mars, der han understreket nødvendigheten av å styrke og utvikle samarbeidet ytterligere i kjølvannet av de nye truslene og utfordringene knyttet til sikkerheten og stabiliteten. Det fant sted en nyttig meningsutveksling på møtet ambassadørene fra OSSEs troikamedlemmer og Generalsekretæren hadde med Algeries president Abdelaziz Bouteflika under sistnevntes besøk i Wien, samt under drøftingene med den algeriske ministeren for Maghreb-området og afrikanske anliggender, Abdelkader Messahel, som var interessert i å utveksle informasjon og eventuelt samarbeide med OSSE om et afrikansk senter for terrorismeforskning og terrorismestudier, som skal opprettes i Alger.

Partnerne i middelhavsområdet fikk anledning til å komme med innspill til arbeidet i Organisasjonen. Representanter for partnerne deltok i dagsaktuelle konferanser om antisemittisme og om rasisme, fremmedfrykt og diskriminering. Samarbeidspartnerne deltok på den første årlige tilsynskonferansen om sikkerhetsspørsmål i OSSE og på globaliseringskonferansen. Videre ble partnerne invitert til å bidra til arbeidet med OSSEs strategi for å møte trusler mot sikkerheten og stabiliteten i det 21. århundre. Denne strategien tar opp de nye truslene og utfordringenes tverrdimensjonale karakter, samtidig som den er et uttrykk for de nære forbindelsene som eksisterer mellom OSSEs deltakerstater og samarbeidspartnere.

Parlamentarikerforumet for middelhavsområdet, som ble opprettet av OSSEs parlamentarikerforsamling, møttes første gang i Roma i oktober 2003, og samlet parlamentarikere fra deltakerstatene og samarbeidspartnerne i middelhavsområdet. Som vanlig ble representanter for middelhavspartnerne invitert til å delta på møtet i Økonomisk forum i Praha, gjennomføringsmøtet om den menneskelige dimensjon i Warszawa samt tilleggsmøtene og seminaret om den menneskelige dimensjon. Representanter for middelhavspartnerne ble også invitert til å delta under valgobservasjoner, besøke OSSEs sendelag samt foreslå kandidater til sendelag innenfor OSSEs feltvirksomhet.

Ministrer fra samarbeidspartnerne i middelhavsområdet ble invitert til å delta på ministerrådsmøtet i Maastricht i desember 2003, og til å møte ministerkollegaene i OSSEs troika dagen før møtet i Ministerrådet.

OSSEs årlige middelhavsseminar

Seminaret om middelhavsområdet ble i 2003 holdt i Akaba i Jordan 20. og 21. oktober, og hadde som tema «Helhetlig tilnærming til sikkerhet: OSSEs erfaring og eventuelle konsekvenser for middelhavsområdet». Seminaret ble åpnet av Jordans utenriksminister Shaher Bak og Bulgarias utenriksminister, dr. Solomon Passy. Rundt 120 deltakere fra OSSEs deltakerstater og samarbeidspartnere i middelhavsområdet, akademiske institusjoner, internasjonale organisasjoner og frivillige organisasjoner var til stede på seminaret. Seminaret ga deltakerne anledning til å utveksle synspunkter på tillitsskapende tiltak og bekjempelse av fattigdom, og på oppbygging av demokratiske institusjoner og utvikling av et sivilt samfunn som viktige forutsetninger for å forebygge konflikt. Det forhold at seminaret fant sted i Jordan, som er en av OSSEs middelhavspartnere, sendte sterke og positive politiske signaler, særlig på bakgrunn av den rådende situasjonen i Midtøsten.

Det konsoliderte sammendraget av forhandlingene under seminaret gjenspeilte mange interessante forslag som fortjener å tas opp til videre behandling og samråd, blant annet å overføre erfaring og kompetanse til partnerlandenes hovedsteder, opprette et konfliktforebyggende senter i middelhavsområdet, gi middelhavspartnerne adgang til møtene i Det faste råd og Forum for sikkerhetssamarbeid samt opprette samarbeid mellom Europarådets Venezia-kommisjon og interesserte samarbeidspartnere i middelhavsområdet. Det ble understreket at OSSEs felles verdier eventuelt kan tjene som grunnlag for videre dialog mellom Organisasjonens deltakerstater og middelhavspartnere.

Kontaktgruppen for samarbeidspartnerne i Asia

OSSEs felles aktiviteter med samarbeidspartnerne i Asia ble styrket i løpet av 2003. Møtene med de asiatiske samarbeidspartnerne i kontaktgruppen kom i stand ved at de asiatiske partnerne og deltakerstatene i OSSE kom sammen for å drøfte spørsmål av felles interesse. På dagsordenen for disse møtene sto sentrale temaer knyttet til sikkerheten i OSSE-området, noe som åpnet for en tosidig tilnærming ved drøftinger og framtidig utveksling av informasjon og praksis, særlig på områder der OSSEs erfaring kan komme til å få større betydning for partnerlandenes region. På møtene ble partnernes egne erfaringer og problemer på ulike områder nøye gjennomgått.

De asiatiske partnerne tok aktivt del i møtene i kontaktgruppen og andre fellesaktiviteter ved blant annet å legge fram forslag til drøfting og oppfølging. Deltakelse fra eksperter fra de asiatiske partnerlandene, fra OSSEs hovedsteder og andre staters faste delegasjoner bidro til å utdype debattene og til at spørsmål knyttet til partnernes hovedinteresser fikk større oppmerksomhet.

Under møtene i kontaktgruppen sørget en representant for OSSEs formannskap for at partnerne fikk jevnlig informasjon om framdriften i drøftingene i forkant av møtet i Ministerrådet. De mottok også rapporter fra møtene i arbeidsgruppen, og ble invitert til å ta del i og bidra med skriftlige innlegg i drøftingene om OSSEs strategi for å møte trusler mot sikkerheten og stabiliteten i det 21. århundre.

Afghanistan ble samarbeidspartner i april 2003, og ble ønsket velkommen til å delta på et møte i kontaktgruppen for partnerne i Asia 5. mai. Afghanistans utenriksminister Abdullah Abdullah talte til OSSEs faste råd 5. desember 2003.

I løpet av året fant det sted fire møter i kontaktgruppen for de asiatiske partnerne. Blant temaene som ble tatt opp til drøfting var: handel med mennesker, narkotika og håndvåpen og lette våpen; oppfølging av OSSE-konferansen i Sør-Korea i 2001 om anvendelse av OSSEs tillits- og sikkerhetsskapende tiltak; OSSEs nettverk for universiteter og høyskoler i Asia; OSSE-konferansen i Japan om konfliktforebygging; en oversikt over tillits- og sikkerhetsskapende tiltak, med orientering fra Forum for sikkerhetssamarbeids formann (som på det aktuelle tidspunkt var Tyskland); samt konferansen om samkvem og tillitsskapende tiltak i Asia (CICA). Drøftingene fokuserte også på likestilling mellom kjønnene og OSSEs feltvirksomhet i Sentral-Asia, tiltak til forebygging og bekjempelse av terrorisme og arbeidet i OSSE-sekretariatets antiterrorenhet, Sør-Koreas strategi for fred og velstand og en multilateral sikkerhetsmekanisme for Nordøst-Asia.

Partnerne ble jevnlig invitert til å delta på møter i OSSEs faste råd. Sør-Korea ble også invitert til å tale til Det faste råd og Forum for sikkerhetssamarbeid om resultatet av et møte som fant sted i Seoul om tillits- og sikkerhetsskapende tiltak. Thailand ble invitert til å tale på et felles møte mellom Det faste råd og Sikkerhetsforumet om antipersonellminer.

Den 22. og 23. september 2003 arrangerte Sør-Korea og OSSE i fellesskap et møte med tittelen «Anvendelse av OSSEs tillits- og sikkerhetsskapende tiltak i Nordøst-Asia - et tilbakeblikk» i Seoul. Vel 30 deltakerstater og samarbeidspartnere i OSSE deltok på arrangementet, blant annet de fem partene som deltar i den pågående dialogen med Nord-Korea, som senere ble orientert om utfallet av møtet gjennom sin diplomatiske representant i Wien.

Dagen før ministerrådsmøtet i Maastricht fant det sted et møte mellom ministrene i OSSEs troika og deres kollegaer fra de asiatiske samarbeidspartnerne. Drøftingene konsentrerte seg om nye trusler mot sikkerheten og stabiliteten i det 21. århundre og om forbindelsene mellom samarbeidspartnerne og OSSE, blant annet OSSE og partnerlandenes felles aktiviteter i 2004. OSSEs ministertroika og partnerlandene så med glede på:

  • at det i løpet av 2003 var kommet i stand møter i kontaktgruppen for partnerne i Asia, noe som innebar en plattform for dialog og samarbeid; ministrene ga også uttrykk for at de kunne tenke seg at gruppen etter hvert utviklet seg til et forum for oppfølging av anbefalinger framlagt på møtene i kontaktgruppen og for andre fellesaktiviteter mellom OSSE og partnerlandene,

  • den forutsette vedtakelsen av OSSEs strategi for å møte trusler mot sikkerheten og stabiliteten i det 21. århundre samt Det faste råds beslutning om å videreutvikle samarbeidet,

  • hyppigere deltakelse fra partnerlandenes side på møtene i Det faste råd og Forum for sikkerhetssamarbeid,

  • den forestående OSSE-konferansen om konfliktforebygging i Japan i 2004 og det påfølgende møtet i ASEANs regionale forum (ARF), samt møtet om forebyggende diplomati,

  • styrkingen av forbindelsene mellom OSSE og ARF,

  • utvidelsen av OSSEs nettverk for universiteter og høyskoler i Asia,

  • videre samarbeid om saker som opptar begge parter, herunder nye trusler og utfordringer knyttet til sikkerheten.

«Outreach»-programmet: Overføring av erfaring og kompetanse til områder utenfor OSSE

Det bulgarske formannskapet ser fram til å samarbeide med OSSEs samarbeidspartnere i middelhavsområdet om den nye samarbeidsmekanismen som er under utarbeiding, og som skal sørge for at OSSEs ekspertise spres til partnerlandene og til tjenestemenn, eksperter, allmennheten og det akademiske miljøet i disse landene. Programmet er et middel til å spre og utveksle informasjon om OSSEs dokumenter og tenkemåte med flest mulig deltakere i partnerlandene. Det legges opp til at den første aktiviteten av dette slaget skal finne sted i løpet av de nærmeste månedene i Algerie for Maghreb-landenes (Algerie, Marokko og Tunisias) vedkommende om emnet «Frihet og ansvar: mediene». Den blir etterfulgt av tilsvarende aktiviteter som omfatter andre emner og andre grupper av land.

Alle positive og oppløftende begivenheter til tross er det nødvendig stadig å tenke nytt med sikte på å styrke OSSEs dialog med samarbeidspartnerne i middelhavsområdet. Mulighetene for økt dialog og samarbeid ble drøftet på seminaret i Akaba. Senere drøftinger på møte i Den forberedende komité, både i Wien og i Maastricht, på grunnlag av et utkast til beslutning som ble lagt fram av Tyrkias delegasjon, har omsider resultert i at Det faste råd har vedtatt beslutning nr. 571 om å fremme dialog og samarbeid med samarbeidspartnerne og undersøke mulighetene for større utbredelse av OSSEs normer, prinsipper og forpliktelser. Denne beslutningen forutsetter at det i 2004 igangsettes arbeid med blant annet å kartlegge flere områder for samarbeid og samkvem med partnerne, å utbre OSSEs normer, prinsipper og forpliktelser til andre land, herunder tilgrensende områder, samt å utarbeide prosedyrer for å søke om partnerskap i framtiden.

Til forsiden