11 Helse, miljø og sikkerhet
11.1 Innledning
Det var en forutsetning for gjennomføring av norsok-anbefalingene at disse ikke skulle gå på bekostning av helse, miljø og sikkerhet.
For oljevirksomheten i Norge har sikkerhet og arbeidsmiljø alltid vært et fokusområde. Innsatsen har i første rekke vært rettet mot installasjonene til havs, og da spesielt på områdene teknisk sikkerhet, herunder rapportering av uønskede hendelser.
Lovgivningen knyttet til kontinentalsokkelen gir operatørene ansvaret for å utvikle og drive anleggene på en måte som sørger for at helse, miljø og sikkerhet blir ivaretatt. Dessuten er det ventet at man får en kontinuerlig forbedring innen disse områdene. Både operatører og leverandører har normalt styringssystemer for helse, miljø og sikkerhet. Disse er utviklet med utgangspunkt i internasjonale standarder ISO (International Standardisation Organisation) og retningslinjer fra API (American Petroleum Institute)og E&P, som er sentrale, faglige fellesorganer for oljeindustrien.
Operatørselskapene har engasjert seg i å få leverandørindustrien til å ta i bruk de styringssystem for sikkerhet og kvalitet som var innebygd i Oljedirektoratets regelverk. Dette har gitt resultater, men resultatene kom senere i leverandørindustrien enn i operatørselskapene.
Alle sikkerhetskrav har gjennomgått en stor utvikling i 1990-årene. Erfaring fra sikkerhetsarbeidet er lagt inn i norsok-standardene. norsok- standardene reflekterer i dag et nivå for helse, miljø og sikkerhet som operatørselskapene mener er akseptable. norsok-standardene er knyttet nært opp til ISO-standardene og fyller ut de manglene man på norsk side mener disse standardene har.
11.2 Sikkerhet
11.2.1 Sikkerhet på byggeplassene
Ansvaret ute på byggeplassene er regulert i arbeidsmiljøloven. Loven pålegger at det skal være en definert hovedbedrift som dermed får ansvar for at det gjøres et godt og systematisk arbeid for å bedre sikkerheten. Alle firma som hovedbedriften samarbeider med eller leier inn på byggeplassen, rapporterer inn til hovedbedriften vedrørende alle arbeidsmiljøforhold.
Den mest pålitelige og mest brukte indikator vi har for å vurdere sikkerheten på byggeplassene er fraværsskadefrekvensen. Statistikken på dette området viser at det de siste årene har skjedd en betydelig forbedring både i oljeselskapene og i leverandørindustrien (figur 11.1 og 11.2).
Dette har skjedd gjennom arbeid i leverandørbedriftene, men det har også vært et gjennomgående engasjement fra kundene representert ved operatørselskapene. De har bidradd til å overføre erfaring fra sikkerhetsarbeidet til havs inn i landindustrien; først gjennom sikkerhetsinspeksjoner, men senere gjennom felles helse, miljø og sikkerhets-komiteer og inspeksjonskurs. Dette har resultert i store forbedringer når det gjelder sikkerhetstiltak. I tillegg har operatørene bidratt til utarbeidelse av forpliktende helse, miljø og sikkerhetsprogrammer, som igjen har bidratt til mer systematisk og vedvarende sikkerhetsarbeid.
Et forhold som operatørselskapene i enkelte sammenhenger opplever blir misforstått og misbrukt, er rapporter om uønskede hendelser. Operatørselskapene mener de i mange år har hatt stor nytte av å oppmuntre til at enkeltpersoner rapporterer om uønskede hendelser og farlige forhold. Slike rapporter mener operatørselskapene gir innsikt i hendelser og nestenulykker som under litt andre omstendigheter kunne ført til større person- eller materielle skader. Det har ikke vært tradisjon i norsk landindustri å rapportere slike hendelser så systematisk som det er gjort til havs. Det er nå en økning i slike rapporter også fra landindustrien. Dette blir av enkelte tolket som at sikkerheten er blitt dårligere. Dette er antakelig feil. Rapportene om uønskede hendelser blir brukt i HMS-komiteer for bevisstgjøring, og de tiltak som blir satt i verk etter disse hendelsene vil bedre sikkerheten både på kort og lang sikt.
11.2.2 Sikkerhet i produktet
Det er ingen ting på det nåværende tidspunkt som skulle tilsi at norsok har medført at sikkerheten som ligger i det leverte produktet er blitt dårligere. norsok har ikke redusert på kravene til sikkerhetsanalyser, HAZOP-vurderinger eller konsekvensanalyser. For de prosjektene som gjennomføres nå, er heller ikke ODs krav endret.
Nylig ble det utgitt en ny norsok standard for risiko- og beredskapsanalyse. Denne vil forbedre standarden for denne type analyser. Risiko og beredskapsanalyser benyttes i design- prosessen og er i dag en del av norsk kultur for helse, miljø og sikkerhet kanskje i større grad enn i noe annet land vi kan sammenligne oss med.
En betydelig forbedring som har skjedd som et resultat av norsok er bruken av norsok- standarder. Her har Statoil, Hydro, Saga og Phillips i samarbeid med leverandørindustrien laget et felles sett standarder som skal brukes av alle prosjektene.
Dette er funksjonelle standarder som spesifiserer krav til funksjon av det som installeres, men lite om teknisk løsning. Dette åpner opp for nye mere fleksible og riktige løsninger med hensyn på sikkerhet og kostnad.
Den kortere gjennomføringstiden kan medføre at det ikke alltid føles å bli nok tid til verifikasjon og kontroll av de valgte løsninger. Det er likevel både fra operatørselskapenes og leverandørindustriens ledelse alltid understreket at det forutsettes at de nødvendige uavhengige verifikasjoner gjennomføres. I enkelte prosjekter er det likevel oppdaget prosjekteringsfeil et stykke ut i løpet, noe som har medført kostbare endringer. Dette understreker at dette er et område som må ha stor oppmerksomhet i tiden framover.
Funksjonelle standarder som grunnlag for anskaffelser forutsetter også at leverandørene har detaljerte spesifikasjoner for det utstyret de ønsker å levere. Det har vist seg at leverandørene i svært liten grad har utarbeidet disse spesifikasjonene. Dette er korrigert ved at operatørene har gått tilbake til sine spesifikasjoner i den grad det har vært nødvendig.
Alt i alt har ikke bruk av norsok-standarder bidratt til en senking av sikkerhetsnivået. Det kan sikkert vises til eksempler der utstyr i praksis har vist seg å fungere dårlig. Men det er ikke noe nytt, det har vi hatt i alle prosjekter, og det kan ikke sies å være en konsekvens av norsok. Etter hvert som norsok-standardene blir innarbeidet i ODs forskrifter, er utvalget overbevist om at det arbeidet som er gjort vil bidra til både økt sikkerhet og en mer smidig prosjektgjennomføring.
11.2.3 Helsebelastninger.
I vurdering av helsebelastninger er det viktig å inkludere indikatorer for skader og dødsfall som følge både av skader på arbeidet og arbeidsrelatert sykdom. En amerikansk undersøkelse viser at mens det er 16 dødsfall per dag som følge av skader på jobben, er det 137 dødsfall per dag som følge av arbeidsrelatert sykdom. Det vil være ønskelig å få gjennomført undersøkelser i Norge som kan gi grunnlag for tilsvarende indikatorer.
Helsebelastninger kan tolkes som en kostnad på samme måten som økonomiske kostnader. Likeledes kan ekstraordinære helsebelastninger tolkes som kostnadsoverskridelser. Helsebelastninger vil påvirke trivselsfaktorer og produktivitet og i lengden slå ut i sykefravær og merkostnader både for bedriften og for samfunnet ved siden av belastningene for den enkelte. Det var en forutsetning for gjennomføringen av norsok-anbefalingene at gjennomføringen av disse ikke skulle gå på bekostning av helse, miljø og sikkerhet. Selskapene er pålagt oppfølging av arbeidsmiljøbestemmelsene i samsvar med arbeidsmiljøloven. Oppfølgingen skjer ved internkontroll.
I oljesektoren er man kommet langt i utvikling av tiltak for å forebygge ulykker og helseskader som følge av ulykker. Kontroll og oppfølging er satt i system og blitt en del av den daglige sikkerhetsrutine. Det er etablert enkle måleparametre, indikatorer, for å overvåke utviklingen og resultatoppnåelsen på dette område. Når det gjelder vurdering av helserisiko samt kartlegging av helseplager har Oljedirektoratet siden 1992 gjennomført en systematisk kartlegging av sykdommer som antas å være relatert til arbeid i petroleumsvirksomheten i tillegg til de klassifiserte yrkessykdommer, jfr SAM-forskriften. Denne databasen, ordnet etter sykdomskategori, omfatter nå over 3000 tilfeller og viser at muskel-, skjelett- og hudlidelser står for flertallet av registrerte tilfeller. Analyser av disse dataene vil kunne gi et godt bidrag til både identifisering av risikofaktorer og beregning av samfunnsmessige kostnader ved yrkesrelatert sykdom og tiltak for å forebygge helserisiko og helseplager.
Den beste statistikken vi har for å følge opp helsemessige forhold, er statistikk over sykefravær. Ut fra figur 11.3 kan vi ikke dra klare konklusjoner. Vi ser at sykefraværet i verkstedindustrien har gått opp, men det har den også i resten av industrien. Utviklingen indikerer at tiltak må settes i verk for å bedre den utviklingen vi nå er inne i.
I møtene med de fleste selskapene ba utvalget om at de særlig presenterte problemstillinger knyttet til helse, miljø og sikkerhet. Alle selskapene som hadde en slik presentasjon, presenterte endringene fra skadestatistikken, men ingen selskap viste helseindikatorer som kan fanges opp fra sykefraværsstatistikken slik den er illustrert i figur 11.3.
Leverandørene har oversikt over kortids- og langtidssykefravær knyttet til sykdomskategori samt oversikt over fravær som er yrkesrelatert. En slik oppstilling for langtidssykemeldte er illustrert for Aker Stord i figurene 11.4 og 11.5. Av figurene fremgår det at det som betegnes som belastningslidelser, er den dominerende diagnosen og at 1/3 av diagnosene ikke spesifiserer om de er yrkesrelatert eller ikke.
En annen arbeidsmiljøindikator som har med helsebelastninger å gjøre, er den økning av gjennomtrekket i arbeidsstokken som stor belastning over lang tid kan gi. Flere selskap trakk fram i møtene med utvalget at de hadde hatt en betydelig økning av gjennomtrekket i arbeidsstokken i prosjekteringsmiljøet. Økning av gjennomtrekket i arbeidsstokken ble tolket som et uttrykk for at denne arbeidsstokken over lang tid hadde vært belastet sterkt, og at en måte for de ansatte å komme ut av belastningen på er å skifte arbeidsgiver. Økning i mobiliteten kan ha med mange andre forhold å gjøre som lønn, stor økning i etterspørselen i arbeidsmarkedet og økte karrieremuligheter. En økning i mobiliteten utover «det normale» i denne bransjen kan være en indikator på økte helsebelastninger, men må tolkes med varsomhet. Foreløpig hadde bedriftene ikke materiale som viste hvor denne nøkkelkompetansen i petroleumssektoren søkte, dvs. om det bare var skifte av arbeidsgiver innenfor sektoren eller om man valgte å forlate petroleumssektoren. Flere av selskapene opplyste at de hadde satt igang undersøkelser for å kartlegge dette, og noen antydet at det kunne være aktuelt å lage egne undersøkelser for å kartlegge årsaker til at de ansatte skiftet arbeidsgiver. Utvalgets inntrykk var at selskapene ikke systematisk innhentet informasjon om sluttegrunn og begrunnelse for valg av ny arbeidsgiver, og derfor ikke hadde mulighet til å fange opp denne indikatoren på gjennomtrekket i arbeidsstokken som et resultat av endring i arbeidsmiljøet.
Til tross for at det var få helseindikatorer i presentasjonene til leverandørbedriftene, så var det hos noen av selskapene en påfallende sterk fremheving av den helsemessige belastning arbeidstokken har vært utsatt for i perioden med store kostnadsoverskridelser. Uten at det har vært tid til å samle inn data som kunne gi en mer fyldesgjørende arbeidsmiljøbeskrivelse, har utvalget valgt å peke på noen helseindikatorer som kan illustrere noe av dette ut fra de angivelser som ble gitt:
Utstrakt bruk av overtid som har tøyd grensen for arbeidsmiljøloven.
Nattarbeid.
Helgearbeid.
Arbeid i påske, pinse, jul og nyttårshelg samt på normale ferietidspunkt.
Uoversiktlige skiftordninger med hyppige uforutsette endringer i arbeidstid og oppgaver.
Langvarig uønskede stressituasjoner for å holde tidsfrister og utløse store bonuser som begrenser friheten til å «være syk når en er det», velge arbeidstider og overtid som passer egen helse, familieliv og velferd samt mulighet for å påvirke egen arbeidssituasjon.
Mange endringer i prosjektene som skapte frustrasjon fordi oppgaver måtte gjøres om igjen.
Mye folk, ofte uerfarne innleide, på et avgrenset område som kan påvirke arbeidsmiljøet negativt.
Belastninger fra transportløsninger som bruk av «shuttle» for å ferdigstille på kontinentalsokkelen og innflyging av innleid personale.
Signaler og strid om store kostnadsoverskridelser og økonomiske problemer oppfattes som en trussel om mangel på fremtidige oppdrag og arbeidsplasser med den psykiske belastningen dette gir for arbeidsstokken som fra før er i en stresset situasjon.
Selv om det ikke er faglig belegg for en enkel, entydig årsaks-virknings kjede fra alle disse faktorene til økt helsebelastning, er dette årsaker som kan ha virkninger via helse til trivsel på arbeidsplassen, produktivitet og korttids og langtids sykefravær samt på mulighetene for å leve et godt familieliv. Sammenhengen mellom ubekvem arbeidstid og helsebelastninger er det godt belegg for i faglitteraturen, men også virkninger via sosial isolasjon som mindre kontakt med venner, sosiale sammenkomster og organisasjonsarbeid kan være et resultat av ubekvem arbeidstid. Slike arbeidsforhold kan derfor gi tretthetssymptomer og psykososiale problemer. Figur 11.6 er et eksempel, som viser en oversikt over merarbeid som er satt inn på Njord- prosjektet og hvordan dette påvirker bruken av overtid og arbeid på ubekvemme tidspunkt.
Selv om selskapene i møter med utvalget trakk fram slike faktorer som her er omtalt, så ble det ikke presentert indikatorer som kunne fange opp slike ulike årsaker til forringelser av arbeidsmiljøet. Mange av disse årsakene til arbeidsmiljøproblemer vil en tro kan fanges opp i indikatorer ved å bearbeide eksisterende data. Det ble påpekt for noen selskaper at slike årsaker kunne oppstå uten at gjeldende arbeidsmiljølov, samt ordningen med internkontroll var i stand til å fange dette opp eller sette inn systematiske mottiltak. Utvalget er ikke kjent med systematiske arbeidsmiljøundersøkelser for å utvikle systematiske helseindikatorer innrettet mot oljesektoren som også kan gi indikasjoner på sammenhengen mellom årsak og virkning og grunnlag for kontroll, oppfølging og tiltak. Det er store problemer med å tolke enkle helseindikatorer og disse bør derfor suppleres med egne arbeidsmiljøundersøkelser. Både i Norge og internasjonalt har det vært omfattende arbeid for å utvikle metoder for risikohåndtering knyttet til arbeidsmiljø og negative helsekonsekvenser.
Etter ulykken med helikopteret til Norne feltet og flyulykken på Stord, er det laget intervjuopplegg for å kartlegge miljøbelastninger på transportområdet. Undersøkelser som tidligere har vært gjennomført viser at mange føler helikoptertrafikk til og fra , samt mellom feltene i Nordsjøen som psykisk belastende, også for deres familiemedlemmer. I en rapport utarbeidet av konsulentselskapet Preventor i samarbeid med Statoil, Hydro, Saga og Elf fremkommer at FAR-verdien, som viser antall døde pr. hundre millioner arbeidstimer/flytimer, er oppe i 160 for helikopter i tiårsperioden 1988 - 1997, mens den til sammenligning er på 2,8 for arbeid på faste installasjoner. Fra ansattes organisasjoner blir det påpekt at transport av arbeidskraft, både til og fra kontinentalsokkelen og til og fra de store byggeplassene på land, er for lite fokusert som sikkerhets og arbeidsmiljøfaktor.
Det er også laget opplegg sammen med Kreftregisteret for å identifisere om det finnes elementer i petroleumsmiljøet som øker eksponeringen og risikoen for at kreft oppstår i denne arbeidsstokken. Hos totalleverandørene hvor det var størst miljøbelastning i perioden med stor kapasitetsutnyttelse, er vi ikke kjent med planer om å lage slike arbeidsmiljøundersøkelser.
Arbeidsmiljøbelastningene innen bygging er først og fremst resultat av den kapasitetsbelastning som er drøftet flere steder i rapporten. I perioden etter 1994 medførte de mange prosjektene at det i bransjen var nær full kapasitetsutnyttelse. Når så prosjektene av årsaker som er drøftet i tidligere kapitler fikk betydelige mengder ekstra- og forandringsarbeid, hadde man i liten grad kapasitet for å ta unna dette merarbeidet. Arbeidsbelastningen i prosjekteringssektoren ble på mange prosjekt svært stor. I produksjonen ble også arbeidsbelastningen stor, særlig i sluttfasen av prosjektene, med mye bruk av overtid, natt- og helgearbeid og krevende skift og arbeidstidsordninger. Knapphet på egne ressurser førte også til utstrakt bruk av innleid arbeidskraft, med tilhørende kostnadskonsekvenser.
Intensivkontraktene, med knappe tidsfrister kombinert med bonusmilepæler, har nok også bidratt til noe av helsebelastningen i denne perioden. For å sikre at man kom med som totalentreprenør med det nye anbudssystemet som ble innført fra 1994, ble det lagt inn mange anbud med svært knappe økonomiske marginer. Når så mange av prosjektene utviklet seg helt annerledes enn forutsatt, førte dette til stort press for å oppnå milepæler og bonusutbetalinger som influerte svært mye på økonomien i kontraktene. Flere leverandører har pekt på poenget ved at når de ansatte på tross av den massive innsats like fullt opplevde at bedriften tapte penger på kontraktene, var dette sterkt demotiverende.
Dette kapasitetsproblemet er ved inngangen til 1999 langt på vei over, og de samme grupper som tidligere har vært helsemessig belastet ut fra kapasitetspress står nå overfor den psykiske belastning som trussel om permitteringer og arbeidsledighet gir. Stabilitet og forutsigbarhet i utbyggingsaktivitetene på kontinentalsokkelen, samt kontroll over arbeidsprosessene i byggefasen synes derved å være av spesielt stor betydning for graden av de merkostnader som påføres arbeidsstokken rent helsemessig.
Utvalget mener det kan være behov for en mer systematisk oppfølging av arbeidsmiljøindikatorer for å overvåke utvikling som en del av den pålagte internkontrollen. Men man skal være varsom med å utvikle store rutiner som ikke får noen praktisk anvendelse. Utvalget mener at det blir viktig å fokusere på planlegging og oppfølging som gir bedre forutsigbarhet for regulert arbeidstid, og at man overvåker brudd på slike mål om å begrense ukurante arbeidstider. I tillegg mener utvalget at det kan være hensiktsmessig å utføre arbeidsmiljøundersøkelser tilpasset petroleumssektoren som utvikler helseindikatorer som kan sammenlignes med andre sektorer. Slike undersøkelser av arbeidsmiljøet har vært gjennomført i Statistisk sentralbyrå (SSB) som egne helseundersøkelser (helt tilbake til 1968) og knyttet til levekårsundersøkelsene, samt SINTEF/IFIMs sammenfatninger av undersøkelser som omhandler dette problemområde.
Forskning viser at skiftarbeid som inkluderer nattarbeid gir økt risiko for helseproblem. Det strider mot vår biologiske klokke. Kun 10 pst. mestrer nattarbeid forholdsvis problemfritt. 70 pst. klarer det i kortere eller lengre tid. Ca 20 pst. tåler ikke å arbeide nattskift. Skiftarbeid kan gi mangel på søvn eller dårlig søvnkvalitet. 3 av 4 arbeidere med kontinuerlige skift, har problemer med søvnen og dette øker med alderen og allerede på slutten av 30 års alder. Kontinuerlig skiftarbeid gjør det vanskelig å få nok søvn, og søvn i etterkant av nattskift er vanligvis kortere og gir mindre hvile enn den søvnen man får på natten. Dette er en hovedfaktor bak sentrale utslag som feilbehandling og ulykker og stress som igjen knyttes til hjertelidelser og fordøyelsesproblemer og økt risiko for muskelskjelett- og psykososiale plager. Risikoen for hjerte- og karsykdommer øker kraftig for dem som har hatt skiftarbeid i 10 år eller mer. Langvarig skiftarbeid gir også økt risiko for mage/tarmsykdommer. Også ulykkesrisikoen øker kraftig på nattid.
Fem faktorer som har betydning for hvor stor belastning skiftarbeid vil ha:
Krav i arbeidet (tempo, vanskelighetsgrad og ansvar).
Hvor stimulerende arbeidet er (interessant, variert meningsfylt).
Graden av sosial støtte (holdninger hos ledelse og kolleger).
Grad av innflytelse.
Fysiske krav hvor forholdet mellom aktivitet og restitusjon er viktig.
Graden av belastning på helse vil avhenge av hvor langvarig den høye arbeidsbelastningen er, og de fem faktorene som er nevnt ovenfor. Utenlandske studier indikerer at forutsigbarhet og medvirkning i utforming av arbeidstidsordningen har stor betydning for en god helsemessig tilpasning med redusert helserisiko, redusert sykefravær og økt trivsel.
Statistisk sentralbyrå har gjennomført tre større arbeidsmiljøundersøkelser i Norge, i 1989, 1993 og 1996. Undersøkelsene i 1989 og 1993 omfatter 5000 arbeidstakere som er intervjuet med et omfattende intervjuskjema. Man har forsøkt å kartlegge de viktigste miljøfaktorer som er gruppert under ulike arbeidsmiljøproblemer og hvilke konsekvenser belastning vil ha for ulike helseindikatorer som igjen får konsekvenser for sykefravær og produktivitet. Figur 11.6. gir en forenklet modell på sammenhengene hvor de mange arbeidsmiljøfaktorene er gruppert til de tre problemområdene som vi kaller for arbeidsmiljøproblem, og disse påvirker igjen ulike helseindikatorer og jobbtilfredshet. Dette påvirker igjen fravær og produktivitet. I denne enkle modellen går årsaks-virkningsforløpet som en prosess fra venstre mot høyre i figuren og ikke på tvers. Med bakgrunn i en omfattende database som baserer seg på et stort antall spørsmål om arbeidstakernes opplevelse av arbeidsmiljøet, har man analysert seg fram til de sammenhenger som er illustrert med piler i figuren. Endringene i arbeidsmiljøet fra 1989-93 har vært små. De som sjelden opplever organisatoriske eller sosiale miljøproblemer på arbeidsplassen, er mest tilfreds med jobben og mest produktive. Fysiske belastende miljøfaktorer er sterkest i industrien, og det er en sammenheng mellom disse og fysiske arbeidsmiljøproblemer og forekomsten av muskel og skjelettskader. De som opplever organisatoriske arbeidsmiljøproblemer, løper en høyere risiko for å få plager av psykosomatisk karakter. Analysen (Grimsmo, A.: Norsk arbeidsmiljø i en endringstid, AFI rapport nr 4/1996) viser også en sammenheng mellom sosiale arbeidsmiljøproblemer på arbeidsplassen og forekomsten av psykiske og psykosomatiske plager. De mest helseplagede gjennom arbeidsmiljøet har oftere sykefravær. De med smerter i musklene eller skjelettet er oftere borte fra jobben i to uker eller mer enn andre arbeidstakere. Rapporten bekrefter også at psykiske skader kan føre til sykefravær i kortere eller lengre tid. Hvis helseskadene er psykosomatiske, vil arbeidstakeren mest sannsynlig være tilbake på jobb igjen etter noen få dager. Undersøkelsene viste også at to år etter at internkontrollen var lovfestet var det mange som ennå ikke hadde gjennomført den og at den organisatoriske arbeidsmiljøaktivteten ofte var mangelfull. Dette er eksempel på en undersøkelse som har fokusert psykososiale og velferdsmessige sider, og det finnes andre analyser som knytter den økte helserisiko til ergonomiske forhold, støy og kjemisk eksponering som viktigste risikoelementer .
I en slik arbeidsmiljøundersøkelse som her drøftet, opererer man med mange ulike indikatorer som settes i en sammenheng slik som vist i figur 11.7. En arbeidsmiljøundersøkelse i petroleumssektoren kunne ha en tilsvarende ramme som ville gi grunnlag for sammenligning med andre bransjer. Den enkleste måten å få gjennomført dette på, ville være å delta i SSB undersøkelsen med et utvalg fra petroleumssektoren som sikret at utvalget her ble stort nok til statistiske analyser. En annen fremgangsmåte ville være å designe en egen arbeidsmiljøundersøkelse for problemene i petroleumssektoren. Slike undersøkelser kan bli et nyttig hjelpemiddel for å få en dypere forståelse for enkle helseindikatorer og for å utforme miljøtiltak. En tredje vei vil være å anvende de data som finnes i Oljedirektoratets statistikker over arbeidsbetingede sykdommer og arbeidsulykker for å identifisere risikofaktorer, omfang og mulige innsatsområder.
11.3 Oppsummering
De belastninger vi har hatt på deler av arbeidsstokken spesielt innenfor selskaper som har hatt med bygging å gjøre, gir indikasjoner om en stor merbelastning som helsekostnad på linje med de økonomiske kostnadsoverskridelser vi har sett på. Dette gir grunn til å fokusere mer på identifisering av risikofaktorer, og overvåkning av de kostnader og ulemper som dette medfører i form av redusert velferd, økte helseplager, ulykker, økt fravær og redusert produktivitet. Et utgangspunkt for denne virksomheten ligger i det regelverket som ligger til grunn for petroleumsvirksomheten i dag (bl.a. SAM-forskriften) og de krav til analyser og oppfølging av arbeidsmiljø som følger i norsok-standardene (S-002 og S-005).
Det er av betydning at man har bearbeidede konsepter som gir oversiktlige arbeidsprosesser uten store uforutsatte mengder merarbeide, og dermed mulighet for bedre planlegging av kapasitet innenfor det enkelte selskap. Dette ville ha stor virkning for å unngå arbeidsmiljøbelastninger som er spesielt knyttet til arbeidstidsproblemer.
Kritisk vurdere tidsrammen for prosjektene opp mot mulighetene for å absorbere vekst og forandringsarbeide, og grundig drøfte gjennomføringsplan mellom operatør og leverandør før prosjektet starter.
Arbeide frem kontraktsmodeller som i seg selv ikke vil fungere demotiverende og belastende, slik det er mange eksempler på i perioden.
Utvalget foreslår at man systematisk utvikler arbeidsmiljøindikatorer som kartlegger bruk av skift, nattarbeid, overtid, lengde på arbeidsøkter, helgedagsarbeid og mulighet for normal ferieavvikling samt fraværsstatistikk og gjennomtrekk i arbeidsstokken. Dette kan inngå i internkontrollen knyttet til å overvåke, følge opp og sette i verk tiltak for å bedre arbeidsmiljøet.
Arbeidsmiljøundersøkelser vil i denne sammenheng kunne være et velegnet virkemiddel for å forstå indikatorene bedre og utforme bedre tiltak, og slike undersøkelser bør prøves ut i deler av petroleumssektoren.
Utvalget vil advare mot å utvikle noen stor måleprosedyre som er lite robust og lite relevant for utvikling av et bedre arbeidsmiljø. Det synes viktig å skille mellom forhold som berører økt risiko for negative helsekonsekvenser og forhold som berører velferd og trivsel, samtidig som man er klar over sammenhengen mellom disse. Det vil være avgjørende å fokusere på de forhold som mest kan bidra til å gi en samlet redusert helserisiko med de individuelle, samfunnsmessige og økonomiske konsekvenser dette vil kunne gi.
Det gode arbeidet innenfor sikkerhet må holde frem, men utvalget vil likevel i likhet med norsok-rapporten Samspillnormer (juni 1998), peke på at økonomiske insentiver for å unngå fraværsskader ikke anbefales benyttet, da risiko for underslag av hendelser lett kan bli resultatet.