7 Administrative spørsmål

I løpet av de siste ti årene er det skjedd en betydelig økning av OSSEs operasjonelle aktiviteter og ressurser, både økonomisk og personellmessig. I 1992 tilsvarte KSSEs budsjett et beløp omregnet til ca 2 mill. euro, mens det for 2004 er på 179,7 millioner euro. OSSE har ca 3000 medarbeidere i sendelagene, hvorav 1000 er utsendt personell betalt fra deltakerlandene, mens de øvrig er lokalt ansatte. For øvrig arbeider til sammen 370 personer ved sekretariatet i Wien og de øvrige institusjonene med sete i Warszawa, Haag, Praha og København. Organisasjonens relativt løse struktur stiller betydelige krav til ledelse og profesjonell administrasjon. Budsjettprosessen er lagt om med sikte på å gjøre budsjettet til det nøkkelverktøyet for planlegging, gjennomføring og evaluering av virksomheten i sekretariatet, institusjonene og sendelagene det er ment å være. En viktig målsetting har vært å sikre Det faste rådets overordnede politiske ansvar og styring av budsjettprosessen. Etter norsk syn er budsjettarbeidet fortsatt preget av for mye detaljstyring fra Wien, og det burde - innenfor rammen av sendelagenes mandater, vedtatte hovedprioriteringer og tildelt budsjett - være mulig å gi større rom for lokal handlefrihet. Det antas at større frihet, men også større ansvar lokalt vil kunne sette organisasjonen bedre i stand til raskt å tilpasse seg endrede behov.

Nye personalpolitiske retningslinjer er vedtatt. Drøftelsene om nytt regelverk startet allerede under det norske formannsskapet i 1999. Tidligere var det store flertallet av ansatte ikke omfattet av regelverket, da de som arbeidet i sendelagene var unntatt. Dette var en uheldig situasjon som skapte unødvendig ulikhet og usikkerhet blant de ansatte. De nordiske land arbeidet for mer forpliktende formuleringer om likestilling med hensyn til rekruttering, for kvinner er sterkt underrepresentert på mellomnivå og høyere nivå. Russland insisterte imidlertid på at geografisk balanse skulle ha forrang fremfor hensynet til likestilling. Fra norsk side fortsetter engasjementet for å få flere kvinner i viktige posisjoner i OSSE.

Det pågår også et arbeid med å revidere det finansielle regelverket. Også dette arbeidet ble påbegynt under det norske formannskapet i 1999. Målsettingen er å sikre en best mulig økonomiforvaltning i samsvar med internasjonale standarder. Arbeidet med nye bidragsskalaer skal være sluttført innen utgangen av 2004. Med bakgrunn i tidligere erfaring er det ventet at dette vil bli en svært vanskelig sak.

Det er stor prinsipiell uenighet om å regulere OSSEs rettsevne, privilegier og immunitet. USA har ikke villet gå med på å gi OSSE full folkerettslig rettsevne, mens Russland enten vil ha full status for OSSE eller ingen endring i nåværende situasjon. Mange land, deriblant Norge, mener det er behov for å utarbeide en internasjonal konvensjon for OSSE, men heller ikke i 2003 var det mulig å få bevegelse i spørsmålet.

Russland krevde under arbeidet med budsjettet for 2004 at rammen skulle reduseres i forhold til 2003. Til slutt måtte man godta en mindre reduksjon (2003: 185,7 mill euro, 2004: 179,7 mill. euro) for å få et budsjett i havn før nyttår. Budsjettet for 2004 innebærer en fortsatt nedtrapping for sendelagene i Sørøst-Europa, med unntak for Serbia og Montenegro. Mens hele 78% av organisasjonens budsjett i 2000 gikk til denne regionen, er andelen nå ca. 55%. Satsingen i Kaukasus og Sentral-Asia øker, men aktivitetene og antallet medarbeidere i disse regionene er likevel fortsatt små sammenlignet med innsatsen i Sørøst-Europa.

Fra norsk side ble det stilt spørsmål ved om det er en riktig prioritering å redusere OSSEs budsjett samtidig med at en står overfor betydelige sikkerhetsutfordringer som kamp mot terrorisme, menneskehandel og narkotikasmugling. På ministermøtet i Maastricht ble det vedtatt flere strategier og handlingsplaner, og det er etter norsk syn avgjørende at vedtakene blir fulgt opp i praksis gjennom bevilgninger. I motsatt fall risikerer organisasjonen å skape forventninger som en ikke klarer å leve opp til, og OSSEs troverdighet kan komme under press.