14 Sør-Trøndelag fylkeskommune sammenlignet med andre fylkeskommuner
Jf. også kapittel 9.1.
14.1 Økonomiske indikatorer
Korrigerte inntekter
Tabell 14.1 Frie inntekter (skatt på inntekt og formue og rammetilskudd) korrigert for variasjoner i utgiftsbehov for fylkeskommunene, 2003. Inntektene er beregnet per innbygger og vises i prosent av landsgjennomsnittet (landsgjennomsnittet=100).
Fylkeskommuner | Korrigerte frie inntekter |
01 Østfold | 98 |
02 Akershus | 96 |
03 Oslo | 94 |
04 Hedmark | 97 |
05 Oppland | 103 |
06 Buskerud | 98 |
07 Vestfold | 102 |
08 Telemark | 100 |
09 Aust-Agder | 96 |
10 Vest-Agder | 98 |
11 Rogaland | 100 |
12 Hordaland | 100 |
14 Sogn og Fjordane | 100 |
15 Møre og Romsdal | 95 |
16 Sør-Trøndelag | 100 |
17 Nord-Trøndelag | 102 |
18 Nordland | 115 |
19 Troms | 112 |
20 Finnmark | 128 |
Hele landet | 100 |
Netto driftsresultat
Langsiktig gjeld
Tabell 14.2 Arbeidskapital og langsiktig gjeld i prosent av driftsinntektene for alle fylkeskommunene 2002.
Fylke | Arbeidskapital i prosent av driftsinntekter | Langsiktig gjeld i prosent av driftsinntekter |
Sør-Trøndelag | 17,1 | 134,5 |
Buskerud | 4,0 | 128,7 |
Vestfold | 0,0 | 119,0 |
Telemark | -2,4 | 108,8 |
Vest-Agder | 0,1 | 102,7 |
Hedmark | 11,4 | 102,3 |
Østfold | 14,5 | 102,0 |
Akershus | 25,1 | 101,7 |
Finnmark | 10,8 | 99,1 |
Sogn og Fjordane | 38,0 | 97,3 |
Troms | 11,6 | 96,6 |
Aust-Agder | 8,3 | 94,4 |
Hordaland | 1,2 | 93,1 |
Møre og Romsdal | 25,9 | 92,4 |
Rogaland | 1,7 | 84,2 |
Nordland | 6,9 | 67,8 |
Oppland | 1,8 | 65,8 |
Nord-Trøndelag | 3,0 | 59,8 |
Landet uten Oslo | 9,7 | 97,1 |
Kilde: St. prop. nr. 66 (2002-2003)
14.2 Videregående opplæring
Tabell 14.3 Netto driftsutgifter i kroner per innbygger, 16-18 år, videregående opplæring 2002. N=18.
Fylke | Netto driftsutgift per innbygger 16-18 år |
Østfold | 113 267 |
Akershus | 93 274 |
Oslo | |
Hedmark | 119 365 |
Oppland | 115 046 |
Buskerud | 101 602 |
Vestfold | 102 860 |
Telemark | 100 354 |
Aust-Agder | 103 906 |
Vest-Agder | 98 838 |
Rogaland | 91 279 |
Hordaland | 98 141 |
Sogn og Fjordane | 118 702 |
Møre og Romsdal | 102 765 |
Sør-Trøndelag | 114 966 |
Nord-Trøndelag | 126 542 |
Nordland | 125 596 |
Troms | 126 096 |
Finnmark | 129 559 |
Landsgjennomsnitt utenom Oslo | 106 337 |
Kilde: St. prop. nr. 66 (2002-2003).
14.3 Oversikt over skjønnstildelingen til fylkeskommunene
Tabell 14.4 . Skjønntildeling fylkeskommuner 2004. Uten kompensasjon for differensiert arbeidsgiveravgift. Kroner per innbygger.
Fylke | Skjønn 2004 per innb. (01.01.2003) u.diff.arb.g. avg. |
Østfold | 183 |
Akershus | 78 |
Oslo | 0 |
Hedmark | 215 |
Oppland | 404 |
Buskerud | 180 |
Vestfold | 251 |
Telemark | 231 |
Aust-Agder | 221 |
Vest-Agder | 233 |
Rogaland | 178 |
Hordaland | 190 |
Sogn og Fjordane | 461 |
Møre og Romsdal | 200 |
Sør-Trøndelag | 263 |
Nord-Trøndelag | 351 |
Nordland | 404 |
Troms | 280 |
Finnmark | 734 |
Landet | 209 |
Kilde: Kommunal- og regionaldepartementet
14.4 Opplysninger mottatt fra Sør-Trøndelag fylkeskommune
Opplæring
Sør-Trøndelag fylkeskommune hadde i 2001 og 2002 et høyere utgiftsnivå per elev enn landsgjennomsnittet. Avstanden er betydelig redusert fra 2001 til 2002 og når KOSTRA-tall for 2003 foreligger vil det vise en ytterligere nedgang. Det er forutsatt å ta ned utgiftene i videregående skole med om lag 105 millioner kroner fra 2002 til 2007 for å tilpasse utgiftene til redusert inntektsnivå som følge av sykehusuttrekket. 105 millioner kroner representerer kroner 9 600 per elev (elevtall 2002/2003) Kostratallene viste at vi i 2002 lå om lag kroner 6 000 over landsgjennomsnittet. Etter tilpasningen er gjennomført vil Sør-Trøndelag fylkeskommune trolig ligge under landsgjennomsnittet.
Utvikling budsjettnivå i skoledriften
Tabell 14.5 Videregående opplæring inkl. skoledrift (Alle tall i 2003-lønn/pris)
Sum netto drift | Innsparing i forh. til 2001 | Utgiftsvekst i forh. til 2001 p.g.a. økt elevtall | Utgiftsvekst i forh. til 2001 p.g.a. økte utg. KLP og SP | Reell innsparing i forh. til 2001 | |
Regnskap 2001 | 1 052 044 | ||||
Regnskap 2002 | 1 031 173 | 20 871 | 11 000 | 31 871 | |
Budsjett 2003 | 1 011 195 | 40 849 | 8 500 | 41 700 | 91 049 |
Vedtatte planl. rammer 2004 | 986 530 | 65 514 | 34 700 | 41 700 | 141 914 |
Tannhelse
KOSTRA-nøkkeltall for dekningsgrad, produktivitet og prioritering 2002
I tabell 14.6 viser øverste linje indikator for dekningsgrad, midterste linje viser indikator for produktivitet og nederste linje viser indikator for prioritering.
Tabell 14.6 Tannhelse, 2002
Nøkkeltall fra KOSTRA 2002 | Øst-Norge -Oslo | Sør-Norge | Vest- Norge | Sør- Trøndelag | Midt- Norge | Nord- Norge | Landet utenom Oslo1 |
Andel prioritert klientell under tilsyn (prosent) | 93,4 | 86,2 | 90,4 | 87,1 | 83,7 | 88,6 | 89,0 |
Samlede netto utgifter pr prioritert person under tilsyn (kr) | 1.015 | 1.142 | 1.123 | 1.072 | 1.155 | 1.819 | 1.181 |
Samlede netto utgifter pr innbygger (kr) | 268 | 288 | 317 | 270 | 289 | 477 | 311 |
1 Oslo tas ikke med i gjennomsnittstallene i KOSTRA. Oslo er både kommune og fylke, og bl.a. utgiftene til klinikklokaler er regnskapsført som kommunale utgifter der tannklinikkene ligger i kommunale lokaler.
Mer detaljerte KOSTRA-tall viser at det er bare Rogaland som har høyere produktivitet enn Sør-Trøndelag målt i antall personer undersøkt/behandlet pr årsverk i tannhelsetjenesten. Dette indikerer at tannhelsetjenesten i Sør-Trøndelag har meget høy produktivitet.
Samferdsel
Tabell 14.7 Fylkesveg (KOSTRA-tall)
Sør-Trøndelag | Landet | |
Akseltrykk | 45% | 52% |
Fast dekke | 60% | 77% |
Tabell 14.8 Kollektivtransport. Kr.
Sør-Trøndelag | Landet | |
Enhetstakst | 25 | 21 |
Enhetstakstene i Sør-Trøndelag for voksne er høyest i landet. Oversikt utarbeidet av Vest-Agder fylkeskommune dokumenterer dette.
Tabell 14.9 Kultur
Sør-Trøndelag | Landet | |
Netto driftsutgifter | 3,1% | 2,5% |
Andelen til avtalefestede landsdels- og knutepunktinstitusjoner utgjør 46 prosent av kulturmidlene. Dette gir en betydelig binding av midlene.
Regional utvikling
Fylkeskommunen har ikke vært i stand til å prioritere tiltaksmidler til regional utvikling. Vi disponerer øremerket statstilskudd, samt avkastning av et næringsfond (ca. 1-2 millioner kroner per år) og konsesjonskraftinntekter (ca. 2-3 millioner kroner per år).