2 Skjønnsfordelingen i 2003 og 2004 og prosjekter finansiert gjennom prosjektskjønnet

2.1 Skjønnstildelingen 2003

I 2003 ble det fordelt om lag 4 251 millioner kroner i samlet skjønnstilskudd til kommuner og fylkeskommuner. Ordinært skjønn for 2003 ble satt til 3 152,2 millioner kroner. Av dette var 2 176,7 millioner kroner fordelt til kommunene, og 975,5 millioner kroner fordelt til fylkeskommunene. Det ekstraordinære skjønnet for 2003 ble beregnet til 1 098,8 millioner kroner, som fordelte seg med 893 millioner kroner til kommunene og 205,8 millioner kroner til fylkeskommunene. I tillegg ble det i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2003 bevilget 100 millioner kroner til kommunene knyttet til økte utgifter som følge av økte kraftpriser vinteren 2002/3.

Ved fastsettelsen av fylkesrammene for 2003 ble det tatt utgangspunkt i fylkesrammene for 2002. Den ordinære rammen er i utgangspunktet videreført på samme nominelle nivå som i 2002.

Fra 2002 til 2003 var det vekst i både den fylkesvise kommunerammen og i rammen for fylkeskommunene. Bakgrunnen for veksten i kommunerammen var hovedsakelig knyttet til økning i tilskudd til ressurskrevende brukere, til kompensasjon til kommuner som tapte på bruk av nyere befolkningstall, samt til kompensasjon til kommuner som tapte på endringene i inntektssystemet.

Økningen i rammen for fylkeskommunene skyldtes økning i kompensasjon knyttet til to endringer i inntektssystemet og sykehusreformen, samt kompensasjon til Østfold og Nord-Trøndelag fylkeskommuner for å ha brukt kraftinntekter til å finansiere sykehussektoren.

I rammen for 2003 var det lagt inn 650 millioner kroner til kompensasjon for særlig ressurskrevende brukere. Dette var en økning fra 2002 da fylkesmennene brukte 549 millioner kroner til å kompensere kommunene for utgifter til særlig ressurskrevende brukere.

På grunn av overgang til bruk av nyere befolkningstall til beregning av innbyggertilskuddet, er det i rammen for 2003 lagt inn 103 millioner kroner til kompensasjon til kommuner som taper utover 120 kroner per innbygger på endringene. I skjønnsrammen for 2002 lå det inne 50 millioner kroner til kommuner med spesielt sterk eller svak befolkningsvekst. Kompensasjonen til kommuner som tapte på bruk av nyere befolkningstall medførte en netto økning i skjønnstilskuddet fra 2002 på 53 millioner kroner.

I perioden 2002 til 2006 blir det gjennomført fire endringer i inntektssystemet for kommunene. I 2003 fikk kommuner som taper på endringene og som har skatteinntekt under 110 prosent av landsgjennomsnittet, kompensert tap utover 120 kroner per innbygger. Dette har medført en økning i skjønnsrammen fra 2002 på 38 millioner kroner.

I løpet av samme periode gjennomføres det to endringer i inntektssystemet for fylkeskommunene. I denne perioden fikk fylkeskommunene også omfordelt sine frie inntekter på grunn av sykehusreformen gjennom overgangsordningen i inntektssystemet. I 2003 fikk fylkeskommuner som samlet sett tapte på endringene i inntektssystemet og sykehusreformen kompensert tap utover 120 kroner per innbygger. Samlet sett medfører dette en økning på 46,8 millioner kroner fra 2002.

Fra og med 2002 ble midler knyttet til det tidligere øremerkede tilskuddet til den kommunale landbruksforvaltningen lagt inn i overgangsordningen i inntektssystemet. I skjønnsrammen for 2003 ble det lagt inn kompensasjon til kommuner som taper mer enn 40 kroner per innbygger på omleggingen. Dette medfører en økning i skjønnsrammen fra 2002 på 13,2 millioner kroner.

For 2003 ble det lagt inn 23 millioner kroner til utskriving av unge funksjonshemmede i institusjon.

Reduserte utgifter til særskilte tilskudd, herunder kompensasjon til kommuner som taper på høyere sone for arbeidsgiveravgift, bidro til en reduksjon i skjønnsrammen til kommunene fra 2002 til 2003 på 18,1 millioner kroner.

For fylkeskommunene bidro reduserte utgifter til særskilte tilskudd, herunder reduksjon i tilskuddet til sykehus på 8,4 millioner kroner, til en reduksjon i skjønnsrammen fra 2002 på 18,9 millioner kroner.

Særskilte tilskudd som ble prioritert i fordelingen av skjønnsrammen for 2003

Det ble i 2003 lagt inn 30,5 millioner kroner i fylkesrammen til kommuner som har store utgifter som følge av regelen om språkdeling i grunnskoleloven § 2-5.

I 2002 ble det gitt kompensasjon på 27,6 millioner kroner til 14 kommuner som fikk økt arbeidsgiveravgift fra 1. januar 2000. Kompensasjonen ble trappet ned til 13,8 millioner kroner i 2003.

I rammen til Akershus ble det lagt inn til sammen 66,2 millioner kroner i tilskudd til Ullensaker og Nannestad. Tilskuddet omfattet 50,5 millioner kroner i finansieringsbistand, 13,9 millioner kroner i tilskudd til bygging av felles renseanlegg mellom kommunene, samt 1,8 millioner kroner i kompensasjon for renteutgifter knyttet til utbygging av riksvei 174.

4 millioner kroner ble lagt inn i rammen til Hedmark som tilskudd til etableringen av Rena Leir i Åmot kommune. Åmot kommune fikk i tillegg 3 millioner kroner som tilskudd til sivil planlegging i forbindelse med etableringen av Regionfelt Østlandet, slik at det totale tilskuddet var 7 millioner kroner for 2003.

Seljord og Fyresdal i Telemark ble for 2003 tildelt henholdsvis 0,3 millioner kroner og 0,1 millioner kroner som kompensasjon for feil i nabokretskatalogen, som ble benyttet ved beregning av et av bosettingskriteriene.

I rammen til Sogn og Fjordane var det lagt inn 8 millioner kroner til Årdal kommune som kompensasjon for bortfall av selskapsskatt.

I rammen til Vest-Agder var det lagt inn 3,2 millioner kroner til Mandal kommune. Kompensasjonen ble gitt som følge av at kommunen på grunn av naturskade ble påført ekstra kostnader knyttet til bygging av ny molo på Gismerøya.

Eigersund kommune fikk 2 millioner kroner i 2003 som kompensasjon som følge av høyt uttrekk fra rammetilskuddet på grunn av et relativt høyt antall elever i private skoler. Dette var lagt inn i rammen til Rogaland.

For 2003 var det satt av 31 millioner kroner til finansiering av prosjekter innenfor skjønnsrammen til kommunene. Dette er en økning på 6 millioner kroner fra 2002. Prosjektskjønnet blir nærmere omtalt i avsnitt 2.3.

Fra 2002 overtok Buskerud fylkeskommune ansvaret for den framtidige kollektivtransporten mellom Drammen og Hønefoss som erstatning for det tidligere lokaltogtilbudet på Randsfjorden. Buskerud fylkeskommune mottok i 2003 5,5 millioner kroner i tilskudd knyttet til dette formålet.

Fylkesmannens fordeling av tilbakeholdte midler

I retningslinjene for skjønnstildelingen for 2003 ble det åpnet for at fylkesmennene kan holde tilbake skjønnsmidler til fordeling gjennom budsjettåret uten et nærmere bestemt tak.

I 2003 holdt fylkesmennene tilbake 114,9 millioner kroner til fordeling gjennom året. Dette utgjorde om lag 5,9 prosent av det ordinære skjønnet til kommunene. Alle fylkesmennene holdt tilbake midler til fordeling gjennom året, men det er stor variasjon i størrelsen på den ufordelte potten. Fylkesmennene i Buskerud og Telemark har holdt tilbake høyest andel med henholdsvis 16,0 prosent og 11,4 prosent av den ordinære skjønnspotten. Fylkesmennene i Sogn og Fjordane og Oppland har holdt tilbake lavest andel av skjønnet med henholdsvis 1,5 prosent og 1,7 prosent av den ordinære skjønnspotten.

2.2 Skjønnstildelingen 2004

I 2004 ble det fordelt 3 958 millioner kroner i skjønnstilskudd til kommuner og fylkeskommuner. Ordinært skjønn for 2004 ble satt til 3 225,5 millioner kroner. Av dette var 2 140,5 millioner kroner fordelt til kommunene, og 1 084,9 millioner kroner fordelt til fylkeskommunene. Det ekstraordinære skjønnet for 2003 ble beregnet til 732,6 millioner kroner, som fordelte seg med 595,4 millioner kroner til kommunene og 137,2 millioner kroner til fylkeskommunene.

Ved fastsettelsen av fylkesrammene for 2004 ble det tatt utgangspunkt i fylkesrammene for 2003. Den ordinære skjønnsrammen ble i utgangspunktet videreført på samme nominelle nivå som i 2003.

I 2004 har det skjedd to endringer som er av vesentlig betydning for fordelingen av det ordinære skjønnstilskuddet til kommunene. For det første er 650 millioner kroner trukket ut av de ordinære skjønnsmidlene som følge av at ordningen med tilskudd til særlig ressurskrevende brukere er blitt en øremerket ordning på Sosialdepartementets budsjett. Dernest kompenseres kommunene for økte utgifter knyttet til opptrapping av satsene for arbeidsgiveravgiften som følge av omlegging av ordningen med differensiert arbeidsgiveravgift. Dette utgjorde 764,2 millioner kroner i 2004. Fylkeskommunene ble kompensert for omleggingen av differensiert arbeidsgiveravgift med 131,5 millioner kroner.

I perioden 2002-2006 blir det gjennomført fire endringer i inntektssystemet for kommunene: avvikling av ekstraordinært skjønn, innføring av nye bosettingskriterier, økning av skatteandelen og økning i inntektsutjevningen. I 2004 fikk de kommuner som tapte vesentlig på endringene og som hadde skatteinntekt under 110 prosent av landsgjennomsnittet kompensert tap utover 200 kroner per innbygger. Total ble rammen for 2004 økt med 45,5 millioner til dette formålet.

I løpet av den samme perioden blir det gjennomført to endringer i inntektssystemet for fylkeskommunene: avvikling av ekstraordinært skjønn og økning av skatteandelen. I løpet av den samme perioden får fylkeskommunene omfordelt sine frie inntekter på grunn av sykehusreformen gjennom overgangsordningen i inntektssystemet. I 2004 fikk fylkeskommuner som samlet sett tapte på endringene i inntektssystemet og sykehusreformen kompensert tap utover 200 kroner per innbygger. Kompensasjonen medførte en økning av rammen på totalt 46,4 millioner kroner.

Reduserte utgifter til særskilte tilskudd, herunder kompensasjon til kommuner som tapte på en høyere sone for arbeidsgiveravgift bidro til å redusere skjønnsrammen med 22,2 millioner kroner.

Særskilte tilskudd som ble prioritert i fordelingen av skjønnsrammen for 2004

Det ble i 2004 lagt inn 21 millioner kroner i fylkesrammene til kommuner som har store utgifter som følge av regelen om språkdeling i grunnskoleloven § 2-5.

I rammen for Akershus ble det lagt inn 50,5 millioner kroner til finansieringsbistand til Ullensaker og Nannestad, samt 13,9 millioner kroner i kompensasjon for utgifter til felles renseanlegg til de samme kommunene. Det ligger også inne 1,8 millioner som forskuttering av riksvei 174 til Ullensaker kommune. Til sammen utgjør dette 66,2 millioner kroner.

4 millioner kroner ble lagt inn i rammen til Hedmark som tilskudd til etableringen av Rena Leir i Åmot kommune. Åmot og Elverum kommuner fikk i tillegg 2 millioner kroner hver som tilskudd til sivil planlegging i forbindelse med etableringen av Regionfelt Østlandet.

Det er lagt inn 2,3 millioner kroner til Vestre Tonen i kompensasjon på grunn av reduksjon i inntekter knyttet til grenseregulering mellom Østre Toten og Vestre Toten.

I rammen til Vest- Agder ble det lagt inn 3,2 millioner kroner til Mandal kommune. Kompensasjonen ble gitt som følge av at kommunen på grunn av storm ble påført ekstra kostnader knyttet til bygging av ny molo på Gismerøya.

Seljord kommune i Telemark ble for 2004 tildelt 0,2 millioner kroner som kompensasjon for feil i nabokretskatalogen, som benyttes ved beregning av et av bosettingskriteriene.

I rammen til Sogn og Fjordane ble det lagt inn 8 millioner kroner til Årdal kommune som kompensasjon for bortfall av selskapsskatt.

Møre og Romsdal fylkeskommune ble i forbindelse med statliggjøringen av spesialisthelsetjenesten trukket 7,1 millioner kroner for mye i rammetilskudd for 2002. Fylkeskommunen fikk kompensasjon i 2002 og 2003 og mottar i 2004 2,8 millioner kroner i kompensasjon.

Ved den statlige overtakelsen av ansvaret for sykehusene f.o.m. 2002 ble det foreslått en nedtrappingsplan for særskilte tilskudd til sykehus. Fylkeskommunene Troms, Vest- Agder, Vestfold og Telemark mottok tilskudd i 2003, og nedtrappingsplanen (1/5 hvert år) ble videreført i 2004. Dette medfører at kompensasjonen for 2004 er på til sammen 8,4 millioner kroner.

Fylkesmannens fordeling av tilbakeholdte midler

Fra 2002 fikk fylkesmennene tildelt ansvaret for den kommunevise fordelingen av fylkesrammen. Det enkelte fylke ble videre gitt anledning til å holde igjen en pott til fordeling til kommunene gjennom året. I 2004 satte fylkesmennene av totalt om lag 135,6 millioner kroner i ufordelte midler. Det var stor variasjon mellom fylkene når det gjaldt størrelsen på den ufordelte potten. Størrelsen på andelen av den ordinære skjønnspotten som ble satt av til senere fordeling, varierte fra 2,5 til 28,2 prosent i 2004 (3 til 14,4 millioner kroner).

2.3 Utviklingsprosjekter i 2003 og 2004 finansiert gjennom prosjektskjønnet

Utviklingsprosjekter i 2003

Kommunal- og regionaldepartementet foreslo i St. prp. nr. 1 (1996-97) at det i begrenset omfang kunne tildeles midler fra skjønnsrammen direkte til konkrete utrednings- og utviklingsprosjekter i en kommune/fylkeskommune, eller i samarbeidende kommune/fylkeskommuner. Departementet la videre opp til en årlig tilbakemelding til Stortinget i kommuneproposisjonen om denne bruken av skjønnsmidler. Stortinget hadde i sin behandling av proposisjonen ikke merknader til departementets forslag. Til en viss grad har også prosjekter med en klar relevans for kommunene som departementet selv har initiert, blitt finansiert gjennom skjønnet. Siden 1998 har det årlig blitt avsatt utredningsmidler gjennom skjønnet.

Følgende kriterier legges til grunn for tildeling av prosjektskjønnsmidler:

• Prosjektene må ha utviklingskarakter og ha læringseffekt for andre kommuner og fylkeskommuner.

• Støtte gis primært på bakgrunn av søknader fra kommunesektoren (eventuelt i samarbeid med Kommunenes Sentralforbund), men kan også brukes av departementet selv til å initiere utviklingsprosjekter i noen kommuner/fylkeskommuner. Dersom tilsagn gis til andre enn nevnte institusjoner, må det gå klart fram at søker opptrer på vegne av kommuner/fylkeskommuner og at disse i hovedsak vil dra nytte av tiltaket.

• Det kan ytes støtte til godkjente forsøk etter forsøksloven, og til evaluering av forsøk.

• Støtten må være avgrenset i tid og størrelse, og bør maksimalt gis i to år. Støtte utover to år må vurderes særskilt, primært i forbindelse med 1. gangs søknad. Ved slik særskilt vurdering skal det legges vekt på søknadssum og størrelse på disponibel ramme.

I 2003 ble det avsatt 31 millioner kroner til særskilte prosjekter gjennom skjønnsmidlene (kap. 571.64). Følgende tiltak ble finansiert over disse midlene:

Lokaldemokratiprosjekter

• Sammen med flere andre departement, Kommunenes Sentralforbund og kommuner, støttet Kommunal- og regionaldepartementet et evalueringsprosjekt i regi av Vestfold fylkeskommune. Hensikten med prosjektet var å se på barn og unges medvirkning i planlegging på fylkes- og kommunenivå, elevdemokrati og barn og unges deltakelse i lokaldemokratiet. (Kroner 30 000)

• Prosjektet IKT og lokaldemokratiet i norske kommuner som gjennomføres av Rokkansenteret. Prosjektet ble avsluttet i 2003, hvor hensikten har vært å analysere bruk av IKT som hjelpemiddel til å styrke kontakten mellom innbyggerne og kommunen. (Kroner 125 000)

• Et virkemiddel for å stimulere lokaldemokratiet og lokal medvirkning er bruk av innbyggerhøring. En innbyggerhøring gir vurderinger og tilråding i en eller flere viktige saker i lokalsamfunnet. I prosjektet tas det sikte på å prøve ut innbyggerhøring i noen kommuner. (Kroner 550 000)

• Nittedal kommune gjennomførte i 2003 et forsøk med egen valgdag. (Kroner 350 000)

• Kommunene Larvik, Bykle og Oppdal fikk støtte til å gjennomføre et begrenset opplegg for elektronisk stemmegivning. (Kroner 400 000)

• Våler kommune fikk tilskudd til å gjennomføre et utviklingsprosjekt om den politiske ombudsrollen. Det sentrale i prosjektet er etablering og utvikling av et eget brukerutvalg i kommunen, i tillegg utvikles ombudsrollen til kommunepolitikerne som sitter i utvalget. (Kroner 250 000)

• Kommunal- og regionaldepartementet gav tilskudd til Kommunenes Sentralforbund i Nordland til gjennomføring av prosjekt for økt valgdeltakelse blant førstegangsvelgere. (Kroner 50 000)

• Forskningsinstitusjonen NIBR fikk i oppdrag fra Kommunal- og regionaldepartementet å gjennomføre en studie av kommunikasjonen mellom innbyggere og politikere rundt folkeavstemminger om kommunesammenslutninger. (Kroner 314 000)

• I 2003 evaluerte Høgskolen i Nesna forsøket med direkte valg på ordfører ved kommunevalget. Søkelyset er på hvordan ordførerrollen påvirkes av at ordføreren blir direkte valgt av innbyggerne.

Prosjekter relatert til veiledning og kompetanseutvikling:

• Kommunal- og regionaldepartementet, Barne- og familiedepartementet og Helse- og sosialdepartementet vil over tre år støtte et prosjekt i regi av fylkesmannen i Nordland som tar sikte på å sikre kvaliteten på sosialtjenester og barneverntjenester i små kommuner. (Kroner 656 000)

• Høsten 2000 ble Institutt for god kommunal regnskapsskikk startet opp med deltakere fra Kommunal- og regionaldepartementet, Kommunenes Sentralforbund, Forbundet for Norges kemnere og kommunekasserere og Norges Kommunerevisorforbund. Bakgrunnen var at de nye økonomireglene for kommuner og fylkeskommuner kun gir rammer og prinsipper, og dermed ikke uttømmende regnskapsregler gjennom forskrifter som tidligere. Det ble derfor behov for et eget institutt med formål å utarbeide anbefalinger og standarder i god regnskapsskikk. (Kroner 500 000)

Effektivisering

• Kommunal- og regionaldepartementet tok i 2001 sammen med AAD, FIN og KS initiativ til prosjektet Kommunenettverk for fornyelse og effektivisering, (jf. kapittel10). Siktemålet er å bruke effektiviseringsnettverkene som grunnlag for en systematisk drøfting og erfaringsoverføring av effektiviseringstiltak i kommuneforvaltningen. (Kroner 4 700 000)

• Et nettverkssamarbeid mellom kommuner om friere brukervalg ble iverksatt høsten 2002. I nettverkssamarbeidet er det lagt vekt på erfaringsutveksling mellom kommunene og kompetanseheving på området brukervalg. (Kroner 2 000 000)

• Arrangementet Kvalitet 2001, initiert av Lillehammer kunnskapspark AS, Østlandsforskning og Høgskolen i Lillehammer, ble en nasjonal møteplass for ansatte i statlige og kommunale virksomheter samt andre aktører med interesse for temaet kvalitet. (Kroner 75 000)

• I 2003 initierte Kommunal- og regionaldepartementet et langsiktig prosjekt over 3 år der en gjennom systematiske utredninger videreutvikler sektorovergripende effektiviseringsstudier i kommunene. Hovedvekten i prosjektet legges på videreutvikling av produksjonsindekser, tallfesting av produktivitetsutviklingen fra det ene året til det andre, tallfeste antatt effektiviseringspotensial neste år og casestudier for å vurdere suksessfaktorer. (Kroner 1 000 000)

• Innenfor vann- og avløpsektoren (VA) er tradisjonelt kommunene eller interkommunale selskap ansvarlige for infrastruktur og drift. Konkurranseutsetting av driften av hele nettet i en kommune er så langt ikke gjennomført i Norge. Fet kommune har, som første kommune i Norge, gjennomførte en konkurranseutsetting av kommunens egen drift. (Kroner 550 000)

• Kommunal- og regionaldepartementet gav SINTEF i oppdrag å vurdere tiltak for å effektivisere VA-verkene. Konkret siktes det til muligheten for et nasjonalt system for å måle effektivitet/sammenligne virksomhetene, samt mulighetene for å nytte et slikt system for målekonkurranse i et nytt finansieringssystem for sektoren, (jf. kapittel 13 og vedlegg 6). (Kroner 500 000)

• Kommunal- og regionaldepartementet initierte et større program - Stifinneren - for å bidra med støtte til en mer helhetlig type av omstillingsarbeid, hvor kommunen vurderer alle typer virkemidler for å kunne levere mer brukertilpassede tjenester mer effektivt og ivareta sin lokaldemokratiske funksjon, (jf. kapittel 10). (Kroner 4 200 000)

• Bærum kommune har de siste tre årene gjennomført prosjektet «Tid for andre». Her har de involvert noen private bedrifter i sosiale partnerskapsavtaler med utvalgte tjenestesteder i kommunen. Det har gitt ansatte i private bedrifter mulighet til å arbeide frivillig med oppgaver som kommunen har lagt til rette for, blant annet innenfor eldreomsorg. (Kroner 300 000)

Prosjekter om statlig styring og oppgavefordeling

• Telemarksforskning fikk i oppdrag av Kommunal- og regionaldepartementet å evaluere rammefinansieringsforsøket. Rammefinansieringsforsøket, som er et forsøk med å innlemme øremerkede tilskudd i rammefinansieringen for 20 utvalgte kommuner, har pågått siden 2000 og avsluttes i 2004. (Kroner 390 000)

• I forbindelse med prosjektet «Gjennomgang av statlig tilsyn med kommunesektoren», foretar Statskonsult en kartlegging av tilsynsordninger rettet mot kommunesektoren. Kartleggingen skal gi kunnskap om hjemmelsgrunnlag, organisering og innhold i kommunerettet tilsyn. (Kroner 160 000)

• Forskningsinstitusjonen NIBR fikk i 2003 et tredelt prosjekt. En del med kartlegging av faktisk samhandling mellom kommunene og staten regionalt. En annen del hvor kommunene får gi uttrykk for behovet (form og innhold) for samhandling med den regionale stat. Den tredje delen er en utviklingsdel hvor samhandlingsmetodikk blir systematisert. (Kroner 350 000)

• Det ble i 2003 satt i gang et prosjekt for å utrede innføring av oppgaveregister for kommunesektoren. Formålet med prosjektet er at oppgaveregisteret skal være en løpende oppdatert oversikt over alle pålagte kommunale oppgaveplikter, (jf. kapittel 12). (Kroner 45 000)

Prosjekter relatert til intern styring og organisering i kommunene

• Bærum kommune, sammen med kommunene Drammen og Tønsberg, har bidratt til utvikling av en oppfølging til veilederen «Resultat og dialog». Denne veilederen ga mange gode råd ved oppstart av lokalt prosjekt om balansert målstyring og om nødvendige forberedelser til implementering. (Kroner 600 000)

• Forskningsinstitusjonen NIBR ble i 2003 bedt om å komme med et opplegg for hvordan en kan 1) sammenstille eksisterende kunnskap om kommunale organisasjonsmodeller og 2) presentere disse på en oversiktlig måte som kommunene raskt kan finne fram i. (Kroner 342 000)

• Kommunal- og regionaldepartementet gav tilskudd til Eidskog kommune i forbindelse med deres arbeid for videreutvikling av arbeidet med brukertilpassing, brukermedvirkning og brukerstyring. De har i dag behandlingsgaranti, garanti om byggeklar tomt på dagen, garanti om barnehageplass innen en uke og garanti om sommerjobb i Eidskog kommune for ungdom under 20 år. (Kroner 300 000)

• Tromsø kommune fikk i 2003 tilskudd til deres arbeid med samordning av sosialtjenesten, A-etat og trygdeetaten. (Kroner 300 000)

• Kristiansand kommune har innført innsatsstyrt-/aktivitetsbasert finansiering på flere av sine tjenesteområder. Systemet er nå implementert for hjemmebasert omsorg, tilbud til utviklingshemmede, institusjonstjenesten (sykehjemmene), samt tilbud i boliger med heldøgns pleie og omsorg. Det pågår nå arbeid med å innføre ISF for skole- og barnehagetjenestene. (Kroner 1 000 000)

• Kommunal- og regionaldepartementet satte i 2003, i samarbeid med SSB og Handelshøyskolen BI, i gang prosjektet Evaluering av brukerundersøkelser. I prosjektet drøftes alternative måter å måle innbyggernes tilfredshet med tjenestetilbudet, eventuelt hvordan dagens metoder kan forbedres. (Kroner 350 000)

• Det er utbetalt totalt kroner 1 744 000 i støtte til engangskostnader for forsøk med oppgavedifferensiering i 2003. De kommuner/interkommunale samarbeid som har søkt om og fått støtte, er Trondheim kommune (kroner 600 000), Regionrådet for Nord-Gudbrandsdal (kroner 125 000), Regionrådet for Valdres (kroner 125 000), samt Asker og Bærum kommuner (kroner 894 000).

• Engasjerte medarbeidere i offentlig sektor er, i tillegg til fornøyde brukere, et viktig mål i regjeringens moderniseringsprogram. I samarbeid med et mindre antall kommuner og Kommunenes Sentralforbund, ønsker en gjennom et prosjekt å få opp gode eksempler på gjennomføring og bruk av medarbeidermålinger foretatt i sammenheng med brukerundersøkelser. Resultatene fra undersøkelsene skal koples mot nøkkeltall over ressursbruk for eksempel i form av KOSTRA nøkkeltall. (Kroner 125 000)

Inndeling og interkommunalt samarbeid (jf. kapittel 11 og vedlegg 4)

• Glåmdalen regionråd (Våler, Åsnes, Grue, Kongsvinger, Eidskog, Sør-Odal og Nord-Odal) fikk tilskudd for å starte opp prosjektet «Bedre service og tjenester til lavere kostnad gjennom regionalt samarbeid». (Kroner 250 000)

• Ni kommuner, sammen med fylkesmannen og Høyskolen i Vestfold, har mottatt midler til å utrede ulike styringsmodeller og en utprøving av disse i de aktuelle Vestfoldkommunene. (Kroner 300 000)

• Partnerskap/samarbeid mellom kommuner i Follo og mellom kommunene og fylke og stat om utbyggingsmønster, arealbruk og infrastruktur i Follo. (Kroner 250 000)

• Det ble initiert et prosjekt for å se nærmere på om det er mulig å utvikle noen kriterier for en robust og funksjonell kommunestruktur. (Østlandsforskning) (Kroner 248 000)

• Kommunal- og regionaldepartementet ga i 2003 Fylkesmannen i Sør-Trøndelag støtte til å utrede problemstillinger som 1) hvordan etablering av offentlig servicekontor kan bidra til utvikling av interkommunalt samarbeid, 2) hvilken betydning Sør-Trøndelag fylkeskommune og Trondheim kommunes rolle som regional utviklingsaktør har for utvikling av interkommunalt samarbeid i fylket og 3) konsekvenser for interkommunalt samarbeid over fylkesgrensene. (Kroner 750 000)

• Fra kommunesektoren etterspørres stadig eksempler på fungerende interkommunale samarbeid. I første omgang vil en database kunne basere seg på en oversikt over om lag 300 eksempler på interkommunalt samarbeid, samlet inn av Telemarksforskning høsten 2000 i forbindelse med undersøkelsen «Vellykkede interkommunale tjenestesamarbeid». (Kroner 203 000)

• Midtre Namdal regionråd og Namdalseid kommune fikk tilskudd til kjøp av juridisk bistand til utforming av forsøksvedtekter. (Kroner 100 000)

• Kommunal- og regionaldepartementet gav i 2003 tilskudd til et delprosjekt i regi av Midt-Telemarkrådet, som tar sikte på å etablere verktøy som er særskilt utviklet for å håndtere budsjettprosesser innen interkommunalt samarbeid. (Kroner 250 000)

Prosjekter om kommune- og fylkeskommunesammenslutninger (jf. kapittel 11 og vedlegg 4)

• Gol og Hemsedal. (Kroner 700 000)

• Bodø og Skjerstad. (Kroner 100 000)

• Bjarkøy og Harstad. (Kroner 26 000)

• Skånland og Tjeldsund. (Kroner 200 000)

• Leikanger og Sogndal. (Kroner 200 000)

• Aure og Tustna. (Kroner 200 000)

• Valdres og Nord-Aurdal. (Kroner 183 000)

• Hobøl og Spydeberg. (Kroner 920 000)

• Fylkesmannen i Sogn og Fjordane fikk i 2003 kroner 400 000 i tilskudd til å utrede mulige konsekvenser av kommunesammenslutning mellom kommunene Førde, Jølster, Naustdal og Gaular.

Utviklingsprosjekter i 2004

I 2004 er ordningen med prosjektskjønnsmidler videreført, og det er avsatt 47 millioner kroner over kapittel 571 post 64. Av den totale rammen, er i underkant av 23 millioner kroner budsjettert til prosjekter relatert til effektivisering i kommunesektoren. Fordelingen av midlene vil bli rapportert i kommuneproposisjonen for 2006.