9 Finansielle indikatorer

Omtalen av den økonomiske situasjonen i kommunene og fylkeskommunene er basert på ureviderte KOSTRA-tall fra 2003, publisert av Statistisk sentralbyrå (SSB) 16. mars 2004. I tillegg har Kommunal- og regionaldepartementet siden mottatt data for enkelte fylkeskommuner som ikke inngikk i den opprinnelige KOSTRA-publiseringen, og innarbeidet disse i oppstillingene. Regnskapstallene bygger i alt på rapporter fra 270 kommuner og 17 fylkeskommuner. Følgende indikatorer er benyttet for å beskrive den økonomiske situasjonen:

• Brutto driftsresultat i prosent av driftsinntektene

• Netto driftsresultat i prosent av driftsinntektene

• Arbeidskapital i prosent av driftsinntektene

• Langsiktig gjeld i prosent av driftsinntektene

• Netto lånegjeld i kroner per innbygger

Brutto og netto driftsresultat beskriver forholdet mellom årets driftsutgifter og årets driftsinntekter. Brutto driftsresultat angir resultatet av den ordinære drift, det vil si administrasjon og tjenesteproduksjon, inklusive kapitalkostnader (avskrivninger), mens finansutgifter og finansinntekter holdes utenom. Avskrivninger, som er et uttrykk for verdiforringelsen på kommunale anleggsmidler, føres i driftsregnskapet, men elimineres før netto driftsresultat fastsettes. I indikatoren brutto driftsresultat gis imidlertid avskrivningene resultateffekt. Den kan følgelig sammenlignes med det resultatorienterte regnskapssystem, som primært brukes i privat næringsliv.

Netto driftsresultat angir forholdet mellom driftsutgifter inklusive renteutgifter og netto låneavdrag, og driftsinntekter inklusive renteinntekter og utbytte. Til forskjell fra brutto driftsresultat er renter, avdrag, utbytte og kursendringer på markedsbaserte finansielle omløpsmidler inkludert, mens virkningen av avskrivningskostnaden er eliminert. Indikatoren viser dermed hva kommunene sitter igjen med av løpende inntekter etter at alle løpende utgifter er betalt. Netto driftsresultat kan benyttes til finansiering av investeringer eller avsettes til senere bruk, og gir dermed en indikasjon på kommunens/fylkeskommunens økonomiske handlefrihet.

Arbeidskapitalen gir uttrykk for kommunenes og fylkeskommunenes likviditet, det vil si deres evne til å betale forpliktelsene etter hvert som de forfaller. Arbeidskapitalen omfatter bankinnskudd, verdipapirer (aksjer, obligasjoner o.l.) og fordringer, fratrukket kortsiktig gjeld, herunder kassakredittlån, sertifikatlån og leverandørgjeld. Utviklingen i arbeidskapital er skapt av frigjorte midler som ikke har blitt brukt til investeringer. Fra 2002 ble det vedtatt nye regler for regnskapsmessig håndtering av pensjonskostnader i kommunesektoren. Avviket mellom betalt pensjonspremie og beregnet netto pensjonskostnad (premieavviket) vil fra og med regnskapsåret 2002 avsettes som en kortsiktig fordring eller kortsiktig gjeld i balanseoppstillingen, noe som medfører at nøkkeltall for arbeidskapital ikke er direkte sammenlignbare med årene fram til 2002.

Utviklingen i langsiktig gjeld bestemmes av forholdet mellom nye låneopptak og avdrag på tidligere opptatte lån. I likhet med nivået på arbeidskapitalen er den langsiktige gjelden et resultat av den økonomiske utviklingen i kommunen/fylkeskommunen gjennom flere år. Sammen med arbeidskapitalen uttrykker langsiktig lånegjeld kommunenes/fylkeskommunenes finansielle handlefrihet. Nøkkeltallene som presenteres for gjeld vil være fratrukket kommunens/fylkeskommunens pensjonsforpliktelser. Av den grunn vil indikatorene ikke være sammenlignbare med tilsvarende nøkkeltall for 2002, presentert i fjorårets kommuneproposisjon. Sett opp mot foregående år vil imidlertid indikatorene kunne sammenlignes direkte.

Netto lånegjeld viser langsiktig gjeld fratrukket totale utlån og ubrukte lånemidler. Indikatoren, målt i kroner per innbygger, gir dermed et bedre bilde av den gjelden som skal betjenes av kommunenes ordinære driftsinntekter.

9.1 Fylkeskommunene

De publiserte regnskapstallene for 2003 indikerer at netto driftsresultat er noe bedre enn i 2002. Likviditeten målt ved arbeidskapitalen ligger derimot noe under nivået ved utgangen av 2002. Gjeldsbelastningen fortsetter å øke, hovedsakelig som følge av store investeringer innenfor videregående skole.

Brutto og netto driftsresultat

For driftsregnskapet eksisterer det data for alle fylkeskommuner med unntak av Troms. Landsgjennomsnittet vises derfor uten Troms fylkeskommune.

Brutto driftsresultat for fylkeskommunene utenom Oslo var -1,3 prosent i 2003, eller -435 millioner kroner for de fylkeskommunene hvor det foreligger tall. Resultatet for den løpende driften gir dermed ikke noe bidrag til å dekke fylkeskommunenes renteutgifter. Indikatoren viser store variasjoner, fra -9,0 prosent i Østfold til 5,4 prosent i Sør-Trøndelag. Østfold var den fylkeskommunen med dårligst brutto driftsresultat også i 2001 og 2002, noe som indikerer en vedvarende ubalanse mellom løpende driftsinntekter og løpende driftsutgifter inklusive avskrivninger. Åtte fylkeskommuner har negativt brutto driftsresultat i 2003.

Netto driftsresultat for 2003 utgjør 1,2 prosent av driftsinntektene, eller 398 millioner kroner. Dette er en svak forbedring på 0,4 prosentpoeng i forhold til 2002, men klart over de tre foregående år, da netto driftsresultat var negativt.

Fire fylkeskommuner har i 2003 et netto driftsresultat i størrelsesorden 3 prosent eller bedre, som anses som nødvendig for å oppnå en sunn økonomistyring på sikt. Fem fylkeskommuner har et negativt netto driftsresultat. Aust-Agder har det svakeste netto driftsresultatet med -2,0 prosent. Fylkeskommunen hadde også i 2001 og 2002 et netto driftsresultat under -2,0 prosent.

Arbeidskapital og langsiktig gjeld

For balanseregnskapet mangler det data for Østfold, Vestfold, Sogn og Fjordane og Troms. I tillegg mangler data for langsiktig gjeld for Oppland.

Samlet arbeidskapital i prosent av driftsinntektene for fylkeskommunene er 7,5 prosent, 2,2 prosentpoeng under nivået i 2002. Møre og Romsdal og Finnmark har høyest arbeidskapital per 31. desember 2003. I Buskerud, Telemark og Rogaland er arbeidskapitalen negativ, det vil si at kortsiktig gjeld er større enn omløpsmidlene.

Landsgjennomsnittet for langsiktig gjeld har steget betydelig de siste to årene, fra 32,7 prosent av driftsinntektene i 2001 til 45,1 prosent i 2003. Fylkeskommunenes gjeldsbelastning øker for sjette år på rad. Den økte lånegjelden skyldes hovedsakelig investeringer innen videregående skole som følge av store elevkull de kommende årene.

9.2 Kommunene

Ureviderte KOSTRA-tall for 2003, basert på regnskap fra 270 kommuner som omfatter i underkant av 70 prosent av befolkningen, tyder på at den økonomiske situasjonen for kommunene har bedret seg noe i forhold til 2002. Netto driftsresultat har gått opp fra 0,1 prosent i 2002 til 0,6 prosent i 2003.

Figur 9.4 viser at netto driftsresultat i 2003 likevel er betydelig svakere enn gjennom hele 1990-tallet og fram til 2001, hvor årene 1998, 1999 og 2001 var årene med svakest netto driftsresultat. Driftsresultatet er godt under de 3 prosent som anses nødvendig for å oppnå en sunn økonomistyring på sikt.

I den videre presentasjonen av de finansielle indikatorene er kommunene gruppert etter størrelse og inntektsnivå. For nærmere informasjon om kommunegruppene vises det til vedlegg 10.

Brutto og netto driftsresultat

Samlet brutto driftsresultat for kommunene i 2003 viser -0,8 prosent av driftsinntektene, mens netto driftsresultat er 0,6 prosent. I motsetning fra foregående år, hvor de to resultatstørrelsene har vært tilnærmet like, er brutto driftsresultat i 2003 vesentlig lavere enn netto driftsresultat. Avskrivningene som inngår i brutto driftsresultat er dermed høyere enn netto rente- og avdragsutgifter, som inngår i netto driftsresultat. Forskjellene kan blant annet skyldes at kommunene har tatt ut mer i utbytte enn i tidligere år og at enkelte har tatt del i oppgangen i aksjemarkedet i 2003 og dermed kunnet inntektsføre kursgevinster på markedsbaserte finansielle omløpsmidler. Lavere rentenivå bidrar også til en reduksjon i netto renteutgifter.

Fordelt på kommunegrupper er det klare variasjoner mellom de ulike typer kommuner. Mindre kommuner (gruppe 1, 2 og 3) har sterkere brutto og netto driftsresultat enn mellomstore kommuner med tilsvarende inntektsnivå (henholdsvis gruppe 4, 5 og 6). Samtidig er avvikene mellom resultatstørrelsene større for småkommunene. For mindre kommuner ser det dermed ut til at avskrivninger og utgifter til administrasjon og tjenesteproduksjon utgjør en mindre andel av driftsinntektene, samtidig som de har større rente- og utbytteinntekter og større kursgevinster på plasseringer i aksjemarkedet, sett i forhold til større kommuner med samme inntektsnivå.

Kun gruppen med de tre nest største byene (gruppe 8) har et negativt netto driftsresultat i 2003. Denne gruppen utgjør en stor andel av kommunesektorens totale omfang og har dermed stor innvirkning på snittet.

De ti kommunene med høyest inntekt (gruppe 9) har med 6,0 prosent et netto driftsresultat langt over gjennomsnittet. Disse kommunene har samtidig blant de svakeste brutto driftsresultatene, noe som i tillegg til allerede nevnte årsaker også kan skyldes høye avskrivninger på grunn av store investeringer eller at investeringene i større grad er finansiert med egne oppsparte midler.

Arbeidskapital og langsiktig gjeld

Det er store variasjoner i arbeidskapital og langsiktig gjeld mellom de ulike kommunegruppene. Det samme er tilfelle mellom de enkelte kommunene innenfor samme gruppe. Mellomstore kommuner med middels frie inntekter har høyest gjeld, sett i forhold til driftsinntektene.

Av figur 9.6 ser det ut til at små og mellomstore kommuner (gruppe 1 til 6) jevnt over har høyere netto lånegjeld per innbygger enn de store kommunene. Samtidig indikerer figuren at kommunene med lavest inntektsnivå (gruppe 1 og 4) har tilnærmet likt eller lavere netto lånegjeld enn kommuner av tilsvarende størrelse, men med høyere frie inntekter. Forskjellene ser imidlertid ut til å være mindre enn i tidligere år. Gjennomsnittlig gjeld per innbygger i de største byene utenom Oslo (gruppe 8) ligger klart lavere enn i de øvrige gruppene.