3 Den menneskelige dimensjon

OSSEs arbeid for menneskerettigheter, demokratiske prinsipper og rettsstatens prinsipper er en av hjørnesteinene i organisasjonens helhetlige tilnærming til sikkerhet og stabilitet. Samtidig har OSSEs deltakerland forpliktet seg til at etterlevelse og utvikling av disse verdiene er et felles anliggende. Innen den menneskelige dimensjon går derfor OSSEs arbeid i stor utstrekning ut på å overvåke at deltakerlandene legger dette til grunn for samfunnsutviklingen. I tillegg yter organisasjonen gjennom rådgivning og prosjektsamarbeid praktisk hjelp til forbedringer. Det er ikke minst gjennom den sterke vektleggingen av den humanitære dimensjonens betydning for sikkerheten at OSSE har et særlig fortrinn i forhold til andre internasjonale aktører.

3.1 Prioriterte arbeidsområder i 2003

OSSEs kontor for demokratiske institusjoner og menneskerettigheter (ODIHR) gjennomførte i 2003 mer enn 90 prosjekter i medlemslandene. Dette er prosjekter for å grunnfeste fundamentale rettigheter og plikter, støtte demokratiseringsprosessen og styrke rettsstaten som fundament for samfunnsutviklingen. Valgobservasjon og utvikling av valgstandarder er en kjerneoppgave for ODIHR. I tillegg har kampen mot menneskehandel, likestilling og rettigheter for roma- og sinti stått sentralt det siste året. Norge støttet ODIHRs arbeid i 2003 med til sammen NOK 5,5 millioner i form av frivillige bidrag til gjennomføring av konkrete prosjekter i Moldova og land i Kaukasus og Sentral-Asia for å styrke menneskerettigheter og demokratiske institusjoner, valg, styrking av det sivile samfunn og bekjempelse av menneskehandel.

Ministermøtet i Maastricht vedtok en handlingsplan med en rekke anbefalinger både til medlemslandene og til OSSEs egne institusjoner for å forbedre situasjonen for roma- og sintibefolkningen i OSSE-området. Planen tar opp temaer som lovgivning, politiarbeid, medienes rolle, sosio-økonomiske faktorer (husvære, tilgang til arbeidsmarkedet og til helseinstitusjoner og utdanning, deltagelse i det offentlige liv), samt forhold som berører krisesituasjoner og tiden etter slike. Planen er et viktig skritt i OSSEs arbeid med roma- og sintisaker.

Nasjonale minoritetsspørsmål er et grunnleggende element i de fleste konfliktområder hvor OSSE er engasjert. Høykommisæren for nasjonale minoriteter (HCNM) spiller en viktig rolle i arbeidet med å forebygge konflikter gjennom «et stille diplomati». Stillingen innehas i dag av Rolf Ekéus fra Sverige.

OSSEs første representant for de frie medier, Freimut Duve fra Tyskland, gikk i desember 2003 av etter seks år i stillingen. Duve har vært meget aktiv i sin rolle som forsvarer av frie media, og han har påtalt uheldige utviklingstrekk ved medieutviklingen i vestlige land såvel som i landene «øst for Wien». I sin avskjedstale til OSSEs faste råd uttalte han at medienes uavhengighet sannsynligvis var mindre i 2003 enn ved hans tiltredelse og at flere land hadde misbrukt 11. september 2001 for å gjennomføre innstramminger i medias frie stilling. Både på grunn av sin direkte form og skarpe kritikk ble Duve omstridt. Ved inngangen til 2004 var det ennå ikke oppnådd enighet om en etterfølger.

USA tok initiativ til en konferansene om antisemittisme i Wien i juni. Mens USA var meget aktiv, holdt EU en relativt lav profil. Fra EU-hold ble det understreket at kampen mot antisemittisme var en del av arbeidet med å bekjempe rasisme og diskriminering mer generelt. En egen konferanse om rasisme, diskriminering og fremmedfrykt ble holdt i september, og i sluttrapporten fra denne ble det blant annet pekt på behovet for statistikk og informasjonsutveksling. Fra norsk side viste man til regjeringens handlingsplan for bekjempelse av rasisme og diskriminering og opprettelsen av Senter mot etnisk diskriminering som tiltak mot et voksende problem i Europa. Under ministermøtet i Maastricht ble det oppnådd enighet om en egen erklæring om toleranse og ikke-diskriminering og konferanser om antisemittisme i Berlin i april 2004, hatkriminalitet i Paris i juni og om toleranse, xenofobi og diskriminering i Brussel i september.

Norge var i 2003 en betydelig bidragsyter til OSSEs menneskelige dimensjon. Hovedtyngden gikk fortsatt til prosjekter på Balkan. I tråd med den økte oppmerksomheten som OSSE gir landene i Kaukasus og Sentral-Asia, er også det norske engasjementet i disse regionene blitt trappet opp. Norge har blant annet vært en betydelig bidragsyter til ODIHRs program for bekjempelse av menneskehandel i Moldova og gitt støtte til program for modernisering av politiet i Kirgisistan.

3.2 Menneskehandel

Hvert år blir flere hundre tusen mennesker ofre for vår tids slavehandel. De fraktes fra fattigere deler av Sentral- og Øst-Europa, Russland, Kaukasus, Sentral- Asia, Sør-Asia, Midtøsten og Afrika til rikere deler av sine egne regioner eller til Vest-Europa og USA. Mange av disse er kvinner og barn som utnyttes i den kommersielle sexindustrien. Mange utnyttes også til tigging, kriminell virksomhet og i uverdige arbeidsforhold. Alle landene i OSSE-regionen berøres.

Menneskehandel involverer grove brudd på individers rettighet og verdighet. De som står bak tjener enorme summer på krenkelse av andre. Dette utgjør en milliardindustri og antas å være den tredje største illegale økonomien i verden. Ofte er organisert kriminalitet involvert, og virksomheten næres i mange tilfeller av korrupsjon.

Fra norsk side vurderes OSSE som vel egnet til å bekjempe et så sammensatt problem. Organisasjonens brede tilnærming til sikkerhet, demokratisering, menneskerettigheter og økonomisk stabilitet gir et godt utgangspunkt, og OSSE har nå lang og praktisk erfaring som gir organisasjonen en sentral rolle i det internasjonale arbeidet. I 2003 ble disse erfaringene nedfelt i en handlingsplan for OSSEs videre kamp mot menneskehandel. Handlingsplanen gir omfattende tilrådninger til hvordan deltakerlandene og OSSE som organisasjon best kan forebygge menneskehandel, bistå og beskytte ofrene og sikre etterforskning og straffeforfølgelse av dem som står bak. Det skal utpekes en spesialrepresentant mot menneskehandel og etableres en enhet i OSSEs sekretariat med ansvar for å gjennomføre handlingsplanen og bistå deltakerlandene.

OSSE gjennomførte i 2003 også flere prosjekter for å bekjempe menneskehandel i deltakerlandene. Aktiviteten omfatter informasjonskampanjer, holdningsskapende arbeid, lovreform, opplæring av politi og grensepersonell, rehabilitering av ofre og politisamarbeid. Det er en styrke for dette arbeidet at OSSE har etablert et nært samarbeid med nasjonale myndigheter, andre internasjonale organisasjoner som FN, EU, Europarådet, IOM (International Organisation for Migration) og frivillige organisasjoner.

Norge har støttet arbeidet med OSSEs handlingsplan og har i 2003 bidratt med betydelige midler til OSSEs prosjekter på dette området. Norge vil ha en aktiv rolle i det videre arbeidet som medformann i OSSEs arbeidsgruppe for likestilling og kamp mot menneskehandel. Det tas også sikte på å videreføre den norske støtten til OSSEs praktiske arbeid i felten.

3.3 Valgobservasjon og valgstandarder

I 2002 deltok ODIHR med observatører og eksperter i 13 valg. De fleste av disse fant sted i Kaukasus og i Sørøst-Europa. Etter omveltningene i Georgia i november ble OSSE anmodet om å yte assistanse til forberedelse og gjennomføring av nye valg, og et omfattende bistandsprogram ble raskt etablert. For annen gang sendte ODIHR i 2003 ekspertteam for å vurdere valg i land med lange demokratiske tradisjoner (til lokalvalgene i Storbritannia). Norge deltok i alle ODIHRs valgobservasjoner med til sammen ni langtidsobservatører og 39 korttidsobservatører. I forbindelse med valgobservasjon spiller OSSEs parlamentarikerforsamling i samarbeid med observatører fra Europarådets parlamentarikerforsamling en helt sentral rolle.

ODIHR har også iverksatt et arbeid med å revidere håndboken for valgobservasjon, og en ny versjon vil bli klar i 2004. Norge har tatt til orde for å øke innsatsen på dette området ytterligere og har særlig pekt på behovet for å sikre at ODIHRs anbefalinger blir fulgt opp. ODIHR begynte i 2003 å se nærmere på dette. I tillegg vil det bli holdt et eget møte i 2004 om valgstandarder, forpliktelser og oppfølging. Dessuten oppdaterte ODIHR i 2003 en rapport om hvilke forpliktelser deltakerlandene har påtatt seg i forbindelse med forberedelse og gjennomføring av demokratiske valg og hvordan disse forpliktelsene blir respektert i praksis.

3.4 Implementeringsmøtet for den menneskelige dimensjon i 2003 og andre møter

OSSEs årlige hovedmøte om den menneskelige dimensjon finner sted i Warszawa hver høst. I tillegg arranges det hvert år tre tilleggsmøter og ett seminar. Opplegget for hovedmøtet og temaet for seminaret vedtas ved konsensus av rådet, mens formannskapet bestemmer hva som skal drøftes på tilleggsmøtene. I 2003 var tilleggsmøtene viet roma og sinti-spørsmål, tros- og religionsfrihet samt forebygging av tortur. På ODIHR-seminaret i mai stod kvinners deltakelse i offentlig og økonomisk sektor på dagsorden. Det bulgarske formannskapet har besluttet at temaene for årets tilleggsmøter vil være utdanning og opplæring innen menneskerettigheter, valgstandarder og forpliktelser i forbindelse med tilrettelegging og gjennomføring av frie og demokratiske valg samt spørsmålet om forholdene for internt fordrevne. ODIHR-seminaret i 2004 vil drøfte spørsmål knyttet til demokratiske institusjoner og demokratisk styresett.

Hovedmøtet i Warszawa i oktober var det andre i rekken etter at man i 2002 endret måten disse blir organisert på. Det settes nå av hele dager til tematiske diskusjoner. Reformen har bidratt til å øke den politiske aktualiteten av møtene og representerer en klar forbedring. Men det vil fortsett være behov for justeringer av formatet, blant annet med hensyn til lengden av møtet. Mens første uke av hovedmøtet i 2003 var viet gjenomgang av OSSE-forpliktelsene, diskuterte man den andre uken ODIHRs prosjektaktiviteter, rasisme, xenofobi og antisemittisme, nasjonale minoriteter og forholdene for fremmedarbeidere. Bred deltakelse fra de frivillige organisasjonene er en særlig viktig side ved hovedmøtene. Under hovedmøtet i 2003 representerte 280 av i alt 800 utsendinger 200 frivillige organisasjoner. Både denne sterk representasjonen og det faktum at disse har talerett på linje med OSSEs deltakerland, gjør møtet unikt. I tillegg møtte representanter for 30 internasjonale organisasjoner ved siden av utsendingene fra 51 av OSSEs 55 deltakerland.

Norge gikk under møtet i Warszawa inn for at ODIHR i høyere grad bør fokusere på valgobservasjon og særlig spørsmålet om hvordan ODIHRs anbefalinger blir fulgt opp. Fra norsk hold fremholdt man også OSSEs rolle med hensyn til internt fordrevne.

3.5 Arbeidsmetoder og administrasjon

Diskusjonen om hvordan man best ivaretar forpliktelsene innen den menneskelig dimensjon fortsatte også i 2003. Russland og flere av sendelagenes vertsland opplever et OSSE-nærvær som stigmatiserende og som en uthenging av egne svakheter. Dette synet deles ikke av de øvrige deltakerlandene som fremhever OSSEs rolle i demokratiseringsprosessen. Fra norsk side har man fremhevet at OSSE særlig bør bestrebe seg på å fremstå som rådgiver og samarbeidspartner for myndighetene og det sivile samfunn, og man har lagt vekt på at konstruktive forslag og samarbeid som oftest fungerer bedre enn kritikk alene. Det er dessuten viktig at sendelagene gis adekvate mandater og tilstrekkelige ressurser til gjennomføring av disse.

Våren 2003 ble Christian Strohal fra Østerrike ny direktør for ODIHR etter Gerard Stoudmann fra Sveits. Strohal tok initiativ til å gjennomgå arbeidsformen, og ODIHR har nå innført toårige programperioder for prosjektaktivitetene. Formålet, som er å konsentrere aktiviteten om tematiske programmer, er også i overensstemmelse med norske ønsker.

I tråd med den vekt man legger på respekten for menneskerettighetene, demokratiske institusjoner og en fungerende rettsstat som forutsetninger for sikkerhet, stabilitet og økonomisk utvikling, har en fra norsk side tatt til orde for å gi ODIHR et noe større kjernebudsjett. Dette ville gjøre ODIHR mindre avhengig av frivillige bidrag og også lette planleggingen. Det er et økende problem at ODIHR pålegges stadig nye arbeidsoppgaver uten at det følges opp med økte bevilgninger.