4 Styrets sammensetning

4.1 Gjeldende rett

Av allmennaksjeloven § 6-1 første ledd følger at allmennaksjeselskaper skal ha et styre med minst tre medlemmer, men minst fem medlemmer dersom selskapet har en bedriftsforsamling, jf. § 6-35. Etter gjeldende rett er det ikke noe forbud mot at daglig leder i allmennaksjeselskaper sitter i styret, men i henhold til allmennaksjeloven § 6-1 tredje ledd kan selskapets daglige leder ikke velges til styreleder.

Et forbud mot at daglig leder er medlem av styret ble innført for forretningsbanker og sparebanker ved lovendringer 16. mars 2007 i forretningsbankloven § 9 tredje ledd og sparebankloven § 14 fjerde ledd. I Ot.prp. nr 11 (2006-2007) er det gitt følgende omtale av bakgrunnen for lovendringen:

«Det gjeldende kravet i sparebankloven og forretningsbankloven om at banksjefen (daglig leder) skal være medlem av styret, bryter med det som nå anerkjennes som prinsipper for god foretaksstyring. Banklovkommisjonen har tidligere foreslått et forbud mot at banksjef er medlem av styret. Departementet foreslår lovendring i tråd med dette. Forslaget vil bidra til klarere kompetanse- og ansvarsforhold mellom styret og banksjef.»

Et forbud mot at daglig leder kan være medlem av styret er også gjort gjeldende for en rekke andre selskapsformer, eksempelvis for kommunale og fylkeskommunale foretak, jf. kommuneloven § 64, for helseforetak, jf. helseforetaksloven § 21, og for pensjonskasser, jf. forsikringsvirksomhetsloven § 7-6.

Av opptakskravene og de løpende forpliktelsene til Oslo Børs og Oslo Axess, fastsatt med hjemmel i børsloven § 24, følger det at representanter for den daglige ledelse ikke kan være medlem av styret i noterte selskaper. Det oppstilles imidlertid unntak fra kravet dersom det foreligger særlige grunner. Dersom det foreligger slike særlige grunner kan representanter fra den daglige ledelsen utgjøre inntil en tredjedel av styrets aksjeeiervalgte medlemmer. Det vil være Oslo Børs som i den enkelte sak vurderer om unntaket kan komme til anvendelse, og som eventuelt sanksjonerer dersom selskaper i strid med kravet har representanter fra den daglige ledelsen representert i styret uten at vilkåret om særlige grunner kan anses å være oppfylt.

Daglig leders rolle er behandlet i allmennaksjeloven §§ 6-14 og 6-15. I § 6-14 første ledd heter det at daglig leder står for den daglige ledelsen av selskapets virksomhet. Samtidig følger det av bestemmelsen at daglig leder plikter å følge de retningslinjer og pålegg som styret har gitt. I § 6-14 annet ledd er det oppstilt unntak for saker som etter selskapets forhold er av uvanlig art eller stor betydning. I henhold til § 6-14 fjerde ledd skal daglig leder sørge for at selskapets regnskap er i samsvar med lov og forskrifter og at formuesforvaltningen er ordnet på en betryggende måte.

Allmennaksjeloven § 6-15 første ledd pålegger daglig leder å underrette styret, enten i møte eller skriftlig, minst månedlig om selskapets virksomhet, stilling og resultatutvikling. Av bestemmelsens annet ledd følger dessuten at styret og det enkelte styremedlem til enhver tid kan kreve at daglig leder gir styret en nærmere redegjørelse om bestemte saker.

I henhold til allmennaksjeloven § 6-21 skal daglig leder sammen med styrets leder forberede saker som skal behandles av styret. Daglig leder har etter asal § 6-19 fjerde ledd rett og plikt til å delta i styrets behandling av saker og til å uttale seg, med mindre annet er bestemt av styret i den enkelte sak. Styret kan med hjemmel i allmennaksjeloven § 6-19 fjerde ledd bestemme at daglig leder ikke får delta i behandlingen av en konkret sak.

Styret har ansvaret for forvaltningen av selskapet, og skal sørge for forsvarlig organisering av virksomheten, jf. allmennaksjeloven § 6-12 første ledd. I henhold til allmennaksjeloven § 6-12 tredje ledd skal styret holde seg orientert om selskapets økonomiske stilling, og plikter å påse at regnskapet og formuesforvaltningen er gjenstand for betryggende kontroll. Styret skal i henhold til allmennaksjeloven § 6-13 første ledd føre tilsyn med den daglige ledelse og selskapets virksomhet for øvrig.

4.2 NUES' anbefaling

I NUES' anbefaling 21. oktober 2009 pkt. 8 fjerde avsnitt, heter det at ledende ansatte ikke bør være medlem av styret. Det angis at dersom ledende ansatte er medlem av styret på tross av anbefalingen, bør dette begrunnes og få konsekvenser for organiseringen av styrets arbeid, blant annet ved bruk av styreutvalg for å bidra til en mer uavhengig foreberedelse av styresaker. Selskaper notert på Oslo Børs og Oslo Axess plikter i henhold til de løpende forpliktelsene til noterte selskaper fastsatt i medhold av børsloven § 24, å innrette seg etter NUES' anbefaling etter et «oppfyll eller forklar»-prinsipp.

4.3 Utvalgets forslag

Utvalgets flertall mener det ikke bør innføres et forbud mot at daglig leder sitter som medlem i styret, Utvalgsflertallet viser til at det ikke synes å være kartlagt en tydelig nok sammenheng mellom det forhold at daglig leder sitter i styret og tilfeller av regnskapsmanipulasjon til at den anbefalte beste praksis på området bør erstattes av et lovfestet forbud. Utvalget viser til at det i noen tilfeller kan være legitime grunner til at daglig leder er styremedlem. Som eksempel viser utvalgsflertallet til at en prosess med å finne en ny daglig leder kan være langvarig, og medføre behov for at et styremedlem midlertidig trer inn i rollen som daglig leder. Vurderingen av om en slik lovbestemmelse er nødvendig bør dessuten etter utvalgsflertallets syn sees i sammenheng med flertallets forslag i kapittel 5 om å innføre en plikt for styret til å avholde et møte med revisor uten at noen fra den daglige ledelsen er til stede.

Utvalgets mindretall, medlemmene Berget og Knudsen, foreslår at det innføres forbud mot at daglig leder er medlem av styret i allmennaksjeselskaper. Etter mindretallets oppfatning er den rolleblandingen som oppstår når daglig leder også er medlem av styret, så vidt uheldig at det bør innføres et slikt forbud for allmennaksjeselskapene.

Mindretallet viser for øvrig til at et slikt forbud i praksis kan være lite hensiktsmessig og vanskelig gjennomførbart i aksjeselskaper med begrenset størrelse, og foreslår derfor ikke at det skal gjelde noe forbud i aksjeselskapene.

4.4 Høringsinstansenes merknader

Nærings- og handelsdepartementet (NHD) er enig med utvalgets flertall i at det ikke bør innføres et forbud mot at daglig leder kan være styremedlem. NHD savner imidlertid en vurdering av andre alternativer for å styrke styrets uavhengighet og kontrollfunksjon, og da særlig om det bør innføres et lovkrav om at flertallet av de aksjeeiervalgte styremedlemmene bør være uavhengige av selskapets daglige ledelse. I NHDs høringsuttalelse heter det i den forbindelse blant annet følgende:

«Et slikt krav kan bidra til at styret kan vurdere den daglige ledelse og den finansielle informasjonen fra selskapet på et uavhengig grunnlag, samtidig som det åpner for at daglig leder fortsatt kan være styremedlem når det er legitimt behov for det.»

Økokrim støtter forslaget om et lovfestet forbud mot at daglig leder sitter i styret, og at forbudet i første omgang gjøres gjeldende for allmennaksjeselskaper. Økokrim uttaler i den forbindelse blant annet:

«En av styrets viktigste oppgaver er å føre kontroll med administrasjonen, jf allmennaksjeloven § 6-12. Av den grunn bør ikke daglig leder være medlem av det styre som skal kontrollere ham/henne, jf også Norsk Anbefaling Eierstyring og Selskapsledelse kapittel 8 hvor det fremkommer at representanter fra den daglige ledelse ikke bør være medlem av styret. Nødvendig kommunikasjon mellom daglig leder og styre kan ivaretas gjennom styrets innkalling av daglig leder i forbindelse med styrets behandling av aktuelle forhold.»

FNH og Sparebankforeningen er enig med utvalgets flertall i at det ikke bør oppstilles et forbud mot at daglig leder er medlem av styret. Samtidig bemerker FNH og Sparebankforeningen at den rolleblanding som oppstår når daglig leder er medlem av styret i mange tilfeller er uheldig.

LO støtter mindretallets forslag om at daglig leder ikke kan være medlem av styret i allmennaksjeselskaper.

Norges Autoriserte Regnskapsføreres Forening (NARF) peker på at styrket kontrollfunksjon overfor daglig leder kan tilsi en klarere rollefordeling mellom styre og administrasjon. NARF mener imidlertid at et eventuelt forbud mot at daglig leder er medlem av styret kun bør rette seg mot de større virksomhetene. NARF skriver i den forbindelse blant annet følgende:

«De aller fleste virksomhetene er mindre virksomheter der virksomhetsutøver og eier ofte er en og samme person. Disse virksomhetene er ikke pålagt å ha et styre med andre styremedlemmer enn eier, og for disse virksomhetene vil det medføre merkostnader og oppleves som byråkratisk dersom de også skulle være pålagt å ha et styre som besettes av andre personer enn eier.

NARF har ingen sterke synspunkter på dette spørsmålet annet enn at vi mener at mindre virksomheter som ikke har oppnevnt et selvstendig styre utover at virksomhetseier bekler denne rollen, ikke kan pålegges denne form for merkostnader og merarbeid. Det vil også etter vår oppfatning ikke være praktisk mulig å nekte en eneaksjonær, som også er daglig leder, sitte i styret i sitt eget selskap.»

Norsk Øko-forum mener det bør innføres et forbud mot at daglig leder er medlem av styret i allmennaksjeselskaper.

Når det gjelder styrets sammensetning viser NFF til at det i all hovedsak drøftes om daglig leder bør være medlem av styret. NFF mener det bør lovfestes et krav om uavhengig styrerepresentasjon i børsnoterte foretak.

NHO støtter utvalgets flertall i at det ikke bør gjelde et generelt forbud mot at daglig leder er medlem av styret. I NHOs høringsuttalelse heter det således blant annet følgende:

«Utredningen nevner ikke at Oslo Børs/Axess» regler ikke tillater at noen fra den daglige ledelse er medlemmer av styret (dispensasjon kan gis) i noterte selskaper. For norske noterte allmennaksjeselskaper er det derfor neppe noe praktisk behov for å styrke kontrollfunksjonen på den måten Utvalget har vurdert. Selv om børsens regler ikke er offentligrettslige, er det ikke grunn til å tro at børsen vil gi dispensasjon med mindre det er forsvarlig. På grunn av børsens regler har også NUES' anbefaling liten relevans.

Så vidt vi kjenner til, er det for tiden fem noterte allmennaksjeselskaper (av i alt 188) der daglig leder er medlem av styret (ett av disse selskapene er under pliktig tilbud, slik at selskapet ventes å bli strøket fra notering).

For aksjeselskaper mener et enstemmig Utvalg at det ikke er aktuelt å innføre et forbud. I utgangspunktet mener vi at det er fornuftig å ha like regler for aksjeselskaper og allmennaksjeselskaper. Imidlertid skal dette ikke være i veien for ulikheter når det er saklig og rimelig grunn til det. På grunnlag av børsens regler mener vi at det ikke er grunnlag for en regel som er spesiell for allmennaksjeselskapene.

Uenigheten i Utvalget gjelder derfor allmennaksjeselskaper som ikke er noterte. Etter vår vurdering er det høyst usikkert om et forbud vil ha noen reell effekt. Daglig leder har uansett ikke anledning til å lede arbeidet i styret og er underlagt de alminnelige reglene som inhabilitet. Videre er det fritt opp til aksjeeierne å ikke velge daglig leder som styremedlem. I en rekke allmennaksjeselskaper er det få aksjeeiere, og det vil ofte være nærere forbindelser mellom aksjeeiere, styremedlemmer og daglig leder enn det som er vanlig i noterte selskaper. Et forbud vil føre til at allmennaksjeselskapsformen blir mindre fleksibel. Disse omstendigheter taler samlet for at det ikke innføres et forbud mot å la daglig leder ha styreverv i selskapet.»

Oslo Børs mener som utgangspunkt at verken daglig leder eller andre representanter fra den daglige ledelsen bør være medlem av styret i selskaper hjemmehørende i Norge notert på regulert marked her. Oslo Børs viser imidlertid til at det er fastsatt et slikt forbud i opptaksreglene for aksjer på Oslo Børs og Oslo Axess, og at det derfor ikke er påkrevd med et lovforbud.

Simonsen advokatfirma synes mindretallets standpunkt har en del for seg. Simonsen mener det også kan være grunn til å vurdere et formelt forbud mot at ledende ansatte/ansatte generelt sitter i styret. Simonsen advokatfirma uttaler i den forbindelse blant annet følgende:

«Styret bør være egnet som representanter for aksjonærene. I denne sammenheng bør egentlig utgangspunktet fra et corporate governance ståsted være at de som skal kontrolleres - daglig leder/ledende ansatte - ikke bør sitte i styret. Risikoen med daglig leder eller ledende ansattes deltakelse i styret er at kontrollfunksjonen svekkes. Dette vil kunne være tilfellet også der daglig leder kun er menig styremedlem. Det er naturligvis vanskelig å identifisere alle de typetilfeller hvor denne risiko materialiseres. Imidlertid er det ikke vanskelig å tenke at en daglig leder som styremedlem vil kunne sikre seg innflytelse ut over det den ene stemmen skulle tilsi, med svekkelse av kontrollfunksjonen som resultat. Vi nevner at det i dag heller ikke er noe forbud mot at øvrige ledere /ansatte sitter i styret. Det er derfor mulig for en daglig leder som ønsker det å få støtte i styret fra slike personer, selv om dette nok ikke er ofte forekommende. Selv om daglig leder ikke sitter i styret vil han som utgangspunkt ha møterett og plikt i møtene. Praktisk vil det imidlertid være noe enklere å kunne avholde styremøter uten daglig leder tilstede, ref aksjelovenes § 6-19 siste ledd siste alternativ.

I forlengelsen av ovennevnte kan det også være grunn til å nevne at i de tilfeller hvor daglig leder i tillegg er større aksjonær vil det kunne være ytterligere uheldig at han er styrerepresentert. I slike tilfeller kan det argumenteres for at han bør velge rolle - enten styremedlem og kontroll funksjon eller daglig leder og utøvende funksjon. Problematikken med daglig leder som større aksjonær har også en side til minoritetsvernsbestemmelsene, ref aksjelovenes §§5-21/6-28, og i disse reglene ligger det en viss beskyttelse.»

Wikborg Rein mener det er enkelte relevante argumenter som ikke kommer klart frem i utvalgets vurdering av om det bør gjelde et forbud mot at daglig leder er medlem av selskapets styre. Wikborg Rein peker blant annet på at det over tid har skjedd en utvikling i synet på hva som er beste praksis på området. Det vises i den forbindelse også til endringen i forretningsbankloven i Ot.prp. nr. 11 (2006-2007), hvor kravet om at daglig leder skulle være medlem av styret ble endret til et forbud. Videre heter det blant annet følgende i Wikborg Reins høringsuttalelse:

«Utvalgets flertall synes i begrenset utstrekning å drøfte de generelle selskapsrettslige innvendingene mot at daglig leder bør kunne være en del av styret. Det er eksempelvis på generelt grunnlag betenkelig å la den som det skal føres tilsyn med, selv delta i denne kontrollen. Et forbud vil således kunne medføre klarere kompetanse- og ansvarsforhold.

Styret bør videre være sammensatt slik at det kan vurdere den daglige ledelse og vesentlige avtaler som inngås av selskapet på uavhengig grunnlag. Dette er spesielt viktig sett i lys av minoritetsaksjeeieres interesse. Det anses derfor som et prinsipp for god eierstyring og selskapsledelse at ledelsen ikke bør kunne være medlem av styret.

De innvendinger som flertallet har kommet med i sin redegjørelse er vi ikke uten videre enige i. Vi er enige i at det kan oppstå situasjoner hvor et styremedlem i en kortere eller lengre periode vil måtte fungere som daglig leder. Innvendingene mot en dobbeltrolle blir imidlertid ikke mindre av den grunn. En alternativ løsning vil eksempelvis kunne være at vedkommende fratrer som styremedlem inntil ny daglig leder er ansatt.»

Økonomiforbundet støtter flertallet i at det ikke er hensiktsmessig å ha et lovforbud mot at daglig leder kan ha verv i styret i samme selskap. Etter Økonomiforbundets oppfatning gjelder dette særlig de små selskapene, hvor daglig leder ofte har større eller mindre eierinteresser i selskapet. Økonomiforbundet viser til at det i de minste selskapene ofte er tilfellet at det er en eneaksjonær som både er daglig leder og styreleder.

4.5 Utredningen til Næringslivets Aksjemarkedsutvalg

I utredningen gis det uttrykk for at det erfaringsmessig er sjelden at daglig leder er styremedlem i allmennaksjeselskaper notert på regulert marked i Norge. Det vises imidlertid til at spørsmålet er prinsipielt, og til at det har skjedd en utvikling i synet på hva som er god eierstyring og selskapsledelse. Det pekes i den forbindelse på at det på generelt grunnlag er betenkelig å la den som det skal føres tilsyn med selv delta i kontrollen. I utredningen gis det uttrykk for at et forbud vil medføre klarere kompetanse- og ansvarsforhold. I utredningen heter det videre blant annet følgende:

«Ettersom daglig leder er styrets viktigste kilde til informasjon om selskapet bør styret ha reell mulighet for å diskutere hvorvidt den informasjonen de får er tilstrekkelig, om de føler seg komfortabel med måten arbeidsoppgavene utføres på, om den månedlige rapporteringen anses tilstrekkelig m.m. Dersom alle slike tema må diskuteres i nærvær av daglig leder eller andre ansatte fra den sentrale ledelsen som følge av at disse er styremedlemmer, innebærer dette en redusert mulighet for eierstyring og selskapsledelse fra styrets side. Styret bør videre være sammensatt slik at det kan vurdere den daglige ledelse og vesentlige avtaler som inngås av selskapet på uavhengig grunnlag. Dette er spesielt viktig sett i lys av minoritetsaksjeeiernes interesse.

De innvendinger som flertallet har kommet med i NOU 2008:16 er vi ikke uten videre enige i. Vi er enige i at det kan oppstå situasjoner hvor et styremedlem i en kortere eller lengre periode vil måtte fungere som daglig leder. Innvendingene mot en dobbeltrolle blir imidlertid ikke mindre av den grunn. Det vil da kunne være mer ryddig at vedkommende fratrer som styremedlem inntil ny daglig leder er ansatt. Vi kan ikke se at øvrige innvendinger er så tungtveiende at det veier opp for de fordeler som et forbud vil innebære for styrking av eierstyring og selskapsledelse.

Vi har på denne bakgrunn kommet til at det bør være et forbud mot at daglig leder er medlem av styret. Vi er noe mer usikre på om dette bør innføres i allmennaksjeloven som et generelt forbud, eller om dette bare bør opprettholdes i børsens regelverk.»

4.6 Departementets vurdering

Daglig leders rolle i styret har tidligere blitt vurdert av Justisdepartementet ved oppfølgningen av aksjelovutvalgets utredning i Ot.prp. nr. 23. (1996-97). I pkt. 6.4.1.3 blir det vist til at Finansdepartementet, Akademikernes Fellesorganisasjon og Norske Siviløkonomers Forening reiser spørsmål ved om daglig leder overhodet skal ha anledning til å sitte i styret. Justisdepartementet går ikke nærmere inn på dette spørsmålet i sin vurdering, men tar opp spørsmålet om i hvilken grad lovgiver skal akseptere at samme person på samme tid er daglig leder og leder av styret. Om dette heter det i pkt. 6.4.1.4 blant annet:

«... det [må] etter departementets syn være klart at denne rollekombinasjonen ikke kan aksepteres i de tilfeller hvor selskapet etter loven har plikt til å ha daglig leder. Dette har blant annet sammenheng med den tilsynsfunksjonen styret har overfor daglig leder.

[...]

Argumenter som kan tale for å innføre et forbud mot at samme person kan være styrets leder og daglig leder, er blant annet hensynet til en klar rollefordeling mellom ledelsesorganene.»

Etter vedtakelsen av gjeldende allmennaksjelov har det, som påpekt blant annet i utredningen til Næringslivets Aksjemarkedsutvalg, skjedd en utvikling i synet på hva som kan anses for å være god eierstyring og selskapsledelse. Selv om det etter allmennaksjeloven gjelder et forbud mot at daglig leder kan være styreleder, kan det etter departementets oppfatning reises spørsmål om dette i praksis alltid vil være tilstrekkelig til å sikre en betryggende kontrollfunksjon, samt tilstrekkelig klare kompetanse- og ansvarsforhold. Samtidig som styret skal føre tilsyn med den daglige ledelsen, jf. allmennaksjeloven § 6-13 første ledd, er det også styret som tilsetter daglig leder, jf. allmennaksjeloven § 6-2, og som i praksis typisk fastsetter daglig leders lønn og andre godtgjørelser. I tillegg vil daglig leder i praksis ofte kunne ha betydelig innflytelse på spørsmålet om hvem som skal velges som styremedlemmer. Departementet viser dessuten til at også når daglig leder er et ordinært styremedlem, vil vedkommende på grunn av sin kunnskap om selskapets forhold og sin nærhet til den daglige virksomhetsutøvelsen, i praksis kunne ha vesentlig større reell innflytelse på styrets arbeid enn den formelle posisjonen ellers skulle tilsi. Utviklingen i gjeldende rett, hvor det for et økende antall organisasjonsformer er vedtatt et forbud mot at daglig leder kan være medlem av styret, kan sies å være en erkjennelse av de betenkeligheter som slik rollesammenblanding medfører. Departementet viser i den forbindelse også til at de fleste høringsinstansene, også dem som i utgangspunktet stiller spørsmålstegn ved behovet for et lovfestet forbud, peker på at den rolleblanding som oppstår når daglig leder er medlem av styret, i mange tilfeller er uheldig. Etter departementets syn er det på denne bakgrunn naturlig å vurdere om det nå bør innføres et alminnelig forbud mot at daglig leder kan være styremedlem i allmennaksjeselskaper.

Når det gjelder de noterte allmennaksjeselskapene, har departementet merket seg de høringsinnspillene som peker på at det som følge av regelverket til Oslo Børs ikke synes å være behov for et forbud i lovgivningen. Departementet mener imidlertid at det kan reises spørsmål om det er behov for å åpne for unntak fra forbudet mot at daglig leder er styremedlem fordi det foreligger «særlige grunner», jf. opptakskravene og de løpende forpliktelsene til Oslo Børs og Oslo Axess. Det vises i den forbindelse til at NHO i høringen har pekt på at forbudet til Oslo Børs ikke i praksis følges opp i samtlige noterte selskaper. Selv om departementet ikke vil utelukke at det kanskje kan tenkes legitime grunner til at man har akseptert at daglig leder velges som styremedlem i enkelte tilfeller, er det etter departementets oppfatning grunn til å stille spørsmålstegn ved hvor reelt behovet for et unntak fra det prinsipielle utgangspunktet faktisk kan være, og hvor tyngende det sånn sett vil være for noterte selskaper å etterleve et lovfestet forbud. Uansett mener departementet at selskapsrettslige krav som et prinsipielt utgangspunkt, bør komme til uttrykk i selskapslovene som regulerer de enkelte selskapsformer, heller enn i børslovgivningen og i de avtalerettslige regler fastsatt av et regulert marked.

Når det gjelder allmennaksjeselskapene som ikke har verdipapirer notert på regulert marked, kan det argumenteres med at hensynene som taler for et forbud gjør seg gjeldende i mindre grad, og det kan på den bakgrunn reises spørsmål om det av hensyn til disse selskapene er tilstrekkelig grunn til å innføre et forbud i allmennaksjeloven. Departementet viser i den forbindelse til NHOs høringsuttalelse, hvor det blant annet er pekt på at det i en rekke allmennaksjeselskaper er få aksjeeiere hvor det ofte vil være nærere forbindelser mellom aksjeeiere, styremedlemmer og daglig leder enn det som er vanlig i noterte selskaper, og til at det i alminnelighet vil være fritt opp til aksjeeierne å ikke velge daglig leder som styremedlem.

Allmennaksjeloven er i utgangspunktet ment å skulle være et fleksibelt instrument som skal ivareta en rekke legitime interesser. I et slikt perspektiv vil eierne ha en interesse i at loven i tilstrekkelig grad åpner for at virksomhetsutøvelsen kan organiseres og styres på den måten som i det enkelte tilfellet anses mest hensiktsmessig. Samtidig er det nå, som da loven ble vedtatt, grunn til å fremheve at forvaltningen av selskapet ikke bare er et spørsmål som berører eierinteresser, men også andre interesser som lovgivningen bør søke å ivareta, blant annet hensynet til ansatte, kreditorer og mer allmenne samfunnsinteresser. I den forbindelse mener departementet at det er viktig å understreke at det som i første rekke skiller et aksjeselskap fra andre virksomhetsformer, er at deltakerne har et begrenset ansvar for selskapets forpliktelser, og at det derfor, som det pekes på i Ot.prp. nr. 23 (1996-97), vil være et naturlig formål for aksjelovgivningen å søke å avbøte enkelte uheldige virkninger av denne ansvarsbegrensningen.

På denne bakgrunn må det ved vurderingen av daglig leders rolle i styret, ikke bare ses hen til om vedkommende vil være egnet som representant for eiernes interesser, men også til om en dobbeltrolle som det åpnes for etter gjeldende regelverk, vil kunne svekke styrets kontrollfunksjon til skade for andre legitime interesser. Departementet finner i den forbindelse grunn å bemerke at utvalgets utredning i NOU 2008:16 blant annet hadde sin bakgrunn i Økokrims erfaringer fra en rekke svært alvorlige saker, herunder «Finance Credit» og «Sponsor Service», hvor denne typen rollesammenblanding var et fremtredende element. Slike saker viser at nettopp den typen nærhet som kjennetegner enkelte unoterte selskaper, og som NHO peker på i sin høringsuttalelse, kan føre til en alvorlig svekkelse av styrets lovpålagte kontrollfunksjon, til stor skade for kreditorer og samfunnet for øvrig.

På bakgrunn av slike saker kan det etter Finansdepartementets syn heller ikke legges til grunn at de alminnelige reglene om inhabilitet og forbudet mot at daglig leder er styreleder, alltid vil gi tilstrekkelig vern mot den typen uheldig rollesammenblanding som Økokrim har hatt erfaring med. Som skadeomfanget i de nevnte sakene illustrerer, er det åpenbart at også mange av de unoterte selskapene kan være forholdsvis store selskaper med en omfattende virksomhet, og det kan på den bakgrunn ikke anses urimelig at lovgiverne stiller krav som kan bidra til å sikre at styret på en bedre måte blir i stand til å ivareta sin kontrollfunksjon. I en lov som regulerer en selskapsform som er innrettet med henblikk på å innhente egenkapital fra allmennheten, mener departementet på prinsipielt grunnlag at lovgivningen særlig bør legge til rette for betryggende rammer for habil og uavhengig kontroll med den daglige drift og virksomhetsledelse. Det er derfor etter departementets syn grunnlag for, i tråd med synet på hva som anses for å være beste praksis for god foretaksstyring, å lovfeste et forbud som vil kunne bidra til en mer uavhengig kontrollfunksjon og en klarere ansvars- og kompetansefordeling.

Departementet er heller ikke enig med utvalgets flertall i at situasjoner hvor styremedlemmer midlertidig må tre inn i rollen som daglig leder, for eksempel i forbindelse med at det skal rekrutteres ny daglig leder, legitimerer at dette prinsippet fravikes. Etter departementets oppfatning vil det i slike situasjoner, slik blant annet utvalgets mindretall og Wikborg Rein påpeker, være en praktisk løsning at vedkommende styremedlem trer ut av styret inntil ny daglig leder er på plass.

Samtidig er departementet enig med utvalgets mindretall og de høringsinstansene som har pekt på at et ubetinget forbud mot at daglig leder er medlem av styret, i praksis kan være lite hensiktsmessig og vanskelig gjennomførbart i foretak som er organisert som aksjeselskap, og som oftere vil kunne ha begrenset størrelse. Departementet viser i den forbindelse også til at ingen høringsinstanser har tatt til orde for at det bør innføres et forbud mot at daglig leder er medlem av styret, og at flere høringsinstanser eksplisitt har gått imot en slik regel. Blant annet har NARF påpekt at virksomhetsutøver og eier ofte vil være en og samme person i slike virksomheter. Når disse virksomhetene, som NARF påpeker, ikke er pålagt å ha et styre med andre styremedlemmer enn eier, ser departementet at det for disse virksomhetene vil kunne medføre merkostnader og oppleves som byråkratisk dersom de også skulle være pålagt å ha et styre som medfører at styret må besettes med andre personer enn eier når eier også fungerer som daglig leder. Selv om departementet mener at det også i aksjeselskaper bør være et prinsipielt utgangspunkt at daglig leder ikke skal sitte i styret, mener departementet at det for aksjeselskapene fortsatt bør gjelde en valgadgang.

Departementet mener etter en samlet vurdering at det er grunnlag for å følge opp mindretallets forslag om et forbud i allmennaksjeloven mot at daglig leder sitter i styret, mens det fortsatt skal gjelde en valgadgang i aksjeselskapene.

Departementet mener at det er særlig viktig at det etableres klare ansvars- og kompetanseforhold i institusjoner som potensielt forvalter store kundeverdier, og herunder i særlig grad når institusjonens aksjer eller egenkapitalbevis omsettes på et regulert marked. Etter gjeldende rett eksisterer det som nevnt allerede et slikt forbud for en rekke typer institusjoner, herunder for forretningsbanker, sparebanker og pensjonskasser. Imidlertid gjelder et slikt forbud for eksempel ikke for gjensidige forsikringsselskaper etter forsikringsvirksomhetsloven og finansieringsvirksomheter etter finansieringsvirksomhetsloven. Etter departementets oppfatning er det gode grunner som kan tale for at det bør gjelde et tilsvarende forbud for finansinstitusjoner, også når de er organisert på annen måte enn som allmennaksjeselskap. Det vises i den forbindelse til forbudet som Banklovkommisjonen foreslo for finansforetak generelt i NOU 1998:14, og som ble fulgt opp for forretningsbankenes og sparebankenes del i Ot.prp. nr 11 (2006-2007). Siden et forslag om å utvide forbudet til også å gjelde andre typer institusjoner ikke har vært på høring i forbindelse med oppfølgningen av NOU 2008:16, mener departementet imidlertid at det vil være mest hensiktsmessig å avvente Banklovkommisjonens arbeid med en samlet finanslov før et forbud eventuelt også gjøres gjeldende for andre typer finansinstitusjoner.