5 Oversikt over forsøk etter lov om forsøk i offentlig forvaltning

Det gis her en oversikt over forsøk etter lov av 26. juni 1992 nr. 87 om forsøk i offentlig forvaltning som er godkjent og i drift per 1. mai 2004. Det gis også en omtale av forsøk med egen valgdag i Nittedal kommune, som er godkjent etter valglovens forsøkshjemmel.

Kommunal- og regionaldepartementet har i tillegg til disse forsøkene godkjent en rekke forsøk med kommunal oppgavedifferensiering og forsøk med enhetsfylke etter lov om forsøk i offentlig forvaltning per 1. januar 2004. Disse forsøkene omtales ikke her. For nærmere informasjon om forsøk med oppgavedifferensiering og enhetsfylke se St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3 (2003-2004) Forsøk med oppgavedifferensiering mv. Kommunal- og regionaldepartementet gjør oppmerksom på at noen av forsøkene som omtales i tilleggsproposisjonen ikke har blitt iverksatt. Dette gjelder forsøk med barnevern i 8-kommunerssamarbeidet, forsøk med videregående opplæring i Asker og Bærum kommuner, forsøk med barnevern i Drammen kommune, forsøk med familievernet i Oslo kommune, forsøk med familievernet i Regionrådet for Hallingdal, og forsøk med plan- og bygningslov i Tromsø kommune. På departementets nettsider om oppgavefordelingen, under pekeren «kommunen», finnes en samlet oversikt over iverksatte oppgavedifferensieringsforsøk i kommunene og fylkeskommunene.

Samferdselsdepartementet har iverksatt flere transportforsøk. For en nærmere omtale av forsøk innen samferdsel vises det til St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 2 (2003-2004) Om forsøk innenfor samferdselsområdet.

5.1 Hva forsøk innebærer

Forsøk etter lov om forsøk i offentlig forvaltning innebærer at det gis unntak fra gjeldende regelverk for en avgrenset forsøksperiode. Gjeldende regelverk kan være lover, forskrifter, regelverk for tilskuddsforvaltning, rundskriv og lignende. I lov om forsøk i offentlig forvaltning § 3 skilles det mellom ulike typer forsøk: 1) Unntak fra gjeldende lover og forskrifter (om kommunenes/fylkeskommunenes organisering av virksomhet), 2) bestemmelser om oppgavefordelingen mellom forvaltningsnivåene, 3) unntak fra statlige kontrollordninger overfor fylkeskommuner/kommuner, og 4) forsøk med enhetsfylke (hvor fylkeskommunen og fylkesmannsembetet integreres i ett regionalt organ med felles ledelse).

Kongens myndighet etter lov om forsøk i offentlig forvaltning er delegert til Kommunal- og regionaldepartementet for så vidt gjelder forsøk i kommuner og fylkeskommuner eller som berører eller involverer kommunesektoren, jf. kgl.res. av 11. desember 1992 nr. 1050.

5.2 Oversikt over godkjente forsøk

Følgende forsøk etter lov om forsøk i offentlig forvaltning er godkjent og iverksatt per 1. mai 2004:

Forsøk med ny forvaltningsmodell for motorferdsel i utmark - kommunene Fauske, Hattfjelldal, Kautokeino, Lom, Røros, Sirdal, Stor-Elvdal og Vinje

I forsøksperioden får kommunene større myndighet etter motorferdselsloven, og motorferdselspolitikken koples tettere til lokale planvedtak og planprosesser etter plan- og bygningsloven. Forsøket innebærer blant annet utprøving av ulike modeller for klage. Bestemmelsene i plan- og bygningsloven om klage kommer til anvendelse, men med enten kommunen eller fylkesmannen som klageinstans.

Forsøket skal bidra til at formålet med motorferdselloven blir bedre oppnådd. Det er et mål at støy- og trafikkbelastningen totalt sett reduseres, og at motorferdselen i de mest sårbare områder reduseres til et minimum. Forsøket skal sikre en mer helhetlig vurdering av alle berørte interesser i saker om motorferdsel i utmark og vassdrag, og medvirke til at behandling og praktisering av motorferdselsaker blir mer demokratisk, effektiv og forutsigbar.

Forsøket ble godkjent for perioden 2001-2004. Kommunene har bedt om at forsøket forlenges ut vintersesongen 2005. Forsøket evalueres av Norsk institutt for naturforskning (NINA), og evalueringen finansieres av Miljøverndepartementet.

Evalueringen av forsøket omfatter blant annet måling av omfang av motorferdsel, kjøretøybestand, antall dispensasjoner for motorferdsel i utmark, kopling av motorferdselsplanen til ordinær rullering av arealplan, og betydning av involvering av interessegrupper i forsøket. Endelig evalueringsrapport vil foreligge i 2005.

Delegasjon av vedtaksmyndighet i skjenkesaker - Oslo kommune

I forsøksperioden 2002-2006 har kommunen adgang til å delegere vedtaksmyndighet ved tildeling av salgs- og skjenkebevillinger til fagbyråden i kommunen.

Forsøket innebærer unntak fra alkoholloven § 1-12 første ledd, og at avgjørelser om tildeling av salgs- og skjenkebevillinger tillates delegert etter kommunelovens system i saker som ikke volder tvil eller er av prinsipiell betydning. Byrådet skal behandle alle saker av prinsipiell betydning, eller når det foreligger spesielle forhold eller negative uttalelser fra høringsinstanser eller andre som kan få avgjørende betydning for resultatet.

Kommunen har en betydelig saksmengde på dette området. Målet med forsøket er å forenkle saksbehandlingen i ukontroversielle saker, for å få satt større fokus på de kompliserte og vanskelige sakene.

Delegasjon av vedtaksmyndighet i skjenkesaker - Kristiansand kommune

I forsøksperioden 2002-2006 har kommunen adgang til å delegere vedtaksmyndighet ved tildeling av salgs- og skjenkebevillinger etter kommunelovens system. Forsøket innebærer unntak fra alkoholloven § 1-12 første ledd.

Formålet med forsøket er å korte ned saksbehandlingstiden, avlaste formannskapet og prøve ut en saksbehandling på dette området i samsvar med kommunelovens regler.

Forsøk med fjernmøter - Finnmark fylkeskommune

I forsøksperioden 2002-2006 har fylkeskommunen adgang til å prøve ut bruk av fjernmøter som møteform for politiske utvalg. Forsøket innebærer at kravet i kommuneloven § 30 annet ledd om at representanter skal være fysisk tilstede på møter bortfaller.

Finnmark fylkeskommune er stor i geografisk utstrekning, og møter medfører derfor lange reiser for politikere og store reiseutgifter for fylkeskommunen. Målet med forsøket er å kunne prøve ut en mer effektiv og tidsbesparende møteform.

Samorganisering av sosialtjenesten og barneverntjenesten - Flesberg og Rollag kommuner

I forsøksperioden 2002-2005 prøver kommunene ut en sammenslåing av sosialtjenesten og barneverntjenesten i de to kommunene. Ansvaret for barneverntjenesten og sosialtjenesten overføres fra Rollag til Flesberg kommune, og medfører unntak fra barnevernloven § 2-1 om at hver kommune skal ha en egen administrativ leder for barneverntjenesten, og fra sosialtjenesteloven § 2-1 om at kommunen er ansvarlig for å utføre oppgaver etter sosialtjenesteloven.

Formålet med forsøket er å prøve ut en samorganisering av tjenestetilbudet, for å styrke og utvikle de aktuelle tjenestene, og for å rekruttere og beholde fagutdannet personale.

Forsøk med delegasjon av forvaltningsmyndighet i klagesaker - kommunene Bygland, Kvinesdal, Sirdal, Valle og Åseral

Setesdal Vesthei Ryfylkeheiene landskapsvernområde ble opprettet ved kgl.res. 28. april 2000. En forutsetning for vernevedtaket var at det skulle gjennomføres et prøveprosjekt med lokal forvaltning av verneområdet. I forsøksperioden 2002-2006 har kommunene som har forvaltningsmyndighet for Setesdal Vesthei Ryfylkeheiene landskapsvernområde fått delegert forvaltningsmyndighet i klagesaker etter forvaltningsloven § 28 andre ledd. Kommunene er klageinstans for egne vedtak knyttet til enkeltvedtak/dispensasjon fra vernereglene.

Forsøk med egen valgdag i Nittedal kommune

Valgloven fastsetter regler for en felles valgdag for alle kommuner ved valg til kommunestyre og fylkesting. Nittedal kommune avholdt kommunestyrevalget 2003 som et forsøk med egen valgdag den 16. juni.

Begrunnelsen for forsøket var kommunens ønske om å få mer fokus på lokale saker og kandidater.

Valgdeltakelsen på 46,2 prosent ble rekordlav, med en nedgang på 16 prosentpoeng fra forrige kommunestyrevalg.

Norsk institutt for by- og regionforskning (NIBR) har evaluert forsøket, med støtte fra Kommunal- og regionaldepartementet. NIBR konkluderer med at kommunen greide å få til en lokal valgkamp gjennom forsøket. Lokale aktører og saker stod i fokus, og debattene foregikk på lokale arenaer. Ulempen var at det ble liten drahjelp utenfra, og den alternative valgdagen kunne med fordel vært lagt til et annet tidspunkt på året. Kommunens informasjonsopplegg for valget hadde svakheter, i følge evalueringen. Fylkestingsvalget ble avholdt på den ordinære valgdagen. Dette skillet førte til negative konsekvenser for valgdeltakelsen i fylkestingsvalget.

Forsøk med nye regler for byrådsdannelser - Oslo kommune

Etter kommuneloven § 19 nr. 3 velges kommunerådet av kommunestyret selv ved flertallsvalg. Utrykket «selv» innebærer at valg av medlemmer til kommunerådet ikke kan delegeres. Bestemmelsen i § 19 nr. 4 regulerer selve valget av rådet. Det skal stemmes over forslag til råd som helhet, ikke på forslag til enkeltmedlemmer. I forslaget skal det fremgå hvem som er leder og nestleder. Ved fratreden skal det velges et nytt medlem etter forslag fra rådet. Dersom lederen fratrer skal det velges nytt råd. Kommunerådets funksjonstid er den samme som kommunestyrets valgperiode, med mindre rådet etter mistillit eller etter kabinettspørsmål må fratre i løpet av perioden.

I forsøksperioden 2003-2007 har Oslo kommune fått godkjenning til å prøve ut et unntak fra kommuneloven § 19 med en ny ordning for valg av byråd (kommuneråd). Når den parlamentariske situasjonen tilsier det, får ordføreren på vegne av bystyret plikt til å gi et partis byrådslederkandidat oppdrag å danne nytt byråd. Den utpekte byrådslederkandidaten setter selv sammen sitt byrådskollegium. Vedkommende gis frihet innenfor sine politiske rammer til å velge ut rådets enkeltmedlemmer. Vedkommende kan selv når som helst omorganisere og skifte ut medlemmer til byrådet. Byrådets funksjonstid gjøres uavhengig av bystyrets valgperiode. Det betyr at det ikke skal velges et nytt etter kommunestyrevalg, med mindre den politiske situasjonen krever det.

Oslo kommune har begrunnet forsøket med at dagens ordning med at byrådet skal velges ved en formell valghandling passer dårlig i et parlamentarisk system, og viser til ordningen på nasjonalt plan. Kommunen mener det bør arbeides for å få innført et system der byrådet sitter til det ikke lenger har tillit, eventuelt stiller kabinettspørsmål.

Interkommunal forvaltning av Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark - kommunene Dovre, Nesset, Lesja, Oppdal og Sunndal

I forsøksperioden 2003-2007 har kommunene sammen forvaltningsansvaret for Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark. Nasjonalparken i Dovrefjell-Sunndalsfjella berører tre fylker og fem kommuner.

Forsøket innebærer et tillegg til kommuneloven § 27 om interkommunale samarbeidsorgan, ved at det interkommunale samarbeidsorganet Dovrefjellrådet får vedtaksmyndighet på tvers av kommunegrensene.

Målet med forsøket er å sikre en felles forvaltning for hele området, og å gi bedre mulighet til å se naturvernloven og kommunenes ansvar etter plan- og bygningsloven i sammenheng. Dovrefjellrådet har også ansvar for oppfølgingen av fylkesdelplan for området, og vil være rådgivende for forvaltningen av tilgrensende landskapsvernområder.

Brukerråd i kommunale barnehager - Asker kommune

Asker kommune får i forsøksperioden 2003-2007 etablere brukerråd til erstatning for samarbeidsutvalg i kommunale barnehager. Forsøket innebærer unntak fra barnehageloven § 4 om samarbeidsutvalg. Brukerrådet er et rådgivende organ, der brukerrepresentantene er i flertall. Brukerrådet har rett til å uttale seg i alle saker som berører resultatenheten, og er høringsinstans i forhold til kommuneplanen og andre sentrale styringsdokumenter.

Formålet med forsøket er å styrke kontakten og dialogen mellom tjenesteytende resultatenheter og brukerne av kommunale tjenester.

Innherred samkommune

Innherred samkommune er et samarbeidsprosjekt mellom kommunene Levanger og Verdal i Nord-Trøndelag fylke. Samarbeidsprosjektet er organisert med utgangspunkt i kommuneloven § 27 om interkommunalt samarbeid, men med et tillegg om at samarbeidsorganet (samkommunen) kan utøve forvaltningsmyndighet innen bestemte områder. I forsøksperioden 2004-2008 får Innherred samkommune vedtaksmyndighet innen områdene miljøvern, landbruk, plan- og byggesaker, arealforvaltning, kart og oppmåling, kommunehelsetjenesten, sosialtjenesten, barnevernstjenesten, voksenopplæring og PP-tjenesten.

Formålet med samarbeidet er blant annet å legge til rette for bedre og mer effektive tjenester til innbyggerne i Verdal og Levanger kommuner, og å bidra til utvikling av et sterkere lokalsamfunn og en mer robust region.

Kommunal- og regionaldepartementet støtter Innherred samkommune med 1,5 millioner kroner i 2004.

Forsøk med direktevalg av ordfører i 36 kommuner i valgperioden 2003-2007

Ved valget i 2003 gjennomførte flere kommuner forsøk med direktevalg av ordfører. Ni av disse gjennomførte også forsøk med endret myndighet for ordfører. Forsøket er en videreføring av forsøket med direktevalg av ordfører som ble gjennomført ved valget i 1999 i 19 kommuner. Forsøket i 1999 omfattet i hovedsak små kommuner. Forsøket i 2003 ble utvidet til å omfatte 36 kommuner, og målet var da å få med større kommuner.

Formålet med forsøket var å se om det førte til økt interesse for lokalvalget, og om det medfører en mer synlig ledelse i kommunene. Større myndighet for ordfører kan også bety en ytterligere synliggjøring av ordførerrollen.

Forsøket evalueres av Høgskolen i Nesna i samarbeid med Universitetet i Tromsø. Rapport fra evalueringen vil foreligge i løpet av 2004. Evalueringen finansieres av Kommunal- og regionaldepartementet.

Forsøk med forenklet saksbehandling av reguleringsplaner i Oslo kommune

Oslo kommune får i forsøksperioden 2004-2008 gjennomføre forsøk med forenklet saksbehandling av reguleringsplaner. Forsøket iverksettes 1. oktober 2004.

Formålet med forsøket er å undersøke om planbehandlingen av enkle og ukompliserte reguleringsplaner kan gjøres mer effektiv og forutberegnelig. Det forventes en vesentlig reduksjon i saksbehandlingstiden som følge av forsøket.

I forsøksperioden kan enkle og ukompliserte reguleringsplaner behandles av administrasjonen heller enn kommunestyret/det faste utvalget for plansaker. Denne typen planer kan videre behandles uten krav om varsling av at et område tas opp til regulering, uten krav om offentlig ettersyn og underretning per brev, og med klagerett etter plan- og bygningsloven § 15.

Forsøket innebærer unntak fra plan- og bygningsloven §§ 8, 27-1, 27-2, 27-3, 28-1 og 30. Det er en forutsetning at konsekvensene av reguleringsplanen anses som positive for omgivelsene. Forenklet saksbehandling kan ikke skje dersom det foreligger innvendinger fra berørte interesser. Berørte interesser omfatter både private og offentlige, herunder bydelsutvalget i den aktuelle bydelen.

5.3 Særskilt om godkjente barnevernsforsøk

Samarbeid om barnevernstjenester er blant annet aktuelt for å styrke og utvikle de aktuelle tjenestene, og rekruttere og beholde fagutdannet personale. Både løsninger med og uten unntak fra barneverntjenesteloven kan være aktuelle for kommunene. Det er i gang en rekke interkommunale samarbeidsordninger i kommunene innenfor barnevernlovens bestemmelser. Barnevernlovens bestemmelser er for eksempel ikke til hinder for at kommunene deler fagressurser, har felles personell på utredningssiden, deler på en lederstilling ved at lederen er ansatt i flere kommuner i ulike stillingsprosenter, eller samorganiserer barneverntjenesten med andre nærliggende fagområder.

På bakgrunn av flere henvendelser fra kommuner med behov for samarbeid om barnevernstjenester inngikk Barne- og familiedepartementet og Kommunal- og regionaldepartementet i 2002 et samarbeid om å finne fram til ulike modeller for denne type samarbeid. Departementene utarbeidet i samarbeid forskriftsmaler for interkommunalt samarbeid som krever unntak fra barnevernloven og godkjenning som forsøk etter forsøksloven. Kommunene kan prøve ut en vertskommuneløsning, hvor en kommune overtar ansvaret for barneverntjenesten for en eller flere nabokommuner. Denne typen forsøk krever unntak fra barnevernloven § 2-1 om at det i hver kommune skal være en administrasjon med en leder som har ansvar for oppgaver etter barnevernloven. Kommunene kan også prøve ut andre interkommunale løsninger. Hvis interkommunale samarbeidsorgan skal kunne treffe vedtak, er det nødvendig (i tillegg til unntak fra barnevernloven § 2-1) med et tillegg til kommuneloven § 27, slik at de interkommunale samarbeidsorganene får adgang til utøvelse av forvaltningsmyndighet på tvers av kommunegrensene.

Det er nå godkjent eller i ferd med å bli godkjent flere forsøk innen begge de to ovennevnte modellene for interkommunalt samarbeid med barnevern. Dette gir et godt grunnlag for å vinne ny kunnskap om hensiktsmessigheten ved ulike løsninger. Hvis det godkjennes ytterligere forsøk med disse modellene for interkommunale løsninger etter lov om forsøk i offentlig forvaltning, vil dette etter Barne- og familiedepartementets og Kommunal- og regionaldepartementets vurdering i større grad få preg av å være dispensasjoner fra gjeldende lovgivning. Departementene ser det derfor ikke som hensiktsmessig å godkjenne ytterligere nye søknader om forsøk med de to typene modeller for interkommunale løsninger.

Barne- og familiedepartementet vil for øvrig i 2004 sende ut et høringsnotat med forslag til flere endringer i barnevernloven. Enkelte av disse endringene vil innebære en forenkling av barnevernregelverket, jf. også vedlegg 12.

Følgende kommuner har fått godkjent forsøk med ulike løsninger for samarbeid om barnevernstjenester:

Barnevernssamarbeid i Sunnhordaland interkommunale barnevernstjeneste - kommunene Bømlo, Fitjar og Stord

Kommunene opprettet et interkommunalt barnevernkontor for de tre kommunene i januar 2003. Kontoret hadde ikke vedtaksmyndighet, men handlet på oppdrag fra lederne for barnevernet i de tre kommunene. Lederne fattet vedtak etter barnevernloven. Kommunene har for forsøksperioden 2003-2007 opprettet et interkommunalt samarbeidsorgan, der retten til å fatte vedtak etter barnevernloven blir flyttet fra den enkelte kommune til Sunnhordaland interkommunale barneverntjeneste.

Samorganisering av barnevernstjenesten - Leksvik og Mosvik kommuner

I forøksperioden 2003-2007 prøver Leksvik og Mosvik kommuner ut en samorganisering av barneverntjenesten i de to kommunene. Leksvik kommune vil være ansvarlig for å utføre de oppgaver Mosvik kommune har etter barnevernloven.

Felles barnevernstjeneste - kommunene Tolga, Tynset og Alvdal

I forsøksperioden 2003-2007 inngår barneverntjenesten for de tre kommunene som en avdeling i sosialtjenesten i Tynset kommune.

Felles barnevernstjeneste i Midt-Telemark (kommunene Nome, Sauherad og Bø)

Kommunene oppretter i forsøksperioden 2004-2008 et interkommunalt barnevernkontor, der den interkommunale sammenslutningen Midt-Telemark barnevernkontor er ansvarlig for å utføre de oppgaver kommunene har etter barnevernloven. Midt-Telemarkrådet fungerer som styre for barnevernskontoret, og har myndighet til å treffe vedtak etter barnevernloven på de områder som tilligger kommunene. Styret kan delegere sin myndighet til lederen av barnevernkontoret.

Interkommunalt barnevernssamarbeid i Vest-Telemark (kommunene Fyresdal, Kviteseid, Nissedal, Seljord, Tokke og Vinje)

I forsøksperioden 2004-2008 har den interkommunale sammenslutningen Barnevernsamarbeidet i Vest-Telemark myndighet til å treffe vedtak, og ansvar for å utføre de oppgavene kommunene har, etter barneverntjenesteloven. Barnevernssamarbeidet kan delegere sin myndighet til lederen av barnevernskontoret.