St.prp. nr. 64 (2003-2004)

Om lokaldemokrati, velferd og økonomi i kommunesektoren 2005 (kommuneproposisjonen)

Til innholdsfortegnelse

14 Sør-Trøndelag fylkeskommune sammenlignet med andre fylkeskommuner

Jf. også kapittel 9.1.

14.1 Økonomiske indikatorer

Korrigerte inntekter

Tabell 14.1 Frie inntekter (skatt på inntekt og formue og rammetilskudd) korrigert for variasjoner i utgiftsbehov for fylkeskommunene, 2003. Inntektene er beregnet per innbygger og vises i prosent av landsgjennomsnittet (landsgjennomsnittet=100).

FylkeskommunerKorrigerte frie inntekter
01 Østfold98
02 Akershus96
03 Oslo94
04 Hedmark97
05 Oppland103
06 Buskerud98
07 Vestfold102
08 Telemark100
09 Aust-Agder96
10 Vest-Agder98
11 Rogaland100
12 Hordaland100
14 Sogn og Fjordane100
15 Møre og Romsdal95
16 Sør-Trøndelag100
17 Nord-Trøndelag102
18 Nordland115
19 Troms112
20 Finnmark128
Hele landet100

Netto driftsresultat

Figur 14.1 Netto driftsresultat i prosent av driftsinntektene for alle fylkeskommunene 2001 og 2002.

Figur 14.1 Netto driftsresultat i prosent av driftsinntektene for alle fylkeskommunene 2001 og 2002.

Kilde: Vedlegg 10 i St. prop. nr. 66 (2002-2003).

Langsiktig gjeld

Tabell 14.2 Arbeidskapital og langsiktig gjeld i prosent av driftsinntektene for alle fylkeskommunene 2002.

FylkeArbeidskapital i prosent av driftsinntekterLangsiktig gjeld i prosent av driftsinntekter
Sør-Trøndelag17,1134,5
Buskerud4,0128,7
Vestfold0,0119,0
Telemark-2,4108,8
Vest-Agder0,1102,7
Hedmark11,4102,3
Østfold14,5102,0
Akershus25,1101,7
Finnmark10,899,1
Sogn og Fjordane38,097,3
Troms11,696,6
Aust-Agder8,394,4
Hordaland1,293,1
Møre og Romsdal25,992,4
Rogaland1,784,2
Nordland6,967,8
Oppland1,865,8
Nord-Trøndelag3,059,8
Landet uten Oslo9,797,1

Kilde: St. prop. nr. 66 (2002-2003)

14.2 Videregående opplæring

Tabell 14.3 Netto driftsutgifter i kroner per innbygger, 16-18 år, videregående opplæring 2002. N=18.

FylkeNetto driftsutgift per innbygger

16-18 år

Østfold113 267
Akershus93 274
Oslo
Hedmark119 365
Oppland115 046
Buskerud101 602
Vestfold102 860
Telemark100 354
Aust-Agder103 906
Vest-Agder98 838
Rogaland91 279
Hordaland98 141
Sogn og Fjordane118 702
Møre og Romsdal102 765
Sør-Trøndelag114 966
Nord-Trøndelag126 542
Nordland125 596
Troms126 096
Finnmark129 559
Landsgjennomsnitt utenom Oslo106 337

Kilde: St. prop. nr. 66 (2002-2003).

Figur 14.2 Korrigerte brutto driftsutgifter i kroner per elev i videregående skoler. 2002. N = 17.

Figur 14.2 Korrigerte brutto driftsutgifter i kroner per elev i videregående skoler. 2002. N = 17.

Kilde: St. prop. nr. 66 (2002-2003)

14.3 Oversikt over skjønnstildelingen til fylkeskommunene

Tabell 14.4 . Skjønntildeling fylkeskommuner 2004. Uten kompensasjon for differensiert arbeidsgiveravgift. Kroner per innbygger.

FylkeSkjønn 2004 per innb. (01.01.2003) u.diff.arb.g. avg.
Østfold183
Akershus78
Oslo0
Hedmark215
Oppland404
Buskerud180
Vestfold251
Telemark231
Aust-Agder221
Vest-Agder233
Rogaland178
Hordaland190
Sogn og Fjordane461
Møre og Romsdal200
Sør-Trøndelag263
Nord-Trøndelag351
Nordland404
Troms280
Finnmark734
Landet209

Kilde: Kommunal- og regionaldepartementet

14.4 Opplysninger mottatt fra Sør-Trøndelag fylkeskommune

Opplæring

Sør-Trøndelag fylkeskommune hadde i 2001 og 2002 et høyere utgiftsnivå per elev enn landsgjennomsnittet. Avstanden er betydelig redusert fra 2001 til 2002 og når KOSTRA-tall for 2003 foreligger vil det vise en ytterligere nedgang. Det er forutsatt å ta ned utgiftene i videregående skole med om lag 105 millioner kroner fra 2002 til 2007 for å tilpasse utgiftene til redusert inntektsnivå som følge av sykehusuttrekket. 105 millioner kroner representerer kroner 9 600 per elev (elevtall 2002/2003) Kostratallene viste at vi i 2002 lå om lag kroner 6 000 over landsgjennomsnittet. Etter tilpasningen er gjennomført vil Sør-Trøndelag fylkeskommune trolig ligge under landsgjennomsnittet.

Utvikling budsjettnivå i skoledriften

Tabell 14.5 Videregående opplæring inkl. skoledrift (Alle tall i 2003-lønn/pris)

Sum netto driftInnsparing i forh. til 2001Utgiftsvekst i forh. til 2001 p.g.a. økt elevtallUtgiftsvekst i forh. til 2001 p.g.a. økte utg. KLP og SPReell innsparing i forh. til 2001
Regnskap 20011 052 044
Regnskap 20021 031 17320 87111 00031 871
Budsjett 20031 011 19540 8498 50041 70091 049
Vedtatte planl.

rammer 2004

986 53065 51434 70041 700141 914

Tannhelse

Figur 14.3 Kostnadsutvikling 1994-2002 i kroner per person i prioriterte grupper under tilsyn.

Figur 14.3 Kostnadsutvikling 1994-2002 i kroner per person i prioriterte grupper under tilsyn.

KOSTRA-nøkkeltall for dekningsgrad, produktivitet og prioritering 2002

I tabell 14.6 viser øverste linje indikator for dekningsgrad, midterste linje viser indikator for produktivitet og nederste linje viser indikator for prioritering.

Tabell 14.6 Tannhelse, 2002

Nøkkeltall fra

KOSTRA 2002

Øst-Norge -OsloSør-NorgeVest-

Norge

Sør-

Trøndelag

Midt-

Norge

Nord-

Norge

Landet utenom Oslo1
Andel prioritert klientell under tilsyn (prosent)93,486,290,487,183,788,689,0
Samlede netto utgifter pr prioritert person under tilsyn (kr)1.0151.1421.1231.0721.1551.8191.181
Samlede netto utgifter pr innbygger (kr)268288317270289477311

1 Oslo tas ikke med i gjennomsnittstallene i KOSTRA. Oslo er både kommune og fylke, og bl.a. utgiftene til klinikklokaler er regnskapsført som kommunale utgifter der tannklinikkene ligger i kommunale lokaler.

Mer detaljerte KOSTRA-tall viser at det er bare Rogaland som har høyere produktivitet enn Sør-Trøndelag målt i antall personer undersøkt/behandlet pr årsverk i tannhelsetjenesten. Dette indikerer at tannhelsetjenesten i Sør-Trøndelag har meget høy produktivitet.

Samferdsel

Tabell 14.7 Fylkesveg (KOSTRA-tall)

Sør-TrøndelagLandet
Akseltrykk45%52%
Fast dekke60%77%

Tabell 14.8 Kollektivtransport. Kr.

Sør-TrøndelagLandet
Enhetstakst2521

Enhetstakstene i Sør-Trøndelag for voksne er høyest i landet. Oversikt utarbeidet av Vest-Agder fylkeskommune dokumenterer dette.

Tabell 14.9 Kultur

Sør-TrøndelagLandet
Netto driftsutgifter3,1%2,5%

Andelen til avtalefestede landsdels- og knutepunktinstitusjoner utgjør 46 prosent av kulturmidlene. Dette gir en betydelig binding av midlene.

Regional utvikling

Fylkeskommunen har ikke vært i stand til å prioritere tiltaksmidler til regional utvikling. Vi disponerer øremerket statstilskudd, samt avkastning av et næringsfond (ca. 1-2 millioner kroner per år) og konsesjonskraftinntekter (ca. 2-3 millioner kroner per år).

Til forsiden