9 Analyse av årsaker til kostnadsoverskridelser

9.1 Innledning

Etter at det i kapittel 8 er redegjort av operatørene for hovedtrekkene av utviklingen i de 13 utvalgte prosjektene, har utvalget i dette kapittelet foretatt en sammenstillende vurdering av årsakene til kostnadsutviklingen.

Utgangspunktet for denne vurderingen er to observasjoner. For det første kan man sammenfatte de overskridelser som er konstatert på prosjektenes forskjellige kostnadssteder. Dette bildet av hvor i prosjektene de største kostnadsutslagene har kommet, gir også en første indikasjon på årsaker. For det annet kan man forsøke å identifisere hovedgrupper av årsaker som må antas å være gjennomgående i prosjektene – altså uavhengig av kostnadssted. Skyldes overskridelsene at markedet har gitt høyere priser på innsatsfaktorer enn man regnet med, har man feilestimert mengder, undervurdert usikkerhet, er det kommet nye opplysninger til, eller har man rett og slett utvidet prosjektet med nye investeringer for å oppnå høyere avkastning enn opprinnelig planlagt?

Disse utgangspunktene gir selvsagt ikke tilstrekkelige holdepunkter for å identifisere fullt ut årsakene til kostnadsoverskridelsene. De kan eksempelvis ikke si noe om grunnene til at det har forekommet betydelig feilestimering ved budsjetteringen av plattformer. Men når utgangspunktene sammenholdes, gir de grunnlag for et hensiktsmessig grep på analysen av de underliggende årsakene: Det er naturlig å se på kronologien i kostnadsutviklingen på hvert av de tunge kostnadsstedene – fra konseptvalg via budsjettering til gjennomføringen.

På hvert av disse stadiene i prosjektet har en rekke årsaker samvirket for å frembringe sluttresultatet – overskridelsene. Det er ikke gitt hvilke trekk i dette fasetterte og sammenfiltrede årsaksbilde som bør trekkes frem som forklarende. Utfordringen er å identifisere de faktorer som må antas å ha hatt betydning på det aktuelle stadium, angi hvilken relative betydning de trolig har hatt, og hvordan de må antas å ha samvirket med andre faktorer på det aktuelle stadium og med det som skjedde på andre stadier.

9.2 Kostnadsutviklingen på de enkelte kostnadssteder

De 13 utbyggingsprosjektene har en rekke felles trekk. Utvalget har valgt å se på hvert av hovedelementene i kostnadene for disse. De hovedelementene en har sett på, er vist i figur 9.1 og tabell 9.1.

Figuren viser økningen i kostnader fra PUD og fram til 1999 for de ulike hovedelementene av produksjonsanlegg til havs for alle prosjektene. De største økningene er innen områdene plattformer (19 pst), produksjonsbrønner (37 pst), ledelse og prosjektering (41 pst), undervannsanlegg (16 pst) og marine operasjoner (15 pst.). De øvrige hovedelementene har en kostnadsøkning som er mindre enn 10 pst.

Tabell 9.1 viser økningene i utbyggingskostnadene for de 13 utbyggingsprosjektene som ble behandlet i kapittel 8. Tallene er aggregert på de samme kostnadspostene som prosjektene enkeltvis ble delt inn i kapittel 8.

I de etterfølgende kapitlene gjennomgås hvert av de områdene som er vist i tabell 9.1, og de viktigste elementene i hver gruppe er satt opp i tabeller.

Kostnadselementer som har en økning som er mindre enn 10 pst eller utgjør en andel av prosjektkostnaden som er mindre enn 10 pst er ikke vist i tabellene. Denne gruppen utgjør i sum en liten andel (9 pst) av den samlede økningen for aktuelle prosjektene.

9.3 Produksjonsbrønner

I hovedtrekk utgjør kostnadene for produksjonsbrønnene (boring og komplettering av injeksjons- og produksjonsbrønner) rundt regnet 30 pst av de samlede utbyggingskostnadene. For denne gruppen kostnader er kostnadsøkningen på i alt 37 pst. Variasjonen er stor fra felt til felt – den minste økningen er på 17 pst og de største økningene er i overkant av 100 pst.

Borekonseptene er noe forskjellige for de ulike prosjektene. Oseberg øst er de eneste av prosjektene i tabell 9.2 der alle brønnene bores fra en fast borerigg ombord på plattformen. De andre prosjektene benytter mobile rigger, enten som eneste løsning (Gullfaks satellitter fase 1, Norne, Åsgard, Varg og Balder) eller i kombinasjon med borerigg på selve produksjonsplattformen (Njord, Visund og Oseberg sør).

Det er ikke noe i kostnadsbildet som skiller de ulike konseptene, hverken ut fra den andelen som produksjonsbrønnene utgjør av utbyggingskostnadene for det enkelte feltet, eller den kostnadsøkning en ser fra PUD og fram til 1999.

9.3.1 Startgrunnlaget

Hovedtyngden av kostnadene for produksjonsbrønnene kommer fra kontrakter som er basert på dagrater. De viktigste faktorene i estimering av kostnadene for produksjonsbrønner er derfor operasjonstider og kostnader for borerigg og de tjenester som trengs i forbindelse med ulike typer operasjoner i brønnene (foring av brønnen, logging, sementering, komplettering osv.).

Hvilke operasjoner som skal utføres i brønnene og tidsforbruket for hver av operasjonene avhenger av de geologiske forholdene der brønnen plasseres og hvilket formål brønnen skal ha (produksjon av olje eller gass, injeksjon av gass eller vann). De store feltene har et stort antall brønner spredt over et stort geografisk område (fra 50 til mer enn 100 kvadratkilometer).

Reservoarene er ikke homogene, de varierer i egenskaper både vertikalt (flere lag med separate eller sammenhengende soner med olje/gass/kondensat/vann) og horisontalt (forkastninger, erosjoner, strømningsforhold osv.). Siden formålet med brønnene er forskjellig og de reservoarmessige egenskapene er forskjellige i de ulike delene av reservoaret, så må hver brønn designes spesielt mht. lengde, brønnbane, komplettering og evt. stimulering for å få tilstrekkelig produksjon.

Det kreves detaljert informasjon for å fastslå hvilke operasjoner det er behov for og hvilket tidsforbruk som trengs for å gjennomføre den enkelte brønnen. Slik informasjon er først tilgjengelig når arbeidet med planleggingen av de enkelte brønnene starter noe senere i prosjektgjennomføringen.

Datagrunnlaget en har for planlegging er den seismiske kartleggingen og reservoardata fra lete/avgrensningsbrønner som har vært boret i letefasen. Det vil alltid være et begrenset antall letebrønner som kan bores i et felt. Det betyr at det alltid vil være en betydelig usikkerhet i grunnlaget som brukes i planleggingen av plassering og utforming av den enkelte brønnen. Denne usikkerheten vil gradvis reduseres etterhvert som datatilfanget økes fra boring og komplettering av de første produksjonsbrønnene. Først da kan en ta erfaringene fra brønnene – både geologisk og operasjonelt – og bringe resultatene inn i planleggingen og redusere usikkerheten i de etterfølgende brønnene. Dette illustreres i figuren under som viser at hovedtyngden av kostnadsøkningene for produksjonsbrønnene kommer 2- 2,5 år etter innlevering av PUD (ved CCE5-oppdatering). Det er på dette tidspunktet erfaring fra boring og komplettering av brønnene kommer fram.

Siden boringen av produksjonsbrønnene starter relativt sent i prosjektgjennomføringen, har en ikke satt sammen spesialistteamene som trengs for en nøyaktig planlegging før borestart. Planleggingsdataene var basert på generell erfaring fra letebrønner i de nærliggende områdene. Sett i forhold til produksjonsbrønner er letebrønnene svært enkle – ukompliserte vertikale brønnbaner, med enkle formål, nemlig å påvise olje/gass og utføre en korttidstest.

Tidlig i 1990-årene hadde en oppnådd store forbedringer i gjennomføringstider for leteboringer, og en regnet med at de forbedringene en hadde sett i form av boretid pr. meter skulle fortsette. Det har i ettertid vist seg at denne utviklingen ikke lot seg videreføre til boring av de lange og til dels kompliserte brønnbanene som kreves for moderne produksjonsbrønner. For kompletteringsdelen av brønnen manglet en grunnlagsdata siden leterigger ikke tidligere var brukt i stor skala til komplettering av produksjonsbrønner.

Denne optimismen og det manglende erfaringsgrunnlag, sammenholdt med de generelle ambisjoner om kostnadsreduksjoner, førte til at det i PUD ble lagt inn alt for lave kostnadsestimater for produksjonsbrønner. Siden boring av produksjonsbrønner starter sent i gjennomføringen, har en ikke kunnet trekke denne erfaringen inn i estimeringsgrunnlaget for andre prosjekter. PUD-grunnlaget var allerede etablert da en begynte å få kostnadserfaring fra de tidligste av de nye prosjektene.

Dette har vært et gjennomgående problem på de fleste feltene, også felt som har egne boreanlegg. Dette fordi disse i stor grad har benyttet seg av forboring med flyterigg, enten for å oppnå høy produksjon kort tid etter at produksjonsanleggene var ferdige, eller for å kompensere for forsinkelser og tekniske problemer med de faste boreanleggene.

Det har manglet gode estimeringsdatabaser for produksjonsbrønner. Det kommer av at tidligere utbygginger på norsk kontinentalsokkel hadde boreinstallasjonene på selve plattformen, og at boreoperasjonene startet først etter at utbyggingsprosjektet var ferdig.

Ved de nye konseptene har vi forborete brønner, og disse blir da med i prosjektestimatene på en helt annen måte enn tidligere. Innen dette området er det et behov for å etablere tilsvarende systematikk i oppbygging og bruk av erfaringsbaser (estimeringsbase) som det en har for de fysiske anleggene i en utbygging.

9.3.2 Teknologi - produksjonsbrønner

I de nye konseptene legger en til grunn en høy utvinningsgrad av olje- og gass. Det forutsetter boring og komplettering av meget avanserte og kompliserte brønner hvor risiko øker, men blir balansert mot muligheten til å øke den totale utvinningen. De prosjektene som omfattes av gjennomgangen er blant de første som i stor skala tar i bruk denne nye teknologien (lange brønner, stor deviasjon, uavhengig komplettering og styring av flere reservoarsoner, høye trykk og temperaturer).

Konstruksjon av produksjonsbrønner består av to hovedoperasjoner, boring av brønnen og klargjøring av brønnen for produksjon (komplettering). Produksjonsbrønnene representerer en helt annen utfordring enn en letebrønn ved at de har en mer komplisert brønnbane (horisontale og eller krumme baner) og har mye lenger brønnbaner. Dette fører til økte krav til nøyaktighet i navigering i selve brønnen, mer kompliserte logge/testeoperasjoner og større fysiske krefter som påvirker både boreutstyr og instrumenter som brukes i brønnene.

De mobile riggene som har vært brukt er designet for relativt enkle vertikale boringer av letebrønner. Komplettering av produksjonsbrønner er et nytt bruksområde for disse riggene. Det betyr at utstyr, kompetanse og teknologi som primært var utviklet for leteboring tas i bruk og tilpasses nye bruksområder. Dette har bl.a. ført til at en bruker lenger tid på operasjoner enn det en har antatt samt ombygging av selve boreriggen. Erfaringene har vist at det er behov for å bringe fram utstyr som er tilpasset de fremtidige kravene.

I flere av prosjektene har en strukket teknologien til grensen av det mulige. Det har i sin tur medført at en har hatt mer tidstap enn påregnet fordi utstyret ikke har fungert under ekstreme temperatur og trykkforhold, eller at mannskapet ikke har hatt tilstrekkelig trening i å gjennomføre operasjonene.

Selv om en har brukt eldre rigger – dagens mobile riggflåte har en gjennomsnittsalder på over 15 år – så er utstyret ikke strukket ut over det som er forsvarlig i forhold til helse-, miljø- og sikkerhetskravene, noe den økte tidsbruken i operasjonene og tilhørende kostnader også viser.

De mobile riggene bruker anker for å holde seg i riktig posisjon. Forankring i områder med mye rørledninger og kontrollkabler på havbunnen har også representert et problem som har vært undervurdert. Egne ankertyper er blitt utviklet og selve forankringsoperasjonene har tatt mye lenger tid enn forventet.

For enkelte av prosjektene hadde en også forutsatt utvikling av egne fartøyer for komplettering av produksjonsbrønnene. For enkelte av prosjektene, Gullfaks satellitter fase 1 og Åsgard lykkes en ikke i utviklingen av denne fartøytypen, og kompletteringen måtte derfor gjennomføres med vanlige mobile borerigger som har en lavere effektivitet enn forutsatt fra spesialfartøyet. Disse riggene måtte leies inn på et tidspunkt da markedsratene var svært høye.

9.3.3 Organisasjons- og samarbeidsformer - produksjonsbrønner

Siden det normalt er stor tidsavstand mellom PUD-fasen og de aktuelle boreoperasjonene, har det ikke vært praksis for å sette sammen integrerte team av personer med reservoar- og borekompetanse i de tidlige prosjektfasene. Estimering av kostnader for produksjonsbrønnene har vært basert på relativt overordnede beskrivelser av reservoaret, antall brønner av ulik type (produksjon/injeksjon) og en antatt hovedplassering i reservoaret.

I fasen fram til oppstart av boringen vil bore- og kompletteringspersonell være opptatt med andre operasjoner. Fra borestart og videre gjennom boreoperasjonene vil personell bli allokert til de aktuelle operasjonene og kunne samarbeide med reservoarpersonell i planlegging av de enkelte brønnene. Tradisjonelt er det først på dette tidspunktet at en har hatt grunnlag for å detaljplanlegge brønnene.

9.3.4 Gjennomføring – produksjonsbrønner.

Selve bore- og kompletteringsoperasjonene består av et stort antall og høyt spesialiserte tjenester. Selv om det tidlig i 1990-årene var en sterk sanering av antall kontrakter, så er det fremdeles rundt regnet 20 ulike og høyst spesialiserte serviceselskaper og ulike typer personell som er involvert i operasjonene (perforering, borevæsker, sementering, testing, stimulering, logging, retningsboring, kveilerør, trykkmålere, teststreng, ventiltrær, brønnhoder etc.).

Det store antallet aktører og spesialtjenester som er knyttet opp mot gjennomføringen av bore- og kompletteringsoperasjonene, setter store krav til koordinering av grensesnitt mellom de ulike leverandørene. Forsinkelser eller tekniske problemer hos en av leverandørene har en skredeffekt på de etterfølgende operasjonene.

På mobile rigger representerer denne spesialiseringen ekstra utfordringer da det er begrensninger på sengekapasitet, og dermed begrensning i hvor mange spesialtjenester som er tilgjengelig ombord til enhver tid. Det betyr at om det oppstår behov for ekstratjenester, eller planene må endres, så kan det bli venting for å få de riktige personene og nødvendig utstyr ut på riggen.

De senere årene har det vært en rask vekst i etterspørselen etter kvalifisert personell. Denne etterspørselen kommer av at det har vært et omfattende arbeid med økt utvinning av petroleum fra eksisterende plattformer samtidig som et stort antall nye felt bygges ut samtidig. Det økte behovet for personell kombinert med økte kompetansekrav hos den enkelte, har medført at en ikke har maktet å lære opp personellet og gi dem en god trening raskt nok.

Denne situasjonen har vært medvirkende til at en har fått unødvendige feil og ineffektivitet i operasjonene. Korrektive tiltak i en virksomhet med høyst spesialiserte tjenester som deles mellom flere riggoperasjoner blir både tidkrevende og dyre.

Et videre arbeid med å få mer integrerte tjenester, en større grad av flerferdighet og en økt kompetanse og operasjonell trening er virkemidler som synes aktuelle for å bedre kvaliteten i operasjonene.

Det viktigste kostnadselementet ved produksjonsbrønner er riggratene. Operatørene forsøker å sikre riggtilgang og sikre seg mot markedssvingninger ved å inngå langsiktige kontrakter. I de tilfellene der en må leie inn ekstra kapasitet for å kompensere for forsinkelser eller at utvikling av nye fartøytyper ikke lykkes, har en på grunn av stor etterspørsel på det norske markedet fått mye høyere rater enn det som var forutsatt på PUD-tidspunktet. Denne sterke stigningen i rater er illustrert i figur 9.3.

Kilde: Kilde: Fearnley Offshore AS

9.4 Plattformer

I tabell 9.3 er det vist en oppstilling over de plattformene som har hatt en kostnadsøkning som er større enn 10 pst. Norne, Varg og Åsgard B prosjektene er ikke med på oppstillingen nedenfor da de har neglisjerbare kostnadsendringer i forhold til PUD.

Både bunnfaste plattformer og flytende produksjonsinnretninger har hatt kostnadsøkninger på mellom 10 pst og 35 pst. Unntaket er Balder som har vært gjenstand for større ombygginger etter at operatøren overtok plattformen og denne plattformen har hatt en kostnadsøkning på over 60 pst.

Fordeling av kostnader mellom bærestruktur og dekksanleggene er vist i høyre del av tabell 9.3. De viktigste årsakene til økningen på bærestrukturen til Åsgard A er dels en undervurdering av arbeidsomfang og dels at skroget ikke kunne fullføres ved byggeverkstedet i Japan i tide og derfor ble tatt til verft på Stord for ferdigstilling. Økningen på dekksanlegget på Troll C skyldes i hovedsak en undervurdering av omfanget av prosjektet.

Prosjekterings- og ledelseskostnader er ikke vist i detalj, men disse kostnadene følger i store trekk den samme utviklingen som en ser for plattformkostnadene. Der en har hatt store økninger i plattformkostnadene har en hatt tilsvarende økning i kostnadene med å prosjektere, lede og følge opp byggearbeidene.

9.4.1 Prosjektenes startgrunnlag ved PUD

Med prosjektets startgrunnlag menes det budsjett og de budsjettforutsetninger som legges til grunn for en feltutbygging. Hvis forutsetningene er gale og/eller budsjettet er for lavt, er disse feilene i startgrunnlaget en årsak til kostnadsoverskridelsene.

Figur 9.4 viser den prosentvise endringen i estimatene ved ulike tidspunkter i prosjektgjennomføringen. De største endringene finner sted relativt tidlig i prosjektgjennomføringen, ved CCE1 og CCE2 oppdateringen, rundt regnet 1 år etter at PUD-estimatet ble utarbeidet. På dette tidspunktet er prosjekteringen kommet godt i gang, noen av de større kontraktene er inngått, og en har fått fastlagt de fleste komponentene og hoveddetaljer i utførelsen av anleggene, noe som gir grunnlag for bedre kvalitet i estimatene.

Det er vanskelig å skille mellom kostnadsoverskridelser som skyldes feil startgrunnlag og overskridelser som knytter seg til uforutsette problemer i gjennomføringen. For svært mange forhold er det likevel mulig å spore kostnadsoverskridelsene tilbake til feil og mangler i forutsetningene.

Det vil alltid ligge en usikkerhet i markedet og i de kontrakter operatøren har inngått/vil inngå. Denne usikkerheten avhenger sterkt av hvilken kontraktsmodell operatøren velger for utbyggingen. Dersom det ikke er inngått kontrakter på PUD-tidspunkt, vil usikkerheten være knyttet til markedet og operatørenes evne til å sette ut og styre de ulike kontraktene. Dersom operatøren velger leverandør før PUD, vil denne usikkerheten knytte seg til påliteligheten i prosjektforutsetningene og til risikofordelingen i kontraktene.

Det er fire forhold som spesielt har påvirket PUD-estimatene i den aktuelle perioden:

1. Overgangen fra tradisjonell til ny gjennomføringsmodell med valg av leverandør før PUD er godkjent

2. Underestimering som en følge av det spinkle startgrunnlaget og undervurdering av usikkerhet

3. Uavklarte prosjektforutsetninger i prosjektdefinisjonfasen

4. For lite kritisk holdning til ekstrapolering av oppnådde forbedringer fra foregående prosjekter inn i estimeringen av nye prosjekter

(a) Overgangen fra tradisjonell til ny gjennomføringsmodell med valg av leverandør før PUD er godkjent.

Tildeling av totalkontrakter før PUD har medført en helt vesentlig endring av prosessen som fører fram til PUD-estimat. I den tradisjonelle gjennomføringsmodellen før norsok besto prosessen som regel i at operatøren estimerte utbyggingen basert på en forprosjektering på den valgte utbyggingsløsning og sin erfaringsdatabase. Avhengig av hvor langt en var kommet i den tekniske definisjon av utbyggingsløsningen, ble det lagt inn usikkerhetsfaktorer på mengdeanslagene.

Erfaringsdatabasen var bygget opp av de erfaringstall en hadde fra gjennomføringen av andre prosjekter og operatørens egen oppfølging og styring. Kostnader som oppstår i grensesnitt mellom kontrakter, vekst som følge av lav modningsgrad og mangler i prosjektering, forsinkede materialleveranser, uferdige produkter (f.eks. moduler) er blant de vanskeligste å estimere. Med ny gjennomføringsmodell og valg av leverandør før PUD, ble estimatene i langt større grad bestemt av disse leverandørenes pristilbud.

Operatørene satte ut kontrakter på store elementer (plattform, undervannsløsninger), og det var ikke antatt forhold av betydning som ville skape kostnader i grensesnittet mellom disse kontraktene. Operatøren hadde derfor tro på at de ville eliminere mye av den tidligere estimatusikkerheten ved at leverandørene tok ansvar for konsept og pris.

Det motsatte har vist seg å være tilfelle ved at usikkerhetene i estimatene økte med den nye gjennomføringsmodellen. Dette skyldes bl.a.:

• Leverandørene baserte ikke sin prising på erfaringstall fra totalleveranser, men med basis i kalkylemanualer som ikke inneholdt tilstrekkelige påslag for den «plunder og heft» som oppstår i grensesnittene. Denne underestimeringen ble forsterket med manglende erfaringsgrunnlag for nye utbyggingsløsninger (flytende produksjonsinnretninger) og den korte gjennomføringstiden (større risiko for «plunder og heft»).

• Leverandørene hadde ikke erfaring som gjorde at de tok høyde for de kostnader som oppsto i grensesnittet mellom store underleveranser og hovedleveransen (skrog/boligkvarter/borepakke/moduler).

• Leverandørene beregnet mengder, timetall og risikopåslag for grensesnittkostnader i en konkurransesituasjon. Til tross et høyt aktivitetsnivå har en ikke fått «selgers marked» fordi en alltid har hatt den situasjonen at siste anbud i en serie med kontraktstildelinger ble levert før første tildeling av første kontrakt og at det var tilstrekkelig anbydere til å få en reell konkurranse med minst tre anbydere på hver kontrakt.

• I tillegg ble det skapt en «toget går»-situasjon for leverandørene ved at det å etablere seg som totalleverandør med egne konsept ble sett på som strategisk viktig.

Denne økningen i usikkerheten i estimeringen har betydning for påliteligheten av PUD-estimatet fordi operatøren i de fleste av totalkontraktene fortsatt bar en betydelig del av risikoen ved at han ikke inngikk rene fastpriskontrakter. I de fleste kontraktene gjelder dette for prosjekteringstimer, mengder, utstyrsleveranser og uttesting. I flere kontrakter gjelder det også for fabrikasjonstimer.

I norsok-rapporten om samarbeid operatør-leverandør blir det satt fokus på at overføring av ansvar fra operatør til leverandør ville medføre en stor endring i risikobildet. Det ble anbefalt at risikoforståelse, risikohåndtering og påslag for risiko skulle behandles i detalj før kontraktsinngåelse.

I de kontraktene hvor operatøren har benyttet totalleverandørens pris i sin PUD uten vesentlige påslag for usikkerhet er denne norsok-anbefalingen ikke blitt tatt til følge. En slik endring i estimeringsmetode har medført at usikkerhetspåslagene er betydelige lavere og at den innebygde forsiktigheten i anslagene er blitt borte.

(b) Underestimering som en følge av det spinkle startgrunnlaget og undervurdering av usikkerhet

Startgrunnlaget (PUD-estimat) vil alltid ha en betydelig usikkerhet i seg, fordi det på PUD tidspunkt fortsatt vil gjenstå betydelig prosjekteringsarbeid for å definere den tekniske løsningen. På beslutningstidspunktet er det investert i størrelsesorden 3-5 pst. av de totale utbyggingskostnader, og dette investeringsnivået representerer en begrensning på hvor langt en kan utvikle utbyggingsløsningen.

Sikkerheten i de mengdeestimater som gjøres, avhenger av hvor langt fram en fører prosjekteringsarbeidet i estimeringsøyemed, hvor gode metoder en har for å estimere mengder og hvilken forsiktighet som ligger i denne metoden i form av erfaringstall fra tidligere prosjekt.

Det er en nær sammenheng mellom overskridelser knyttet til innføring av ny teknologi og spinkelt startgrunnlag. Med innføringen av nye utbyggingsløsninger manglet en pålitelige erfaringstall, hvilket førte til økt risiko for underestimering av arbeidsomfang når startgrunnlaget i tillegg var spinkelt.

Kombinasjonen av at prosjektering ikke er ført langt nok i utvikling av konsept og at en ikke hadde gode nok metoder for å estimere mengder og arbeidsomfang med basis i et konsept med lav definisjonsgrad, har ført til en betydelig underestimering på de fleste av prosjektene. Dette representerer en stor andel av overskridelsene på plattformene.

(c) Uavklarte prosjektforutsetninger i prosjektdefinisjonsfasen

Det vil alltid knytte seg en usikkerhet til forutsetningene for en utbygging slik som reservoardata, ytelseskrav for prosessanlegget o.l. Denne usikkerheten er avhengig av hvor godt forarbeid operatøren har vært i stand til å gjøre, og om det finnes forhold som det ikke er mulig å avklare på beslutningstidspunktet.

Kort definisjonsfase og tidlig definisjon av prosjektforutsetninger forut for anbudskonkurransen om totalkontrakten har ført til økt usikkerhet i prosjektforutsetningene. Når anbudskonkurranse og kontraktstildeling skjer i parallell med at rammebetingelser blir fastlagt i PUD-prosessen fører dette til en ytterligere komplisering. På flere prosjekter har det kommet vesentlige endringer i prosjektforutsetningene i fasen mellom kontraktstildeling og PUD og etter PUD godkjenning.

Det har skjedd betydelige endringer av prosjektforutsetningene på en majoritet av prosjektene og dette representerer en vesentlig andel av overskridelsene.

(d) For lite kritisk holdning til ekstrapolering av oppnådde forbedringer fra foregående prosjekter inn i estimeringen av nye prosjekter

PUD-estimatene er blitt påvirket av en ukritisk videreføring av oppnådde forbedringer fra foregående prosjekter.

Den tradisjonelle prosjektgjennomføringen i olje- og gassindustrien hadde rom for store forbedringer med sin byråkratiske organisering der det oppsto merkostnader p.g.a

• en rekke ikke-verdiskapende rapporterings og oppfølgingsaktiviteter

• manglende kommunikasjon mellom prosjektering, innkjøpsorganisasjon og verkstedene

• store grensesnittkostnader forårsaket av kontraktuelle skott.

Forut for og i parallell med norsok ble det løst opp i denne prosjektgjennomføringen, ved at en i noen prosjekter førte partene sammen og verdiskapning og effektivisering ble fokusert. Dette skjedde dels i prosjekter med oppdelte kontrakter, dels i prosjekt med nye samarbeidsformer som integrerte lag og allianser.

Fra alle disse prosjekter ble det meldt om radikale forbedringer, store besparelser og eksempler på effektivisering. Det var derfor en industri preget av stor optimisme som gikk inn i de nye totalkontraktene.

Prosjektestimatene ble basert på beste oppnådde produktivitetstall både i prosjektering og bygging, uten påslag for manglende erfaring med nye utbyggingsløsninger. Priser på store underleveranser ble tatt inn i prisen uten tilstrekkelige påslag for kostnader som ville oppstå i grensesnittet mot hovedkontrakten.

I ettertid har det vist seg at estimatene i de fleste av prosjektene har vært urealistisk lave, men i den optimistiske atmosfære som rådde i bransjen, var det utvilsomt en ekte tro på at en ville klare å gjennomføre prosjektene i henhold til disse estimatene.

I tillegg til denne lite kritiske optimismen og troen på forbedring var det to forhold som medvirket til at en satte seg for høye ambisjoner i disse prosjektene.

For det første rådde det et klima i norsokperioden der det var dårlig latin å mane til forsiktighet. Når forsiktighet ble lagt til side og en ikke la nok vekt på å forstå hva som krevdes for å lykkes, må det ha en sammenheng med den «norsok-ånden» som rådde.

For det andre ble det i flere prosjekt forut for anbudskonkurransen etablert ambisiøse mål for å redusere utbyggingskostnadene. Dette la et klart press på anbyderne for å få ned kostnadene. Målene kunne etableres på bakgrunn av de studier der de samme leverandørene ga budsjettpriser. Det kan være flere grunner for å presse kostnadene så lavt ned som mulig;

• Tilstrekkelig lønnsomhet for at utbygging skal bli besluttet (som var hovedhensikten med norsok)

• Prosjektet konkurrerer med andre prosjekt om gassallokering

• Konkurranse mellom ulike konsepter for samme utbygging ( f.eks. løsning basert på selvstendig utbygging kontra tilknytning til eksisterende felt)

• Ønske om å få utbyggingskostnad lavere enn 5 milliarder kr for å få en forenklet PUD-behandling.

Sammen med lave usikkerhetspåslag og underestimering er disse forholdene vesentlige for de store overskridelsene.

9.4.2 Introduksjon av ny teknologi - flytende produksjonsinnretninger

Flytende produksjonsinnretninger var tatt i bruk forut for norsok-perioden med prosjekter som Snorre, Troll B og Heidrun. I denne perioden fikk en ny generasjon flytende produksjonsinnretninger sitt gjennombrudd. De tidligere prosjektene var basert på store dekksstrukturer som hvilte på «gravitasjonsskrog». Med produksjonsskip og halvt nedsenkbare produksjonsinnretninger i stål ble det introdusert flytere der dekk og skrog spilte sammen som en konstruksjon og der skrogdelen tenderte mer i retning mot tradisjonelle maritime konstruksjoner enn offshorekonstruksjoner.

Et potensial for kostnadsreduksjon med denne type konstruksjoner, var å utnytte de effektive produksjonslinjene og løpebåndproduksjonen av skrog på skipsverft, samt å utnytte konkurransen i det internasjonale skipsbyggingsmarkedet.

Utvalget har ikke funnet holdepunkter for at nye teknologielementer har vært en vesentlig årsak for overskridelser i den forstand at en har erfart uforutsette funksjonelle problemer.

De overskridelsene som knytter seg til underestimering av de flytende løsningene pga. manglende erfaringsgrunnlag er behandlet under «prosjektenes startgrunnlag ved PUD» (jf. 9.4.1). De spesielle gjennomføringsmessige utfordringene ved dekksanlegget på disse løsningene er behandlet under <prosjektgjennomføring» (jf. 9.4.4). Utvalget har derfor begrenset de årsaksforhold som er relatert til introduksjon av ny teknologi til følgende:

• Bruk av skipsverft som skrogleverandører for flytende produksjonsinnretninger.

• Problemene knyttet til bruk av maritimt regelverk i overlapp med Oljedirektoratets regelverk.

• De spesielle utfordringene knyttet til prosjektering av dekksanlegget på halvt nedsenkbare produksjonsinnretninger.

(a) Bruk av skipsverft som skrogleverandører for flytende produksjonsinnretninger

Bruk av skipsverft for flere produksjonsskip har vært en dyrekjøpt erfaring. Det er brukt nye leverandører som ikke har hatt tilsvarende leveranser til det norske markedet tidligere. Kostnadsoverskridelsene har i første rekke kommet som en følgekostnad ved at disse skipsverftene har levert skrogene for sent, i uferdig tilstand og med betydelige kvalitetsavvik. Dette har hatt store kostnadskonsekvenser for alle etterfølgende aktiviteter og for operatørens oppfølgningskostnader.

Det er fire hovedårsaker til disse problemene;

1. Ved tildeling av kontraktene til disse verftene ble det for ensidig lagt vekt på ståldelen av jobben, og det ble ikke gjort grundig nok arbeid for å forsikre seg om at verftene behersket utrustningsfasen og at kvalitetskrav og gjeldende regelverk var forstått.

2. Skipsverftene har ikke hatt tilstrekkelig innsikt i oppdragets kompleksitet, olje- og gassindustriens kvalitetskrav og regelverk.

3. Det har ikke vært god nok forståelse av hvilken rolle klassifiseringsselskapet har på verftet og en har for sent innsett at det var nødvendig med en sterkere oppfølging fra oppdragsgivers side.

4. Skipsverft har ikke tilstrekkelig erfaring og nødvendig fleksibilitet for å kunne implementere endringer som leveransene til olje- og gassindustrien krever.

Overskridelser som skyldes bruk av skipsverft har en sammenheng med ny gjennomføringsmodell. På flere prosjekter med tildeling av kontrakter før PUD er kontrakten med skipsverftet inngått på et tidlig tidspunkt, med spinkelt startgrunnlag, og med risiko for at alle forhold ikke var avklart.

I noen tilfeller er skrogene tatt til Norge for ferdigstilling for å unngå forsinkelser i prosjektet. For andre produksjonsanlegg har en valgt å utsette levering for at verftet skulle ferdigstille anleggene innenfor avtalt kostnad. Forsinkelsen i ferdigstillelse og dermed utsettelse av produksjonsstart representerer en vesentlig del av kostnadsoverskridelsene på disse prosjektene.

(b) Problemene knyttet til bruk av maritimt regelverk i overlapp med Oljedirektoratets regelverk

Utgangspunktet for produksjonsskipene var å kombinere skipsfartsteknologi med offshoreteknologi. En hadde som mål å ta det beste fra begge gjennom å kombinere regelverk på en mest mulig kostnadseffektiv måte. Dette har en ikke lykkes fullt ut med fordi det isteden har oppstått et motsetningsforhold mellom maritimt regelverk og offshoreregelverk. Dette inntreffer på de områdene hvor offshoreregelverket stiller strengere krav enn det maritime regelverket, og i gråsonen mellom skipssystemene og systemene som tilhører dekksanlegget.

Problemene skyldes ikke minst at leverandør, det være seg totalleverandør eller skipsverft, har påtatt seg designansvar på et skip som er utviklet i henhold til klassekrav uten å ha den fulle oversikt over hvilken innvirkning Oljedirektoratets regelverk vil ha.

Dette forholdet har hatt en betydning for noen produksjonsskip som en medvirkende årsak til at skrog ble forsinket og levert uferdig, men også i form av overskridelser for leverandøren.

(c) De spesielle utfordringene knyttet til prosjektering av dekksanlegget på halvt nedsenkbare produksjonsinnretninger

Utviklingen av produksjonssemi’ene var basert på en tradisjonell boreriggdesign. En benyttet også i stor grad kompetanse fra boreriggdesign i denne utviklingen. Noen sentrale problemstillinger i transformasjonen fra borerigg til produksjonsplattform ble undervurdert fordi de to fagmiljøene (rigg og offshore) ikke hadde tilstrekkelig innsikt i hverandres områder. Dette har ført til spesielle problemer for prosjektering av dekksanleggene for de halvt nedsenkbare produksjonsinnretningene:

1. De halvt nedsenkbare produksjonsinnretningene er vektsensitive, dvs. at dekkets vekt og tyngdepunkt er optimalisert i forhold til skrogets bæreevne. Den veksten i mengder som har forekommet på alle prosjektene, har spist opp vektreserver og gitt store utfordringer i prosjekteringen.

2. Bruk av platekonstruksjoner i flyterdekket er en utfordring når det skjer endringer i prosjektering av prosessanlegg eller hjelpesystemer fordi en slik endring medfører en større konstruksjonsmessig endring med utsparing og lokal forsterkning.

3. Flyterløsningene hadde sitt utspring i boreriggdesign der det er andre krav til utmatting enn for produksjonsinstallasjoner. Under detaljprosjektering har en derfor måttet velge mindre fabrikasjonsvennlige løsninger enn antatt som en følge av utmattingsberegninger.

Disse forholdene har vært en medvirkende årsak til de spesielt store overskridelsene på prosjektene med halvt nedsenkbare produksjonsinnretninger.

9.4.3 Organisering av prosjekter og samarbeid

Prosjektene i norsok-perioden kjennetegnes av overgangen til totalkontrakter. En leverandør har ansvaret for å levere en komplett plattform. Med overgangen til totalkontraktene ble kontraktssummene langt større enn tidligere og likeledes leverandørens risikoeksponering.

Det fantes ingen standard kontrakt for disse totalleveransene, og det er derfor mange ulike kontraktsvarianter og insentivmekanismer som er benyttet. Likeledes varierer organiseringen mellom operatør og leverandør fra et tradisjonelt kunde/leverandørforhold til integrert prosjektorganisasjon. Et annet særtrekk i organiseringen av prosjektene er bruk av operatørens rammeavtaler som ble transportert til leverandørene.

Følgende forhold ved de nye organisasjons- og samarbeidsformene har etter utvalgets mening tilknytning til kostnadsoverskridelsene:

• Operatørens risiko ved overgangen til totalkontrakter.

• Uavklarte forutsetninger for kontrakten.

• Kontraktuell uenighet.

(a) Operatørens risiko ved overgangen til totalkontrakter

Operatørene har i de fleste av prosjektene i perioden valgt totalleveranser, med svært store kontraktsbeløp og med en tidlig tildeling før PUD.

I den tradisjonelle prosjektgjennomføringsmodellen med oppdelte kontrakter var operatøren eksponert for den kontraktuelle risiko som oppsto i grensesnitt mellom prosjektering og bygging, p.g.a. endringer og forsinkelser.

Med totalkontrakten øker risikoen for at endring av prosjektforutsetninger får en konsekvens, fordi de låses (kontraktuelt) på et tidlig tidspunkt. Derimot overføres en stor del av estimeringsrisikoen og gjennomføringsrisikoen til totalleverandøren.

Leverandørenes kontraktuelle eksponering er økt betydelig. Dette skyldes både at kontraktsansvaret er økt vesentlig som følge av økt kontraktverdi, og at de har gått inn i kontraktene med basis i et spinkelt startgrunnlag som de ikke var i stand til å bedømme. Dertil kommer at gjennomføringen av prosjektene har bydd på store utfordringer samtidig som en har gått inn i prosjektene med optimistiske estimater.

Operatør og leverandør har stått sammen om prosessen som skulle lede fram til betydelig lavere utbyggingskostnader, men de møter problemer når

insentivsystemene ikke fungerer fordi estimatene har vært urealistiske og målene for ambisiøse. Selv om en betydelig andel av risiko er overført til leverandøren, har dette forholdet allikevel ført til kostnadsoverskridelser for operatøren på flere prosjekt. Dette har skjedd når overskridelsene er så store at operatøren er best tjent med å fornye insentivene for å sikre gjennomføringen av prosjektet.

Dette forholdet har medført betydelige kostnadsoverskridelser på de prosjektene der operatørene har funnet det riktig å reforhandle kontraktene med leverandørene. Det finnes derimot ingen holdepunkter for å si at leverandørene har utnyttet den situasjonen som har oppstått når prosjektforutsetningene har endret seg til å blåse opp kostnadene. Overgangen til totalkontraktene har tvert i mot ført til en alvorlig forverring av resultatene for leverandørene.

(b) Uavklarte forutsetninger for kontrakten

Flere av kontraktene som ble etablert i norsok-perioden baserte seg på nye elementer som partene ikke hadde noen særlig erfaring med. Dette kunne medvirke til at operatør og leverandør ikke hadde samme oppfatning av hvilke forutsetninger som lå til grunn for kontrakten.

Slike forhold er:

norsok standarder

I norsok-prosjektene tok en i bruk de nye norsok standardene. Særlig på de områder som bestemmer plattformens funksjonalitet, er dette funksjonsstandarder. I og med at hverken operatør eller leverandør hadde erfaring i bruk av disse funksjonsstandardene, oppsto det på flere prosjekt diskusjon om tolkningen av standardene. Dette har medført kostnadsoverskridelser i form av endringer til kontrakten, direkte økning av kostnad der operatør bar ansvar for prosjekteringstimer og mengder, samtidig som det representerer en andel av omtvistede endringer på noen prosjekter.

Forholdet med usikkerhet rundt tolkning av norsok-standardene representerer en andel av overskridelsene på de fleste prosjektene.

Operatørens rammeavtaler

I norsok-perioden har flere av operatørene anvendt rammeavtaler med utstyrs- og materialleverandører. Disse rammeavtalene er tiltransportert totalleverandøren, som må ta ansvaret for dem i sin leveranse.

Dette har medført en kontraktuell utfordring i de tilfeller at:

• rammeavtaleleverandøren har kunnet øke sin pris fordi ikke alle forhold ble avklart på leveransetidspunkt,

• rammeavtaleleverandøren ikke har vært i stand til å innfri de forpliktelser som totalleverandøren har forutsatt.

Denne problemstillingen har medført overskridelser på enkelte prosjekter for noen av de rammeavtalene som er benyttet, i form av endringer til kontrakten eller økning av kostnadselementer i målbudsjett. Dette er en mindre del av overskridelsene.

Integrerte prosjektorganisasjoner

I noen få prosjekter har operatøren og totalleverandøren organisert prosjektet i integrerte prosjektorganisasjoner for å forenkle beslutningsprosessen og redusere prosjektoppfølgingskostnadene. Denne organisasjonsformen kan føre til overskridelser når integrasjonen fører til at beslutningsprosessen ikke blir effektiv, eller at operatørens personell påvirker design i retning av «driftsmessig lønnsomme, men dyre løsninger».

Utvalget har ikke grunn til å tro at dette forholdet representerer et bidrag til overskridelsene av betydning på disse prosjektene.

(c) Kontraktuell uenighet

I flere av prosjektene har det vært uenighet om ulike forhold er endringer i.h.t. kontrakten eller ikke. Denne kontraktuelle uenigheten kan resultere i økte overskridelser når uenigheten resulterer i at denne «endringen» ikke blir implementert så effektivt som mulig.

Dersom operatøren har lagt inn små usikkerhetspåslag på toppen av leverandørens kontraktssum, vil dette øke risikoen for at en får en kontraktuell uenighet, fordi det ikke finnes noe å forhandle om innenfor budsjett.

Det er en sammenheng mellom dette punktet og kort gjennomføringstid fordi konsekvensene av manglende beslutninger p.g.a. kontraktuell uenighet vil bli større jo strammere tidsplanen er. Faren for at det oppstår en kontraktuell uenighet øker dersom endringer introduseres i et prosjekt med stram tidsplan.

På prosjekter der det har oppstått tilspissede kontraktuelle situasjoner mellom partene er det grunn til å tro at dette har gitt økte kostnader, både for operatør og leverandør.

9.4.4 Prosjektgjennomføring

Prosjektgjennomføringen i de aktuelle prosjektene kjennetegnes av kort prosjektgjennomføringstid der en har kortet ned på tiden både i fasen forut for igangsettelse av prosjektet og i selve prosjektet. Andre forhold som kjennetegner prosjektgjennomføringen er overgangen til totalleveranser og det høye aktivitetsnivået i bransjen.

I behandlingen av overskridelsene vil utvalget relatere følgende til prosjektgjennomføringen:

• Redusert gjennomføringstid og parallellitet mellom aktiviteter.

• Leverandørenes evne til å gjennomføre totalleveranser.

• Operatørens økte prosjektoppfølgingskostnader.

• Det høye aktivitetsnivåets innvirkning på ressurssituasjonen.

(a) Redusert gjennomføringstid og parallellitet mellom aktiviteter

Kort gjennomføringstid fra kontraktsinngåelse til ferdig testet plattform på verkstedet har medvirket til kostnadsoverskridelser. Overlappet mellom prosjektering, bygging og ferdigstillelse er økt i forhold til tidligere prosjekter. Dette har økt risikoen for at forstyrrelser og feil i den ene fasen umiddelbart har fått konsekvenser for neste fase.

Prosjektering har vært på kritisk linje fra oppstart av prosjektene. En har ikke klart å unngå forsinkelser og at arbeid har måttet gjøres om igjen i prosjekteringsfasen, spesielt p.g.a. følgende forhold:

• Kompleksiteten av prosjekteringsoppgaven på store og kompakte dekksanlegg (spesielt halvt nedsenkbare produksjonsinnretninger).

• Økt prosjekteringsomfang (mengdeøkning) og undervurdering av prosjekteringstimer.

• Nye tekniske problemstillinger en ikke har hatt tilstrekkelig erfaring med.

• Manglende erfaring i prosjektering med funksjonsspesifikasjonene.

Forsinkelser og endringer fra prosjektering har medført forstyrrelser. Arbeid har måttet gjøres om igjen og det har vært behov for forsering i byggeperioden som har forplantet seg videre inn i testfasen. I tillegg har en hatt de tradisjonelle problemene med forsinkede material- og utstyrsleveranser som er blitt forsterket av den høye aktiviteten.

Den korte gjennomføringstiden er blitt enda mer kritisk når det har inntruffet endringer i prosjektforutsetningene. I og med at prosjektering har vært på kritisk linje fra prosjektstart, har endringer i prosjekteringsfasen medført større forstyrrelser og hatt større konsekvenser enn det som var tilfelle i de tradisjonelle detaljprosjekteringskontraktene der det var innarbeidet praksis å studere alternative tekniske løsninger.

Fordi leverandører av større elementer (boligkvarter, borepakker, systempakker) har hatt tilsvarende problemer med stramme tidsplaner, har disse elementene blitt levert uferdige til sammenstillingsverkstedet. Overført arbeid medfører også kostnadsøkning fordi det krever langt flere timer å ferdigstille disse elementene i sammenstillingsfasen.

For flere av prosjektene har en på grunn av den korte gjennomføringstiden ikke lykkes i å ferdigstille plattformen på sammenstillingsverkstedet. En har derfor tatt med seg et uferdig produkt til havs. Dette har gitt økte ferdigstillelsekostnader for operatøren.

Kostnadsøkning p.g.a. kort gjennomføringstid representerer en andel av overskridelsene på de fleste av prosjektene. Det er grunn til å tro at det har slått mest ut på de største og mest kompliserte prosjektene.

(b) Leverandørenes evne til å gjennomføre totalleveranser

I de tradisjonelle oppdelte kontraktene var leverandørene spesialister på prosjektering, innkjøp og fabrikasjon, mens det var operatøren som organiserte prosjektene og styrte enkeltelementene og grensesnittene.

Overgangen fra oppdelte kontrakter til totalleveranser skjedde svært raskt uten betydelig erfaringsoverføring fra oljeselskapene til leverandørene. Det området der leverandørene hadde minst erfaring var, på inngåelse av store underleverandørkontrakter (skrog, borepakke, boligkvarter og systempakker), styring av disse kontraktene og håndtering av grensesnitt. Det er grunn til å tro at denne manglende erfaringen har gitt seg utslag i kostnadsoverskridelser. Det var særlig på grunn av den korte gjennomføringstiden at disse kontraktene måtte plasseres på et spinkelt startgrunnlag. I flere prosjekter representerer dette en tilleggskostnad for leverandøren, i noen tilfeller også for operatøren.

Når det gjelder gjennomføringen av totalleverandørens egne aktiviteter, dvs. prosjektering og fabrikasjon, har leverandøren ikke maktet å gjennomføre prosjektene så effektivt som forutsatt. Dette henger likevel nært sammen med undervurdert arbeidsomfang og endringer i prosjektforutsetningene. Utfordringene på produksjonsskip med en stafettveksling mellom skipsverft og offshoreverft midt i prosjektet er også blitt undervurdert. Det samme gjelder kompleksiteten i de store dekkene på halvt nedsenkbare plattformer

Vekst i prosjektering, på underleverandørkontrakter og i sluttfasen av fabrikasjonsfasen tilsier at en andel av overskridelsene kan tilskrives at prosjektene ikke er gjennomført så effektivt som forutsatt. Disse overskridelsene henger likevel nær sammen med undervurdering av omfang og kompleksitet og endringer.

(c) Operatørens økte prosjektoppfølgingskostnader

I samsvar med norsoks prinsipper skulle operatørene redusere sine prosjektoppfølgingskostnader og overlate ansvaret til leverandøren. Dette har i stor grad blitt gjennomført, men på enkelte prosjekt som har kommet ut av kontroll, har operatøren reversert dette og styrket sin oppfølging vesentlig. Dette gjelder spesielt for skrogleveransene fra skipsverft, men også på noen dekksanlegg.

På ett prosjekt har operatøren gjort dette som en konsekvens av foregående dårlige erfaring. På disse prosjektene representerer dette betydelige beløp.

(d) Det høye aktivitetsnivåets innvirkning på ressurssituasjonen

Foruten en prisøkning på innkjøpselementer/kontrakter som ikke var bundet opp på PUD-tidspunkt, har det høye aktivitetsnivået hatt en innvirkning på gjennomføringen av prosjektene. Dette skyldes ikke minst at arbeidsomfanget har vært undervurdert slik at ressursbehovet har vært mye større enn forutsatt. Det skyldes også uforutsette forhold som overført arbeid fra skipsverft og endrede prosjektforutsetninger.

Det høye aktivitetsnivået har sannsynligvis hatt størst negativ effekt på ledelse og prosjekteringssiden både hos operatør og leverandør. Dette gjelder både for prosjektdefinisjonsfasen og prosjektgjennomføring der mange prosjekt ble igangsatt samtidig. Det var sterk kamp om ressurser mellom selskapene og et underskudd på kompetanse hos aktørene. Dette forsterket de problemene leverandørene sto overfor i de krevende totalleveransene. Utfordringen har vært spesielt stor som en følge av kort gjennomføringstid, fordi dette økte konsekvensene av kompetanseunderskudd.

Utover at mangel på ressurser har medført en kostnadsøkning i form av økte timerater (større andel innleie og økte konsulentrater) er det vanskelig å vurdere betydningen av kapasitetsproblemet utover at det har forsterket de overskridelsene som er beskrevet.

På fabrikasjonssiden har en i perioder hatt store bemanningstopper som en følge av at flere prosjekt i sammenstillingsfase har hatt stor økning i arbeidsomfang samtidig. Men det er ikke grunnlag for å si at selve kapasitetssituasjonen har hatt noen innvirkning utover høye timerater på verkstedssiden.

9.5 Undervannsanlegg

Undervannsanleggene omfatter kostnadene ved selve brønnrammene, kontrollkabler, feltrør og stigerør. De undersøkte 13 prosjektene har hatt en samlet gjennomsnittlig økning på 16 pst. på dette kostnadsstedet. De undervannsanleggene som har hatt kostnadsøkninger over 10 pst er vist i tabell 9.5. Operatørene sier at hovedgrunnen til kostnadsøkningene er underestimering/mangler i design, men også noen prisøkninger i markedet, spesielt på stigerør.

Utvalget har ikke innhentet ytterligere data om dette området.

9.6 Landanlegg

Av de tretten prosjektene er det bare ett landanlegg, Kårstø utbyggingsprosjekt.

Dette prosjektet har hatt den største kostnadsveksten. Investeringsutviklingen ved dette prosjektet er ikke sammenlignbart med prosjektene til havs fordi det i tillegg til å bygge mottaksanlegg for gassen fra Åsgard slik det var beskrevet i den opprinnelige PAD, er foretatt betydelig utvidelser av omfang.

Utbyggingen omfatter nå flere andre store prosjekter som er besluttet etter den opprinnelig utbyggingsbeslutningen. De nye prosjektene på Kårstø, dvs. etananlegget, integreringen av Naturkrafts anlegg og den delen av Europipe II og Åsgard transport som ligger innenfor gjerdet på Kårstø, er ikke omfattet av petroleumslovens PAD krav . De er derfor ikke behandlet som utvidelse av den opprinnelige PAD for Åsgardanleggene, og dette gjør sammenlikningen med andre prosjekter vanskelig. Kostnadene for de nye prosjektene er ca 2 milliarder kroner.

De anleggene som var inkludert i den opprinnelige PAD, har både gjennomgått utvidelser og vært gjenstand for kostnadsøkninger. Kapasiteten for propanutvinning er økt fra 78 til 97 pst. for å bedre inntektene, og det foretas en forhåndsinvestering på 300 mill kr for å legge til rette for fremtidig utnyttelse av Kårstøanleggene.

Årsakene til kostnadsoverskridelsen på Kårstø utbyggingsprosjekt er de samme som for prosjektene til havs. Startgrunnlaget for prosessanlegget, fastlegging av utbyggingsomfang og nødvendige modifikasjoner, er ikke grundig nok behandlet ved prosjektstart. Spesielt ble behovet for infrastruktur på anlegget da omfanget ble utvidet, kraftig undervurdert. Med det grunnlag utvalget har, kan i ettertid grenseoppgangen mellom kostnadsoverskridelser og tilleggsinvesteringer til det opprinnelig prosjekt fortone seg noe skjønnsmessig for utvalget. Utvalget har ikke hatt grunnlag til å gå videre inn på kostnadsøkningen på henholdsvis underestimering, forretningsutvikling og økte priser i markedet slik det er redegjort for av operatøren.

9.7 Marine operasjoner og øvrige kostnader

Kostnadsgruppene marine operasjoner og øvrige kostnader viser en økning på henholdsvis 15 pst og 17 pst. Disse to gruppene utgjør til sammen 6 pst av de samlede utbyggingskostnadene og består av et stort antall mindre poster. En nærmere gjennomgang av disse postene viser ikke noe bestemt mønster i kostnadsøkningen ut over de generelle trekkene som gjelder hele tallmaterialet.