1 Innledning

1.1 Bakgrunn og formålet med meldingen

I vår samtid er det ikke noe tydelig skille mellom flukt og migrasjon. Europa er målet for mange av verdens migranter. De som søker seg hit har ofte blandete motiver. De kan føle behov for økt trygghet, men samtidig ønske å sikre seg et materielt bedre liv. Med i bildet hører den organiserte kriminaliteten gjennom menneskesmugling og menneskehandel. Tragiske hendelser der flyktninger og migranter har satt livet på spill, skyldes ofte kynisk utnyttelse fra kriminelle. Selv om asyltallene i Europa svinger, ser vi at omfanget av migrasjonen – både lovlig og ulovlig – holder seg på et høyt nivå. Det finnes ingen enkle løsninger på disse komplekse utfordringene, men det er behov for en bred tilnærming og et omfattende samarbeid mellom europeiske myndigheter.

Den europeiske union (EU) er i dag en drivkraft i samarbeidet på migrasjonsområdet. Med unntak for tilknytningsavtalen til Dublinsamarbeidet om hvilket land som har plikt til å behandle en asylsøknad, og Schengensamarbeidet som knytter Norge bl.a. til en felles yttergrensepolitikk, deltar ikke Norge i dette EU-samarbeidet. Vi har likevel kompetanse og erfaringer som kan gjøre oss til en interessant samtale- og samarbeidspartner for EU på flere områder.

Politikkutviklingen i EU vil påvirke Norge. Videreutviklingen av EUs lovgivning vil medføre endringer på saksområdene som Norge er knyttet til gjennom Schengen- og Dublinsamarbeidet. Regjeringen vil derfor videreutvikle samarbeidet med EU på flere felt innenfor flyktning- og migrasjonsområdet. På asylfeltet gjelder det gjenbosetting og samarbeid med opprinnelses- og transittland. Det er behov for å drøfte hvilke muligheter og begrensninger som ligger i Norges samarbeidsordninger med EU, og aktuelle handlingsalternativer sett med norske øyne.

Regjeringens overordnete mål for arbeidet på flyktning- og innvandringsområdet er en samfunnstjenlig og styrt innvandring, og en human, solidarisk og rettssikker asyl- og flyktningpolitikk. Innvandringen skal være styrt for å sikre en stabil økonomisk og sosial utvikling. Meldingen vil drøfte og fremme forslag til videre handling på bakgrunn av utviklingstrekkene i Europa og de utfordringene vi står overfor, bl.a. for å unngå at en uforholdsmessig stor andel av asylsøkerne som kommer til Europa, søker asyl i Norge. Videre er det et siktemål med meldingen å bidra til kunnskap og åpenhet om norsk samarbeid og samhandling med EU på justis- og innenriksområdet, herunder Schengen- og Dublinsamarbeidet.

1.2 Avgrensning og presiseringer

Flyktning- og migrasjonspolitikk favner et bredt spekter av saksområder. Her omfattes bl.a. asylspørsmål, gjenbosetting av flyktninger, familieinnvandring og arbeidsinnvandring. Visumpolitikk, menneskesmugling, grensekontroll og retur er andre saksområder. En fellesnevner er at det handler om mennesker som krysser grenser mellom land. Denne meldingen konsentrerer seg om enkelte hovedlinjer innen flyktning- og migrasjonspolitikken, herunder redegjør den for globale og regionale initiativ og tiltak for å bedre vernet for flyktninger og håndtere store asylankomster og såkalt asylshopping. Videre redegjør meldingen for samarbeid om visumspørsmål, grensekontroll og retur, utfordringer knyttet til ulovlig opphold, og for initiativ som har til formål å sikre bedre styring av migrasjonen. Meldingen redegjør for utviklingen i EUs samarbeid om integreringsspørsmål. Videre omtaler meldingen kort enkelte spørsmål knyttet til arbeidsinnvandring, men her vises det for øvrig til St.meld. nr. 18 (2007 – 2008) Arbeidsinnvandring. Meldingen tar utover dette ikke for seg familieinnvandring og andre former for lovlig innvandring. For en drøfting av disse temaene, og for en helhetlig gjennomgang av norsk utlendingslov, vises det til Ot.prp. nr. 75 (2006 – 2007) om ny utlendingslov 1.