5 Møte mellom styre og revisor

5.1 Gjeldende rett

I gjeldende rett oppstilles det ikke krav om at det på regelmessig basis skal avholdes et møte mellom styret og revisor.

5.2 «Beste praksis»-anbefalinger og god revisjonsskikk

Norsk Anbefaling Eierstyring og Selskapsledelse (NUES-anbefaling) anbefaler at styret og revisor skal ha minst ett møte i året uten at daglig leder eller andre fra den daglige ledelsen er til stede. I anbefalingen pkt. 15 heter det om dette møtet blant annet:

«Revisor bør årlig fremlegge for styret hovedtrekkene i en plan for gjennomføring av revisjonsarbeidet.

Revisor bør delta i styremøter som behandler årsregnskapet. I møtene bør revisor gjennomgå eventuelle vesentlige endringer i selskapets regnskapsprinsipper, vurdering av vesentlige regnskapsestimater og alle vesentlige forhold hvor det har vært uenighet mellom revisor og administrasjonen.

Revisor bør minst en gang i året gjennomgå med styret selskapets interne kontroll, herunder identifiserte svakheter og forslag til forbedringer.»

Revisjonsstandarden RS 260 omhandler kommunikasjon om revisjonsmessige forhold med dem som har overordnet ansvar for styring og kontroll. I standarden presiseres blant annet revisors kommunikasjons- og informasjonsplikter overfor selskapets styre, herunder blant annet når det gjelder tilfeller av ikke-korrigert feilinformasjon som er samlet av revisjonen, men som selskapsledelsen har vurdert som uvesentlig, og dessuten visse dokumentasjonskrav knyttet til eventuell muntlig kommunikasjon til styret.

5.3 Utvalgets forslag

Utvalgets flertall foreslår at det lovfestes et krav om at styre og revisor har minst ett møte i året uten at daglig leder eller andre fra den daglige ledelsen er til stede. Utvalget begrunner forslaget om å innføre en slik plikt med at det vil kunne styrke styrets oppmerksomhet rundt regnskapsavleggelsen, og bidra til at styret og revisor avdekker mislighetstilfeller hvor rapporteringen fra daglig leder til styret er mangelfull eller misvisende.

Flertallet foreslår at det oppstilles unntak fra kravet for foretak som er definert som små foretak i regnskapsloven § 1-6, for datterselskaper når det avholdes slikt møte i morselskapet og for norskregistrerte filialer av utenlandske foretak (såkalte NUF-foretak) som ikke utelukkende driver virksomhet i Norge. For at myndighetene skal gis en viss oversikt over hvilke norskregistrerte utenlandske foretak det sistnevnte unntaket gjelder for, foreslår utvalget i tillegg et krav om at slike foretak skal registrere opplysninger i Foretaksregisteret om hvorvidt de driver virksomhet utenfor Norge.

Et mindretall, medlemmene Hasaas og Riise, mener at det ikke foreligger gode nok grunner for å innføre et lovfestet krav om møte mellom styret og revisor.

Et annet mindretall, medlemmet Berget, er av den oppfatning at et årlig møte mellom selskapets styre og revisor er et så viktig tiltak at dette bør gjelde for alle foretak uavhengig av størrelse.

5.4 Høringsinstansenes merknader

Nærings- og handelsdepartementet (NHD) er enig med utvalgets mindretall i at det ikke vil være hensiktsmessig å innføre et lovpålagt krav til møte mellom styre og revisor uten representanter fra administrasjonen til stede. NHD viser i den forbindelse til gjeldende krav etter NUES anbefaling, og peker på at den eksisterende ordningen gir en viss fleksibilitet som kan være hensiktsmessig. NHD finner det ikke sannsynliggjort at nytten knyttet til flertallets forslag overstiger de økte kostnadene som forslaget vil medføre.

Kredittilsynet støtter utvalgets flertall i at det minst årlig bør avholdes et møte mellom revisor og styret uten at foretakets daglige ledelse er til stede. Kredittilsynet viser i den forbindelse til at:

«det [vil] være en klar fordel at det samlede styret på denne måten må forholde seg til revisor og de synspunkter revisor gir uttrykk for. En slik direktekontakt vil bidra til å understreke at årsregnskapet er et ansvar for det samlede styret og ikke noe som kan «delegeres» til revisjonsutvalget.»

Kredittilsynet viser videre til at et slikt møte:

«[...] vil kunne gi en økt frihet i diskusjonene mellom styret og revisor. I tillegg vil Kredittilsynet vise til at den daglige ledelsen i praksis har stor påvirkning på foretakets finansielle rapportering, fordi ledelsen har en detaljkunnskap om virksomheten som verken revisor eller styret har eller kan forventes å ha. Fordelen med å ha den daglige ledelsen tilstede er at spørsmål som måtte dukke opp underveis i et møte mellom styret og revisor lett kan bli besvart. Ulempen er imidlertid at et enkelt og greit svar fra foretakets ledelse kan bidra til å hindre en diskusjon i styret som kan føre til at styret og/eller revisor finner at det er forhold som bør vurderes nærmere.»

Kredittilsynet har ikke innsigelser mot utvalgets forslag til størrelsesavgrensning. Kredittilsynet mener at dersom utvalgets forslag om et unntak for datterselskap følges opp, må det presiseres at dette ikke innebærer noen endring i det selvstendige ansvaret datterselskapets styre har for datterselskapets finansielle rapportering eller for revisors ansvar for en selvstendig revisjon av datterselskapet.

Økokrim er enig med mindretallet i at det bør innføres krav om et årlig møte mellom styret og revisor, og at det bør gjelde for alle foretak uavhengig av størrelse. I høringsuttalelsen til Økokrim heter det således blant annet følgende:

«Etter vårt syn er et slikt møte et viktig tiltak for å ansvarliggjøre styret, revisor og ledelsen i selskapet, og for å forhindre finansiell feilinformasjon. De ressurser som vil medgå til et slikt møte vil være begrenset i forhold til nytteverdien for regnskapsbrukere som i hovedsak bare har den offisielle regnskapsinformasjonen å holde seg til. Regnskapsmanipulasjon forekommer etter vår erfaring like ofte i små foretak som i større virksomheter. Det antas at en av grunnene til dette er den nærhet som ofte foreligger mellom eiere, styre og daglig leder. Interne kontrollrutiner er gjerne få eller fraværende og selskapets medkontrahenter er særlig sårbare for feilinformasjon i regnskapet.»

Økokrim er videre enig med mindretallet i at det bør gjelde et dokumentasjonskrav for møtet mellom styre og revisor. Økokrim anfører at dette er nødvendig for å sikre tilstrekkelig notoritet om hvilke forhold som er behandlet på møtet. Etter Økokrims oppfatning vil dokumentasjon ha en klar forebyggende effekt, samtidig som ansvarsplasseringen vil være enklere dersom det skulle oppstå skadelige følger på grunn av regnskapsfeil. Økokrim er også enig med mindretallet i at det bør fremgå av revisjonsberetningen dersom det ikke er avholdt møte mellom styre og revisor. Etter Økokrims oppfatning bør det iallfall ikke være en så vid mulighet til å gjennomføre møtet som utvalgets flertall synes å legge til grunn når det uttales «på den annen side kan det, uten at det er alvorlige forhold som skulle vært diskutert, oppstå sykdom og liknende forhold som gjør at møtet i et enkelt år ikke kan gjennomføres».

Økokrim er enig med utvalgets mindretall i at det bør lovfestes krav til møtets innhold. I høringsuttalelsen til Økokrim heter det blant annet følgende om møtets innhold:

«[...] som minimum bør foretas en gjennomgang og vurdering av vesentlige poster i regnskapet som er kritiske, usikre eller skjønnsmessige, regnskapsprisnippene som anvendes og eventuelle endringer i disse, forhold hvor det har vært uenighet mellom revisor og den daglige ledelse, misligheter, nærstående parter og internkontrollen i virksomheten.»

Den norske Revisorforening (DnR) støtter forslaget om et krav til årlig møte mellom styre og revisor for foretak som ikke er små og som ikke er datterselskap av morselskap som avholder slikt møte. DnR mener et slikt krav vil styrke styrets oppmerksomhet rundt regnskapsavleggelsen, og at det vil kunne bidra til avdekkelse av mislighetstilfeller.

Finansieringsselskapenes forening er positiv til forslag som legger til rette for en bedre dialog mellom revisor og styre uten administrasjonens tilstedeværelse.

FNH og Sparebankforeningen støtter flertallets oppfatning om at det bør lovfestes et krav om at styret og revisor har minst ett møte i året uten at daglig leder eller andre fra den daglige ledelsen er til stede. Samtidig påpeker FNH og Sparebankforeningen at det vil være hensiktsmessig at datterselskaper som har samme revisor som morselskapet, unntas fra kravet dersom morselskapet avholder et slikt møte. Organisasjonene viser til at det i slike tilfeller bør overlates til styret (og revisor) å vurdere behovet for separate møter. FNH og Sparebankforeningen er enig i at NUF-foretak som driver virksomhet også utenfor Norge, bør unntas fra kravet.

Folketrygdfondet viser til at et krav om et årlig møte mellom styre og revisor uten administrasjonens tilstedeværelse vil bidra til at styrene vil bli seg sin kontrollfunksjon mer bevisst og at faren for at det kan forekomme finansiell manipulasjon eller mangelfull regnskapsførsel blir redusert.

Når det gjelder forslag til endringer i revisorloven støtter LO at det blir lovfestet å avholde et møte i året mellom styret og revisor uten at daglig leder eller noen fra daglig ledelse er tilstede (revisorlovens ny § 2-3). LO mener også det vil være hensiktsmessig og klargjørende at det stilles konkrete krav til hva et slikt møte skal inneholde, slik det er foreslått i mindretallsforslaget.

Norges Autoriserte Regnskapsføreres Forening (NARF) mener et årlig møte mellom revisor og styre uten administrasjonens tilstedeværelse ikke bør være lovpålagt. NARF viser til at forslaget har som hensikt å sikre at vesentlige opplysninger om virksomhetens økonomi bringes til styrets kunnskap, og at møte primært vil være av betydning i et fåtall tilfeller hvor daglig leder opptrer illojalt. NARF skriver videre blant annet følgende:

«det vil være tilstrekkelig dersom det i aksjeloven åpnes for at det står fritt til å innkalle revisor og regnskapsfører til et møte, uten at daglig leder er til stede. På denne måten får styret en påminnelse - i lovs form - om at det er anledning til å innkalle revisor og/eller regnskapsfører.»

Norsk Øko-Forum støtter mindretallets forslag om at krav til et årlig møte mellom styre og revisor bør gjelde for alle foretak uavhengig av størrelse. Norsk Øko-Forum er videre enig med mindretallet i at det bør oppstilles krav til styrets dokumentasjon av gjennomgangen med revisor, ved krav til protokolleringen utover de minimumskrav som følger av aksjelovene § 6-29. Om innholdet i møtet mellom styre og revisor skriver Norsk Øko-Forum blant annet følgende:

«Utvalget har også vurdert nærmere krav til innholdet i møtet mellom styret og revisor og foreslår å lovfeste formålet med møtet til å være at styret og revisor drøfter regnskapsmessige forhold der revisor ser vesentlige svakheter og mangler ved de vurderingene den daglige ledelsen har gjort, samt andre forhold som revisor mener styret bør informeres om i et slikt møte. Utvalgets flertall finner det ikke hensiktsmessig å angi en uttømmende liste over hva gjennomgangen skal omfatte eller oppstille krav til hva den som minimum skal omfatte. Det bør i stedet utvikles en beste praksis gjennom revisjonsstandarder el. Vi er også her enig med mindretallet som foreslår at det stilles krav til hva gjennomgangen med revisor minimum skal omfatte, en gjennomgang og vurdering av vesentlige poster i regnskapet som er kritiske, usikre eller skjønnsmessige, regnskapsprinsippene som anvendes og eventuelle endringer i disse, forhold hvor det har vært uenighet mellom revisor og daglig ledelse, misligheter, nærstående parter og internkontrollen i virksomheten.»

NHO støtter ikke forslaget til utvalgets flertall om å lovfeste årlige møter mellom styre og revisor. NHO mener utvalgets gjennomgåelse av gjeldende rett viser at allerede gjeldende regler gir god anledning for revisor til å orientere styret om de forholdene som foreslås regulert nærmere. I høringsuttalelsen til NHO heter det videre blant annet følgende:

«Etter vår vurdering er det ikke nødvendig å lovfeste et ubetinget krav om et slikt møte. De omstendighetene revisor etter forslaget skal ta opp i møtet, bør revisor i første omgang pålegges å orientere om i nummerert brev, som bør sendes styremedlemmene. På denne måten får styret et grunnlag for å vurdere omstendighetene. I neste omgang bør revisor ha rett og plikt til å pålegge styre å holde møte med revisor, med eller uten daglig ledelse til stede. Vi antar for øvrig at styrer allerede i dag ikke vil nekte å holde et slikt møte, men det er ikke noe i veien for at en slik form for plikt blir lovfestet. Utvalget er inne på noe slikt sist i punkt 5.2.2.

Vi oppfatter at utkastet [sic] til grunn at det må holdes et fysisk møte, som etter asal. § 6-19. Det er ganske åpenbart at møtene etter § 6-19 og etter utkastet ikke holdes samtidig. Etter utkastet blir de revisjonspliktige derfor pålagt å holde ytterligere ett fysisk møte årlig. Vi mener at de administrative byrdene som dermed påføres, kan begrenses med den løsningen vi skisserer nedenfor.

Det er etter vår mening ikke noe i veien for at revisor møter hele styret, men for foretak som har revisjonsutvalg - og det vil ventelig være mange av de noterte - mener vi at obligatoriske møter bidrar til å komplisere styrets organisering av sitt interne arbeid. For øvrig legger vi til grunn at etableringen av revisjonsutvalg vil føre til at kontakten mot revisor uansett styrkes.

Vi viser også til begrunnelsen fra mindretallet i Utvalget.

En alternativ ordning er at revisor gis rett og plikt til å kreve et slikt møte avholdt når det foreligger slike omstendigheter som er angitt i flertallets forslag til revisorloven § 2-3 annet ledd. En slik ordning vil føre til at møter holdes der det er et reelt behov for det. De foreslåtte unntakene bør opprettholdes også med denne ordningen.

For noterte selskaper anbefaler allerede NUES' anbefaling ut på at et møte med revisor bør holdes, uavhengig av om det foreligger slike omstendigheter som er nevnt i forslaget til revisorloven § 2-3 [sic]. Blir dette et lovkrav, vil anbefalingen ikke lenger omhandle dette møtet, og investorene får dermed ikke den informasjonen som vil følge av lovkravet til å rapportere om foretaksstyring og av NUES' anbefaling punkt 1. Vi tror derfor at markedet er bedre tjent med reguleringen i NUES' anbefaling, kombinert med den løsningen vi foreslår ovenfor.»

Oslo Børs støtter forslaget om å lovfeste et krav om årlig møte mellom styre og revisor uten at representanter fra administrasjonen er tilstede. Oslo Børs mener kravet vil kunne bidra til å styrke kvaliteten på regnskaper og internkontroll for de selskaper som omfattes av kravet.

Simonsen advokatfirma er enig i flertallets standpunkt om at det bør lovfestes et krav om at styret og revisor har minst ett møte i året uten at daglig leder eller andre fra den daglige ledelsen er tilstede. Simonsen advokatfirma er enig i at et slikt møte vil styrke kontrollfunksjonen til styret. Simonsen advokatfirma mener imidlertid at det kan være et selvstendig poeng at det opplyses om møtet er avholdt eller ikke. Simonsen advokatfirma mener det som et minimum bør avstedkomme en begrunnelse dersom møtet ikke er avholdt.

Wikborg Rein viser til at de bestemmelsene mindretallet mener taler mot kravet om et årlig møte mellom styre og revisor har et snevrere anvendelsesområde enn forslaget til ny § 2-3 i revisorloven. Wikborg Rein mener dette bør hensyntas i departementets vurdering av spørsmålet.

Økonomiforbundet mener det ikke bør lovfestes krav til et årlig møte mellom selskapets styre og revisor, verken for store eller små selskaper.

5.5 Utredningen til Næringslivets Aksjemarkedsutvalg

I utredningen til Næringslivets Aksjemarkedsutvalg drøftes det om det bør innføres klarere regler for gjennomføring av styrets tilsynsfunksjon med daglig leder. I den forbindelse pekes det på at styremøter uten daglig leders tilstedeværelse ofte vil være en nødvendig forutsetning for reell diskusjon knyttet til daglig leders utføring av sine plikter. I utredningen heter det videre blant annet:

«Vår erfaring er at saker som gjelder godtgjørelse til daglig leder og egenevaluering av styret ofte blir de eneste sakene som behandles uten at daglig leder er til stede. Vi er oppmerksomme på at det i NOU 2008:16 er foreslått endringer i revisorloven § 2-3 om at det minst en gang per år skal avholdes et møte mellom styret og revisor uten at daglig leder er til stede. Vi synes dette er en god regel. For å sikre en god eierstyring og selskapsledelse vil vi i tillegg anbefale at det med faste intervaller innføres «styrets time» eller lignende, hvor det er meningen at styret skal kunne diskutere forholdet til daglig leder og den daglige ledelse, uforstyrret av daglig leder.»

5.6 Departementets vurdering

Departementet er enig med utvalget i at det i utgangspunktet er naturlig at daglig leder eller andre fra den daglige ledelse er til stede i møter mellom styret og revisor for å kunne belyse diskusjonen sett fra administrasjonens side. I den forbindelse vises det også til høringsuttalelsen til Kredittilsynet, hvor det pekes på at den daglige ledelsen i praksis har stor påvirkning på foretakets finansielle rapportering fordi ledelsen har en detaljkunnskap om virksomheten som verken styre eller revisor kan forventes å ha. Som Kredittilsynet påpeker, vil det ofte kunne medføre en fordel om det i møter mellom styre og revisor er en representant fra den daglige ledelsen tilstede til å besvare spørsmål som måtte dukke opp.

Samtidig er departementet enig med Kredittilsynet i at det vil være betenkelig dersom et enkelt og greit svar fra foretakets ledelse bidrar til å hindre en diskusjon i styret om forhold som bør vurderes nærmere. Forslaget til utvalgets flertall om at det bør innføres krav til et årlig møte mellom styre og revisor uten at selskapets daglige ledelse er tilstede, vil kunne bidra til å etablere et forum for mer åpne diskusjoner mellom styret og revisor. At det etableres et slikt forum vil være særlig viktig for å sikre åpenhet også i tilfeller hvor det foreligger mistanke om at det har skjedd lovbrudd eller er identifisert svakheter i selskapets interne kontroll eller risikostyringssystemer. På bakgrunn av de synspunktene som har fremkommet fra flere høringsinstanser om viktigheten av et slikt møte for å bidra til ansvarliggjøring av styret og for å forhindre finansiell feilinformasjon, mener departementet at det ikke er tilstrekkelig at krav til et slikt møte utelukkende følger av en «beste praksis»-anbefaling. Departementet viser i den forbindelse også til at de bestemmelsene utvalgets mindretall mener taler mot kravet om et slikt møte, herunder kravet om at det i foretak av allmenn interesse skal etableres et revisjonsutvalg, har et snevrere anvendelsesområde enn utvalgsflertallets forslag til ny § 2-3 i revisorloven, slik blant annet Wikborg Rein påpeker i sin høringsuttalelse. Departementet mener på den bakgrunn at forslaget til utvalgets flertall på dette punktet bør følges opp.

Departementet har merket seg de synspunkter som fremkommer i Økokrims høringsuttalelse om at kravet bør gjøres gjeldende for alle foretak, uavhengig av størrelse. Departementet mener imidlertid at krav om et slikt møte relativt sett vil være mer byrdefullt for de minste foretakene. Departementet viser dessuten til at tall som utvalget har innhentet vedrørende forholdet mellom antall revisorer og antall revisjonspliktige foretak, uansett kan tyde på at det på det nåværende tidspunkt vil være upraktisk å gjøre kravet til et slikt møte gjeldende for alle revisjonspliktige foretak. Departementet støtter derfor forslaget til utvalgsflertallet om at kravet til et slikt møte i første omgang bare bør gjøres gjeldende for selskaper som ikke er små i henhold til regnskapsloven § 1-6. Departementet vil imidlertid ikke utelukke at avgrensningen bør vurderes på nytt etter at man har vunnet noe erfaring med kravet.

Departementet er enig med utvalget i at det bør oppstilles et unntak fra kravet til møte mellom styret og revisor for datterselskaper i konsern, forutsatt at datterselskapet benytter samme revisor som morselskapet. Departementet viser til utvalgets begrunnelse, som departementet i det vesentlige finner å kunne slutte seg til. Departementet finner på bakgrunn av Kredittilsynets høringsuttalelse, grunn til å presisere at unntaket ikke innebærer noen endring i det selvstendige ansvaret datterselskapets styre har for datterselskapets finansielle rapportering eller for revisors ansvar for en selvstendig revisjon av datterselskapet.

Departementet mener i utgangspunktet at kravet om et møte mellom styre og revisor uten deltakelse fra den daglige ledelsen, bør gjøres gjeldende for alle foretak av en viss størrelse som driver virksomhet i Norge. Utvalget har imidlertid foreslått at såkalte NUF-foretak som også driver virksomhet utenfor Norge, bør unntas fra kravet. Utvalget viser til at man bør være tilbakeholden med å pålegge selskapsorganer som er regulert av fremmed rett, og som opererer utenfor Norge, plikter av denne typen. Utvalget peker på at slik regulering lett kan bli oppfattet som utidig innblanding i andre lands regulering av hvilke oppgaver styret skal ha. Dessuten viser utvalget til at det vil innebære relativt større praktiske vanskeligheter og kostnader for styret i det utenlandske hovedselskapet å avholde et slikt møte med revisor, enn for styret i et norsk selskap. Departementet er enig i utvalgets betraktninger, og foreslår at utvalgets forslag om unntak fra kravet for NUF-foretak som driver virksomhet utenfor Norge, følges opp. Departementet slutter seg til at kravet bør gjøres gjeldende for NUF-foretak som utelukkende driver virksomhet i Norge. Departementet er enig med utvalget i at selskapets tilknytning til Norge i slike tilfeller har en slik karakter at et slikt krav neppe kan ses på som utidig innblanding. I slike tilfeller vil styret dessuten i de fleste tilfeller befinne seg i Norge, slik at det heller ikke vil være de samme pratiske argumenter mot å oppfylle en slik plikt. Departementet er enig med utvalget i at det som følge av det foreslåtte unntaket, er nødvendig at NUF-foretakene opplyser om hvorvidt det drives virksomhet utenfor Norge. Departementet ser det, i tråd med utvalgets forslag, som hensiktsmessig at en slik opplysningsplikt gjennomføres ved et krav om at NUF-foretak må sende inn opplysninger til Foretaksregisteret om hvorvidt de driver virksomhet utenfor Norge.

Departementet er enig med utvalget i at det bør lovfestes at formålet med møtet skal være at styret og revisor drøfter regnskapsmessige forhold der revisor ser vesentlige svakheter og mangler ved de vurderinger den daglige ledelsen har gjort, samt andre forhold som revisor mener styret bør informeres om i et slikt møte. Som utvalget mener departementet at det må være et siktemål med gjennomgangen å avdekke eventuell mangelfull eller misvisende kommunikasjon fra administrasjonen til styret om forhold av interesse for styring og kontroll.

Utvalgets mindretall har foreslått at det stilles krav til hva gjennomgangen med revisor som minimum skal omfatte, og at det bør lovfestes at enkelte forhold alltid skal behandles på møtet mellom styret og revisor. LO, Norsk Øko-forum og Økokrim har i høringen gitt sin støtte til mindretallets forslag. Utvalgets flertall har vurdert at det ikke vil være hensiktsmessig å angi en uttømmende liste eller oppstille krav til hva gjennomgangen som minimum skal omfatte. Etter utvalgsflertallets syn bør det istedenfor utvikles en beste praksis for eksempel gjennom revisjonsstandarder eller annen veiledning utviklet av revisjonsbransjen, og gjennom anbefalinger om foretaksstyring.

Departementet antar at angivelsen i mindretallets forslag av hva møtet som minimum skal omfatte, bør kunne være retningsgivende for styret og revisor ved gjennomføringen av slike møter. Departementet mener imidlertid at det ikke er hensiktsmessig å regulere møtets innhold nærmere før det er vunnet noe erfaring med hvordan det nye lovkravet virker i praksis, både ved at det kan være andre punkter som bør gjennomgås, eller ved at enkelte av de punkter mindretallets forslag omfatter etter en konkret vurdering i det enkelte tilfellet kan utgå. Departementet er således enig med utvalgets flertall i at det kan være ønskelig at krav til innholdet i møtet fremkommer gjennom «beste praksis»-anbefalinger. På den annen side viser departementet til at det som følge av bestemmelser i revisjonsdirektivet (2006/43/EF) pågår en prosess med å vedta revisjonsstandarder for bruk i EU, og at det vil være begrenset adgang for medlemsstatene til å vedta revisjonsstandarder som avviker fra dem som eventuelt måtte bli vedtatt av EU-kommisjonen. Departementet mener det bør åpnes for å vurdere minstekrav til møtets innhold på nytt når det er vunnet noe erfaring med kravet, og man også har kjennskap til utfallet av prosessen med å vedta revisjonsstandarder for bruk innen EØS-området. Departementet ser det derfor som hensiktsmessig at det fastsettes en hjemmel til å oppstille nærmere krav til møtets innhold i forskrift.

Flere høringsinstanser, herunder NHO, Simonsen advokatfirma og Økokrim har pekt på at det vil være av interesse for eksterne interessenter å få informasjon om innholdet i møtet mellom styret og revisor, eventuelt opplysninger om at møtet ikke er avholdt. Departementet legger til grunn at gjeldende regler om krav til protokollering av styrets møter også vil gjelde styrets møte med revisor i henhold til forslaget til ny § 2-3 i revisorloven. Departementet er imidlertid enig med utvalget i at det ikke vil være naturlig å oppstille særskilte innholdsmessige krav til protokolleringen utover det som følger av gjeldende rett. Derimot mener departementet at revisor bør opplyse i revisjonsberetningen dersom møtet ikke er avholdt. Departementet viser til at NHO i sin høringsuttalelse har pekt på at det gjelder et opplysningskrav om hvorvidt det er avholdt et slikt møte i henhold til NUES-anbefaling, og departementet ser det som hensiktsmessig at opplysningskravet videreføres i lovs form når kravet til et slikt møte lovfestes, men mener at det er mer naturlig at revisor opplyser om forholdet enn at foretaket gjør det. Departementet finner for øvrig grunn til å bemerke at styre og revisor i fellesskap vil ha ansvar for å sørge for at møtet avholdes i henhold til lovens krav. Dette innebærer naturlig nok at møtet må planlegges slik at det lar seg gjennomføre, og det må kunne forventes at styre og revisor ikke setter seg i en situasjon hvor uforutsette omstendigheter, som sykdom e.l., gjør det umulig å oppfylle kravet. Dersom det likevel ikke lar seg gjøre å gjennomføre et møte i henhold til lovens krav, skal det etter departementets forslag opplyses om dette i revisjonsberetningen, jf. omtalen ovenfor. Departementet er dessuten enig med utvalget i at revisor må vurdere om manglende avholdelse av møte også må få eventuelle andre konsekvenser for revisjonsberetningen.