3 Estimering

Estimatklasser

Kostnadsestimatet skal være en begrunnet antagelse om hva prosjektets sluttkostnad vil bli og i forhold til beskrevet teknisk løsning, forutsetninger og marked.

Klasseestimat i Statoil (A til F) har krav til teknisk underlag, nøyaktighet og dokumentasjon ved de forskjellige beslutningspunktene.

I Statoils prosjekter er det ulike krav til detaljering på estimatene avhengig av prosjektfasen. Etter hvert som prosjektene modner, kan man utarbeide mer detaljerte estimater med høyere konfidensnivå.

Det som er felles for estimatklassene B-F er at konfidensnivået er det samme, dvs. 80 pst., som betyr at en skal være like sikker på nøyaktigheten i alle disse estimatene.

Klassifikasjonssystemet er etablert for enklere å kunne kommunisere hvilken grunnlagsinformasjon, estimeringsmetode og usikkerhetsvurdering som kostnadsestimatene er basert på. I forbindelse med prosjektutvikling utarbeides kostnadsestimater til følgende hovedmilepæler:

• Beslutning om konkretisering

• Beslutning om videreføring

• Tilslutning til prosjektrammer

• Robusthet i lønnsomhet avgjør hvilken klasse som er nødvendig (spredning på estimat) på de forskjellige beslutningspunktene.

• Estimater baserer seg på:

• Statoils estimeringsmanual som inneholder erfaringsdata fra gjennomførte prosjekter og forventet teknisk og markedsmessig utvikling

• Estimater fra leverandører

• Fortløpende erfaringer fra prosjekter i gjennomføring, både Statoils egne og partner opererte.

• Vurderinger med hensyn på usikkerhets faktorer (teknisk, forutsetninger, marked).

Endringer i estimeringsprosessen

Tidligere var det tekniske underlaget så godt som ferdig før prosjektet vurderte kostnader og planer. De økonomiske vurderingene ble utført med basis i estimatene (tradisjonell gjennomføringsmodell).

I dag samarbeider reservoar, teknisk, prosjektstyring og kommersiell enhet samtidig med at økonomiske analyser blir utført parallelt (ny gjennomføringsmodell).

Denne nye prosjektgjennomføringsmodellen med kortere gjennomføringstider, tverrfaglig samarbeid, parallellegging av aktiviteter, mer fokus på verdiskapning, lønnsomhet og krav til vurderinger av alternative løsninger, har ført til endringer i estimeringsprosessen.

Tidligere gjennomføringsmodell hadde en sekvensiell prosess ved at neste fase først ble startet når de definerte klassekravene var tilfredsstilt.

Denne modellen krevde en entydig oppfatning av usikkerhet ved ulike beslutningspunkter.

Ny gjennomføringsmodell har en større grad av parallelle prosesser med en samlet vurdering av et akseptabelt usikkerhetsnivå både på inntekts- og kostnadssiden. Beslutningspunktene er knyttet opp mot en slik samlet vurdering. Innenfor kostnadssiden kan de ulike delene av estimatet ha ulike krav til spredning og robuste prosjekter kan aksepteres en beslutning/tilslutning i en tidligfase med relativt stor spredning, mens marginale felt vil kreve mindre spredning.

I tillegg til denne nye gjennomføringsmodell har vi fått andre tekniske løsninger og nye markeder slik at erfaringsdata fra gjennomførte prosjekter ikke alltid kan brukes direkte som underlag til nye estimater.

Funksjonskrav til tekniske løsninger har ført til en mindre teknisk detaljeringsgrad for nye konsepter.