5 Den politisk-militære dimensjon

5.1 Forum for sikkerhetssamarbeid (FSC)

Forum for sikkerhetsssamarbeid (FSC) var i 2003 særlig engasjert på to områder: bidra til gjennomføring av vedtakene fra ministermøte i Porto i 2002 og gjennomføre og videreutvikle de ulike tillits-og sikkerhetsskapende tiltak. På det tradisjonelle arbeidsområdet er Wien-dokumentet av 1999 fortsatt et sentralt instrument. Formålet med dokumentet er å sette i verk konkrete tiltak som kan bidra til å styrke tillit, samarbeid og sikkerhet innen OSSEs geografiske område. Etter den siste revisjonen i 1999 omfatter Wien-dokumentet blant annet begrensninger på militær aktivitet, adgang til å inspisere militære aktiviteter og muligheter for innsyn i andre staters militære potensial gjennom en omfattende og pliktig informasjonsutveksling. Dette kontrolleres gjennom et omfattende regelverk for verifikasjon. Dokumentet er fremdeles et viktig virkemiddel for stabilitet og sikkerhet i Europa.

Sikkerhetsforumets beslutning fra 2002 om å opprette en mekanisme der deltakerlandene kan søke støtte fra andre OSSE-land til destruksjon og etablering av tilfredsstillende kontroll med nasjonale overskuddslagre av småvåpen, ble i 2003 bifalt av Det faste rådet. Arbeidet med å iverksette bestemmelsene i dokumentet ble videreført i 2003. Som første land ba Hviterussland om hjelp til destruksjon etter denne mekanismen, og dette arbeidet pågår fortsatt. For å bedre kontrollen med småvåpen, utarbeidet Forum for sikkerhetssamarbeid i 2003 for øvrig såkalte «beste praksis»- veiledninger på åtte ulike områder. I samarbeid med Tyskland hadde Norge ansvaret for veiledningen om megling av småvåpen. Veiledningene ble utgitt samlet som håndbok, og denne har vunnet anerkjennelse blant annet fra FN.

Forum for sikkerhetsspørsmål vedtok i 2003 også et dokument om opprettelse av en ordning hvor deltakerlandene kan søke assistanse fra andre land til destruksjon eller etablering av tilfredsstillende kontroll med overskuddslagre av alle typer konvensjonell ammunisjon. Særlig land i tidligere Sovjetunionen har en rekke slike lagre. Mange av disse lagrene er svært store og utgjør en risiko for sikkerhet og miljø.

Sikkerhetsforument gav også i 2003 bidrag til bekjempelse av terrorisme. Et tiltak var beslutningen om eksportkontroll av bærbare luftvernraketter (MANPADS). Dokumentet, som ble godkjent under ministermøtet i Maastricht, oppfordrer deltagerlandene til å benytte seg av mekanismene i småvåpendokumentet for å destruere overskuddslagre av bærbare luftvernraketter.

Forum for sikkerhetsspørsmål var også involvert i arbeidet med å modernisere og oppgradere OSSEs kommunikasjonsnettverk til et internett-basert system. Dette arbeidet er nå fullført. Sikkerhetsforumet gav videre bidrag til arbeidet med OSSEs trusselstrategi, den årlige sikkerhetskonferansen og til gjennomgangen av retningslinjene for fredsbevaring i OSSE-regi.

5.2 CFE-avtalen

Siden 1992 har avtalen om konvensjonell nedrusting i Europa (CFE-avtalen) bidratt til å fjerne nær 60 000 tyngre våpen i Europa, og avtalen var på 1990-tallet svært viktig for normaliseringen mellom øst og vest. CFE-avtalen begrenser offensiv militær kapasitet og bidrar til å hindre destabiliserende styrkekonsentrasjoner, blant annet i Norges nærområder.

En tilpasset CFE-avtale som tar hensyn til de endrede sikkerhetspolitiske rammebetingelsene i Europa, ble undertegnet av de 30 statspartene under OSSEs toppmøte i Istanbul i 1999. I denne avtalen er den opprinnelige blokk-til-blokk-baserte tilnærmingen erstattet av et system som bygger på nasjonale og territoriale styrketak samtidig som det er innebygget fleksibilitet for å tillate krisehåndtering. Den tilpassede avtalen åpner dessuten for tiltredelse av nye statsparter.

Den tilpassede avtalen vil tre i kraft når alle 30 statsparter har ratifisert. Til nå er det bare Hviterussland, Kasakhstan og Ukraina som har gjort det. Det er usikkert når ratifikasjonsprosessen vil kunne avsluttes, for de fleste av traktatlandene ønsker ikke å godkjenne avtalen før Russland har oppfylt alle forpliktelsene fra toppmøtet i Istanbul om uttrekning av personell og utstyr fra Georgia og Moldova. Russland avviser at det foreligger noen sammenheng her. Den nåværende avtalen vil gjelde inntil samtlige land har ratifisert den endrede avtalen.

5.3 Avtalen om åpne luftrom

Avtalen om åpne luftrom (Open Skies) ble forhandlet i 1990-91, men trådte først i kraft 1. januar 2002. Formålet med avtalen er å skape større åpenhet mellom partene. Dette oppnås ved at landene gjensidig åpner sine luftrom for et antall årlige overflygninger med fly utstyrt med bestemte sensorer - primært kamera. Etter at Bosnia - Hercegovina, Finland og Latvia tiltrådte avtalen i 2003, omfatter avtalen nå 30 land. Søknader om opptak er godkjent for Estland, Kroatia, Litauen og Slovenia, men disse har foreløpig ikke fullført den nasjonale prosess for å bli formell part i avtalen. Tyrkisk motstand hindrer fortsatt godkjennelse av Kypros» søknad om opptak. Den praktiske gjennomføringen av observasjonsflygninger ble gjennomført på tilfredsstillende vis i 2003. Også i 2003 ble det utført et omfattende arbeid i Den konsultative kommisjon, som er opprettet i henhold til avtalen, for å utvikle regler og prosedyrer for gjennomføring av slike observasjonsflyvninger.

5.4 Regional rustningskontroll - Daytonavtalens Anneks 1-B, artikkel II og IV.

Artikkel II-bestemmelsene omhandler tillits- og sikkerhetsskapende tiltak for de to enhetene i Bosnia-Hercegovina: Republika Srpska og Føderasjonen. Artikkel IV tar for seg destruksjon og begrensninger av tyngre våpen og personell for Serbia og Montenegro, Bosnia-Hercegovina og Kroatia. Artiklene er basert på prinsippene i henholdsvis Wien-dokumentet og CFE-avtalen og har bestemmelser om et informasjons- og verifikasjonsregime som OSSE overvåker. I hovedsak har gjennomføringen av disse forpliktelsene gått rutinemessig, og avtalene bidrar til at normaliseringen mellom partene går fremover.