2 Utvalgte nøkkeltall

Dette vedlegget gir først en oversikt over asylsøknader til Norge og Europa, samt vedtak i asylsaker fattet av UDI. Det statistiske materialet er utarbeidet for perioden 2002 – 2009. Figurer som inkluderer tall for andre europeiske land viser perioden 2002 – 2008, da det ikke foreligger tall for hele 2009 fra alle de aktuelle landene.

Vedlegget gir også tall for familieinnvandring og besøksvisum, men tar ikke for seg migrasjon i sin helhet. Utlendinger fra land utenfor EØS-/EFTA-området, og borgere fra Romania og Bulgaria, må ha tillatelse for å kunne oppholde seg i Norge i mer enn 3 måneder, mens andre ikke-nordiske personer fra EØS-/EFTA-området, siden oktober 2009, har hatt plikt til å registrere seg dersom de oppholder seg i Norge i mer enn 3 måneder. I tillegg må mange utenlandske borgere ha visum for å besøke Norge. Slike besøk kan vare i inntil 90 dager. 1 For informasjon om arbeidsinnvandring vises det til Stortingsmelding nr. 18 (2007 – 2008) om arbeidsinnvandring.

Så langt det har vært tallgrunnlag for det, er utviklingen av antall asylsøkere til Norge sammenliknet med utvalgte europeiske land. Landene som er valgt er Sverige, Tyskland, Nederland, Sveits, Østerrike, Frankrike og Storbritannia. Sverige er valgt pga. den geografiske og politiske nærhet til Norge. Nederland og Norge har den senere tid hatt mange likheter i asyltilstrømningen. Tyskland og Frankrike er valgt fordi de over tid har vært mottakere av et høyt antall asylsøkere. For øvrig er det for de ulike nasjonaliteter av asylsøkere sammenliknet med noe ulike land. Antall asylsøkere til Norge blir også sammenliknet med det totale søknadstallet til Europa. Det er viktig å være klar over at en del personer søker i flere land og vil dermed bli talt flere ganger. 2

I løpet av hele perioden 2002 – 2009 fattet utlendingsmyndighetene rundt 580 000 vedtak som ga personer mulighet til å oppholde seg i Norge ut over tre måneder. Arbeids- og oppholdstillatelsene fordelte seg slik:

• 366 000 tillatelser ble gitt til søkere som skulle arbeide i Norge (inkludert fornyelser av arbeidstillatelser med mindre enn 6 måneders varighet).

• 54 000 tillatelser ble gitt til personer som skulle skaffe seg en utdanning i Norge (inkludert au pair-tillatelser).

• 122 000 tillatelser ble gitt til søkere som skulle etablere familie eller gjenforenes med familie i Norge.

• 25 000 tillatelser ble gitt etter søknad om asyl.

• 7 700 tillatelser ble gitt til overføringsflyktninger.

I tillegg ble det innvilget omkring 720 000 besøksvisum.

2.1 Hovedtrekk i utviklingen i antall asylsøkere i Norge 2002 – 2009

2.1.1 Utviklingstrekk

I perioden 2002 – 2009 søkte 89 500 personer asyl i Norge. Etter historisk høye søkertall i 2002 og 2003 på henholdsvis 17 500 og 15 600 søkere, gikk antallet asylsøkere ned til drøyt 7 900 søkere i 2004, den gang det laveste antallet siden 1997. Nedgangen fortsatte og antallet stabiliserte seg på rundt 5 400 søkere i 2005 og 2006. I andre halvdel av 2007 begynte så antall asylsøkere igjen å øke, og dette året søkte i overkant av 6 500 om asyl. I 2008 økte antall asylsøknader igjen kraftig, til rundt 14 400. Økningen fra 2007 til 2008 var den største prosentvise endringen siden 1998. Antall asylsøkere fortsatte å øke i 2009 og endte på 17 200, selv om det ble en tydelig nedgang i siste kvartal sammenliknet med 2008. Den sesongmessige variasjonen i antall søkere i løpet av ett år har vært om lag lik i alle årene, med høyest antall søkere i august og september.

Tall for Italia er ikke inkludert i tallene for 2007

Kilde: UDI / UNHCR

2.1.2 Opprinnelsesland

Til Norge kom det i løpet av perioden 2002 – 2009 flest asylsøkere fra Irak. Deretter fulgte personer fra Afghanistan, Somalia, Serbia/Montenegro/Kosovo 3 og Russland. Antall søknader fra irakere hadde en topp i siste halvdel av 2002, sank kraftig frem til begynnelsen av 2004 og steg deretter til dels svært kraftig frem til tredje kvartal 2008 for så igjen å synke. I 2009 var antall søknader fra irakere nede på under 40 prosent av nivået i 2008. Antall søknader fra afghanere hadde en topp i andre halvdel av 2003, lå til dels svært lavt i perioden fra 2005 til andre halvår 2007, for deretter å øke kraftig med foreløpig topp i 3. kvartal 2009, og så ha klar nedgang i 4. kvartal. Antall søknader fra somaliere har variert kraftig, med en topp omkring midten av 2003, fulgt av en klar nedgang og så igjen en økning fra slutten av 2007 til 2009 da det var nedgang mot slutten av året. Når det gjelder søknader i perioden fra personer fra Serbia/Montenegro/Kosovo var hovedtyngden i årene 2002 – 2004. Antall søknader fra russere var høyere i perioden 2002 – 2004 enn siden.

Søkere fra de fem største opprinnelseslandene har i perioden utgjort mellom 47 og 57 prosent av det totale antall søkere. Det at disse landene utgjør en så stor andel betyr at svingninger i antall søkere fra disse landene sterkt påvirker det totale antallet, selv om asylsøkerne i alle årene har kommet fra mer enn 100 ulike land. I 2008 søkte mer enn 3 100 irakere asyl i Norge. Dette var det største antallet søkere fra ett enkelt land i et enkelt år frem til 2009, da i underkant av 3900 afghanere søkte om asyl.

Kilde: UDI

2.1.3 Kjønn og alder

I de fleste årene har menn utgjort 70 – 80 prosent av de voksne søkerne, og de fleste asylsøkerne har vært i aldersgruppen mellom 18 og 30 år. Om lag hver fjerde asylsøker var under 18 år på søknadstidspunktet. Det har vært små variasjoner i disse tallene fra år til år. Figur 3 viser fordelingen av asylsøkere på kjønn og alder i 2009.

Kilde: UDI

2.1.4 Enslige mindreårige asylsøkere

Alle barn får sin egen asylsak. Dette gjelder også barn som kommer sammen med foreldre som søker asyl (medfølgende barn), og barn som blir født i Norge mens foreldrene venter på å få sine søknader ferdigbehandlet. Noen barn søker om asyl uten å være i følge med foreldre eller personer som utøver foreldreansvar.

I perioden fra 2002 – 2009 oppga rundt 7 000 asylsøkere at de var enslige mindreårige. 1 400 av disse kom i 2008, og 2 500 i 2009. I 2002 – 2006 utgjorde andelen enslige mindreårige rundt 5 prosent av det totale antallet søknader. I 2008 gikk denne andelen opp til vel 9 prosent, og i 2009 oppga vel 14 prosent av alle asylsøkere å være enslige mindreårige, selv om andelen var nede i 11 prosent blant dem som søkte asyl i desember. Enslige mindreårige fra Afghanistan, Irak og Somalia har vært i flertall. De har stort sett utgjort omkring 60 prosent av det totale antallet enslige mindreårige, men i 2008 og 2009 økte denne andelen til rundt 80 prosent. Nærmere 90 prosent av alle som har oppgitt å være enslige mindreårige har vært gutter. I underkant av 90 prosent av de som opplyste å være enslige mindreårige, oppga en alder fra 15 til og med 17 år da de søkte om asyl.

2.1.5 Opphold etter asylsøknad i perioden

I løpet av hele perioden er det om lag 25 000 personer som har fått opphold etter søknad om asyl. Blant dem som fikk søknaden realitetsbehandlet 4 i denne perioden, fikk 39 prosent innvilget en tillatelse av UDI. Fra 2002 til 2007 økte innvilgelsesprosenten gradvis fra 27 prosent til 58 prosent, hovedsakelig fordi nasjonaliteten til dem som vedtakene gjaldt, endret seg, og derved også hvor mange som hadde behov for beskyttelse eller opphold på humanitært grunnlag. Større vekt på kvinners særlig utsatte situasjon spilte også en rolle for denne utviklingen. I 2008 gikk innvilgelsesprosenten ned til 41 prosent etter en omlegging av praksis ved vurderingen av søknader fra borgere av Russland og Serbia/Montenegro/Kosovo. I 2009 var innvilgelsesandelen på 42 prosent.

Av dem som fikk innvilget opphold i perioden, fikk om lag 25 prosent innvilget asyl, 42 prosent fikk innvilget opphold av andre beskyttelsesgrunner, og 33 prosent fikk opphold fordi sterke menneskelige hensyn tilsa det, selv om det ikke forelå et beskyttelsesbehov. Av dem som fikk opphold av beskyttelsesgrunner, økte andelen som fikk innvilget asyl fra 16 prosent i 2002 til 54 prosent i 2007. I 2008 og 2009 lå denne andelen på henholdsvis 48 og 52 prosent.

Som nevnt økte andelen kvinner som fikk en tillatelse etter realitetsbehandling, mer enn andelen menn fra 2003. Mens om lag en tredjedel av både kvinner og menn fikk innvilget opphold i 2003, økte andelen som fikk opphold til 68 prosent for kvinner og 54 prosent for menn i 2007. Også i 2008 og i 2009 lå andelen kvinner som fikk tillatelse etter realitetsbehandling, godt over andelen menn.

Innvilgelsesprosent er beregnet av realitetsbehandlete saker

Kilde: UDI

2.1.6 Dublin II-forordningen

I løpet av perioden 2002 – 2009 har andre land akseptert å motta flere asylsøkere fra Norge i medhold av Dublinregelverket, enn Norge har akseptert å motta fra dem. Mens Norge har akseptert rundt 8 400 anmodninger i løpet av perioden, har vi her fattet mer enn 18 600 Dublinvedtak. Forholdet mellom aksepter og Dublinvedtak varierer imidlertid mye fra år til år. I 2008 var det Hellas og Italia som aksepterte å motta flest personer fra Norge, mens i 2009 kom det flest aksepter fra Sverige og Hellas. Av anmodningene som kom fra utlandet til Norge, kom de fleste fra Sverige og Tyskland i 2008 og 2009. Merk at antall Dublinvedtak ikke nødvendigvis sier noe om hvor mange personer som faktisk har blitt sendt tilbake til sitt opprinnelige søkerland. Politiets utlendingsenhet (PU) opplyser at rundt 9 400 personer har blitt uttransportert i perioden. Det er heller ikke slik at en aksept i Norge nødvendigvis medfører at personen returnerer hit.

2.2 Hovedtrekk i utviklingen i antall asylsøkere i Europa 2002 – 2009

2.2.1 Utviklingstrekk

Tall fra UNHCR og IGC viser at Norge i større deler av perioden 2002 – 2009 har hatt de samme svingningene i antall asylsøkere som Europa totalt, se figur 2.1. For Norge har det imidlertid relativt sett vært større variasjoner. Nedgangen i 2004 var større enn i Europa i samme periode, og den oppgangen vi har sett i Norge fra 2007 til slutten av 2009 har vært vesentlig kraftigere enn de tilsvarende svingningene for Europa sett under ett.

I gjennomsnitt ble det registrert 290 000 søknader om asyl i Europa hvert år i perioden 2002 – 2008, hvorav rundt 10 500 i Norge. Totalt i denne perioden ble det registrert om lag 2 millioner asylsøknader i Europa, hvorav rundt 3,5 prosent i Norge. I de tre siste år har Norge opplevd å motta en større andel av asylsøkerne til de europeiske land, og tall for 2008 viser at det året var 5 prosent av alle rapporterte asylsøknader registrert i Norge. I 2009 lå det an til at denne andelen kunne bli litt i underkant av 6 prosent, basert på tall fra 1. halvår. Lavest andel av søknadene fikk Norge i 2005, da den var 2 prosent.

Frankrike, Storbritannia, Tyskland og Sverige er de landene i Europa som har mottatt flest asylsøknader i perioden. Totalt sett var Norge det niende største søknadslandet i perioden. Det største antallet søknader i løpet av ett år opplevde Storbritannia i 2002, da over 100 000 personer søkte asyl.

I forhold til folketallet har Norge mottatt flere asylsøknader enn de fleste andre europeiske IGC-land som har levert statistikk. I perioden 2002 – 2008 mottok Norge i snitt 217 asylsøknader per 100 000 innbyggere hvert år. Til sammenlikning mottok Tyskland 43 i snitt per 100 000 innbyggere, mens Nederland, Frankrike og Storbritannia tok imot mellom 70 og 80 asylsøknader i snitt per 100 000 innbyggere. Sverige fikk i perioden årlig i snitt 294 asylsøkere per 100 000 innbyggere. Med 301 asylsøknader per 100 000 innbyggere i 2008 var det relativt sett klart flere asylsøknader til Norge dette året enn i andre land med rimelig sammenliknbare tall.

Forskjellene i antall søknader som landene mottok, var større i begynnelsen av perioden enn i 2008 og 2009. Den generelle utviklingen i perioden var at antall asylsøknader gikk ned for landene som har sammenliknbare tall, men noen av landene har opplevd store søkertall i perioder. Sverige hadde en kraftig oppgang fra andre halvår 2006 til 2007. Denne bestod for en stor del av en sterk økning i antall irakiske asylsøkere. Siden slutten av 2005 har Nederland hatt en oppgang i antall asylsøkere som hovedsakelig har bestått av en økning av asylsøkere fra Irak og Somalia. Frankrike har skilt seg fra den generelle trenden de europeiske land opplevde ved at nedgangen i antallet asylsøknader først kom i løpet av 2005. Nederland har opplevd de samme svingningene som Norge, og antallet asylsøknader har vært på omtrent samme nivå som Norges.

Oppgangen i antallet asylsøknader som Norge opplevde etter 1. halvår 2007 fant i større eller mindre grad også sted i land som Nederland, Storbritannia og Tyskland . Sverige var det landet som hadde den kraftigste nedgangen i den samme perioden, noe som i stor grad bestod i en nedgang i antall søkere fra Irak.

Kilde: UDI / IGC

2.2.2 Opprinnelsesland

I løpet av perioden 2002 – 2008 kom det flest søkere fra Irak til de europeiske landene vi har statistikk for. Deretter fulgte Serbia/Montenegro/Kosovo, Tyrkia, Russland, Afghanistan og Somalia. Felles for sammenliknbare land i Europa er at det kun er asylsøkere fra Irak som er på alle mottakerlandenes fem på topp-lister. Noen mottakerland, men ikke alle, har også hatt mange asylsøkere fra Russland og Serbia/Montenegro/Kosovo. Ingen mottakerland har hatt lik sammensetning av fem på topp-søkergruppene. For mange av mottakerlandene har en eller to søkergrupper utgjort en stor andel av alle søkere. I Sverige og Østerrike har henholdsvis irakere og russere utgjort en høy andel av antall søkere. Norge og Storbritannia har hatt en større spredning av nasjonaliteter blant asylsøkerne enn andre europeisk mottakerland.

Tilsvarende er det et tydelig mønster at personer fra noen land søker asyl i utvalgte mottakerland. Personer fra Zimbabwe søker f.eks. ofte asyl i Storbritannia, personer fra Angola i Nederland, personer fra Den demokratiske republikken Kongo i Belgia og vietnamesere i Tyskland. Felles for Norge og Sveits er at begge land er mottakere av mange av personene fra Eritrea som søker asyl i Europa.

For de store opprinnelseslandene var likheten i utviklingen for Norge og Europa totalt tydeligst for Irak og Eritrea frem til 2007. I 2008 opplevde imidlertid Norge en oppgang i søkertallet for borgere av begge land, mens det var en nedgang for Europa sett under ett. I 2009 gikk antall søkere fra Irak vesentlig ned også i Norge, mens antall søkere fra Eritrea fortsatt var høyt.

Etter 3. kvartal i 2006 opplevde Norge en nedgang i antall søkere fra Somalia, mens det var en oppgang i Europa. Siden første halvdel av 2008 har Norge igjen hatt en oppgang i antall somaliere slik det også har vært i Europa. Det er Sverige og Nederland som har hatt høyest antall søknader fra somaliske borgere de siste årene.

Søkere fra Afghanistan til Norge har i stor grad fulgt utviklingen i Europa som helhet, men økningen i 2009 var mer markant i Norge. Det er Storbritannia som har hatt de høyeste søknadstallene fra afghanske borgere i hele perioden.

Tall for Italia mangler for 2007

Kilde: UDI / UNHCR

Tall for Italia mangler for 2007

Kilde: UDI / UNHCR

Tall for Italia mangler for 2007

Kilde: UDI / UNHCR

Tall for Italia mangler for 2007

Kilde: UDI / UNHCR

Irak

I perioden 2002 til 2008 søkte om lag 200 000 personer fra Irak om asyl i europeiske land. De største mottakerlandene var Sverige, Tyskland, Storbritannia, Nederland og Norge, i rangert rekkefølge. Norge mottok 5 prosent av søknadene. Sverige hadde de største svingninger i antall søknader, og opplevde at mange flere irakiske statsborgere søkte asyl i årene 2005 til 2007 enn tidligere. Svingningene i antall søknader for alle europeiske land med statistikk, reflekterte derfor i stor grad svingningene for Sverige i disse årene. I 2008 gikk antallet søkere i Sverige kraftig ned, mens de andre deltakerlandene i IGC med unntak av Storbritannia, opplevde en økning. Den relative nedgangen var stor for Sverige, mens Tyskland, Nederland og Norge opplevde en stor relativ oppgang uten at den i antall svarte til nedgangen i Sverige. I 2009 gikk antall søkere fra Irak også ned både i Norge og Nederland. Det var derimot ikke en tilsvarende nedgang i Tyskland.

Kilde: UDI / IGC

Eritrea

I perioden 2002 til 2008 søkte om lag 38 000 personer fra Eritrea asyl i de europeiske IGC-landene. De største mottakerlandene var Storbritannia, Sveits, Sverige, Norge og Tyskland. Antallet asylsøkere fra Eritrea var relativt stabilt for disse landene i perioden 2002 til 2004. I 2005 og 2006 opplevde imidlertid Storbritannia en markant oppgang i antall søknader, mens antallet gikk ned i 2007 og har deretter igjen vært stabilt. I 2006 søkte markant flere eritreere enn tidligere asyl i Sveits. Denne utviklingen fortsatte i 2007, mens det i 2008 var liten endring. Norge, som lenge mottok et lite antall søkere fra Eritrea, opplevde en stor relativ oppgang fra 2007 til 2008. Denne økningen fortsatte i 2009, uten at det synes å ha vært en tilsvarende økning i andre europeiske land. I 2008 mottok Norge 20 prosent av alle søknader fra eritreiske borgere til de europeiske landene som vi har tall for. I første halvår 2009 mottok vi 25 prosent av disse søkerne.

Kilde: UDI / IGC

Somalia

Om lag 77 000 personer fra Somalia søkte asyl i de europeiske landene i perioden 2002 til 2008. De største mottakerlandene var Storbritannia, Nederland, Sverige, Sveits og Norge. Storbritannia hadde et høyt antall søknader i 2002 og 2003, for deretter å oppleve en sterk nedgang og et stabilt nivå fra 2005. Sverige hadde en markant økning i antall søknader fra 2006 og ut 2008. Nederland, Sveits og Norge opplevde en sterk økning i antallet søkere i 2008. Norge hadde den største relative økningen fra 2007 til 2008, etter å ha hatt et historisk lavt antall asylsøkere fra Somalia i 2007. I løpet av hele perioden har Norge mottatt 9 prosent av alle søkerne fra Somalia til de europeiske landene som det foreligger tall for. I 2009 hadde Sverige en markant økning i asylsøkere fra Somalia, mens søkertallet i Norge har vært stabilt siden 2. halvår 2008, og høyt sammenliknet med 2007. Nederland har hatt stabilt høye søknadstall. Sveits har i samme periode opplevd en markant nedgang i antall søknader fra somaliske borgere, etter en brå og kortvarig vekst i 2008.

Kilde: UDI / IGC

Afghanistan

I perioden 2002 til 2008 søkte omlag 75 000 personer fra Afghanistan om asyl i de europeiske land som rapporterer statistikk til IGC. De største mottakerlandene var Storbritannia, Østerrike, Tyskland og Norge. Storbritannia og Østerrike hadde høye søknadstall i 2002, og disse sank drastisk i 2003. Søknadstallene til Storbritannia var stabile fra 2005 frem til 2008, etter å ha falt kraftig fra et høyt nivå ved starten av 2002. Med unntak av 2003 hadde Norge forholdsvis lave søknadstall fra afghanere frem til begynnelsen av 2008, men hadde i siste halvår 2008 og første halvår 2009 en kraftig økning. Det var også en økning i andre europeiske land i samme periode, og spesielt Tyskland opplevde en stor økning i 2009.

Kilde: UDI / IGC

2.2.3 Enslige mindreårige asylsøkere

Blant de landene som rapporterer tall for enslige mindreårige asylsøkere til IGC var det Storbritannia, Nederland, Sveits og Sverige som mottok flest som oppga å være enslige mindreårige. Norge var det sjette største mottakerlandet i perioden, og Storbritannia var det klart største mottakerlandet med over 22 000 enslige mindreårige søkere. Som figuren viser, var utviklingen i antall søkere noenlunde den samme for landene frem til andre halvdel av 2006, med unntak for at Sveits hadde høyere tall enn de andre frem til begynnelsen av 2004. Sverige fikk i 2006 en markant økning i antallet slike søkere, og har siden da vært det nest største mottakerlandet. I andre halvdel av 2007 opplevde både Norge og Sverige en kraftig oppgang i antallet slike søkere. Norge hadde i 2009, etter Storbritannia, det høyeste antall søknader fra enslige mindreårige asylsøkere blant IGC-landene.

Kilde: UDI / IGC

2.2.4 Utfall av asylsøknad

Vi vil her beskrive noen trekk i utvalgte land når det gjelder resultatene av asylsøknader. Sammenlikningene vil måtte være omtrentlige fordi innvilgelsesprosentene ikke beregnes på samme måte i alle land. Fordeling av søkerne på opprinnelsesland har videre vært svært ulike, både mellom land og over tid. I beskrivelsen vil vi bruke innvilgelsesprosenten av alle vedtak fattet i 1. instans.

Sverige

I løpet av perioden 2002 – 2008 innvilget Sverige opphold til om lag 65 000 personer som hadde søkt om asyl. Blant landene som rapporterer til IGC har Sverige vært det landet som siden 2006 har gitt flest oppholdstillatelser etter asylsøknad. I begynnelsen av perioden var antallet som fikk opphold relativt stabilt, men i 2006 var det en markert oppgang, og nærmere 23 000 personer fikk opphold det året, hvorav mange fra Irak. Andelen asylsøkere som har fått opphold har variert kraftig fra år til år. I 2002 var den på 22 prosent, mens den i 2006 var på hele 57 prosent. I 2008 var andelen asylsøkere som fikk opphold nede i 25 prosent. Av dem som har fått opphold, har det vært en større andel personer som har fått opphold på humanitært grunnlag enn opphold etter flyktningkonvensjonen.

Nederland

I perioden 2002 til 2008 fikk nærmere 36 000 personer opphold i Nederland etter søknad om asyl. I overkant av 4 000 personer fikk opphold hvert år, og tallet var relativt stabilt gjennom perioden. Unntaket var 2005 og 2008, da henholdsvis 8 800 og 6 000 personer fikk opphold. Det har vært en større andel personer som har fått opphold på humanitært grunnlag enn etter flyktningkonvensjonen. I løpet av perioden var tendensen at en stadig større andel fikk opphold. I 2007 var det 32 prosent som fikk opphold, mens det i 2002 var kun 3,5 prosent. I 2008 fikk 52 prosent opphold.

Storbritannia

Storbritannia er det landet som i perioden 2002 – 2008 har innvilget flest søknader om opphold på grunnlag av en asylsøknad. Om lag 70 000 personer i alt fikk opphold i disse årene. I 2002 og 2003 var det henholdsvis 28 000 og 12 000 søkere som fikk opphold. I årene etter har tallet ligget nokså stabilt på mellom 5 000 og 6 000, mens det i 2008 var 7 000 som fikk opphold. Andelen som fikk innvilget opphold, gikk ned fra 35 prosent i 2002 til 11 prosent i 2004. Etter 2004 har andelen igjen gått opp og i 2008 var det 30 prosent som fikk opphold. I perioden har det vært omtrent like mange som har fått opphold av humanitære grunner som etter flyktningkonvensjonen. I 2008 var det imidlertid en overvekt som fikk opphold etter flyktningkonvensjonen.

Tyskland

I perioden 2002 til 2008 var det om lag 39 000 personer som fikk opphold i Tyskland etter søknad om asyl. Frem til 2007 gikk tallet stadig nedover, men i 2007 økte det kraftig til over 7 800. Samme antall innvilgelser ble gitt i 2008. Innvilgelsesprosenten var i større deler av perioden rundt 5 prosent, men i 2008 økte den til 41 prosent. I 2007 og 2008 var det opphold gitt etter flyktningkonvensjonen som dominerte, mens det tidligere hadde vært om lag like mange som har fått opphold av humanitære grunner som etter flyktningkonvensjonen.

2.3 Familieinnvandringstillatelser og visum 2002 – 2009

2.3.1 Familieinnvandringstillatelser

Familieinnvandringstillatelse 5 gis til personer som er eller skal bli nært familiemedlem med norsk borger eller en utlandsk statsborger med lovlig opphold i Norge. I løpet av hele perioden har rundt 122 000 personer fått innvilget tillatelse til familieinnvandring til Norge. I 2008 ble det gitt 21 000 slike tillatelser og i 2009 18 000 tillatelser. Antallet tillatelser i 2008 var det høyeste antallet slike tillatelser som noen gang er gitt, og utviklingen hadde vært oppadgående siden 2003. Andelen kvinner/jenter blant de som har fått tillatelse til familieinnvandring, har i hele perioden ligget stabilt på omkring to tredjedeler. Andelen barn har ligget på i overkant av 40 prosent.

I perioden har familieinnvandringen vært størst fra Polen. Nesten 14 000 personer derfra har fått innvilget familieinnvandringstillatelse. Dette har sammenheng med det store antallet polske borgere som har kommet til Norge som arbeidsinnvandrere etter at Polen ble medlem av EU i 2004. Elleve ganger så mange polske borgere fikk familieinnvandringstillatelse i 2008 som i 2004. Fra 2008 til 2009 ble imidlertid antall familieinnvandringstillatelser til polske borgere redusert med nesten 40 prosent. Nær alle tillatelsene gjaldt familiegjenforening med en annen polsk borger.

Antall personer fra Thailand og Somalia som har fått tillatelse til familiegjenforening har ligget stabilt på rundt 1 000 personer i året. Nesten all familieinnvandring fra Somalia gjelder saker der referansepersonen i Norge har fått opphold etter asylsøknad. Referansepersonen for søkere fra Thailand har stort sett vært norske menn uten innvandingsbakgrunn.

Kilde: UDI

Referanseperson ble ikke registrert i Utlendingsdatabasen før 2005

Kilde: UDI

2.3.2 Visum

Borgere fra de fleste land utenfor EØS-området som ønsker å reise til Norge, må ha visum. Et visum til Norge er som hovedregel gyldig for alle land som er med i Schengensamarbeidet. Tilsvarende er visum utstedt av andre Schengenland som hovedregel gyldig for Norge. Antall utstedte visum til Norge sier derfor ikke mye om hvor mange som faktisk besøker Norge, og heller ikke om visaene ble brukt.

Antallet innvilgede visum til Norge har i perioden økt fra 65 000 i 2002 til 110 000 i 2007. I 2008 var tallet omkring 106 000, og i 2009 omkring 100 000. Innvilgelsesprosenten økte i perioden, fra 83 prosent i 2002 til 92 prosent i 2009.

Innføringen av Norvis i mars 2006, et dataverktøy for elektronisk behandling av visumsaker, har gjort det mulig å lage mer detaljert statistikk om dem som søker og får innvilget visum til Norge. I 2009 ble 41 prosent av alle innvilgede visum gitt til russiske borgere, deretter fulgte borgere av Kina, Thailand, Ukraina, India og Filippinene. 39 prosent av søkerne oppga at de ønsket å komme til Norge som turister, og 21 prosent oppga at de kom i sammenheng med sitt arbeid.

Besøksvisum gis ikke til personer som det er god grunn til å tro har til hensikt å ta permanent eller langvarig opphold i Norge. Det er en forutsetning at visuminnehaver skal returnere til hjemlandet etter avsluttet besøk. Norge og de øvrige Schengenlandene har imidlertid erfart at noen ikke returnerer som forutsatt, men det er ikke mulig i dag å tallfeste hvor mange dette gjelder. Et system for å få bedre oversikt og kontroll med besøkendes retur er imidlertid under utvikling, jf. kapittel 9.3.2.