11 Grenser for små foretak

11.1 Gjeldende rett

Terskelverdier for foretak som skal anses for små, er gitt i regnskapsloven § 1-6, og bygger på maksimalverdiene i regnskapsdirektivet artikkel 11 før endringene som ble vedtatt gjennom direktiv 2006/46/EF. Regnskapspliktige som ikke overskrider grensene for minst to av følgende tre kriterier, anses etter § 1-6 for små foretak:

• salgsinntekt: 60 millioner kroner,

• balansesum: 30 millioner kroner,

• gjennomsnittlig antall ansatte i regnskapsåret: 50 årsverk.

Av regnskapsloven § 1-6 annet og tredje ledd følger at det ved vurdering av om et foretak er i gruppen små foretak, skal tas utgangspunkt i størrelsen på terskelverdiene, målt på balansedagen for det aktuelle år, og for foregående år/balansedag.

Morselskaper regnes som små bare dersom vilkårene er oppfylt for konsernet som en enhet.

Det er bare små foretak, jf. artikkel 11 i direktivet, som differensieres i henhold til størrelsesmessige terskelverdier. De høyere terskelverdiene (for mellomstore foretak) fastsatt i regnskapsdirektivet artikkel 27, er ikke gjennomført i norsk lovgivning.

Regnskapsloven benytter ikke begrepet store foretak for å skille ut de største foretakene, men for å skille ut foretakene med børsnoterte verdipapirer, andre allmennaksjeselskaper og visse foretak som skal anses for å være store i henhold til særlige regler. Store foretak jf. regnskapsloven § 1-5, skal således ikke anses for små foretak selv om kriteriene etter regnskapsloven § 1-6 isolert sett er oppfylt. Etter regnskapsloven § 1-5 omfatter gruppen store foretak:

• Allmennaksjeselskaper

• Regnskapspliktige hvis aksjer, andeler, egenkapitalbevis eller obligasjoner noteres på børs (foretak med børsnoterte verdipapirer)

• Andre regnskapspliktige dersom det er fastsatt i forskrift gitt av departementet. Slike regler er blant annet fastsatt for banker og pensjonskasser i årsregnskapsforskriften for banker mv. og årsregnskapsforskriften for pensjonskasser.

Gruppen foretak som ikke er små foretak, jf. regnskapsloven § 1-6, eller store foretak, jf. regnskapsloven § 1-5, er ikke definert som egen gruppe i regnskapsloven.

11.2 EØS-rett

EØS-regler som svarer til direktiv 78/660/EØF (regnskapsdirektivet) og direktiv 83/349/EØF (konsernregnskapsdirektivet), åpner for at medlemsstatene kan tillate nærmere angitte forenklinger for selskaper som ikke overskrider et av settene med terskelverdier angitt i regnskapsdirektivet. Den enkelte medlemsstat kan også benytte lavere sett med terskelverdier enn de som er angitt i direktivet dersom de forenklinger som direktivet åpner for ønskes benyttet.

For selskaper under terskelverdiene i regnskapsdirektivet artikkel 27 kan medlemsstatene tillate en forenklet oppstillingsplan for resultatregnskapet, gjøre modifikasjoner i plikten til å offentliggjøre regnskapene og gjøre unntak fra morselskapers plikt til å utarbeide konsernregnskap (morselskap som har et børsnotert datterselskap kan ikke fritas fra konsernregnskapsplikten). For selskaper under terskelverdiene i regnskapsdirektivet artikkel 11, kan medlemsstatene i tillegg tillate en forenklet oppstillingsplan for balansen, unnlate å kreve enkelte noteopplysninger og gjøre unntak fra kravet til årsberetning.

I direktiv 2006/46/EF er det vedtatt endringer i regnskapsdirektivet artikkel 11 og artikkel 27.

Regnskapsdirektivet artikkel 27 omfatter etter endringen selskaper som på balansedagen ikke overskrider grensene for to av de tre følgende kriterier:

• balansesum: 17,5 millioner euro - 156 millioner NOK

• salgsinntekt: 35,0 millioner euro - 312 millioner NOK

• gjennomsnittlig antall ansatte: 250

Regnskapsdirektivet artikkel 11 omfatter etter endringen selskaper som på balansedagen ikke overskrider grensene for to av de tre følgende kriterier:

• balansesum: 4,4 millioner euro - 39 millioner NOK

• salgsinntekt: 8,8 millioner euro - 78 millioner NOK

• gjennomsnittlig antall ansatte: 50

Beløpene angitt i norske kroner ovenfor er beregnet i henhold til regnskapsdirektivet artikkel 11 og 12. For EØS-stater som ikke har euro som sin nasjonale valuta, skal terskelverdiene beregnes på grunnlag av vekslingskursen som er publisert i Official Journal of the European Union på den dato da direktivet som fastsetter terskelverdiene trådte i kraft, jf. artikkel 11 tredje ledd. Ved omregning kan beløpene økes med inntil 10 %, jf. artikkel 12(2).

11.3 Utvalgets forslag

Utvalget har foreslått at terskelverdiene for små foretak, i samsvar med det direktivet åpner for, økes fra 60 til 70 mill. kroner i salgsinntekt, fra 30 til 35 mill. kroner i balansesum. Direktivendringen åpner ikke for noen økning i terskelverdien for gjennomsnittlig antall ansatte.

11.4 Høringsinstansenes merknader

Nærings- og handelsdepartementet støtter utvalgets forslag om å øke terskelverdiene for små foretak i regnskapsloven.

Norges Autoriserte Regnskapsføreres Forening støtter forslaget om at regnskapslovens terskelverdier bør økes til nivået i regnskapsdirektivene.

NHO mener at tersklene for små foretak bør ligge nærmere maksimalgrensen etter direktivet enn det utvalget har foreslått. NHO mener man også bør innføre en kategori mellomstore foretak i henhold til artikkel 27 i regnskapsdirektivet, og at man i den forbindelse bør åpne for forenklinger som regnskapsdirektivet åpner for for slike foretak.

11.5 Departementets vurdering

Departementet viser til at ingen høringsinstanser har hatt innsigelser mot utvalgets forslag om at terskelverdiene for små foretak økes i samsvar med direktivets nye maksimumsgrenser. Departementet foreslår derfor at forslaget følges opp, slik at terskelverdiene for balansesum og salgsinntekt økes til henholdsvis 35 millioner kroner og 70 millioner kroner.

Spørsmålet om hvorvidt det burde etableres en kategori mellomstore foretak ble vurdert av Regnskapslovutvalget i NOU 1995:30 pkt. 3.6.3, hvor det særlig ble lagt vekt på lovtekniske ulemper ved å operere med flere sett med størrelsesmessige terskelverdier i regnskapsloven. Regnskapslovutvalget gikk på den bakgrunn inn for at det bare burde gjelde én grense, og at denne ikke burde settes høyere enn det laveste settet med terskelverdier i regnskapsdirektivet. Utvalgets forslag ble fulgt opp av departementet i Ot.prp. nr. 42 (1997-98). Departementet mener det ikke er grunnlag for å ta dette spørsmålet opp til ny vurdering på det nåværende tidspunkt. En fornyet vurdering av dette spørsmålet bør eventuelt gjennomføres som ledd i et mer generelt arbeid med å utrede om hensynet til næringslivets rammebetingelser tilsier endringer i regnskapsreglene.