1 Sammendrag

1.1 Bakgrunn

Investeringsutvalget ble oppnevnt av Olje- og energidepartementet 29. august 1998 for å analysere investeringsutviklingen på kontinentalsokkelen.

1.2 Problemstillling

Hovedspørsmålet er å finne årsakene til at investeringene har økt i forhold til de opprinnelige planene. Konklusjonene her vil også utgjøre store deler av grunnlaget for å behandle mandatets del 2 og 3.

Når investeringene i et utbyggingsprosjekt er blitt høyere enn opprinnelig budsjettert, kan dette skyldes to forhold (eller en kombinasjon av de to):

• Investeringsøkningen skyldes besluttede tilleggsinvesteringer som øker forventet inntekt.

• Investeringsøkningene skyldes kostnadsoverskridelser, det vil si at kostnadene blir høyere enn opprinnelig antatt uten at forventet inntekt øker.

1.3 Informasjonsgrunnlag

Det tallmaterialet utvalget har hatt til disposisjon er omfattende. Utvalget har lagt betydelig arbeid i å sikre at materialet er representativt. Videre har utvalget utført omfattende beregninger og sammenstillinger for å etablere en forståelse av utviklingen i kostnadene på de forskjellige områder. Samlet gir dette nødvendige og viktige bidrag til forståelsen av kostnadsutviklingen, men tallene kan ikke i seg selv forklare kostnadsøkningen. De må sammenholdes med kvalitative betraktninger.

De kvalitative informasjonene og synspunktene er fremlagt for utvalget gjennom presentasjonsmøter i oktober-desember 1998. Utvalget har hatt møter med elleve oljeselskaper, fire industriselskaper, ett rederi, Oljedirektoratet, LO og tre næringsorganisasjoner. Dessuten har denne kontakten blitt fulgt opp med møter og annen kommunikasjon med utvalgets sekretariat. Enkeltpersoner har også henvendt seg til utvalgets medlemmer og sekretariatet. Utvalget har gjennom denne prosessen mottatt omfattende materiale og synspunkter vedrørende såvel individuelle prosjekter som mer generelle trekk i næringen i den aktuelle periode. En del av den mottatte informasjon er forutsatt å være konfidensiell, men utvalget har ikke funnet at dette har vanskeliggjort den bruk utvalget har ønsket å gjøre av materialet.

1.4 Årsaker: Sammenfattende vurderinger

For alle prosjektene på kontinentalsokkelen med PUD-godkjennelse i perioden 1994-98 utgjør kostnadsoverskridelsene totalt om lag 26 mrd kroner, noe som tilsvarer en gjennomsnittlig investeringsoverskridelse på 13 pst. For de 13 prosjektene som utvalget har sett nærmere på, er kostnadsøkningen om lag 30 mrd kroner og utgjør således en kostnadsøkning på om lag 27 pst. for disse prosjektene. Av denne samlede overskridelsen utgjør kostnadsposten boring og komplettering 10 mrd kroner, altså 1/3 av overskridelsene. Flertallet av prosjektene i perioden er ennå ikke fullført . Det knytter seg derfor usikkerhet til de endelige kostnadene.

Det vil alltid være en risiko for overskridelser på et olje- og gassprosjekt på tidspunktet for godkjenning av PUD. I perioden 1994-98 er likevel de gjennomsnittlige overskridelsene større enn i tidligere perioder, og det er overskridelser på svært mange prosjekter. Dette lar seg ikke forklare av en enkelt faktor. En rekke forhold har spilt sammen og skapt en spesiell situasjon.

Overskridelsene måles i forhold til PUD-estimatet. Det er ikke et entydig suksesskriterium i et prosjekt at dette budsjettet holdes. PUD-estimatet skal derfor ikke oppfattes som en hindring for fleksibilitet i prosjektene, f.eks. for å utnytte nye forretningsmuligheter eller ny teknologi.

Når det gjelder helse, miljø og sikkerhet (HMS)har utvalget kunnet påvise at forhold som angår helse-, miljø- og sikkerhetsfaktorer har blitt tillagt minst samme vekt i prosjektene som tidligere. Det er imidlertid påvist til dels betydelige økte belastninger som følge av aktivitetsnivået for aktivitetene prosjektering, bygging og ferdigstillelse.

Selv om utvalget, i tråd med mandatet, konsentrerer seg om å belyse og vurdere kostnadsoverskridelser i prosjektene vedtatt i 1994-98, er det innledningsvis grunn til å minne om at tallmaterialet tyder på at også de 13 prosjektene utvalget har sett nærmere på gjennomgående har hatt en betydelig kostnadsreduksjon og raskere gjennomføring sammenliknet med prosjekter som ble vedtatt utbygget før 1994. Videre er det indikasjoner på at en på norsk kontinentalsokkel har resultater på linje med britisk kontinentalsokkel i perioden.

De ambisiøse målene for kostnadsreduksjon ga det insitament til fornyelse som var nødvendig for å oppnå vesentlige forbedringer. Men det må samtidig fastslås at i de høye ambisjonene ligger det en gjennomgående forutsetning for de svakheter som førte til kostnadsoverskridelsene. Den dugnadsånd som var norsoks forutsetning og langt på vei styrke, har således også tilrettelagt for det som senere materialiserte seg i betydelige overskridelser av PUD-estimatene, nemlig den spinklere risikoprising. Ikke bare ble budsjettene av denne grunn urealistiske med den naturlige konsekvens at de ble overskredet. Det spinkle startgrunnlag fikk også selvstendige virkninger i gjennomføringsfasen.

Beslutningsgrunnlag, budsjett, forståelse av risiko

Utvalget mener at flertallet av PUD-estimatene i perioden har vært urealistiske av grunner som kan tilbakeføres til underliggende forhold som særpreget perioden. Tilrettelegging av beslutningsgrunnlaget og beslutningsprosessen var ofte preget av overdreven optimisme på grunnlag av positive trender, samstemte urealistiske ambisjoner om vesentlige ytterligere forbedringer og lav forståelse av den usikkerhet som fulgte av spinkel prosjektmodning og introduksjon av nye elementer. En vesentlig del av kostnadsoverskridelsene må tilskrives disse gjennomgående og oftest samvirkende grunnene til urealistisk budsjettering.

Kontraktsforholdene mellom operatør og forskjellige grupper leverandører er sentrale for utbyggingskostnadene. Utvalget mener at forhold som har sammenheng med håndteringen av risiko knyttet til partenes kontraktsrelasjoner har hatt en ikke ubetydelig innvirkning på kostnadsoverskridelsene.

Et viktig moment er overgangen fra en tradisjonell sekvensiell prosjektgjennomføring til ny gjennomføringsmodell med valg av leverandør før PUD. Dette har medført en stor endring i budsjettprosessen ved at kostnadsestimatene i stor grad er blitt basert på anbud fra totalleverandørene med svært små usikkerhetspåslag. I tillegg til at selve budsjettprosessen er blitt mindre konservativ som en følge av ny gjennomføringsmodell, er det også økt usikkerhet i estimatene, både hos operatøren og leverandøren.

De nye elementene som ble brakt inn i prosjektene for å redusere kostnadene, førte samtidig til økt usikkerhet. Dette gjelder de nye tekniske løsningene, bl.a. flytende produksjonsinstallasjoner, der en ikke hadde gode erfaringstall på arbeidsomfang. Det gjelder også nye samarbeids- og kontraktsformer som ble anvendt for totalleveransene og som en ikke hadde erfaring med. Samtidig tok en i bruk nye standarder, norsok-standarder, før operatør og leverandør hadde etablert noen praksis for hvordan en skulle tolke dem.

Utvalget vil også påpeke den optimismen som rådet i bransjen i starten av norsok-prosessen. Den tradisjonelle prosjektgjennomføringen i olje- og gassindustrien hadde rom for store forbedringer med sin byråkratiske organisering og en rigid oppfølging og mange ikke-verdiskapende aktiviteter. Forut for og i parallell med norsok ble det løst opp i denne prosjektgjennomføringen, ved at partene i et prosjekt ble ført sammen og verdiskapning og effektivisering ble fokusert. Dette medvirket til radikale forbedringer. Det var derfor en bransje preget av stor optimisme som satte seg svært høye mål både når det gjaldt utbyggingskostnad og gjennomføringstid. Hvis en skal rette noen kritikk mot det klima som ble skapt gjennom norsok, må det være at denne optimisme tok overhånd og at det var svært vanskelig å mane til forsiktighet.

Når det gjelder myndighetens rammebetingelser, er det utvalgets inntrykk at prosessen med gassallokering (jf avsnitt 7.2) har hatt betydning for kostnadsutviklingen. Dette illustreres ved beslutningsgrunnlaget for Åsgard.

Boring og komplettering

Boring og komplettering av produksjons- og injeksjonsbrønner står for 1/3 av den samlede kostnadsøkning. Dette iøyenfallende forholdet har etter utvalgets oppfatning i første rekke sammenheng med at operatørene ikke i tilstrekkelig grad har detaljplanlagt bore- og kompletteringsoperasjonene ved utarbeidelse av PUD. Alle operatørene har påpekt reservoarmessig kompleksitet og teknologisk avanserte brønner som viktige karakteristika ved boreoperasjonene.

De aller fleste brønnene som inngår i de utvalgte prosjektene har blitt boret fra halvt nedsenkbare borerigger designet for og med erfaring hovedsakelig fra leteboring. Det er sider ved de resultatene som er oppnådd som tyder på at slike rigger ikke er optimale ut fra de krav som operasjonene stiller. Dette synes mest framtredende for kompletteringsoperasjonene hvor en finner en forholdsvis større del av avvikene fra planlagte kostnader. Også utbygginger med eget boreanlegg har møtt problemer knyttet til bygging, ferdigstilling og idriftsetting av anleggene.

Det store antall undervannsbrønner som har inngått i prosjektene i perioden har medført stor etterspørsel etter mobile borerigger. Tilnærmet all riggkapasitet som møter kvalitetskravene for norsk kontinentalsokkel har blitt utnyttet. Bransjen har i denne situasjonen slitt med å holde kompetansenivået på et jevnt og høyt nok nivå.

Den sterke etterspørselsveksten har medført uvanlig høye rater, også for rigger som etter hvert må betraktes som eldre (mer enn 15 års aktiv operasjon), noe som også har bidratt til kostnadsøkningen. Boreentreprenøren har i noen grad gått igang med ombyggings- eller nybyggingsprosjekter for å oppgradere flåten. Dessverre har også disse byggeprosjektene blitt rammet av kostnadsøkninger og forsinkelser. Forsinkelsene har vært betydelige, og ingen av feltubyggingene som utvalget har sett på har ennå fått nyte godt av moderne og mer velegnede borerigger. Dette har også bidratt til kostnadsøkning og senere ferdigstilling av brønnene for produksjon.

Bore- og brønnoperasjoner er sikkerhetsmessige krevende, og det er stort potensiale for uhell eller tilløp til uhell. Utvalget har ikke fått opplyst fra operatørene at HMS-krav har blitt satt til side eller sett bort fra i operasjonene, men det krever hele tiden stor oppmerksomhet og at operasjoner og tempo tilpasses det utstyret som benyttes.

Teknologi

Det er gjennom prosjektene i perioden gjennomført et teknologiskift, særlig mht. produksjonsboring og brønnkomplettering og flytende produksjonsanlegg med havbunnsbrønner. Implementeringen av ny teknologi har introdusert betydelige usikkerhetsfaktorer som ikke har vært tilstrekkelig påaktet i budsjettering og gjennomføring av prosjektene. Dette gjelder særlig innenfor områdene boring og flytere.

De betydelige overskridelsene som kan henføres til introduksjon av flytere gjelder ikke uforutsette problemer med disse løsningenes funksjonalitet. Det dreier seg i første rekke om at en på flere prosjekter møtte utfordringer med leveranser fra nye leverandører til offshoreindustrien, skipsverftene. Flere skrog ble levert til sammenstillingsverksted i Norge med et stort omfang av utestående arbeid. Dette skyldes manglende kvalifisering av disse leverandørene, undervurdering av oppfølgingsbehov, problemer med å anvende offshoreindustriens endringsmekanismer i en annen industri og svikt i verftenes forståelse av kompleksitet, kvalitetskrav og gjeldende regelverk og i deres leveringsevne. Aktørene undervurderte således problemene ved å utnytte de fordelene bruken av skipsverftene ble antatt å innebære.

Prosjektgjennomføring

Prosjektgjennomføringen i de aktuelle prosjektene kjennetegnes av kort prosjektgjennomføringstid der en har kortet ned på tiden både i fasen forut for igangsettelse av prosjektet og i selve prosjektet. En rekke av de elementene som har bidratt til forbedringene har imidlertid samtidig også bidratt til overskridelsene.

Kostnadsoverskridelsene kan bl.a relateres til de nye samarbeidsformene mellom operatør og leverandør. Dette gjelder først og fremst de kontraktuelle forhold, der en har gått fra et sett med standardkontrakter for prosjekteringskontrakter og fabrikasjonskontrakter til mer individuelt utformede totalkontrakter.

Disse kontraktene har medført økt risiko for leverandøren, men også en betydelig kontraktuell eksponering for operatøren. I tillegg til ordinære endringer er det andre forhold som har bidratt til at det har oppstått kontraktuell uenighet mellom operatør og leverandør.

Den korte gjennomføringstiden har medført en stor overlapp mellom de ulike fasene i prosjektet; prosjektering, bygging og uttesting. Dette har ført til en økende risiko for at en feil/endring i den ene fasen medfører forsinkelser og økte kostnader i den neste fasen. Det har også ført til at en har begrenset mulighet til å løse uforutsette problemer i en fase uten at dette har fått konsekvenser for neste fase. Endringer av prosjektforutsetningene har derfor fått store konsekvenser for gjennomføringen.

En har i denne perioden hatt en markant overgang fra en gjennomføringsmodell med mange enkeltkontrakter til totalleveransene. Leverandørene har hatt erfaring med enkeltelementene i disse kontraktene, men ikke med den totale prosjektstyringen som tidligere var operatørens ansvar. Det har ikke foregått noen særskilt erfaringsoverføring fra operatør til leverandør på dette området, og det er ikke tvil om at leverandørene har hatt problemer med å gjennomføre totalleveransene så effektivt som forutsatt.

Når det gjelder aktivitetsnivå, er indikasjonene at aktivitetsnivået har hatt betydning for kostnadsøkningen. Det er sannsynlig at grunnlaget for kostnadsøkningen ble lagt tidlig i prosjektet, og dette ble forsterket av at kompetanse- og ressursknapphet har gjort det vanskelig for operatørene og leverandørene å gjennomføre prosjektene så effektivt som mulig. Økt pris på innsatsfaktorer som ingeniørtimer, verkstedtjenester, materialkjøp, fartøyrater og dagrater for boring har også hatt en innflytelse på kostnadsanslag i prosjektene. Dessuten har flere miljøer fått ugunstige arbeidsbelastninger, særlig innen prosjektering og på de byggesteder som har hatt stor vekst i arbeidet. I disse miljøene er det også en bekymring for at belastningene ikke er begrenset til en spesiell fase eller spesielle årsaker, men er mer varig.

Foruten en prisøkning på innkjøpselementer/kontrakter som ikke var bundet opp på PUD-tidspunkt, har det høye aktivitetsnivået hatt en innvirkning på gjennomføringen av prosjektene. Dette skyldes ikke minst at arbeidsomfanget har vært undervurdert slik at ressursbehovet har vært mye større enn forutsatt. Det skyldes også uforutsette forhold som overført arbeid og endrede prosjektforutsetninger.

1.5 Tiltak: Sammenfattende vurderinger

Det er av avgjørende betydning for norsk olje- og gassvirksomhet at man fortsetter å redusere kostnadene ved utbyggingsprosjekter. Utvalget har konstatert at målene om lavere kostnadsnivå og redusert gjennomføringstid har gitt klare resultater i norsok-perioden. Men beslutningsgrunnlagene har i urovekkende grad vist seg å være urealistiske, noe som har gitt seg utslag i betydelige kostnadsoverskridelser.

Erfaringene fra utbyggingsprosjektene i de siste år har allerede gitt næringen grunnlag for en del tiltak for å oppnå sikrere beslutningsgrunnlag og samtidig mest mulig optimale utbygginger. Næringen har også etablert et bedre erfaringsgrunnlag å bygge videre på. Ambisjonene må altså videreføres, men arbeidsmetodene må undergis korrigeringer. Stikkordet er djerv realisme. Utvalgets forslag til tiltak er ment å støtte og supplere denne prosessen.

På grunnlag av de årsaker utvalget mener er avgjørende for kostnadsoverskridelsene i perioden 1994-98, foreslår utvalget i det følgende tiltak på fem ulike områder, samt at arbeidet med forbedringer knytte til helse, miljø og sikkerhet må fortsette. Tiltakene er rettet mot oljenæringen som helhet.

Holdninger og samarbeid

Holdninger og samarbeid var sentrale elementer i norsok-prosessen. Den grunnleggende norsok-filosofi om samspill mellom aktørene må fortsatt gjelde i den videre prosessen. Tiltak knyttet til holdninger og samarbeid retter seg mot en grunnleggende holdningsendring med større åpenhet og mindre posisjonering. Det er behov for større vilje til i fellesskap å kartlegge virkningene av de radikale endringer bransjen har gjennomgått i de senere år. Likeledes er det behov for større åpenhet om reelle resultater og utfordringer i prosjektutviklingsfasen, både hos leverandører og operatører. norsok-prosessen nødvendiggjorde nok bruk av inspirerende og holdningsskapende retorikk. Men bransjen er nå inne i en fase preget av færre radikalt nye elementer og mer konsolidering. Dette bør føre til mer realistiske holdninger ved tilrettelegging av grunnleggende forutsetninger for utbygginger. Det er behov for større åpenhet mellom aktørene for at en skal kunne utnytte de samlede erfaringer.

Utvalget mener at det er nødvendig å identifisere og håndtere risiko knyttet til kontraktsrelasjonene på en mer effektiv og rasjonell måte enn man hittil har maktet. Partene må samarbeide om håndteringen av risiko i kontraktsforholdene. Det er derfor en sentral oppgave å etablere en felles forståelse for at det her må settes inn krefter. Utvalget anbefaler at partene i fellesskap analyserer prosjektrisikoen ved den enkelte kontrahering og at de viderefører arbeidet med å utvikle standardiserte kontraktsvilkår, løsrevet fra de individuelle kontraktsinngåelsene. De grunnleggende regler om riskofordeling er for viktige og til dels teknisk kompliserte til at de bør overlates til ad hoc tautrekking ved den enkelte kontrahering. Kontraktene må utformes i skjæringspunktet mellom to grunnleggende hensyn: behovet for å etablere effektive samarbeidsrelasjoner, og behovet for klare kjøreregler som styringsredskap i prosjektet.

Mer kvalitet tidlig

Et gjennomgående trekk i de prosjekter utvalget har sett nærmere på, er at beslutningsunderlaget var svakt da utbyggingen ble igangsatt og PUD ble godkjent. Utvalget mener det her er potensiale for betydelige forbedringer, og anbefaler tiltak på følgende områder for å bedre beslutningsunderlaget i fremtidige prosjekter:

Prosjektene bør utvikles så langt at utbyggingselementer kan estimeres med rimelig sikkerhet før PUD godkjennes. Viktige elementer i dette er: Beslutningsgrunnlagets forskjellige grunnforutsetninger må søkes brakt frem til samme nivå.

Grunnforutsetningene må fastlegges på et riktig tidspunkt, slik at prosjektet ikke må trekke med seg store usikkerheter og mange alternativer når anbudsperioden starter og prosjektet tar fart. Kostnadsreduksjoner må baseres på beslutninger som innebærer reelle forenklinger, og ikke på urealistiske ambisjoner. Det må utføres en tilstrekkelig utvikling og prosjektering av valgte utbyggingsløsninger for å kunne utarbeide rimelig sikre estimater. Selv om risikoen for overskridelser kan reduseres gjennom å investere mer i tidlig fase, vil det fortsatt være usikkerhet i estimatene som inngår i budsjettet. Kostnadsestimatene må baseres på en grundigere vurdering av gjenværende risikoelementer.

Kostnadsestimater for boring og komplettering må gis et sikrere grunnlag. Det må også her bli en bedre forståelse av gjenværende usikkerhet og risiko. På den annen side understreker utvalget at fremtidige utbygginger i stor grad vil være avhengige av en videreføring av de teknologiskiftene man har sett i de senere år. Tiltak i denne sammenheng omfatter følgende: Fagmiljøer med innsikt i boring, komplettering og reservoar må bringes tettere sammen ved utarbeidelsen av estimeringsgrunnlaget. De mest velegnede seismiske metoder må brukes dersom det skal kunne forsvares å ta den risiko som ligger i å redusere antall avgrensningsboringer før utbyggingsbeslutning. Risikoen ved en slik prioritering må forøvrig vurderes nøye og eventuelt prissettes.

Ved bruk av mobile borerigger må det stilles kvalitetskrav som reflekterer forskjellen mellom tradisjonell leteboring og kompleks produksjonsboring og brønnkomplettering. Den etablerte arbeidsdeling og samhandlingsmodell mellom operatør og entreprenør/serviceselskap må videreføres og forbedres. Det bør treffes tiltak for å synliggjøre og håndtere helse-, miljø- og sikkerhetsbelastninger. Man bør gjennom arbeidsmiljøundersøkelser søke å utarbeide indikatorer som kan synliggjøre de hittil ofte skjulte helsebelastningene, slik at denne kostnaden blir en reell del av beslutningsgrunnlag og prosjektstyring. Det bør treffes tiltak som direkte eller indirekte er egnet til å hindre at helsebelastningen øker i situasjoner som de vi har sett de siste årene.

Beslutningsprosessene ved utbyggingsprosjekter

Utvalget mener det er grunn til å vurdere samspillet mellom PUD og rettighetshavernes interne beslutningssystemer i forbindelse med utbygging. Det bør avklares hvilken formell og reell funksjon PUD skal ha i beslutningsprosessen. Det er behov for større beslutningsdisiplin i rettighetshavergruppene. Det bør ikke være akseptabelt å sende inn en PUD for myndighetsbehandling når vesentlige punkter i sentrale nøkkelparametre står uavklart.

Det reiser seg her spørsmål om hvilken styringsfunksjon PUD skal ha dersom vesentlige parametre i utbyggingen endrer seg etter at planen er godkjent. Utvalget har inntrykk av at det ikke er noen klar holdning, hverken blant operatørene eller hos myndighetene, til når PUD formelt bør revideres i slike situasjoner. Dette er utilfredsstillende dersom PUD skal være et koordinerende ledd i utbyggingsgrunnlaget.

Anspore til videre forbedring

Det er nødvendig at aktørene i industrien fortsetter den prosessen de har startet for å redusere utbyggingskostnader. En må bygge videre på de forbedringer som er oppnådd og ikke la pendelen svinge tilbake mot mer konservative og ineffektive gjennomføringsmodeller som en følge av de tilbakeslagene en har erfart. Det er behov for at norsok-prossessen fortsetter med uforminsket styrke, men at det samtidig tas lærdom av de feilene som har ført til kraftige tilbakeslag i den perioden industrien har vært gjennom.

Utvalget foreslår noen tiltak for å sikre at forbedringsprosessen fortsetter. Disse tiltakene vil henge nært sammen med de tiltakene som er anbefalt for å oppnå sikrere estimater: Mer kvalitet tidlig. Det er vesentlig å etablere et sikkert fundament for kontinuerlig forbedring. Operatørene og leverandørene bør utarbeide et pålitelig erfaringsgrunnlag basert på gjennomførte prosjekter, slik at den videre utviklingen tar utgangspunkt i virkelig oppnådde resultater. Stikkordsmessig sammenfattes dette i momentene utfordre etablert praksis, investere i utvikling av konkurransedyktige løsninger, og utvikle dagens utbyggingsløsninger videre for å redusere kostnadsnivået. Det er dessuten viktig at leverandørene beholder den produktkompetansen de har bygget opp, og dette kan de gis anledning til gjennom utviklingsoppdrag.

Aktivitetsnivået

Det er sterke indikasjoner på at aktivitetsnivået har hatt betydning for deler av kostnadsøkningen. Dette gjelder særlig innen boring, men også innen prosjektering og bygging som en indirekte følge av at ikke planlagte aktiviteter har kommet i tillegg hos aktører hvor kapasitetsutnyttelsen allerede har vært tilnærmet fullt utnyttet. Forutsetningen for å kunne redusere uheldige sider av for store svingninger i aktivitetsnivået er at aktørene har innsikt i både det sannsynlige nivå og virkningene av det både for kostnadsutvikling og helsebelastning. Utvalget anbefaler at aktørene i virksomheten vier større oppmerksomhet til hvilke konsekvenser beslutninger om igangsetting av nye utbyggingsprosjekter vil ha for aktivitetsnivået i det berørte prosjekt såvel som for allerede igangsatte prosjekter.