St.prp. nr. 64 (2003-2004)

Om lokaldemokrati, velferd og økonomi i kommunesektoren 2005 (kommuneproposisjonen)

Til innholdsfortegnelse

4 Prosjekter om interkommunalt samarbeid

I det følgende gis en oversikt over interkommunale samarbeidsprosjekter som Kommunal- og regionaldepartementet støtter. Det ligger også informasjon om prosjektene på departementets nettsted www.komsam.dep.no.

Follo - Enebakk, Frogn, Vestby, Nesodden, Oppgård, Ski, Ås, Akershus fylkeskommune (Akershus)

Follorådet har i 2003 og 2004 fått midler til prosjektet « Utviklingsavtale Follo.» Prosjektet startet opp i 2003 og skal avsluttes i 2005. Målet med prosjektet er å få til en avtale mellom Follokommunene, Akershus fylkeskommune og staten om samordnet areal- og transportutvikling i Follo. Prosjektet har som ambisjon å bruke kommuneplanene som instrument i den regionale utviklingen.

Prosjektet tar utgangspunkt i gjeldende planmål i regionen og har fokus mot en bedre samordnet og mer forpliktende virkemiddelbruk innenfor areal- og transportpolitikken. Et viktig grep for å få til dette, er å knytte prosjektet nært til statlige- og fylkeskommunale plan- og budsjettprosesser, særlig arbeidet med Nasjonal transportplan 2006-15 og Akershus fylkesplan 2004-07. Utviklingsavtale Follo er våren 2004 definert som et hovedprosjekt som spenner over tre delprosjekter; 1) Samordnet arealutvikling i Follo 2) Utvikling av alternative Follopakker (i tilknytning til handlingsprogrammet til NTP) og 3) Samordnet kommuneplanrullering i Follo.

Fylkesmannen i Sør Trøndelag

Fylkesmannen i Sør Trøndelag fikk i 2003 midler til et prosjekt som skal utrede: 1. Om det er grunnlag for og ønskelig å etablere faste regioner/samarbeidsmønstre mellom kommunene i fylket og 2. Om eventuelle faste regioner for samarbeid kun bør omfatte kommunal og fylkeskommunal tjenesteproduksjon eller om det også bør omfatte interessepolitiske områder.

Prosjektets mål er å finne helhetlige løsninger for fylket og gi kommunene et bedre grunnlag til å utvikle en kvalitativt bedre, mer robust og effektiv offentlig sektor. Prosjektet ble startet opp i 2003 og skal etter planen sluttføres ved årsskiftet 2004/2005.

Alle kommunene i fylket deltar i prosjektet og har besluttet at det skal ses i sammenheng med prosjektet Framtidens kommunestruktur - kommuner med ansvar for egen utvikling, jf omtale i kapittel 11.2.

Det er i prosjektet foretatt en kartlegging av eksisterende og planlagt interkommunalt samarbeid i Sør- Trøndelag. Videre er Møreforskning engasjert for å lage en utredning om den lokale og regionale utviklingsevnen i fylket, dvs. hvor det ligger til rette for at en eller flere kommuner kan jobbe sammen for å utvikle og iverksette felles visjoner. Det er også igangsatt et eget delprosjekt Forum for offentlige servicekontor (FOSK) for å ivareta problemstillingen knyttet til hvilken rolle offentlige servicekontor og elektronisk forvaltning kan spille i forbindelse med interkommunalt samarbeid.

Glåmdal regionråd - Eidskog, Grue, Kongsvinger, Nord-Odal, Sør-Odal, Våler, Åsnes (Hedmark)

Glåmdalen regionråd har fått midler fordelt over fire år til prosjektet Bedre service til lavere kostnad gjennom regionalt samarbeid (BSL-prosjektet). Prosjektet startet opp i 2000. Siktemålet med prosjektet var å utrede økonomiske, administrative og servicemessige virkninger av regional samhandling på ulike områder som kompetanse/rekruttering, felles driftstjenester, administrative tjenester og utviklingsoppgaver, og å utarbeide strukturer, foreta en prosjektorganisert utprøving, og etablere eventuelle permanente samarbeidsløsninger.

Det ble initiert 12 delprosjekter knyttet til samarbeid om planarbeid og miljøvern, vegvedlikehold, oppmålingstjenester, brannvern, rusomsorg, barnevern, lønn og lønnsbehandling, personalforvaltning, kommunale innkjøp, IKT, utredningsoppgaver, vann og avløp.

Prosjektet ble avsluttet høsten 2003. I sluttrapporten fra prosjektet BSL-prosjektet Et samarbeidsprosjekt i Glåmdalsregionen blir det konkludert med at BSL-prosjektet på mange områder har gitt positive resultater, selv om prosjektet innenfor sin tidsperiode ikke har gitt den uttelling som i startfasen var forventet. Oppfyllelse av forventninger kan skje etter prosjektets avslutning. Grunnlaget for videre handlinger er lagt for de prosjekter som ikke har nådd sin realisering ennå.

Det konkluderes videre med at prosjektet har vært positivt for det interkommunale samarbeidet i regionen. Det har i sterk grad vært med på å sette fokus på samarbeidsområder, satt samarbeid i større grad enn tidligere på dagsordenen og satt fart i tanker og ideer for felles løsninger mellom to, flere eller alle kommunene.

Øvre Eiker og Nedre Eiker - samarbeid om skatteoppkreving (Buskerud)

Kommunene fikk i 2002 midler til å utrede mulighetene for å etablere et felles skatteoppkreverkontor. Etter initiativ fra rådmennene i kommunene, ble prosjektet igangsatt våren 2002. I prosjektperioden ble det vurdert ulike former for et utvidet samarbeid og det ble besluttet å slå de to kontorene sammen, men med opprettholdelse av en delt ledelse. Begge kommunestyrene vedtok sammenslåingen høsten 2002, og det nye felles kontoret - Skatteoppkreveren i Eiker - ble etablert som en varig løsning 1. januar 2003.

Sluttrapport fra prosjektet forelå høsten 2003, der det framheves at man selv etter forholdsvis kort driftsperiode så positive effekter og trender etter sammenslåingen. Gjennom et mer spesialisert kontor hvor de ansatte har større fokus på et noe mer begrenset område, har kontoret oppnådd en dobling av innfordringsaktiviteten i forhold til tidligere år. Høyere kompetanse, bedre kvalitet og mindre sårbarhet ved fravær, har ført til at kontoret har sikret at skatteytere i så vel Øvre Eiker som Nedre Eiker behandles likt.

I sluttrapporten fra prosjektet konkluderes det med at vedtaket om sammenslåing av skatteoppkreverfunksjonen i Øvre Eiker og Nedre Eiker, var en riktig beslutning. De ansatte setter pris på et større fagmiljø, jobber mer effektivt og positive resultater har allerede begynt å komme.

9-kommunesamarbeidet - Andebu, Borre, Hof, Holmestrand, Nøtterøy, Re, Stokke, Tjøme og Tønsberg (Vestfold)

Kommunene har i 2001 og 2002 fått midler til å videreutvikle det interkommunale samarbeidet i regionen gjennom prosjektet Kommunesamarbeid i Tønsbergregionen. ECON senter for økonomisk analyse har utredet organisasjonsmodell for samarbeidet i Vestfold, jf. omtale i kommuneproposisjonen for 2004.

Det er videre i prosjektet utarbeidet et Veiledningshefte for kommunesamarbeid-notat 28/03 som et hjelpemiddel for kommuner som vurderer nye samarbeidsområder. Det er også utarbeidet et notat 13/03, 9-K samarbeidet i Vestfold - beskrivelse av prosjekter, som er en kort omtale av 14 pågående prosjekter. Sluttraporten 2003/51, 9K-samarbeidet i Vestfold status og veien videre, forelå våren 2003. I denne rapporten konkluderes det blant annet med at:

«9K har lykkes med å utvikle en arena for kommuneoverskridende tenkning og utvikling. Samarbeidet representerer en ny kommunalpolitisk filosofi der kommunene drøfter egne og nabokommunenes styrker og svakheter sett i en regional sammenheng med sikte på å utvikle bedre løsninger i fellesskap. 9K representerer både en viktig politisk arena og viktige faglige nettverk, som bør videreføres og videreutvikles. Samarbeidet har lykkes i å iverksette en rekke prosjekter i fellesskap. 9K bør i fortsettelsen fokusere på resultater i form av mer konkret samarbeid, spesielt om tjenesteproduksjonen. Især gjelder dette innenfor de tunge tjenesteområder. Det vil bli svært viktig for 9K fremover å ha fokus på mer konkrete resultater i form av å realisere samarbeidsprosjekter der kommunene med stor sannsynlighet kan ta ut gevinster. Tiltak bør iverksettes for å forenkle beslutningsprosesser, utvikle konkrete mål og tiltak og gi samarbeidet mer tyngde for å møte nye krav fra innbyggerne, næringsliv og medarbeiderne i tiden som kommer.»

Våren 2003 har Høgskolen i Vestfold fått støtte til en FoU-studie i forbindelse med et 9-kommunesamarbeidsprosjekt Sola for alle?. Prosjektet har vært et toårig forsøksprosjekt som legger til rette for korttidsopphold i Spania for personer som av helsemessige eller sosiale årsaker ikke kan benytte seg av vanlige pakketurer.

Høgskolen i Vestfold har utarbeidet en rapport, Sola for alle - et kommunalt tilrettelagt tilbud i Spania - en dokumentasjons- og evalueringsrapport, som oppsummerer kunnskap og erfaringer fra prosjektet i perioden 2001 - 2003. Støtten fra Kommunal- og regionaldepartementet har bidratt til å finansiere systemperspektivet i evalueringen som blant annet tar for seg kommunenes ressursbruk, realisering av eventuelle gevinster tilsvarende den faktiske reduksjonen av tjenestebehovet hjemme, og i hvilken grad kommunene klarer å integrere tilbudet i sin ordinære omsorgskjede.

Det konkluderes blant annet i rapporten med at utviklingen av konseptet har vært ressurskrevende. Felles tjenesteutvikling innebærer likevel at kostnadene pr. kommune synes rimelige målt i forhold til brukertilfredshet og læring i prosjektet. Reduserte kostnader har særlig vært knyttet til mindre vikarbruk, men prosjektets omfang har imidlertid ikke vært stort nok til at kommunene systematisk har kunnet planlegge med redusert vikarbruk/personellbruk. Prøveperioden har vist at det ligger godt til rette for at tilbudet kan bli en integrert del av tjenestetilbudet. Men det vil erfaringsmessig ta relativt lang tid før et slikt nytt tjenestetilbud er integrert både i ansattes og brukeres bevissthet og framstår som en naturlig del av kommunens ordinære omsorgskjede.

Midt-Telemark - Bø, Nome og Sauherad (Telemark)

Midt-Telemarkrådet fikk i 2003 støtte til å gjennomføre et interkommunalt utviklingsarbeid i forbindelse med konflikthåndtering i pengespørsmål ved interkommunalt samarbeid.

Samarbeidet i Midt-Telemark bygger på en særskilt viljeserklæring om interkommunalt samarbeid, der lokaliseringsspørsmål er grundig behandlet. Prosjektet som støttes har tatt sikte på å etablere verktøy som er særskilt utviklet for å håndtere budsjettprosesser innen interkommunalt samarbeid. Prosjektet har tatt utgangspunkt i budsjett og budsjettrutiner ved to eksisterende samarbeidstiltak, og utarbeidet et budsjettverktøy som så skal benyttes på disse to tiltakene og to nye samarbeidstiltak. Det ble tatt sikte på å utarbeide budsjettrutiner for alle fire samarbeidstiltakene, som kan benyttes for budsjettåret 2004.

Telemarksforskning-Bø har utarbeidet en prosjektrapport, Samarbeid med god glid! Forslag til styringsprinsipper og praktiske budsjettrutiner for kommuner og interkommunale samarbeidstiltak i Midt-Telemark, som dreier seg konkret om hvilke prinsipper man skal bruke når man praktisk skal organisere og drifte ulike samarbeidstiltak slik at budsjettprosessene i de samarbeidende kommunene og i de interkommunale samarbeidstiltakene griper i hverandre og går rundt mest mulig friksjonsfritt. I rapporten fremmes forslag om praktiske rutiner, som kan ha generell interesse for andre kommuner som ønsker å etablere interkommunale samarbeidsordninger. Rammen for rutinene er et samarbeid etter en regionrådsmodell - en modell med vekt på at man fortsatt skal ha tre selvstendige kommuner, og der samarbeidet baserer seg på at man greier å diskutere seg fram til omforente løsninger basert på en balansert modell der alle føler at de vinner noe på sikt.

Rapporten kombinerer mer prinsipielle drøftinger med praktiske erfaringer fra samarbeid mellom de tre kommunene og ender til slutt opp i et forslag til rutiner og prinsipper. Blant forslagene er etablering av et likt årshjul for budsjettprosessen i de tre kommunene med fire klare milepæler gjennom budsjettåret. Telemarksforskning foreslår også hvordan de interkommunale tjenestesamarbeidene kan kobles til disse budsjettprosessene.

Videre foreslås at det skal opprettes et fagstyre for hvert av de interkommunale tiltakene som skal bestå av representanter med relevant fagbakgrunn og budsjettansvar fra hver kommune. Dermed sikres en ansvarlig kobling mellom samarbeidsvirksomhetenes budsjett og den enkelte kommunes budsjett.

Av andre styringsprinsipper som foreslås, er at man må operere med to ulike modeller for utgiftsfordeling avhengig av karakteren ved den tjenesten man samarbeider om - en standardmodell som baserer seg på folketall og en tilpasset modell som brukes hvis det er nødvendig å variere utgiftsfordelingen ut fra særtrekk ved den aktuelle tjenesten.

Midt-Telemarktinget har vedtatt enstemmig å legge forslagene til rutiner og prinsipper til grunn for det videre samarbeidet om tjenester i Midt-Telemarkregionen.

Midtre Namdal regionråd - Flatanger, Fosnes, Namdalseid, Namsos, Overhalla (Nord-Trøndelag)

Kommunene i Midtre Namdal regionråd (Flatanger, Fosnes, Namdalseid, Namsos og Overhalla) har siden 2002 arbeidet med å videreutvikle det interkommunale samarbeidet i regionen. Kommunene utredet med støtte fra Kommunal- og regionaldepartementet alternative kommune- og samarbeidsmodeller for regionen på kort og lang sikt, jf. omtale i kommuneproposisjonen for 2004.

Av totalt 13 interkommunale samarbeidsordninger som ble utredet er 5 iverksatt. I 2003 fikk Midtre Namdal regionråd midler fra Kommunal- og regionaldepartementet til kjøp av juridisk kompetanse i arbeidet med å utforme forsøksvedtekter for felles barneverntjeneste og felles miljø- og landbruksforvaltning. Disse søknadene om forsøk er under behandling i Kommunal- og Regionaldepartementet.

Som omtalt i kommuneproposisjonen for 2004 vil kommunene i Midtre Namdal drøfte langsiktige kommunemodeller. Kommunene vil basert på erfaringene med interkommunalt samarbeid i inneværende kommunestyreperiode blant annet drøfte: 1. Regionkommune med kommunedelsorganisering og 2. Dagens kommunestruktur supplert med en formell og forpliktende interkommunal organisering av kompetansekrevende oppgaver. Det legges også opp til at prosessene i regionen kobles opp mot kommunestrukturprosjektet Framtidens kommunestruktur - kommuner med ansvar for egen utvikling, jf. omtale i kapittel 11.2.

Kåfjord, Lyngen og Storfjord (Troms)

Lyngen, Storfjord og Gaivuona/Kåfjord kommune fikk i 2002 støtte til å gå sammen om interkommunalt samarbeid, Lyngenfjordsamarbeidet. Bakgrunnen for initiativet er vanskeligere økonomi, kompetanse og kvalitetsutfordringer som kommunene står ovenfor. Det skal også utvikles kriterier for forpliktende avtaler mellom flere kommuner. Følgende samarbeidsområder skal utredes i prosjektet: felles IKT-plattform, felles økonomissystem, felles skole og barnehageadministrasjon, samarbeid om skoleplasser over kommunegrensen mellom Lyngen og Storfjord, felles feiertjeneste for Kåfjord, Storfjord og Lyngen, samt øvrige kommuner i Nord-Troms, felles planenhet, felles jordbruksadministrasjon og næringssamarbeid, samordning av lønnsfunksjonen og samarbeid om barnevern.

Database for interkommunalt samarbeid

Kommunal- og regionaldepartementet og Kommunenes Sentralforbund har laget en database med eksempler på vellykket interkommunalt samarbeid (www.kommunesamarbeid.no). Dette er en søkbar database som inneholder opplysninger om interkommunalt samarbeid i Norge. Databasen er ikke komplett, men gir en oversikt over et bredt utvalg av eksisterende samarbeidstiltak.

I basen kan man søke etter eksisterende samarbeidstiltak innen ulike sektorer og tjenester, etter hvilke kommuner som samarbeider, etter juridisk grunnlag for samarbeidet, m.m. Utgangspunktet for basen er data samlet inn av Telemarksforskning om vellykkede samarbeidstiltak i Norge pr. 1.1.2002. Kommuner kan fortløpende registrere nye samarbeidstiltak og melde om endringer i eksisterende samarbeid.

Til forsiden