15 Merknader til de enkelte bestemmelser

15.1 Til endringer i lov 12. juni 1981 nr. 52 om verdipapirfond

Til § 2-5 nytt tredje ledd

Bestemmelsen gir hjemmel til å fastsette nærmere regler i forskrift om godtgjørelsesordninger i forvaltningsselskap for verdipapirfond, jf. finansieringsvirksomhetsloven §§ 2-18 til 2-22. Forslaget er omtalt i kapittel 13.

15.2 Til endringer i lov 21. juni 1985 nr. 78 om registrering av foretak (foretaksregisterloven)

Til endringer i første ledd i § 3-8 (utenlandske foretak)

Forslaget svarer til utvalgets forslag. Det vises til omtalen i kapittel 5.5.

15.3 Til endringer i lov 10.juni 1988 nr. 40 om finansieringsvirksomhet og finansinstitusjoner (finansieringsvirksomhetsloven)

Til § 2-18 Etablering av godtgjørelsesordninger

Bestemmelsen gir hjemmel til å fastsette nærmere regler i forskrift om etablering av godtgjørelsesordninger i finansinstitusjoner. Slik godtgjørelsesordning skal gjelde for hele foretaket. Ordningen skal ha særskilte regler for ledende ansatte, for andre ansatte med arbeidsoppgaver av betydning for foretakets risikoeksponering, og for andre ansatte med kontrolloppgaver. Bestemmelsen gir også hjemmel til å fastsette forskjellige regler om gjennomføring av kravene til godtgjørelsesordninger avhengig av det enkelte foretaks størrelse, organisasjon og virksomhetsområde. Forslaget er omtalt i kapittel 13.

Til § 2-19 Krav til godtgjørelsesordninger

Bestemmelsen gir hjemmel til å fastsette nærmere krav i forskriften til godtgjørelsesordninger som nevnt i § 2-18. Opplistingen i første ledd bokstavene a til i, er ikke ment å være uttømmende. Forslaget er omtalt i kapittel 13.

Til § 2-20 Pålegg og sanksjoner

Bestemmelsen gir hjemmel til å fastsette nærmere regler i forskrift som gir myndighet til å treffe vedtak om 1) pålegg om endringer i godtgjørelsesordningen som ikke er i samsvar med kravene i forskriften, 2) en kvantitativ grense for foretakets omfang av prestasjonsbetinget godtgjørelse, og 3) sanksjoner for overtredelse av krav og regler i forskriften. Myndighet til å treffe vedtak som nevnt vil kunne legges til Finansdepartementet eller Finanstilsynet. Forslaget er omtalt i kapittel 13.

Til § 2-21 Styrets rolle, godtgjørelsesutvalg og intern kontroll

Bestemmelsen gir hjemmel til å fastsette nærmere regler i forskrift om styrets ansvar knyttet til godtgjørelsesordningen, om godtgjørelsesutvalg og interkontroll. Forslaget er omtalt i kapittel 13.

Til § 2 -22 Informasjonsplikt

Bestemmelsen gir hjemmel til å fastsette nærmere krav i forskrift om offentliggjøring av informasjon vedrørende foretakets godtgjørelsesordning, om hvilke forhold det skal gis opplysninger om og hvordan denne informasjonen skal offentliggjøres. Forslaget er omtalt i kapittel 13.

Til § 2b-28 Erklæring om fastsettelse av lønn og annen godtgjørelse til ledende ansatte

Etter bestemmelsen gjøres allmennaksjeloven § 5-6 tredje ledd og § 6-16 a gjeldende tilsvarende for foretak med egenkapitalbevis notert på regulert marked. Forslaget er omtalt i kapittel 12. Det vises til merknadene til §§ 5-6 og 6-16 a i allmennaksjeloven i Ot.prp. nr. 55 (2005-2006).

15.4 Til endringer i lov 13. juni 1997 nr. 44 om aksjeselskaper (aksjeloven)

Til § 5-26 Tingrettens avgjørelse

I bestemmelsens første ledd foreslås det i samsvar med utvalgets forslag at vilkåret om «rimelig grunn» endres til «saklig grunn». Forslaget svarer i det vesentlige til utvalgets forslag. Det vises til omtalen av forslaget i kapittel 7.1.4.

Formålet med endringen er å markere at det kan åpnes gransking dersom granskingsrekvirenten har et beskyttelsesverdig behov for innsyn i, og eventuelt en uavhengig vurdering av, selskapets forhold. Utgangspunktet for saklighetsvurderingen vil således være aksjeeiernes behov for å få innblikk i selskapets forhold, veid mot hensynet til at selskapet vil måtte bære kostnader av økonomisk og annen art knyttet til granskingen. Generelt i denne vurderingen vil arten og omfanget av de forhold som ligger til grunn for kravet om gransking, være viktige momenter.

I utgangspunktet bør det ved vurderingen av om det foreligger saklig grunn, ikke stilles strenge krav til granskingsrekvirentens sannsynliggjøring av at bestemte kritikkverdige eller lovstridige forhold av faktisk art vil bli avdekket gjennom granskingen. Selv om en slik sannsynliggjøring normalt vil innebære at kravet til saklig grunn vil være oppfylt, kan det foreligge saklig grunn også i andre tilfeller, for eksempel der selskapet har nektet å besvare rimelige spørsmål, eller der selskapets handlemåte fremstår som uforståelig, og en gransking kan være nødvendig for å få nærmere innblikk i bakgrunnen for denne handlemåten.

Departementet legger til grunn at vurderingsnormen som Høyesteretts kjæremålsutvalg oppstilte i sin avgjørelse i Rt. 2006 s. 664 i tilknytning til vilkåret om «rimelig grunn», vil være relevant også ved vurderingen av om det kan anses å foreligge «saklig grunn». Som momenter i en samlet helhetsvurdering bør det dermed fortsatt kunne ses hen til arten av de forhold granskingen gjelder, herunder de involverte verdier, hvorvidt den kritikk som begrunner granskingen er begrunnet i tilstrekkelig konkrete forhold, kostnadene ved granskingen og hvor stor andel av aksjekapitalen som sto bak kravet. Samtidig bør det ved vurderingen av om en tilstrekkelig andel av aksjekapitalen eller tilstrekkelig mange aksjeeiere stod bak kravet også ses hen til sammensetningen til de eiergrupperingene som henholdsvis ønsker og ikke ønsker gransking åpnet. Dersom arten og omfanget av de forhold som begjæringen om gransking er begrunnet i, ellers kan tilsi at gransking bør åpnes, bør det for eksempel ikke legges avgjørende vekt på at en stor andel av aksjekapitalen er imot åpning av gransking dersom andelen innehas av en dominerende eier eller eiergruppering som bruker sin innflytelse til å nekte en minoritet innsyn i forhold de har en beskyttelsesverdig interesse i å bli kjent med.

Tilsvarende vil det ved vurderingen av kostnadene ved granskingen måtte vurderes om selskapet må anses nærmere enn aksjeeierne til å bære kostnadene ved en gransking som det er påvist et saklig behov for. I vurderingen må det legges betydelig vekt på om selskapet kunne ha imøtekommet granskingsrekvirentenes behov for informasjon om selskapets forhold gjennom å besvare legitime anmodninger fra minoriteten om dokumentasjon eller andre opplysninger, men har valgt å ikke gjøre det. Dersom selskapet velger å ikke imøtekomme slike legitime anmodninger, uten å kunne påvise gode grunner for dette, bør selskapet normalt ikke kunne høres med at granskingen vil påføre selskapet store kostnader.

Endringene i bestemmelsens tredje ledd i henvisningene til revisorloven, svarer i det vesentlige til utvalgets forslag, og må ses i sammenheng med forslaget til en ny § 5-27 med bestemmelser om granskernes rett til opplysninger mv., som vil erstatte dagens henvisning til revisorloven § 5-2 tredje ledd. I stedet for en generell henvisning til «taushetsplikt etter samme regler som revisor», vises etter utvalgets forslag direkte til revisorloven § 6-1 første, fjerde og femte ledd. Det er ikke tilsiktet noen realitetsendring med denne endringen.

I bestemmelsens fjerde ledd første punktum foreslås det at granskerens krav på godtgjørelse fastsettes ved kjennelse. Dette innebærer at kjennelsen vil utgjøre alminnelig tvangsgrunnlag etter tvangsfullbyrdelsesloven § 4-1 når kravet på godtgjørelse forfaller. Det vises til omtalen av forslaget i kapittel 7.3.4. I fjerde ledd tredje punktum foreslås det at retten ved kjennelse bestemmer om granskeren kan kreve at selskapet på forhånd skal deponere et passende beløp til sikkerhet for sitt eventuelle senere krav på godtgjørelse. Forslaget tar utgangspunkt i at det etter gjeldende rett er en adgang, men ingen plikt, for retten til å fastsette at selskapet skal deponere et passende beløp. Forslaget er ikke ment å skulle innebære noen endring på dette punktet. Derimot medfører endringen at det er granskeren som etter rettens beslutning kan kreve at dette beløpet eventuelt deponeres, og dette vil gi granskeren alminnelig tvangsgrunnlag for slik deponering etter tvangsfullbyrdelsesloven § 4-1. Fjerde ledd fjerde punktum presiserer at retten bestemmer hvilken sum som eventuelt skal deponeres, og er ment å skulle videreføre gjeldende rett.

Til § 5-27 Granskeres rett til opplysninger

Forslaget til ny § 5-27 svarer med visse endringer til utvalgets forslag. Etter bestemmelsens første ledd gis granskerens rett til opplysninger, som vil erstatte henvisningen i dagens § 5-26 tredje ledd til revisorloven § 5-2 tredje ledd. Det vises til omtalen av forslaget i kapittel 7.4.4.

Etter første ledd første punktum vil selskapets ledende ansatte, medlemmer av styre og bedriftsforsamling og eventuell ekstern autorisert regnskapsfører etter regnskapsførerloven, ha plikt til å gi granskerne alle opplysninger de har kjennskap til, som kan være av betydning for de temaene som granskes. Begrepet «ledende ansatte» er i utgangspunktet ment å skulle ha samme innhold som ellers i selskapslovgivningen. Begrepet vil etter omstendighetene kunne omfatte bestemte personer som reelt sett har en ledende stilling i selskapet, for eksempel på grunnlag av en såkalt «management-avtale». Hvorvidt en bestemt person reelt sett har en ledende stilling i selskapet, vil følgelig måtte bero på en konkret vurdering i det enkelte tilfellet. Ved vurderingen vil det måtte legges vekt på om vedkommende er medlem av selskapets ledergruppe, hvorvidt vedkommende øver vesentlig påvirkning på selskapets operasjonelle beslutninger eller om vedkommende leder et sentralt virksomhetsområde. Hvordan selskapet fremstiller vedkommendes posisjon utad vil dessuten være av betydning for vurderingen.

I utvalgets vurdering av hva opplysningsplikten omfatter, og som departementet slutter seg til, heter det blant annet:

«Det vil i utgangspunktet fremgå av granskerens mandat hvilke temaer granskingen - og derved opplysningsplikten - gjelder. I tillegg vil temaet kunne utdypes gjennom spørsmål som granskeren stiller i forbindelse med undersøkelsene, innenfor mandatet. Bestemmelsen innebærer at det ikke gjelder noe krav om at granskeren stiller mer konkrete spørsmål. De som er omfattet av opplysningsplikten, plikter på eget initiativ å fremkomme med alt de er kjent med som vedrører temaet for granskingen, etter en helt generell anmodning fra granskeren.

Standarden for hvilke opplysninger som etter bestemmelsen «kan være av betydning for de temaene som granskes» bør ikke være streng. Utvalget viser til at det i utgangspunktet er granskerne som skal vurdere de forholdene som følger av granskingsmandatet, og at granskingens kvalitet i minst mulig grad bør være avhengig av om personer i selskapet anså opplysninger for å være av betydning for disse vurderingene. Dersom en person med opplysningsplikt etter første punktum er i tvil om en opplysning er av betydning eller ikke, skal opplysningene gis. Etter ordlyden er det tilstrekkelig at opplysningen «kan» være av betydning. Det skal være granskeren, og ikke de som sitter inne med slike opplysninger, som skal vurdere om en opplysning som kan være av betydning, faktisk er det.»

I utgangspunktet gjelder det ikke noen særlige begrensninger i opplysningsplikten knyttet til grunnlaget for den opplysningspliktiges kjennskap til opplysningene. Dersom personer som er ledende ansatte, medlemmer av styre eller bedriftsforsamling eller selskapets regnskapsfører på annet grunnlag, for eksempel gjennom andre verv, har fått kjennskap til forhold som kan være av betydning for temaene som granskes, er det derfor hovedregelen at opplysningene i utgangspunktet skal gis til granskeren. Når det ses hen til at granskeren vil ha taushetsplikt etter revisorloven § 6-1 fremstår det etter Finansdepartementets vurdering som ubetenkelig å kreve at alle opplysninger som kan være av betydning for granskingen må gis, så fremt opplysningene ikke er omfattet av lovbestemt taushetsplikt som klart er forutsatt å gå foran opplysningsplikter overfor granskere, eksempelvis legers og advokaters taushetsplikt.

Departementet har foreslått at utvalgets forslag til første ledd annet punktum ikke følges opp. Departementet viser til at det uansett foreligger opplysningsplikt etter første punktum om forhold knyttet til andre konsernselskaper som de opplysningspliktige måtte ha kjennskap til, i den utstrekning opplysninger om forholdene «kan være av betydning for de temaene som granskes.» Opplysninger om slike forhold vil blant annet kunne være relevante dersom de gjelder transaksjoner og mellomværender med andre konsernselskaper, for eksempel dersom en gransking gjelder spørsmålet om slike transaksjoner og mellomværender er inngått på markedsmessige vilkår.

Første ledd annet punktum svarer delvis til utvalgets forslag til første ledd tredje punktum, slik at personer som tidligere hadde stilling som nevnt i første punktum, har opplysningsplikt tilsvarende som personene etter første punktum. Departementet har foreslått at den delen av utvalgets forslag som gjelder opplysningsplikt for visse personer utenfor selskapet ikke følges opp. Imidlertid er eventuell autorisert regnskapsfører foreslått omfattet av første punktum, og det vises videre til vurderingen ovenfor om at enkelte personer utenfor selskapet etter en konkret vurdering vil kunne anses omfattet av begrepet «ledende ansatt».

Bestemmelsens annet ledd regulerer plikten for selskapet til å gi granskeren adgang til opplysninger og til å gjøre undersøkelser. Bestemmelsen svarer til utvalgets forslag. I utvalgets merknader til bestemmelsen, som departementet slutter seg til, heter det blant annet:

«Bestemmelsen i annet ledd første punktum erstatter henvisningen til § 5-2 tredje ledd i revisorloven i dagens § 5-26 tredje ledd i aksjelovene. Det er med denne endringen ikke tilsiktet noen realitetsendring. I annet punktum foreslås en ny regel om at krav om utlevering av opplysninger må fremsettes skriftlig overfor selskapet med en oppfyllelsesfrist på minst en uke. Bakgrunnen for dette forslaget, er at en slik regel anses hensiktsmessig i tilfelle der det blir nødvendig med tvangsfullbyrdelse av kravet.

Forslaget er ment å skulle gi granskeren en reell adgang til opplysninger. Hvordan dette skal skje vil variere etter omstendighetene. I noen tilfelle vil det være behov for at originaldokumenter utleveres granskeren, mens det i andre tilfelle er tilstrekkelig at granskeren gis anledning til å kopiere bare originaldokumentene i selskapets lokaler. Det vil etter bestemmelsen være tilstrekkelig oppfyllelse av plikten at granskeren får tilgang til dokumentet på den ene eller den andre måten. Å bare gis tilgang til å få utlevert en kopi der granskeren ber om å få tilgang til originaldokumentet vil imidlertid ikke være tilstrekkelig.

Bestemmelsen innebærer også en plikt for selskapet til å sørge for at granskeren får mulighet til å oppta forklaring fra personer i selskapet. Også dette vil kunne organiseres på forskjellige måter.

Generelt vil det måtte legges betydelig vekt på granskerens vurdering av hvordan det vil være mest hensiktsmessig å gjennomføre undersøkelsene.»

Forslaget til tredje ledd representerer en presisering av utvalgets forslag om at krav om utlevering av opplysninger som selskapet ved lov er pålagt å utarbeide eller å oppbevare utgjør særlig tvangsgrunnlag etter tvangsfullbyrdelsesloven § 13-2. Etter bestemmelsen gis det tvangsgrunnlag for granskerens krav om utlevering av dokumenter eller andre gjensander som kan inneholde informasjon av betydning for granskingen. Som det er vist til i kapittel 7.4.4, vil «andre gjenstander som kan inneholde informasjon» blant annet kunne omfatte lydopptak som selskapet ved lov har plikt til å oppbevare. Vurderingen av hvorvidt dokumenter eller andre gjenstander «kan inneholde informasjon av betydning for granskingen», forutsettes å svare til vurderingen av omfanget av opplysningsplikten for ledende ansatte mv. om forhold de er kjent med etter første ledd første punktum. Det vises til drøftelsen av innholdet i denne vurderingsnormen i sitatet fra utvalgets merknader ovenfor.

Forslaget til fjerde ledd gir selskapets bankforbindelser opplysningsplikt om selskapets kundeforhold i banken.

15.5 Til endringer i lov 13. juni 1997 nr. 45 om allmennaksjeselskaper (allmennaksjeloven)

Til endringer i fjerde ledd i § 5-6 Ordinær generalforsamling

Endringen svarer til utvalgets forslag, og gjennomfører EØS-forpliktelser som svarer til 2004/25/EF artikkel 10 nr. 3.

Til endringer i § 5-26 Tingrettens avgjørelse

Forslaget svarer til de tilsvarende endringene i aksjeloven § 5-26. Det vises til merknadene til denne bestemmelsen ovenfor.

Til § 5-27 Granskeres rett til opplysninger

Forslaget svarer til de tilsvarende endringene i aksjeloven § 5-27. Det vises til merknadene til denne bestemmelsen ovenfor.

Til endringer i tredje ledd i § 6-1 Styret

Forslaget til endringer i tredje ledd svarer til mindretallets forslag, og oppstiller et forbud mot at daglig leder er medlem av styret i selskapet. Det vises til omtalen av forslaget i kapittel 4.6.

15.6 Til endringer i lov 17. juli 1998 nr. 56 om årsregnskap m.v. (regnskapsloven)

Til endring i første ledd i § 1-6 Små foretak

Etter forslaget til endring i første ledd skal terskelverdiene for henholdsvis salgsinntekt og balansesum for små foretak, økes fra 60 til 70 millioner kroner og fra 30 til 35 millioner kroner. Endringen svarer til den tilsvarende økningen av terskelverdiene som det er åpnet for i henhold til EØS-regler som svarer til direktiv 2006/46/EF artikkel 1(1). Forslaget er omtalt i kapittel 11.4.

Til endringer i tredje ledd i § 3-1 Plikt til å utarbeide årsregnskap og årsberetning

Endringene i bestemmelsens tredje ledd er nye i forhold til utvalgets forslag, og presiserer at forslaget til ny § 7-30 b ikke vil gjelde for foretak som rapporterer i henhold til internasjonale regnskapsstandarder i medhold av regnskapsloven § 3-9.

Til nytt fjortende ledd i § 3-3 a Årsberetningens innhold for regnskapspliktige som ikke er små foretak

Bestemmelsen er ny i forhold til utvalgets forslag, og gir en henvisning til rapporteringspliktene etter forslaget til ny § 5-8 a i verdipapirhandelloven som gjennomfører rapporteringsplikter etter artikkel 10(1 i oppkjøpsdirektivet.

Til § 3-3 b Redegjørelse om foretaksstyring

Bestemmelsen svarer i hovedsak til utvalgets forslag, og oppstiller plikt til å avgi en redegjørelse for foretaksstyring i samsvar med EØS-forpliktelser som svarer til direktiv 78/660/EØF artikkel 46 a(1) og direktiv 83/349/EØF artikkel 36(2) bokstav f.

Av bestemmelsens første ledd første punktum følger at årsberetningen skal innholde et eget kapittel hvor det redegjøres for foretakets prinsipper og praksis vedrørende foretaksstyring. Alternativt kan årsberetningen inneholde en henvisning til en redegjørelse om foretaksstyring gitt som eget dokument. Bestemmelsens dokumentbegrep omfatter redegjørelse som er gitt i elektronisk format på selskapets hjemmeside. Plikten gjelder regnskapspliktige som er utstedere med verdipapirer notert på regulert marked som har Norge som hjemstat etter verdipapirhandelloven § 5-4. Etter annet punktum gjelder plikten tilsvarende for allmennaksjeselskaper som bare har aksjer notert på en autorisert markedsplass utenfor EØS-området, og som ikke faller inn under definisjonen av regulerte markeder etter direktiv 2004/39/EF. I bestemmelsen er dette markert ved at begrepet «autorisert markedsplass» er benyttet istedenfor «regulert marked».

I bestemmelsens annet ledd er det inntatt en presisering i forhold til utvalgets forslag som skal klargjøre at angivelsen av konkrete opplysninger som redegjørelsen skal omfatte i henhold til bestemmelsens nr. 1 til 8 er minstekrav. Det ligger i dette at foretakene kan gi opplysninger om prinsipper og praksis vedrørende foretaksstyring utover opplistingen i nr. 1 til 8 dersom dette anses ønskelig, men det gjelder i utgangspunktet ingen plikt til å gi tilleggsopplysninger (med mindre en slik plikt skulle følge av anbefalinger eller regelverk som foretaket angir å være omfattet av eller følge etter bestemmelsens nr. 1, i hvilket tilfelle eventuelle avvik vil måtte forklares). Det kan for eksempel gis utfyllende informasjon om forhold knyttet til punkter i en «beste praksis»-anbefaling som er oppfylt, og som dermed ikke er omfattet av forklaringsplikten etter bestemmelsens nr. 3.

Annet ledd nr. 1 til 3 svarer i det vesentlige til utvalgets forslag, og gjennomfører EØS-forpliktelser som svarer til direktiv 78/660/EØF artikkel 46 a(1) bokstavene a og b. Etter direktivet skal det gis opplysninger om «kodekser» som foretaket helt eller delvis følger eller fraviker. «Kodekser» kan i prinsippet omfatte både regelverk fastsatt ved lovgivning og «beste praksis»-anbefalinger. Av ordlyden følger imidlertid forutsetningsvis at det ikke tas sikte på lovgivning, men derimot «beste praksis»-anbefalinger som selskapene gjennom lovgivning eller noteringsvilkårene til et regulert marked, er pålagt å følge (eventuelt etter et «oppfyll eller forklar» prinsipp).

I bestemmelsens nr. 1 angis at det skal gis opplysninger om anbefalinger og regelverk som foretaket er omfattet av eller for øvrig velger å følge. Foretaket vil være «omfattet» av en anbefaling dersom det er oppstilt krav om at anbefalingen skal følges (eventuelt etter et «oppfyll eller forklar»-prinsipp) i henhold til noteringsvilkårene til et regulert marked eller en multilateral handelsfasilitet hvor selskapets finansielle instrumenter omsettes. For eksempel vil foretak som har verdipapirer notert på Oslo Børs eller Oslo Axess være omfattet av NUES anbefaling om eierstyring og selskapsledelse. Foretak hjemmehørende i Norge som har verdipapirer notert på en børs eller et regulert marked utenfor Norge må opplyse om anbefalinger eller regelverk som foretaket er omfattet av på grunnlag av markedets/børsens noteringsvilkår eller som følge av lovkrav som selskapet er omfattet av i dette landet.

Etter bestemmelsens nr. 2 skal det opplyses om hvor regelverk eller anbefaling som nevnt i bestemmelsens nr. 1 finnes offentlig tilgjengelig.

Bestemmelsens nr. 3 medfører at det må angis hvilke eventuelle deler av anbefaling/regelverk som nevnt i bestemmelsens nr. 1 foretaket ikke følger. De enkelte avvik må i tilfelle begrunnes.

Annet ledd nr. 4 svarer i det vesentlige til utvalgets forslag, men det er gjort en presisering hvor «regnskapsrapporteringsprosessen» er endret til «regnskapsrapporteringsprosesser» for å markere at opplysningskravet ikke er avgrenset til prosessen med å utarbeide et bestemt regnskap, men omfatter alle prosesser med å utarbeide og avgi regnskapsopplysninger.

Etter bestemmelsen skal det gis en beskrivelse av hovedelementene i foretakets systemer for internkontroll og risikostyring knyttet til regnskapsrapporteringsprosesser. Bestemmelsen gjennomfører EØS-forpliktelser tilsvarende direktiv 78/660/EØF artikkel 46 a(1) bokstav c og direktiv 83/349/EØF artikkel 36(2) bokstav f. I utvalgets merknader til bestemmelsen heter det blant annet:

«Opplysningskravet utvalget foreslår, skiller seg fra eksisterende krav til opplysninger om risikostyring og risikofaktorer etter regnskapsloven § 3-3 a og verdipapirhandelloven § 5-5 annet ledd nr. 3 bokstav b, ved at det bare er de sider ved foretakets internkontroll og risikostyring som vedrører regnskapsrapporteringsprosessen det kreves opplyst om. I utgangspunktet kreves således ikke at det opplyses om foretakets systemer for internkontroll og risikostyring slik disse generelt knytter seg til det å drive virksomhet.

På den annen side vil systemer for internkontroll og risikostyring ofte være helhetlige, og ikke innrettet særskilt for å håndtere regnskapsrapporteringsprosessen. På grunnlag av praksis etter NUES anbefaling kan det ha festet seg et inntrykk av at det er tilstrekkelig å gi generelle opplysninger om slike systemer. Etter utvalgets forslag vil dette ikke være tilstrekkelig uten at det fremgår hvordan systemene vedrører regnskapsrapporteringsprosessen.

Med «regnskapsrapporteringsprosessen» menes foretakets samlede aktiviteter med regnskapsbehandling som leder opp til (og inkluderer) avleggelsen av årsregnskapet. For selskaper som plikter å utarbeide konsernregnskap vil regnskapsrapporteringsprosessen også omfatte prosessen med å utarbeide konsernregnskapet.

I utgangspunktet kreves ikke opplysninger om regnskapsbehandlingen i seg selv, men derimot opplysninger om hovedelementene i kontrollen med at regnskapsbehandlingen skjer på en forsvarlig måte. Dette innebærer at det må opplyses om hvordan styret og ledelsen løpende identifiserer og styrer risiko for vesentlige feil i regnskapsavleggelsen, og interne kontrollsystemer som skal sikre at vesentlige feil i foretakets regnskaper, herunder eventuelt konsernregnskap, blir oppdaget og korrigert.

Etter bestemmelsen er det «hovedelementene» som skal beskrives. Dette betyr at det i utgangspunktet ikke kreves opplysninger av mer detaljpreget art. Beskrivelsen må imidlertid gjenspeile de faktiske forhold og være tilpasset det enkelte foretaks (konserns) konkrete situasjon og karakteristika, f.eks størrelse, kompleksitet og struktur.

«Hovedelementer» vil særlig omfatte foretakets styringsredskaper knyttet til regnskapsrapporteringsprosessen. Foretakets styringsredskaper vil blant annet omfatte de retningslinjer, instrukser og prosedyrer som er fastsatt av styret som ledd i å oppfylle plikten til å påse at regnskapet og formuesforvaltningen er gjenstand for betryggende kontroll etter aksjeloven og allmennaksjeloven § 6-12. Eventuelle retningslinjer som er vedtatt av styret for internkontroll og risikostyring knyttet til regnskapsrapporteringsprosessen, vil normalt være et hovedelement. Beskrivelsen må gi en overordnet oversikt over slike retningslinjer. Tilsvarende gjelder for et hvilket som helst sett med mer formaliserte skriftlige eller muntlige veiledninger, prinsipper, rutiner, anbefalinger el. som foretaket måtte ha distribuert til aktuelle enheter involvert i kontrollen med regnskapsbehandlingen. Det vesentlige er etter utvalgets oppfatning ikke hva bedriften har valgt å kalle sine styringsredskaper, men at det generelt opplyses om foretakets vedtatte og/eller faktiske tilnærming til internkontroll og risikostyring knyttet til regnskapsrapporteringsprosessen.

Et hovedelement i foretakets system for internkontroll og risikostyring knyttet til regnskapsrapporteringsprosessen er fordelingen mellom forskjellige enheter i virksomheten av arbeidsoppgaver knyttet til kontrollarbeidet, herunder delegert ansvar og organisering/arbeidsdeling nedover i virksomheten. Dersom det for eksempel er etablert revisjonsutvalg, internrevisjon eller lignende som har blitt delegert særlige kontrolloppgaver knyttet til regnskapsrapporteringsprosessen, vil dette være et hovedelement som beskrivelsen skal omfatte. Tilsvarende gjelder dersom det er utpekt enheter (avdelinger eller tilsvarende) i foretaket som særlig skal overvåke at retningslinjene etterleves, eller som skal følge opp mulige brudd (typisk: «compliance»). Utvalget legger til grunn at forskjellige personer og/eller enheter i foretaket kan ha ansvar for forskjellige deler av retningslinjene, eventuelt ha oppfølgningsansvar på forskjellige (forretnings-) områder. Beskrivelse bør i tilfelle være tilstrekkelig presis til at regnskapsbrukeren kan forstå hvordan foretakets internkontroll og risikostyring knyttet til regnskapsrapporteringsprosessen er organisert.

Dersom foretaket benytter et formalisert rammeverk (eksempelvis COSO-rammeverket) som støtte for implementering og vurdering av internkontroll knyttet til finansiell rapportering, vil de ulike hovedkomponentene i dette rammeverket utgjøre hovedelementer i foretakets system for internkontroll og risikostyring og som beskrivelsen derfor skal omfatte i den grad systemet er innrettet for å føre kontroll med regnskapsrapporteringsprosessen.»

Departementet kan i det vesentlige slutte seg til utvalgets merknader, men finner grunn til presisere at regnskapsrapporteringsprosesser som nevnt vil omfatte alle prosesser knyttet til å utarbeide og avgi regnskapsopplysninger. Eksempelvis vil også opplysninger om internkontroll og risikostyring knyttet til prosesser med å avgi delårsregnskap være omfattet av kravet. Hvorvidt prosesser knyttet til det å utarbeide eller avgi annen finansiell rapportering kan anses for å være en del av regnskapsrapporteringsprosesser, vil måtte vurderes konkret. Departementet antar for eksempel at prosesser knyttet til utarbeidelse og avgivelse av børsmeldinger og prospekter ikke generelt kan anses for å være en del av foretakets regnskapsrapporteringsprosesser, men det kan ikke utelukkes at enkelte opplysninger om slike prosesser likevel kan være omfattet av kravet når rapporteringen omfatter særlige regnskapsmessige oppstillinger. For øvrig presiseres det at de generelle systemene for internkontroll og risikostyring knyttet til regnskapsrapportering i mange tilfeller vil kunne omfatte utarbeidelse og avgivelse av regnskapsmessige oppstillinger som ikke særskilt er knyttet til avgivelse av årsregnskap eller delårsregnskaper. Dersom det er etablert slike generelle systemer for internkontroll og risikostyring knyttet til regnskapsrapportering vil det naturligvis være tilstrekkelig å opplyse om hvordan disse systemene knytter seg til regnskapsrapportering. Som det fremgår av utvalgets merknader er det imidlertid ikke tilstrekkelig å opplyse om slike systemer generelt uten at det beskrives hvordan systemene knytter seg til foretakets regnskapsrapportering. Kravet innebærer for øvrig ikke at det må gis en omfattende og presis angivelse av hvordan internkontrollen og risikostyringen knytter seg til de enkelte bestanddelene i foretakets samlede finansielle rapportering. Det er tilstrekkelig å gi de opplysninger som er nødvendige for at regnskapsbrukeren skal kunne forstå hovedelementene i foretakets systemer for internkontroll og risikostyring knyttet til regnskapsrapporteringsprosesser mer generelt.

Annet ledd nr. 5 svarer til utvalgets forslag. Etter bestemmelsen skal det gis opplysninger om eventuelle vedtektsbestemmelser som utvider eller trer istedenfor deklaratoriske bestemmelser i allmennaksjeloven kapittel 5 om generalforsamlingen. Bestemmelsen gjennomfører EØS-forpliktelser som svarer til direktiv 78/660/EF artikkel 46 a(1) bokstav e, og samler dessuten en rekke forpliktelser etter direktiv 2004/25/EF, herunder etter artikkel 10(1) bokstav f og deler av artikkel 10(1) bokstav h når det gjelder eventuelle særlige prosedyrer for vedtektsendringer, jf. direktiv 78/660/EF artikkel 46 a(1) bokstav d. I utvalgets merknader som departementet slutter seg til heter det blant annet:

«Direktivkravene omfatter opplysninger om vedtektsfestede regler for gjennomføring av generalforsamling, generalforsamlingens myndighet og vedtektsfestede regler om utøvelse av aksjeeierbeføyelser. Opplysningskravet vil således for eksempel kunne omfatte særlige fristangivelser (eksempelvis for å få (visse typer) saker brakt på dagsorden) særlige flertallskrav mv. Det kan også omfatte vedtektsbestemmelser for valg av møteleder, møteleders myndighet, saker som særskilt skal behandles på generalforsamling osv.»

Annet ledd nr. 6 svarer i hovedsak til utvalgets forslag. Etter bestemmelsen skal det opplyses om sammensetningen av selskapets styre, representantskap, kontrollkomité og bedriftsforsamling samt eventuelle arbeidsutvalg (kompensasjonskomité, revisjonsutvalg e.l.) for disse organene. Dette vil blant annet si at det skal opplyses om navnene til organenes medlemmer, eventuelle særlige roller personene måtte ha i organet (for eksempel leder, nestleder, ansatterepresentant, vara mv.) og hvilke av medlemmene som sitter i eventuelle arbeidsutvalg, samt eventuelle særlige roller i disse arbeidsutvalgene. Det gjelder ikke noe særskilte krav til hvilke arbeidsutvalg det skal opplyses om. Avgjørende for opplysningsplikten om slike utvalg er at de er etablert som arbeidsutvalg for et av organene som er nevnt. Det vil for eksempel kunne omfatte revisjonsutvalg i henhold til allmennaksjeloven § 6-41. Opplysninger om eventuelle valgkomiteer vil likeledes være omfattet av bestemmelsen dersom de er etablert som arbeidsutvalg for et av de nevnte organene. Bestemmelsen er ikke til hinder for at det frivillig gis opplysninger om utvalg mv. som anses for å utgjøre en del av foretakets prinsipper og praksis for foretaksstyring selv om de ikke formelt er etablert som arbeidsutvalg for et av de organene som er nevnt i bestemmelsen.

Etter bestemmelsen skal det videre gis en beskrivelse av hovedelementene i eventuelle instrukser og retningslinjer for organenes arbeid. Dette er en presisering i forhold til utvalgets forslag, og klargjør at det ikke gjelder noe krav om at slike instrukser og retningslinjer må gjengis eller inntas i redegjørelsen for foretaksstyring i sin helhet. Det vil være tilstrekkelig at beskrivelsen omfatter opplysninger som er nødvendige for å forstå foretakets beslutningsprosesser, herunder hvordan organene settes sammen og organiserer sitt arbeid og hvilken kompetanse de eventuelt måtte være tildelt utover det som følger av lov og forskrifter.

Annet ledd nr. 7 svarer i det vesentlige til utvalgets forslag, men det er foretatt en endring i ordlyden for å markere at opplysningskravet både gjelder foretakets eventuelle reguleringer av situasjoner hvor eksisterende styremedlemmer skal erstattes med andre og situasjoner hvor det må oppnevnes nye styremedlemmer fordi styret har blitt utvidet.

Annet ledd nr. 8 svarer til utvalgets forslag, og gjennomfører EØS-forpliktelser som svarer til direktiv 2004/25/EF artikkel 10(1) bokstav i, jf. direktiv 78/660/EF artikkel 46 a(1) bokstav d. Etter bestemmelsen skal det gis opplysninger om styrets adgang til på vegne av selskapet å kjøpe tilbake eller utstede selskapets aksjer i henhold til særlige vedtektsbestemmelser eller på grunnlag av eventuelle fullmakter gitt av generalforsamlingen som er gjeldende når redegjørelsen avgis. Generelt vil det ikke være adgang til å vedtektsfeste at styret i allmennaksjeselskaper kan kjøpe tilbake egne aksjer, jf. allmennaksjeloven § 9-4 første ledd og kapittel 10 delkapittel II, og opplysningskravet om vedtektsbestemmelser antas sånn sett å ikke være særlig aktuelt i praksis for slike selskaper. Departementet antar imidlertid at det for foretak omfattet av bestemmelsen som er organisert på annen måte enn som allmennaksjeselskap, kan være adgang til å fastsette vedtektsbestemmelser om styrets tilbakekjøp av egne aksjer. Dette vil for eksempel kunne gjelde for enkelte utenlandske utstedere med verdipapirer notert på regulert marked i Norge. Opplysningskravet kan også tenkes å være aktuelt i situasjoner hvor det i vedtektene er fastsatt særlige regler for generalforsamlingens beslutninger om å gi fullmakter som nevnt.

Bestemmelsens tredje ledd svarer til utvalgets forslag, og gjennomfører unntaksadgangen etter direktiv 78/660/EF artikkel 46 a(3). Det vises til kapittel 3.1.6 og pkt. 3.4.3.3 i NOU 2008: 16.

Til nytt tredje ledd i § 3-5 Undertegning av årsregnskapet og årsberetningen

Det nye tredje leddet svarer til utvalgets forslag, og gjennomfører EØS forpliktelser som svarer til direktiv 78/660/EØF artikkel 50 c og direktiv 83/349/EØF artikkel 36 a. Det vises til pkt. 3.3.6.

Til endringer i § 5-9 a Aksjeverdibasert betaling

Endringene i bestemmelsen svarer i det vesentlige til utvalgets forslag, hvor det i merknadene angis at det ikke er tilsiktet noen realitetsendring sammenlignet med gjeldende rett. I utvalgets forslag var det imidlertid gjort en endring i forhold til gjeldende rett i bestemmelsens annet ledd, slik at «avlønning» var erstattet med «betaling». Departementet har lagt til grunn at dette skyldes en inkurie, og har derfor ikke fulgt opp ordlyden i utvalgets forslag på dette punktet.

Til nytt femte ledd i § 7-1 Opplysningsplikt

Forslaget til nytt femte ledd gjennomfører EØS-forpliktelser som svarer til artikkel 43(1) nytt nr 7 a i direktiv 78/660/EØF. Bestemmelsen er ny i forhold til utvalgets forslag. Det vises til omtalen i punkt 10.6 ovenfor.

Bestemmelsen gjelder i henhold til § 3-1 tredje ledd ikke for foretak som rapporterer etter internasjonale regnskapsstandarder i medhold av § 3-9.

Det nye femte leddet presiserer at foretak som ikke er små skal gi tilleggsopplysninger om vesentlige aktiviteter som ikke er innregnet i balansen dersom aktivitetene medfører vesentlig risiko eller vesentlige fordeler, og opplysningene ikke kreves etter andre bestemmelser i eller i medhold av regnskapsloven. Av bestemmelsen følger at slike opplysninger i tilfelle skal omfatte en beskrivelse av aktivitetenes finansielle virkning og formålet med dem.

Departementet bemerker at bestemmelsen som foreslås i hovedsak er ment å skulle representere en utfylling av prinsippet om at regnskapet skal gi et rettvisende bilde, og at et utslag av dette prinsippet vil være at det må gis opplysninger som er nødvendige for at regnskapsbrukerne skal kunne bedømme foretakets finansielle stilling. I tråd med utvalgets vurdering, og tilsvarende vurdering i Danmark, antar departementet at de fleste eksempler i direktivet på opplysninger som må gis, antagelig kreves etter andre bestemmelser i regnskapsloven, slik at presiseringen som foreslås i bestemmelsen neppe medfører vesentlige nye krav til opplysninger i regnskapene.

Plikten til å gi tilleggsopplysninger må i utgangspunktet knyttes til om aktiviteten innebærer vesentlig risiko eller vesentlige fordeler for foretaket. Det vil således ikke være avgjørende for om det foreligger opplysningsplikt, om aktivitetene er knyttet til det å drive virksomheten, eller om det gjelder avtaler eller andre juridiske konstruksjoner som kan medføre vesentlig risiko eller vesentlige fordeler for foretaket.

Departementet viser i den forbindelse også til at det i de alminnelige merknadene i punkt 10.6, er pekt på at det vil kunne etableres enkelte typer selskapskonstruksjoner eller andre selskapslignende arrangementer som ikke nødvendigvis vil være dekket av gjeldende bestemmelser om konsern og tilknyttet selskap, jf. regnskapsloven §§ 1-3 og 1-4. Begrepet «aktiviteter» vil kunne omfatte slike selskapskonstruksjoner også i tilfeller hvor «faktisk kontroll»-kriteriet etter den foreløpige norske regnskapsstandarden NRS(F) Konsernregnskap ikke er oppfylt. Av bestemmelsen følger at det uansett vil måtte gis opplysninger om slike selskapskonstruksjoner dersom de medfører vesentlig risiko eller vesentlige fordeler.

Hvilke risikofaktorer eller fordeler som skal anses for vesentlige vil måtte vurderes konkret med utgangspunkt i om nærmere opplysninger vil kunne være av betydning for regnskapsbrukernes beslutningsgrunnlag. Et viktig moment i vurderingen vil være om den økonomiske verdien av potensielle fordeler eller tap forbundet med aktivitetene, vil utgjøre en ikke ubetydelig andel av foretakets samlede aktiviteter på tidspunktet hvor fordelene eller tapene vil kunne materialiseres.

Risiko eller fordeler vil isolert sett kunne være vesentlige i bestemmelsens forstand selv om det ikke foreligger sannsynlighetsovervekt for at tap eller gevinst faktisk materialiseres. Departementet antar likevel at det må kunne trekkes en grense mot upåregnelige utfall. Avgjørende for grensedragningen vil i så måte være om en aktivitet med en relativt lav sannsynlighet for gevinst/tap i det vesentlige er begrunnet i forretningsmessige formål og om sannsynlighetens størrelse har en nær tilknytning til det forretningsmessige formålet. Dersom foretaket er engasjert i aktiviteter med utgangspunkt i slike forretningsmessige formål, antar departementet at det som hovedregel vil måtte opplyses om dem etter bestemmelsen selv når utfallet vurderes som temmelig usannsynlig, forutsatt at størrelsen på eventuelle gevinster eller tap kan ha betydelige konsekvenser for foretaket om de skulle inntreffe. En betinget forpliktelse eller eiendel som har en beskjeden nåverdi, på tross av potensielt stor gevinst eller stort tap, på grunn av lav sannsynlighet, vil eksempelvis kunne være omfattet av opplysningskravet dersom det eventuelt skulle falle utenfor regnskapslovens øvrige opplysningskrav.

Til endringer i § 7-11 a Aksjeverdibasert betaling

Endringene i bestemmelsen svarer i det vesentlige til utvalgets forslag. Det er ikke tilsiktet noen realitetsendring sammenlignet med gjeldende rett.

Til nytt femte ledd i § 7-26 Antall aksjer, aksjeeiere m.v.

Det nye femte leddet svarer til utvalgets forslag, og gjennomfører EØS-forpliktelser som svarer til direktiv 2004/25/EF artikkel 10(1) bokstav c. I utvalgets merknader til bestemmelsen, som departementet i det vesentlige er enig i, heter det blant annet:

«Indirekte aksjebesittelser skal blant annet omfatte vertikale strukturer og krysseierskap mellom konsernforetak, og skal generelt fortolkes på grunnlag av artikkel 85 i direktiv 2001/34/EF. Den grunnleggende forutsetningen etter dette direktivet er at en aksjebesittelse er vesentlig om den representerer minst 10 % av stemmerettene i selskapet. Det skal med andre ord opplyses om en aksjebesittelse dersom eide aksjer sammen med stemmeretter som kontrolleres på den måten som er angitt i direktiv 2001/34/EF artikkel 92 utgjør minst 10 %. Slike kontrollerte stemmeretter omfatter blant annet stemmer som en annen på vegne av den som har aksjebesittelsen eier i eget navn, stemmer som innehas av juridiske personer som aksjebesitteren kontrollerer, stemmeretter som en annen utøver i henhold til avtale med aksjebesitteren, stemmeretter som aksjebesitteren kan utøve selv om aksjene er pantsatt eller stilt som sikkerhet, stemmeretter aksjebesitteren kontrollerer som følge av bruksrett til aksjer og stemmeretter som aksjebesitteren ensidig kan kreve å få utøvd i fremtiden på samme vis som etter opplistingen i det foregående på grunnlag av bindende avtale. I sistnevnte tilfelle skal tidspunktet for inngåelsen av den bindende avtalen være avgjørende for når det må opplyses om den indirekte aksjebesittelsen.»

Til § 7-30 b Transaksjoner med nærstående parter

Bestemmelsen svarer i hovedsak til utvalgets forslag, og gjennomfører kravet i siste del av artikkel 1(6) i direktiv 2006/46/EF om å tilføye nytt punkt 7 b i artikkel 43(1) i regnskapsdirektivet og siste del av artikkel 2(1) i direktiv 2006/46/EF om å tilføye nytt punkt 7 b i artikkel 34 i konsernregnskapsdirektivet. Det vises til kapittel 9.7.

Bestemmelsen gjelder i henhold til forslaget til endringer i § 3-1 tredje ledd ikke for foretak som rapporterer etter internasjonale regnskapsstandarder i medhold av § 3-9.

Første ledd svarer til utvalgets forslag. Etter bestemmelsen skal det opplyses om vesentlige transaksjoner med nærstående parter. Opplysningene om transaksjonene skal omfatte transaksjonenes beløp og karakteren av forholdet til den nærstående parten. Andre opplysninger må bare gis hvis slike andre opplysninger er nødvendige for å forstå den regnskapspliktiges og konsernets stilling. Utvalget har lagt til grunn at hvilke transaksjoner som skal anses for vesentlige, vil måtte bygge på samme forutsetninger som i IFRS-regelverket. I utvalgets vurdering, som departementet slutter seg til, heter det om vesentlighetskriteriet blant annet:

«Direktivkravet omfatter bare transaksjoner som er vesentlige. IFRS-regelverket har tilsvarende som direktivet en avgrensning av opplysningskravet til vesentlige transaksjoner med nærstående parter, jf. det generelle vesentlighetskonseptet i IAS 1 og IAS 8. Utelatelser eller feilaktige opplysninger om poster anses, jf. definisjonen i IAS 1.11, som vesentlige:

«[...] dersom de hver for seg eller samlet kan påvirke økonomiske beslutninger som tas av brukere på grunnlag av finansregnskapet. Vesentlighet avhenger av utelatelsens eller feilens størrelse og art vurdert ut fra de rådende omstendigheter. Postens størrelse eller art, eller en kombinasjon av disse, kan være den avgjørende faktor.»

I omtalen av definisjonen i boken International GAAP 2008 uttales det:

«This may have the effect that any related party transaction whose disclosure is considered sensitive (for tax reasons perhaps) is by definition material, because it is expected by the reporting entity to influence a user of the financial statements. It may, therefore, not be possible to avoid disclosing such items on the grounds that they are financially immaterial. Also, the fact that IAS 24 requires disclosure of related party transactions, irrespective of whether or not a price is charged, means that, even if the materiality judgement was based on the financial size of the transaction, disclosure cannot be avoided by arguing that if the amount charged is nil it therefore must be immaterial.»

Utvalget slutter seg til denne vurderingen.

I et diskusjonsnotat som IASB utga i juni 2006 i tilknytning til prosjektet for å utvikle et nytt konseptuelt rammeverk, omtales blant annet vesentlighet. Der nevnes nærstående parter som eksempel på momenter av betydning for hva som er å anse som vesentlig:

«Amounts too small to warrant disclosure or correction in normal circumstances may be considered material if they arise from abnormal or unusual transactions or events or if they involve related parties. Similarly, the amount of a misstatement that would be immaterial if it results from an unintentional error might be considered material if it results from an intentional misstatement.»»

Som utvalget påpeker, vil § 7-30 b omfattes av opplistingen i § 7-1 tredje ledd annet punktum. Opplysninger om vesentlige transaksjoner med nærstående parter vil følgelig ikke kunne utelates med henvisning til at de ikke er av betydning for å bedømme den regnskapspliktiges, eller i tilfelle konsernets stilling eller resultat.

Annet ledd første punktum svarer til utvalgets forslag. Etter bestemmelsen gis det unntak fra opplysningskravet i første ledd for konsernregnskapet når det gjelder transaksjoner inngått mellom konsoliderte foretak. I utvalgets merknader til bestemmelsen, som departementet slutter seg til, heter det blant annet:

««Konsoliderte foretak» omfatter morselskap og alle konsoliderte datterselskaper, men ikke tilknyttede selskaper og felleskontrollerte virksomheter, jf. § 3-2 tredje ledd annet punktum. Datterselskaper som er utelatt fra konsolidering (på grunn av midlertidig eie mv.), jf. regnskapsloven § 3-8, er ikke omfattet av unntaket. Datterselskaper omfattes enten de er direkte eller indirekte eid (tilsvarende som i regnskapslovens øvrige bestemmelser), vilkåret er at selskapene er konsolidert i samme konsernregnskap.»

Annet ledd annet punktum representerer en endring i forhold til utvalgets forslag ved at unntaket for selskapsregnskapene når det gjelder transaksjoner mellom heleide konsoliderte foretak, bare omfatter selskaper som ikke har dokumentasjonsplikt etter ligningsloven § 4-12 og forskrifter fastsatt i medhold av denne bestemmelsen. Dette innebærer at det ved vurderingen av om unntaket kommer til anvendelse må ses hen til reglene om dokumentasjonsplikt etter ligningsloven § 4-12 og forskrifter fastsatt i medhold av bestemmelsen. Et vilkår for at foretaket skal ha slik dokumentasjonsplikt vil således være at det i løpet av inntektsåret er gjennomført «kontrollerte transaksjoner» med en samlet virkelig verdi på minst 10 millioner kroner eller at det ved utgangen av inntektsåret har mellomværender med nærstående selskaper eller innretninger på minst 25 millioner kroner. Dette betyr at verdien av selskapets nærståendetransaksjoner i seg selv ikke vil være avgjørende for om unntaket kommer til anvendelse. Avgjørende vil være om det er foretatt «kontrollerte transaksjoner» eller foreligger «mellomværender» i ligningslovens forstand som overstiger terskelverdiene fastsatt i forskrift om dokumentasjon av prisfastsettelsen ved kontrollerte transaksjoner og overføringer. Det kan normalt legges til grunn at inntektsåret svarer til regnskapsåret. Dersom dette unntaksvis ikke skulle være tilfellet vil det måtte ses hen til inntektsåret som sist er avsluttet innen regnskapsårets utgang ved vurderingen av om terskelverdiene er overskredet. I slike tilfeller bør forskjellen mellom inntektsåret og regnskapsåret fremgå av notene til årsregnskapet dersom avviket er avgjørende for at foretaket ikke anses omfattet av kravet til opplysninger om transaksjoner mellom heleide konsoliderte foretak. Det presiseres at unntaket etter annet ledd annet punktum er knyttet til om vilkårene for plikt til å utarbeide dokumentasjon etter ligningsloven § 4-12 eller forskrifter fastsatt i medhold av bestemmelsen er oppfylt. Det er således ikke avgjørende for opplysningsplikten etter § 7-30 b om foretaket faktisk har utarbeidet dokumentasjon etter ligningsloven § 4-12, om ligningsmyndighetene har fremsatt krav om fremleggelse av slik dokumentasjon eller om fristen på 45 dager for fremleggelse av dokumentasjonen har utløpt. Foretaket vil i henhold til ligningsloven § 4-12 tredje ledd være unntatt fra dokumentasjonsplikten dersom foretaket med nærstående til sammen hadde færre enn 250 ansatte i regnskapsåret og enten hadde en salgsinntekt på maksimalt 400 millioner kroner eller en balansesum på maksimalt 350 millioner kroner i løpet av regnskapsåret, forutsatt at foretaket heller ikke er omfattet av noen av unntakene i ligningsloven § 4-12 tredje ledd annet punktum. Det bemerkes at «nærstående» i relasjon til om foretaket er omfattet av unntaket fra kravet til opplysninger om transaksjoner med heleide konsoliderte foretak på grunnlag av unntak fra dokumentasjonsplikt etter ligningsregelverket etter annet ledd annet punktum, må forstås slik dette begrepet defineres etter ligningsregelverket. Dersom foretaket ikke er omfattet av unntaket fra plikten til å opplyse om transaksjoner med heleide konsoliderte foretak i selskapsregnskapet, er det opplysningskravet etter § 7-30 b første ledd som skal oppfylles. Det nærmere innholdet i oppgave- og dokumentasjonsplikten som gjelder etter ligningsloven § 4-12 og forskrifter fastsatt i medhold av denne bestemmelsen, er således uten betydning for hvilke opplysninger det skal gis om slike transaksjoner i årsregnskapet.

Bestemmelsens tredje ledd svarer til utvalgets forslag. Etter bestemmelsen kan opplysningene om individuelle transaksjoner grupperes etter deres karakter, med mindre særskilte opplysninger er nødvendige for å forstå virkningene av transaksjoner med nærstående parter for den regnskapspliktige og konsernets stilling. Det bemerkes at adgangen til å gruppere transaksjoner etter type også vil omfatte transaksjoner med heleide konsoliderte foretak i selskapsregnskapet dersom det må opplyses om slike transaksjoner fordi foretaket ikke er omfattet av unntaket i annet ledd annet punktum.

Fjerde ledd svarer til utvalgets forslag. Etter bestemmelsen kan departementet gi nærmere bestemmelser om definisjonen av nærstående part i forskrift. I samsvar med EØS-forpliktelsene som svarer til artikkel 1(6) i direktiv 2006/46/EF, er det forutsatt at en eventuell definisjon fastsatt i slik forskrift vil svare til definisjonen etter IAS 24.

Til endringer i § 7-31 Ytelser til ledende personer m.v. i foretak som ikke er store

Bestemmelsen svarer i det vesentlige til utvalgets forslag. Etter forslaget er lovens oppbygning når det gjelder opplysningskrav om ytelser til ledende ansatte endret slik at § 7-31 nå bare gjelder foretak som ikke er store, mens opplysningskravene for foretak som er store gis samlet i § 7-31 b, jf merknadene til denne bestemmelsen.

Endringene i bestemmelsens første og annet ledd svarer til utvalgets forslag, og er av rent språklig art. Det er ikke tilsiktet noen realitetsendring bortsett fra at bestemmelsen som nevnt er foreslått å bare gjelde regnskapspliktige som ikke er store. I samsvar med utvalgets forslag er det forutsatt at kravet til opplysninger om opsjoner etter dagens annet ledd er unødvendig som følge av det foreslåtte opplysningskravet om aksjeverdibaserte godtgjørelser i forslaget til nye fjerde og femte ledd.

Forslaget til nytt tredje ledd svarer til dagens fjerde ledd. Det er ikke tilsiktet noen realitetsendring.

Fjerde ledd første og annet punktum svarer til utvalgets forslag. Første punktum er forutsatt å tilsvare dagens tredje ledd. Det er ikke tilsiktet noen realitetsendring. Annet punktum svarer i hovedsak til plikten til å gi opplysninger om forpliktelser knyttet til opsjoner og lignende etter dagens annet ledd, men slik at kravet nå gjelder de enkelte ledende ansatte og de enkelte medlemmer av selskapets organer unntatt bedriftsforsamlingen. I tråd med utvalgets vurderinger er det dessuten presisert at opplysningskravet gjelder alle aksjeverdibaserte godtgjørelser, og ikke utelukkende aksjeverdibaserte godtgjørelser som er basert på utdeling av aksjer eller opsjoner eller tilsvarende. Typisk vil dette kunne omfatte bonuser der aksjekursen inngår som en del av beregningsgrunnlaget for bonusgodtgjørelsen. Såkalte «syntetiske opsjoner» vil også være omfattet av begrepet. Innholdsmessig er begrepet «aksjeverdibaserte» dessuten ment å svare til begrepet «aksjebaserte» som benyttes i dagens §§ 5-9 a og 7-11 a. (Disse bestemmelsene foreslås endret tilsvarende, jf. departementets forslag nedenfor.) Opplysningskravet vil dermed gjelde den typen godtgjørelser til ledende ansatte mv. som vil være omfattet av IFRS 2, jf. Ot.prp. nr. 89 (2003-2004) punkt 6.6, hvor det er lagt til grunn at dette vil omfatte godtgjørelser i form av aksjer, grunnfondsbevis (egenkapitalbevis), opsjoner, bonuser og andre former for godtgjørelse som helt eller delvis er knyttet til aksjer eller grunnfondsbevis eller utviklingen i verdien til aksjene eller grunnfondsbevisene i selskapet eller i andre selskaper i samme konsern. Det kan dessuten legges til grunn at de «aksjeverdibaserte godtgjørelsene» svarer til de godtgjørelsene som allmennaksjeloven § 6-16 a første ledd nr. 3 omhandler.

Fjerde ledd tredje og fjerde punktum er endret i forhold til utvalgets forslag, men svarer i det vesentlige til innholdet i utvalgets forslag til fjerde ledd nr. 4 og 5. Utgangspunktet for opplysningskravet er at beskrivelsen skal gjøre det mulig å forstå hvordan utviklingen i aksjenes eller egenkapitalbevisenes verdi har påvirket utbetalingen av godtgjørelse til ledende ansatte, og hvordan fremtidig kursutvikling vil påvirke fremtidige utbetalinger av godtgjørelse. Det forutsettes således ingen omfattende redegjørelse for vilkår og beregninger, så lenge det gis opplysninger som er tilstrekkelige til å forstå virkningen av de aksjeverdibaserte ordningene som er benyttet.

«Verdi» vil for selskaper med noterte aksjer eller egenkapitalbevis normalt si børskursen. For de unoterte kan det legges til grunn at ordningens spesifikasjon normalt vil angi grunnlaget for beregningen. I samsvar med utvalgets vurderinger er det i så tilfelle forutsatt at det da normalt vil være dette grunnlaget som må beskrives. Dersom det ikke er angitt et grunnlag eller den faktiske utbetalingen avviker fra det avtalte grunnlaget, forutsettes at det forklares hvordan verdivurderingen har skjedd.

Etter femte ledd fjerde punktum skal det opplyses om ordninger som fortsatt er i kraft ved regnskapsårets slutt. Det skal opplyses om løpetid, hvilket vil si perioden de ledende ansatte mv. har rett til å få utbetalt slik godtgjørelse (om vilkårene ellers er oppfylt). Det skal videre gis en beskrivelse som gjør det mulig å forstå hvordan utviklingen i aksjens eller egenkapitalbevisets verdi vil påvirke beregningen av fremtidige utbetalinger.

I forslaget til nytt femte ledd er det forutsatt at opplysninger som nevnt i bestemmelsens nr. 1 til 4 vil være tilstrekkelige til å gjøre det mulig for regnskapsbrukerne å forstå hvordan utviklingen i aksjenes eller egenkapitalbevisenes verdi har påvirket utbetalingen av aksjeverdibaserte godtgjørelser når det er etablert ordninger som utelukkende omfatter utdeling av aksjer eller opsjoner. For slike ordninger vil det dermed bare være nødvendig å gi de konkrete opplysningene som er opplistet i bestemmelsens nr. 1 til 4. Bestemmelsen gjelder aksjeverdibaserte ordninger som utelukkende gjelder utdeling av aksjer og/eller opsjoner. Ved vurderingen av om en ordning utelukkende gjelder utdeling av aksjer og/eller opsjoner kan det ses bort fra eventuelle variable komponenter i godtgjørelsen som ikke er aksjeverdibaserte i det hele tatt. For eksempel vil det ikke være av betydning for opplysningskravet dersom det ved siden av utdeling av aksjer eller opsjoner også er vedtatt ordninger med bonus eller overskuddsdeling som ikke bygger på aksjekursutvikling. De nærmere opplysningskravene etter nr. 1 til 4 svarer i det vesentlige til opplysningskravene etter forslaget til § 7-31 b sjette ledd nr. 1 til 4. Det vises til merknadene til denne bestemmelsen nedenfor.

Bestemmelsens sjette ledd svarer i det vesentlige til utvalgets forslag. Etter bestemmelsen fritas heleide datterselskaper som ikke er store fra å måtte opplyse om aksjeverdibaserte ordninger til fordel for de enkelte ledende ansatte og de enkelte tillitsvalgte. Bestemmelsen forutsettes å gjelde tilsvarende for ikke-store regnskapspliktige som ikke er organisert som aksjeselskaper. Det presiseres at unntaket ikke vil omfatte datterselskaper som selv er store, da slike selskaper vil ha en selvstendig plikt til å rapportere i henhold til § 7-31 b.

Til § 7-31 b Ytelser til ledende personer m.v. i store foretak

Bestemmelsen svarer i det vesentlige til utvalgets forslag. Endringene sammenlignet med gjeldende § 7-31 b er i hovedsak et utslag av at opplysningskravene om ytelser til ledende ansatte mv. for store foretak, er foreslått samlet i én bestemmelse. Det er i den forbindelse også foreslått enkelte andre endringer som er nærmere omtalt nedenfor. I tillegg er det inntatt en presisering som gjør det klart at nåværende fjerde ledd, femte og sjette ledd i departementets forslag, omfatter alle typer aksjeverdibaserte godtgjørelser der aksjeverdien inngår som en del av beregningsgrunnlaget for godtgjørelsen helt eller delvis, ikke bare opsjoner og andre aksjebaserte ordninger. For øvrig, bortsett fra som nevnt nedenfor, er det ikke tilsiktet noen realitetsendringer.

Nye annet, åttende og tolvte ledd representerer de delene av opplysningskravet som store foretak før var omfattet av på grunnlag av § 7-31. Åttende ledd representerer imidlertid en utvidelse i forhold til dagens annet ledd første punktum i § 7-31, ved at opplysningene etter utvalgets forslag skal omfatte alle ledende ansatte og alle styremedlemmer. Utvidelsen svarer til utvalgets forslag, og gjennomfører EØS-forpliktelser som svarer til direktiv 2004/25/EF artikkel 10 nr. 1 bokstav k.

Annet ledd svarer til tredje ledd i dagens § 7-31. Det er presisert at opplysningskravet omfatter alle aksjeverdibaserte godtgjørelser. For det nærmere innholdet i begrepet aksjeverdibaserte godtgjørelser vises det til merknadene til § 7-31. For øvrig er det ikke tilsiktet noen realitetsendring.

Tredje ledd svarer til dagens annet ledd. Endringen reflekterer omorganiseringen av bestemmelsen, og det er ikke tilsiktet noen realitetsendring.

Fjerde ledd er identisk med dagens tredje ledd.

Femte ledd svarer i det vesentlige til forslaget til nytt fjerde ledd tredje og fjerde punktum til § 7-31. Det vises til merknadene til denne bestemmelsen.

Sjette ledd svarer til forslaget til nytt femte ledd til § 7-31, og er i det vesentlige likt dagens § 7-31 b fjerde ledd. Det er likevel inntatt en presisering som gjør det klart at alle aksjeverdibaserte godtgjørelser omfattes av opplysningskravet. Endringen fra «aksjeopsjoner» til «opsjoner» i bestemmelsens nr. 1 til 3 gjør det klart at også opsjoner med egenkapitalbevis som underliggende omfattes av opplysningskravet. Opsjonsbegrepet omfatter både rettigheter til å kjøpe eksisterende aksjer/egenkapitalbevis og tegningsretter. I prinsippet omfatter opplysningskravet også andre typer opsjoner enn kjøpsopsjoner, men dette antas å være lite aktuelt som avlønningsinstrument i praksis.

Opplysningskravet i nr. 1 svarer til nr. 1 i dagens fjerde ledd.

Opplysningskravet i nr. 2 svarer til nr. 2 i dagens fjerde ledd. Kravet til opplysninger om «antall aksjer som er innløst» er som foreslått av utvalget endret til å gjelde antall aksjer eller egenkapitalbevis «som eventuelt er utdelt». Bortsett fra at kravet også er presisert å også skulle omfatte egenkapitalbevis, er det ikke tilsiktet noen realitetsendring ved endringen i begrepsbruk. Adgangen til å velge om det skal opplyses om «antall aksjer som er innløst og om innløsningskursen» eller om «verdien av rettighetene i aksjeinsentivordningen ved regnskapsårets slutt», er i samsvar med utvalgets forslag fjernet. Det foreslås at det nå alltid skal opplyses om antall aksjer/egenkapitalbevis som er utdelt og om innløsningskursen. Bestemmelsen er imidlertid ikke til hinder for at foretakene frivillig opplyser om verdien dersom dette anses ønskelig.

Opplysningskravet i nr. 3 svarer i det vesentlige til nr. 3 i dagens fjerde ledd.

Opplysningskravet i nr. 4 svarer til nr. 4 i dagens fjerde ledd. Bortsett fra at opplysningskravet etter forslaget gjelder alle aksjeverdibaserte godtgjørelser, er endringen av språklig karakter, og det er ikke tilsiktet noen realitetsendring i forhold til dagens nr. 4.

Syvende, niende, tiende ledd og ellevte ledd svarer innholdsmessig til dagens femte til åttende ledd.

15.7 Til endringer lov 15. januar 1999 nr. 2 om revisjon og revisorer (revisorloven)

Til § 2-3 Møte med revisor

Bestemmelsen svarer i det vesentlige til utvalgsflertallets forslag. I utvalgets merknader til bestemmelsen, som departementet i det vesentlige slutter seg til, heter det blant annet:

«Etter den foreslåtte bestemmelsens første ledd skal styret hvert år ha et møte med revisor uten at daglig leder eller andre fra den daglige ledelsen er til stede.

Det følger av utvalgets forslag at daglig leder eller andre fra den daglige ledelsen som også er styremedlem skal ikke delta i møtet. Styremedlemmer valgt av de ansatte kan likevel delta dersom de ikke inngår i selskapets daglige ledelse. Dersom et flertall av styrets medlemmer også inngår i selskapets daglige ledelse, skal likevel hele styret, med unntak av daglig leder, delta i møtet. Hvis styret bare består av daglig(e) leder(e), innebærer dette at det ikke vil bli avholdt et møte med revisor. Med størrelsesbegrensningen utvalgets flertall har foreslått (unntak for små foretak, jf. regnskapsloven § 1-6), vil det antakelig være få slike tilfeller i praksis.

For enkelte selskapsformer, f.eks. enkeltpersonforetak, ansvarlige selskap og kommandittselskap, oppstiller ikke lovgivningen krav om at selskapet har et styre. Hvis slike revisjonspliktige har valgt å ikke ha styre, innebærer dette at kravet til møte med revisor faller bort. Med størrelsesbegrensningen utvalgets flertall har foreslått (unntak for små foretak, jf. regnskapsloven § 1-6), vil det antakelig være få slike tilfeller i praksis.

Etter bestemmelsens annet ledd skal formålet med møtet være at styret og revisor drøfter regnskapsmessige forhold der revisor ser vesentlige svakheter og mangler ved de vurderingene den daglige ledelsen har gjort, samt andre forhold som revisor mener styret bør informeres om i et slikt møte.

I relasjon til regnskapsmanipulasjon og finansielle misligheter vil det være et siktemål med gjennomgangen å avdekke eventuell mangelfull eller misvisende kommunikasjon fra administrasjonen til styret om forhold av interesse for styring og kontroll.

Etter tredje ledd nr. 1 er små foretak, jf. regnskapsloven § 1-6, foreslått unntatt fra plikten til å avholde et slikt møte.

Etter tredje ledd nr. 2 er revisjonspliktige datterselskaper med samme revisor som morselskapet foreslått unntatt fra kravet, dersom morselskapet er omfattet av plikten etter første ledd til å avholde et slikt møte. Etter tredje ledd nr. 3 er revisjonspliktige datterselskaper med samme revisor som morselskapet foreslått unntatt fra kravet, dersom morselskapet, uten å være omfattet av kravet etter første ledd, avholder et slikt møte.

Med datterselskap menes, i tråd med hvordan begrepet er brukt i regnskapslovens bestemmelser, alle konsoliderte selskaper, enten de er direkte eller indirekte eid av morselskapet.

Det er en forutsetning for unntakene i nr. 2 og 3 at datterselskapet har samme revisor som morselskapet. Når revisor er den samme antas det at viktige forhold i konsernet bør kunne drøftes med morselskapets styre. Utvalget legger til grunn at for at datterselskapet skal regnes å ha samme revisor som morselskapet er det tilstrekkelig at revisjonen utføres av samme revisjonsselskap, jf. revisorloven § 4-2 eller av samarbeidende revisorer som fremstår utad som de var et revisjonsselskap, jf. revisorloven § 4-7 første ledd.

Unntaket i tredje ledd nr. 3 er rettet mot datterselskaper av utenlandske morselskap. Morselskapsbegrepet, slik dette er brukt i regnskapslovens bestemmelser, er i utgangspunktet ikke begrenset til norske morselskap. Likebehandlingshensyn innen EU/EØS-området tilsier at unntak for datterselskaper bør gjelde tilsvarende enten morselskapet er registrert i Norge eller i et annet EU/EØS-land. Dette hensynet ivaretas etter utvalgets syn ved at det ikke er en forutsetning om at morselskapet skal være norsk, samtidig som det oppstilles som en forutsetning at morselskapet avholder et slikt møte. Etter det utvalget kjenner til, er det ikke andre land som oppstiller et slikt krav til møte mellom styret og revisor i sin lovgivning, men det kan være utenlandske morselskap som velger å avholde et slikt årlig møte med revisor. Slike tilfeller er ment å omfattes av unntaket, forutsatt at datterselskapet får tilgang til opplysninger fra morselskapet om at møtet avholdes.

For å være omfattet av unntaket i tredje ledd nr. 2, er det derimot ikke nødvendig at datterselskapet påser at morselskapets styre har avholdt møte med revisor. Det er tilstrekkelig at morselskapet er omfattet av plikten i revisorloven § 2-3.

I tredje ledd nr. 4 foreslår utvalget at kravet ikke skal gjelde for norskregistrerte utenlandske foretak (NUF) som driver virksomhet utenfor Norge.»

Utover utvalgets forslag har departementet foreslått at det i et nytt fjerde ledd inntas hjemmel til å bestemme i forskrift at visse regnskapsmessige forhold alltid skal behandles på møtet etter første ledd. Det vises til omtalen av forslaget i kapittel 5.5.

Til endringer i første ledd i § 5-1 Revisjonens innhold

Bestemmelsen svarer i innhold til utvalgets forslag, og gjennomfører EØS-forpliktelser som svarer til direktiv 78/660/EØF artikkel 46 a(2). Etter direktivet skal kravene etter direktiv 78/660/EF artikkel 51(1) bokstav b omfatte opplysninger som angitt i artikkel 46 a(1) bokstavene c og d dersom redegjørelsen for foretaksstyring gis som et eget dokument, eventuelt elektronisk.

Departementet har imidlertid foreslått at henvisningen til redegjørelsen for foretaksstyring inntas i bestemmelsens annet punktum istedenfor at det innsettes et nytt tredje punktum. Formålet med denne rent redaksjonelle endringen sammenlignet med utvalgets forslag er å markere at det ikke oppstilles nye eller mer omfattende krav til revisjonen av årsregnskapet, og at kravet således bare innebærer at revisor skal bruke den kunnskapen han har tilegnet seg ved årsregnskapsrevisjonen når han gjennomgår redegjørelsen for foretaksstyring. Det presiseres at kravet til revisors konsistenssjekk gjelder hele redegjørelsen også når den er avgitt som eget dokument i medhold av regnskapsloven § 3-3 b første ledd.

Til endringer i fjerde ledd i § 5-2 Revisors plikter

Endringene i første ledd svarer til utvalgets forslag. Det vises til merknadene til § 5-4.

Til endringer i § 5-4 Nummererte brev

Forslaget til nye annet og fjerde punktum i bestemmelsen svarer i det vesentlige til utvalgsflertallets forslag, men departementet har i et nytt tredje punktum foreslått at samtlige nummererte brev etter § 5-4 skal sendes i kopi til alle styremedlemmer dersom daglig leder også er styreleder. Det vises til omtalen av forslaget i kapittel 6.4. I utvalgets merknader til bestemmelsen, som departementet i det vesentlige er enig i, heter det blant annet:

«Etter flertallets forslag til nytt tredje punktum [fjerde punktum etter departementets forslag] skal revisor i tillegg sende kopi til samtlige av styrets medlemmer i de tilfeller brevet inneholder påpekninger om forhold som kan føre til ansvar for styremedlemmene, jf. § 5-2 fjerde ledd nr. 4. Selv om flertallets forslag bare henviser til § 5-2 fjerde ledd nr. 4, vil flertallet bemerke at alvorlige brudd på nr. 1 og 2 i mange tilfeller vil kunne medføre ansvar for styret, og derfor være omfattet av kravet om å sende kopi til samtlige av styrets medlemmer.

Det fremgår av nåværende § 5-2 fjerde ledd at revisor skal påpeke forholdene nevnt i bestemmelsen «overfor den revisjonspliktiges ledelse». For å tydeliggjøre sammenhengen mellom bestemmelsene, foreslår utvalget at det tas inn en henvisning i § 5-2 fjerde ledd til § 5-4.»

Til nytt fjerde ledd nr. 5 i § 5-6 Revisjonsberetning

Forslaget til nytt nr. 5 i bestemmelsens fjerde ledd er nytt i forhold til utvalgets forslag, og oppstiller plikt for revisor til å opplyse i årsberetningen om hvorvidt møte som nevnt i § 2-3 er avholdt i løpet av siste år, forutsatt at den revisjonspliktige plikter å avholde et slikt møte. Siste år skal beregnes som kalenderåret før revisjonsberetningen avgis.

15.8 Til endringer i lov 29. juni 2007 om verdipapirhandel (verdipapirhandelloven)

Til endringer i sjette ledd i § 5-5 Årsrapport

Endringen i sjette ledd svarer til utvalgets forslag, og presiserer at rapporteringskravet til utstedere etter verdipapirhandelloven omfatter det nye kravet til årsberetningen etter direktiv 78/660/EØF artikkel 46 a. Endringen medfører ikke krav utover de som følger av annen lovgivning om årsberetningen og redegjørelsen for foretaksstyring gitt som eget dokument, eventuelt elektronisk.

Til nytt annet ledd i § 5-7 Utstedere fra land utenfor EØS

Forslaget til nytt annet punktum svarer til utvalgets forslag, og oppstiller hjemmel til å gjøre opplysningskrav etter direktiv 2004/25/EF og direktiv 2006/46/EF gjeldende tilsvarende for utstedere hjemmehørende utenfor EØS som har valgt Norge som hjemstat.

Til § 5-8 a Opplysninger om aksjeeierforhold i årsberetningen

Bestemmelsen er ny i forhold til utvalgets forslag, men svarer innholdsmessig til utvalgets forslag til ny § 5-3 b i verdipapirforskriften. Utover at departementet foreslår at rapporteringspliktene lovfestes, er det ikke tilsiktet noen realitetsendring sammenlignet med utvalgets forslag.

Bestemmelsens første ledd angir at opplysninger som nevnt i nr. 1 til 4 må inntas i utstederens årsberetning. Bestemmelsens første ledd nr. 1 til 4 gjennomfører EØS-forpliktelser som svarer til direktiv 2004/25/EF artikkel 10 nr. 1 bokstavene b, e, g og j. I utvalgets merknader, som departementet slutter seg til, til det likelydende forslaget til § 5-3 b i verdipapirforskriften heter det blant annet følgende:

«Etter bestemmelsens nr. 1 skal det opplyses om eventuelle vedtektsfestede begrensninger i retten til å omsette selskapets verdipapirer, jf. for eksempel allmennaksjeloven §§ 4-15, 4-18 og 4-19. Det vil således måtte opplyses om eventuelle samtykkeklausuler, forkjøpsretter, andelstak, begrensninger knyttet til hvem som kan eie selskapets aksjer mv.

Etter bestemmelsens nr. 2 skal det gis opplysninger om eventuelle ansatteaksjeordninger når aksjeeierrettighetene ikke utøves direkte av de ansatte som omfattes av ordningene. Dette vil blant annet si at det må gis opplysninger om hvilke prosedyrer som gjelder for utøvelse av aksjeeierbeføyelser knyttet til aksjene ordningen omfatter, og hvem som har myndighet til å fatte beslutninger. Utvalget antar at slike ordninger stort sett gjelder aksjer selskapet eier selv eller som ennå ikke er utstedt, og som det derfor uansett ikke vil være adgang til å utøve aksjeeierbeføyelser for, jf. allmennaksjeloven § 5-4 tredje ledd. Opplysningskravet vil imidlertid være aktuelt dersom aksjene er lagt til et selvstendig selskap, fond, stiftelse eller lignende. At et antall aksjer ikke er i sirkulasjon vil dessuten kunne være viktig informasjon for en potensiell oppkjøper, og derfor må det når aksjene eies av selskapet uansett opplyses at ingen utøver aksjeeierbeføyelser for disse aksjene

Etter bestemmelsens nr. 3 skal det opplyses om eventuelle aksjonæravtaler som foretaket er kjent med som begrenser mulighetene til å omsette selskapets aksjer eller til å utøve aksjenes stemmeretter. Forutsetningen for hvilke typer aksjonæravtaler som omfattes av opplysningskravet gis i direktiv 2001/34/EF, jf. særlig artikkel 92. Opplysningskravet vil således omfatte alle fullmaktsavtaler. Slike fullmakter kan for eksempel ha bakgrunn i pant, bruksretter eller finansiell sikkerhetsstillelse eller være knyttet til opsjoner eller tegningsretter. Opplysningskravet vil også omfatte avtaler aksjeeiere har inngått som forplikter dem til å stemme i henhold til en felles politikk for forvaltningen av selskapet. Det vil videre omfatte stemmeretter som innehas av en annen når stemmegivningen på grunnlag av avtalen må foregå i henhold til den andre partens ønske. Dersom det er inngått avtale som medfører at forhold som nevnt ikke skal tre i kraft før i fremtiden, gjelder opplysningskravet fra tidspunktet for avtaleinngåelsen, dersom den som har krav på å få utøve stemmerettene eller til å få dem utøvd på eget initiativ kan bestemme når ikrafttredelsen skal skje.

Etter bestemmelsens nr. 4 skal det opplyses om avtaler selskaper er part i, dersom det er avtalt særlige vilkår knyttet til eventuelle tilbud som måtte bli fremsatt om overtakelse av selskapets aksjer. I så fall skal det redegjøres for vilkårene. I bestemmelsens annet punktum angis at foretaket kan la være å opplyse om slike avtaler i den grad det ville medføre urimelig forretningsmessig ulempe for foretaket dersom avtalen ble kjent. Den forretningsmessige ulempen må være av driftsmessig karakter, og knyttet til det å drive virksomhet. Dette kan for eksempel gjelde avtaler om patenter, strategiske samarbeidsavtaler mv. Imidlertid vil for eksempel ikke muligheten for at overtakelsestilbud(et) avslås eller godtas være en forretningsmessig ulempe i bestemmelsens forstand. Heller ikke konsekvenser for verdsettelsen av selskapets finansielle instrumenter vil i utgangspunktet være vesentlig forretningsmessig ulempe, med mindre konsekvensene klart (og i hovedsak) kan forklares i driftsmessige forhold. I tredje punktum presiseres at unntaket fra opplysningskravet ikke kommer til anvendelse dersom plikt til å offentliggjøre opplysningene følger av annen lovgivning.»

Til nytt syvende ledd i § 9-11 Organisering av virksomheten

Bestemmelsen gir hjemmel til å fastsette nærmere regler i forskrift om godtgjørelsesordninger i verdipapirforetak som ikke er finansinstitusjon, jf. finansieringsvirksomhetsloven §§ 2-18 til 2-22. Forslaget er omtalt i kapittel 13.

Til nytt åttende ledd i § 15-7 Pålegg mv.

Forslaget til nytt åttende ledd svarer til Kredittilsynets forslag i høringsnotat 21. januar 2009. I Kredittilsynets merknader til bestemmelsen, som departementet i det vesentlige slutter seg til, heter det blant annet:

«Bestemmelsen er utformet slik at kun utstederforetaket er pliktsubjekt. All innhenting av dokumentasjon vil skje gjennom foretaket.

Vilkår for å pålegge slik informasjon er at regnskapskontrollen trenger dokumentasjonen for å utføre sine gjøremål etter loven. Det er således opp til Kredittilsynets [nå Finanstilsynet] skjønn å avgjøre hvilken informasjon som skal innhentes og på hvilken måte.

Etter ordlyden inntrer opplysningsplikten først når Kredittilsynet gir pålegg om det. Det skal fastsettes en frist for å gi dokumentasjon til Kredittilsynet, og oversittelse av fristen kan utløse dagbøter etter Kredittilsynsloven [nå finanstilsynsloven] § 10 annet ledd. Pålegg om dokumentasjonsplikt vil være et enkeltvedtak som omfattes av forvaltningsloven § 2 første ledd bokstavene a) og b). Pålegget kan påklages til Finansdepartementet etter reglene i forvaltningsloven kapittel VI om klage og omgjøring, se også fvl. § 14.

Etter verdipapirhandelloven § 17-3 annet ledd nr. 5 kan forsettlig eller uaktsomt brudd på pålegg etter § 15-7 straffes med bøter eller fengsel inntil 1 år. Bestemmelsen vil gjelde tilsvarende for pålegg om å innhente dokumentasjon.

Pålegget skal angi den konkrete dokumentasjonen som kreves.»