12 Resultatbasert avlønning

12.1 Gjeldende rett

Krav til opplysninger om ledende personer gis i regnskapsloven § 7-31. Det oppstilles tilleggskrav for store foretak i regnskapsloven § 7-31 b. Etter regnskapsloven § 7-31 skal det opplyses om følgende:

«Det skal opplyses om de samlede utgifter til henholdsvis lønn, pensjonsforpliktelser og annen godtgjørelse til daglig leder og medlemmer av styret og bedriftsforsamlingen.

Det skal opplyses om arten og omfanget av forpliktelser til å gi daglig leder eller leder av styret særskilt vederlag ved opphør eller endring av ansettelsesforholdet eller vervet. Tilsvarende gjelder avtaler om bonuser, overskuddsdelinger, opsjoner og lignende til fordel for daglig leder eller leder av styret.

Det skal gis opplysninger om den regnskapspliktiges forpliktelser knyttet til tegningsretter, opsjoner og tilsvarende rettigheter som gir ansatte eller tillitsvalgte rett til tegning, kjøp eller salg av aksjer eller grunnfondsbevis.

Når en eller flere opplysninger som nevnt i første eller annet ledd ikke gis fordi den regnskapspliktige ikke har hatt utgifter til lønn, pensjonsforpliktelser eller annen godtgjørelse til daglig leder, medlem av styret eller bedriftsforsamlingen, skal det opplyses særskilt om dette.»

Etter regnskapsloven § 7-31 b skal store foretak gi følgende tilleggsopplysninger:

«Store foretak skal opplyse om samlet godtgjørelse og andre fordeler som er gitt til de enkelte ledende ansatte og de enkelte medlemmene av henholdsvis styret, kontrollkomiteen og andre valgte selskapsorganer med unntak av bedriftsforsamlingen.

Det skal videre gis opplysninger for hver person omfattet av første ledd som har hatt ansettelsesforhold eller verv for selskapet i løpet av regnskapsåret spesifisert i samsvar med tredje til sjette ledd.

Opplysninger om godtgjørelse eller honorarer skal minst omfatte:

1. den totale lønn vedkommende har mottatt eller opptjent for tjenester ytt i løpet av regnskapsåret, herunder eventuelle møtehonorarer vedtatt av generalforsamlingen,

2. godtgjørelse og fordeler vedkommende har mottatt fra foretak i samme konsern,

3. godtgjørelse i form av overskuddsdeling eller bonusutbetalinger og grunnen til at slike ytelser er gitt,

4. betydelig eller vesentlig tilleggsgodtgjørelse for spesielle tjenester utenfor de normale funksjoner for en leder,

5. betalt eller skyldig vederlag til hver tidligere administrerende direktør og styreleder i regnskapsåret i forbindelse med avslutning av vedkommendes ansettelsesforhold eller verv, og

6. beregnet verdi av totale fordeler i annet enn kontanter som anses som godtgjørelse.

Opplysninger om aksjer, opsjonsrettigheter og opsjonsprogrammer skal minst omfatte:

1. antall aksjeopsjoner som er tildelt eller aksjer som er gitt av foretaket i løpet av regnskapsåret, og vilkårene for å benytte disse,

2. antall aksjeopsjoner som er innløst i løpet av regnskapsåret. For hver av disse skal det opplyses om antall aksjer som er innløst og om innløsningskursen eller verdien av rettighetene i aksjeinsentivordningen ved regnskapsårets slutt,

3. antall aksjeopsjoner som ikke er innløst ved regnskapsårets slutt, innløsningskursen, forfallstidspunktet og hovedbetingelsene for å utøve rettighetene,

4. betingelser for eksisterende aksjeopsjoner i løpet av regnskapsåret.

For ytelsesbaserte pensjonsordninger skal det minst opplyses om endringer i den enkeltes opptjente rettigheter etter ordningen i løpet av regnskapsåret. For innskuddsbaserte pensjonsordninger skal det minst gis opplysninger om innskudd i ordningen som foretaket i løpet av regnskapsåret har betalt eller er blitt skyldig for hver person som er omfattet av første ledd.

Det skal opplyses om lån, forskuddsbetalinger og sikkerhetsstillelser selskapet eller andre selskap i konsernet har gitt til personer som omfattet av første ledd, herunder hvilke vilkår som gjelder, avdragsplan, utestående beløp og rentesatsen.

Allmennaksjeselskaper skal opplyse om innholdet i erklæringen om fastsettelse av lønn og annen godtgjørelse til ledende ansatte, jf. allmennaksjeloven § 6-16 a.

Opplysningene etter paragrafen her og i tilfelle også opplysningene etter § 7-31 og § 7-32 første ledd, kan i stedet for i noter gis i en rapport om godtgjørelse til ledende personer. Rapporten skal inngå i årsberetningen.»

I tillegg til nevnte bestemmelser har regnskapsloven også bestemmelser om krav til opplysninger om aksjer eller andeler i selskapet, samt rettigheter til slike som eies av daglig leder, ledende ansatte (for store foretak), og medlemmer av styret og bedriftsforsamlingen, jf. regnskapsloven § 7-42 tredje ledd for små foretak og § 7-26 tredje ledd for øvrige foretak. For store foretak skal det i tillegg gis opplysninger om aksjer eller andeler i selskapet samt rettigheter til slike som eies av nevnte personers nærstående, jf. regnskapsloven § 7-26 fjerde ledd.

Ytterligere krav til regnskapsføring av aksjebasert betaling følger av regnskapsloven § 5-9 a. Krav til noteopplysninger om aksjebasert betaling følger av regnskapsloven § 7-11 a. Bestemmelsene trådte i kraft 1. januar 2005, med virkning for regnskapsår påbegynt 1. januar 2005 eller senere. Det følger av Ot.prp. nr. 89 (2003-2004) punkt 6.6 at begrepet er en oversettelse av begrepet «share-based payment» i IFRS 2. Begrepet «share-based payment» omfatter ved siden av betaling i aksjer, opsjoner mv., også betaling som beregnes helt eller delvis på grunnlag av verdien til selskapets aksjer.

Kravene etter regnskapsloven §§ 5-9 a og 7-11 a er i utgangspunktet ikke rettet spesielt mot avlønningen til ledende ansatte i foretaket, men hvis foretaket har særskilte programmer for gruppen av ledende ansatte, vil kravet i praksis samtidig være et krav knyttet til lederlønninger. Kravene i regnskapsloven er utfylt i regnskapsstandarden NRS 15A utgitt av Norsk Regnskapsstiftelse, som i hovedsak svarer til den internasjonale regnskapsstandarden IFRS 2, utgitt av International Accounting Standards Board (IASB).

Av regnskapsloven § 7-1 annet ledd følger dessuten at det skal gis opplysninger som er nødvendige for å bedømme den regnskapspliktiges eller konsernets stilling og resultat, og som ikke fremgår av årsregnskapet for øvrig. Dette medfører at det i noen tilfeller må gis opplysninger om lederlønninger uten at dette følger direkte av regnskapsloven § 7-31 eller § 7-31 b.

Allmennaksjeselskaper skal i henhold til regnskapsloven § 7-31 b syvende ledd opplyse om innholdet i erklæringen om fastsettelse av lønn og annen godtgjørelse til ledende ansatte, jf. allmennaksjeloven § 6-16 a, som har følgende ordlyd:

«(1) Styret skal utarbeide en erklæring om fastsettelse av lønn og annen godtgjørelse til daglig leder og andre ledende ansatte. I vedtektene kan det fastsettes at erklæringen skal utarbeides av et annet organ. Erklæringen skal omfatte lønn og i tillegg godtgjørelse i form av:

1. naturalytelser,

2. bonuser,

3. tildeling av aksjer, tegningsretter, opsjoner og andre former for godtgjørelse som er knyttet til aksjer eller utviklingen av aksjekursen i selskapet eller i andre selskaper innenfor det samme konsernet,

4. pensjonsordninger,

5. etterlønnsordninger,

6. alle former for variable elementer i godtgjørelsen, eller særskilte ytelser som kommer i tillegg til basislønnen.

(2) Erklæringen skal inneholde retningslinjer for fastsettelse av lønn og annen godtgjørelse som nevnt i første ledd for det kommende regnskapsåret. Retningslinjene bør angi hovedprinsippene for selskapets lederlønnspolitikk. Retningslinjene skal angi om det skal kunne gis godtgjørelse i tillegg til basislønn, om det skal settes vilkår eller rammer for slik godtgjørelse, og hva disse i så fall går ut på, samt eventuelle ytelseskriterier eller andre tildelingskriterier. Retningslinjene for ordninger som nevnt i første ledd tredje punktum nr 3 er bindende for styret, hvis ikke noe annet er fastsatt i vedtektene. For øvrig er retningslinjene veiledende, men det kan fastsettes i vedtektene at de skal være bindende. Dersom styret i en avtale fraviker retningslinjene, skal begrunnelsen for dette angis i styreprotokollen.

(3) Erklæringen skal også inneholde en redegjørelse for den lederlønnspolitikken som har vært ført det foregående regnskapsåret, herunder hvordan retningslinjene for lederlønnsfastsettelsen er blitt gjennomført.

(4) Erklæringen skal dessuten gi en redegjørelse for virkningene for selskapet og aksjeeierne av avtaler om godtgjørelse som nevnt i første ledd tredje punktum nr 1 til 6 som er inngått eller endret det foregående regnskapsåret.»

I tillegg gjelder det etter allmennaksjeloven § 5-6 tredje ledd krav om at generalforsamlingen skal behandle styrets erklæring om fastsettelse av lønn mv. i henhold til allmennaksjeloven § 6-16 a. Allmennaksjeloven § 5-6 tredje ledd har følgende ordlyd:

«(3) Den ordinære generalforsamlingen skal også behandle styrets erklæring om fastsettelse av lønn og annen godtgjørelse til ledende ansatte etter § 6-16 a. Det skal holdes en rådgivende avstemning over styrets retningslinjer for lederlønnsfastsettelsen. Retningslinjer om ytelser som nevnt i § 6-16 a første ledd tredje punktum nr 3 skal godkjennes av generalforsamlingen.»

12.2 Utvalgets forslag

Utvalget har gått gjennom forskning om sammenhengen mellom finansielle misligheter og resultatbaserte lederlønninger, som etter utvalgets vurdering kan tas til inntekt for at det kan være uheldige insentivvirkninger knyttet til visse former for resultatbaserte lederlønnsordninger. Utvalget legger til grunn at dette særlig gjelder for aksjeverdibaserte insentivordninger.

Utvalget har på den bakgrunn foreslått at det presiseres at dagens opplysningskrav i regnskapsloven § 7-31 b fjerde ledd (som foreslås å bli nytt femte ledd) skal omfatte alle aksjeverdibaserte godtgjørelser. Utvalget peker videre på at bestemmelsens ordlyd, når det gjelder de nærmere opplysningskravene etter bestemmelsens nr. 1 til 4, ikke passer helt godt for ordninger som bygger på utviklingen i aksjenes verdi, men hvor det ikke direkte deles ut aksjer eller opsjoner. Utvalget har derfor foreslått tilleggskrav som er bedre tilpasset ordningene som ikke gjelder utdeling av aksjer eller opsjoner. Utvalget viser til at disse tilleggskravene er ment å oppfylle samme behov som opplysningskravene som etter sin ordlyd i dag gjelder aksjeopsjoner, aksjeinsentivordninger mv.

Utvalget har videre vurdert om opplysningskrav knyttet til aksjeverdibaserte godtgjørelser bør gjøres gjeldende for mindre foretak. Utvalget mener at kravet ikke bør gjelde for de foretakene som er små i regnskapslovens forstand. Utvalget viser til at kostnadene forbundet med en slik utvidet opplysningsplikt, vil kunne medføre en uforholdsmessig ulempe for små foretak, samtidig som slike foretak isolert sett ikke er av en samfunnsmessig betydning som tilsier at nye kostnadskrevende opplysningsplikter kan forsvares. Utvalget viser dessuten til at kompliserte resultatbaserte avlønningsordninger er mindre utbredt i de små foretakene, og at eierstrukturen i slike foretak tilsier at det ofte er større transparens om forhold av betydning for eierne.

Utvalget vurderer videre om opplysningskravene bør gjøres gjeldende for gruppen av foretak som verken er små eller store i regnskapslovens forstand. Utvalget viser i sin vurdering blant annet til at det kan være et problem at selskapets ledelse og styre (innsidere) har vesentlig bedre forutsetninger for å vurdere selskapets verdi enn utenforstående aksjeeiere. Dette tilsier at man for prisingen av slike selskaper, ofte vil være mer avhengig av offentliggjorte regnskapsopplysninger enn tilfellet vil være for de store (børsnoterte) foretakene. Utvalget har derfor, ut fra formålet om å legge til rette for mer aktiv eierstyring og å motvirke finansielle misligheter, foreslått at opplysningskravet gjøres gjeldende for denne gruppen av foretak. Utvalget har imidlertid foreslått et unntak for heleide datterselskaper som ikke er store.

Utvalget har også foreslått at allmennaksjeloven § 5-6 tredje ledd og § 6-16 a gjøres gjeldende tilsvarende for egenkapitalbevisinstitusjoner. Utvalget viser til at begrensinger i mulighetene for effektiv eierkontroll tilsier at notoriteten om lederlønninger bør være særlig betryggende.

Utvalget har vurdert om enkelte resultatbaserte avlønningsformer (og da særlig opsjoner og/eller opsjonslignende ordninger) burde forbys fullstendig. Utvalget viser imidlertid til at eksisterende forskning på sammenhengen mellom resultatbaserte lederlønninger og finansielle misligheter ikke er tilstrekkelig entydige til i seg selv å kunne begrunne et forbud, og at det dessuten må undersøkes nærmere i hvilken grad internasjonale forskningsresultater kan tas til inntekt for norske forhold. Utvalget mener på den bakgrunn at hensynet til selskapenes rett til selv å vurdere om behovet for å etablere et opsjonsprogram bør veie tyngre enn risikoen for eventuelle uheldige (lovlige) konsekvenser, og at det derfor ikke er grunnlag for å forby visse typer avlønningsordninger. Utvalget presiserer særskilt at spørsmålet om et forbud bare er vurdert ut fra formålet om å motvirke finansielle misligheter.

12.3 Høringsinstansenes syn

Høringsinstansene som har uttalt seg har i hovedsak gitt sin støtte til de fleste av utvalgets vurderinger og konklusjoner når det gjelder resultatbasert avlønning. Blant høringsinstansene som har gitt sin generelle støtte til utvalgets forslag på dette området er: Arbeids- og inkluderingsdepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Kredittilsynet, Norges Bank, COOP, Den norske Revisorforening (DnR), Finansieringsselskapenes forening, Folketrygdfondet, FNH, Norges Autoriserte Regnskapsføreres Forening (NARF), NHO og Sparebankforeningen.

FNH og Sparebankforeningen deler utvalgets oppfatning om at det ikke er grunnlag for å forby opsjoner eller opsjonslignende ordninger. I høringsuttalelsen til FNH og Sparebankforeningen heter det videre blant annet:

«For øvrig vil vi peke på at Kredittilsynet nylig har gjennomført en kartlegging av bonusordninger for styremedlemmer og ledende ansatte i norske finansinstitusjoner. Bonusordninger er i undersøkelsen definert som: «... etablerte ordninger som vil kunne innebære fremtidige utbetalinger utover basislønn i form av naturalytelser, bonuser og tildeling av aksjer, tegningsretter, opsjoner og andre former for kompensasjon knyttet til utviklingen i selskapets aksjekurs eller andre avkastnings- eller resultatmål.»

Undersøkelsen viser at bonusordningene i norske finansinstitusjoner fortsatt ligger på et moderat nivå. Det er en viss økning i utbetalingene fra 2003, men i lys av at 2007 var et meget godt år for norsk finansnæring, kan ikke økningen sies å være urimelig. Finansinstitusjonene har i undersøkelsen og på andre måter signalisert at bonusutbetalingene for 2008 vil bli klart lavere enn for 2007.

Dette underbygger at det ikke er behov for å forby opsjoner eller opsjonslignende ordninger i norske finansinstitusjoner.»

FNH og Sparebankforeningen støtter at allmennaksjeloven §§ 5-6 tredje ledd og 6-16 a gjøres gjeldende også for institusjoner med grunnfondsbevis (egenkapitalbevis) notert på regulert marked. I høringsuttalelsen vises det til at problemstillingen tidligere er tatt opp av Sparebankforeningen.

Folketrygdfondet er i hovedsak enig i utvalgets vurderinger og konklusjoner. I høringsuttalelsen til folketrygdfondet heter det blant annet:

«Folketrygdfondet er enig med utvalget i at aksjeverdibaserte avlønningsformer kan by på store svakheter og i verste fall kan anspore til finansiell manipulasjon og/eller føre til at selskaper kan komme i store problemer som medfører tap for aksjonærene og kreditorer fordi lederne i økonomisk egeninteresse har tatt beslutninger som er blitt til økonomisk skade for selskapene. Til tross for de svakheter som er knyttet til denne type incentivordninger, er en enig i at det vil være å gå for langt i inngripen overfor selskapenes rett til og ansvar for å fastsette hvordan ledere skal avlønnes, å nedlegge forbud mot bruk av aksjeverdibaserte incentivordninger. De mange eksempler som en i løpet av de siste 10-15 år har fått på at slike incentivordninger kan ha meget uheldige konsekvenser, og den betydning som disse ordningene synes å ha hatt som bidragende faktor i den nåværende finanskrisen, tilsier imidlertid - som utvalget uttaler - «at slik avlønning ikke bør fremstå som en «lettvint» løsning som ukritisk benyttes uten at bruken bygger på forsvarlige vurderinger». En vil også gi full tilslutning til utvalget når det uttaler at «Slik utvalget ser det, bør ikke styret benytte denne type ordninger dersom man ikke fullt ut forstår konsekvensene.»

Norske Finansanalytikeres Forening (NFF) stiller spørsmålstegn ved om det er nødvendig å fjerne alternativet etter regnskapsloven § 7-31 b om at det kan opplyses om verdien av rettighetene i en aksjeinsentivordning ved regnskapsårets slutt. I høringsuttalelsen til NFF heter det blant annet:

«Både etter IFRS og norsk god regnskapsskikk, jamfør NRS 15A som omhandler aksjebasert betaling, er det krav om å regnskapsføre aksjebasert betaling (unntak for «små foretak»). Etter NFFs oppfatning må da regnskapsprodusenten beregne en verdi av opsjonene. NFF har derfor vanskelig for å se begrunnelsen for å fjerne opplysningskravet for store foretak som det legges opp til i NOUen.»

I høringsuttalelsen til NFF anføres det videre at utvalgets drøftelse av empirisk forskning på sammenhengen mellom lederlønninger og finansielle misligheter, er unyansert. Det vises til at utvalget drøfter «restatements» slik dette praktiseres av Securities and Exchange Commission (SEC) i USA. Videre heter det i høringsuttalelsen:

«Det er riktig som utvalget sier at «restatements», eller korrigeringer av regnskapene, ikke nødvendigvis er regnskapsmanipulasjon, men vi oppfatter klart at «restatements» ofte representerer ulovlige regnskapsmessige tilpasninger som har medført vesentlige feil i den finansielle informasjonen. NFF er ikke bare opptatt av regnskapsmessige tilpasninger som kan medføre erstatning- og straffeansvar. Etter NFFs oppfatning burde utvalget i det minste ha vurdert tiltak mot alle ulovlige regnskapsmessige tilpasninger, enten de er begått med ledelsens forsett eller med uaktsomhet. Vi må forvente at feilaktig finansiell informasjon i mange tilfeller vil ha sammenheng med uaktsomhet fra selskapenes side og for eksempel i form av et for lite fokus på nødvendige rutiner og kontroller i den finansielle rapportering. NFF tror det er mulig å heve kvaliteten på selskapenes finansielle rapportering uten å gå så langt som reglene som har hjemmel i den amerikanske Sarbanes-Oxley loven.

I punkt 9.6.6 «Utvalgets vurdering av behov for andre tiltak», heter det på side 98 første avsnitt: «Etter utvalgets vurdering kan det på denne bakgrunn ikke anses tvilsomt at opsjoner isolert sett kan ha uheldige insentivvirkninger. Utvalget har imidlertid forstått det slik at mange av disse sakene ikke gjelder klare ulovligheter, men regnskapsmessige tilpasninger som er i en gråsone, som likevel kan sies å representere et ex ante lovlig skjønn innenfor US GAAP (i den forstand at det kan sies å representere et «forsvarlig» regnskapsestimat inntil det senere viser seg ikke slå til).» NFF er enig i vurderingen om at opsjoner og lignende kan ha uheldige insentivvirkninger for kvaliteten i den finansielle informasjonen. Vi oppfatter derimot at de amerikanske «restatements» representerer ulovlige tilpasninger, altså brudd på amerikansk regnskapslovgivning (US GAAP), selv om det ikke leder frem til erstatningssøksmål eller strafferettslig forfølgelse. Vi er også enig i utvalgets konklusjon om at man ikke skal forby opsjoner eller opsjonslignende ordninger. På bakgrunn av utvalgets drøftelse er vi likevel overrasket over at man ikke har drøftet andre løsninger enn et total-forbud - utover det som er omhandlet under opplysningsplikten jamfør drøftelsen av regnskapslovens § 7-31 b.»

NHO viser til at det er lange tradisjoner for at avlønning i næringslivet er basert på både innsats og resultater, og at resultatbaserte lønninger er meget utbredt som tillegg til fast lønn. NHO mener man derfor må kunne gå ut fra at partene har funnet ut at dette er hensiktsmessige ordninger for å «insentivere» medarbeidere til å arbeide mot de målene som arbeidsgiver ønsker. NHO peker på at det for arbeidsgiver fremstår som rimelig at gode resultater for eierne gjenspeiles i god avlønning til de som har bidratt til disse resultatene. I høringsuttalelsen til NHO heter det videre:

«[...] Selv om slike ordninger kan ha uheldige virkninger om de ikke utformes med omhu, vil vi understreke at de er helt legitime virkemidler i et selskaps virksomhet.

Det er fullt mulig å etablere ordninger som ikke gir insentiver til finansielle misligheter, selv når ordningene er aksjeverdibaserte. Winter-rapporten konkluderer da også med dette, slik den er sitert i punkt 9.4:

«Within an appropriate regulatory regime, remuneration in shares and rights to acquire shares can still make a useful contribution to the alignment of the interests of executive directors with the interests of the shareholders.»

Innføringen av lederlønnserklæring og generalforsamlingsbehandling av denne, har ført til en viss overføring av myndighet fra styret til generalforsamlingen. Det er for tidlig å vurdere virkningen av denne. Det er ikke gitt at mange aksjeeiere har tilstrekkelig engasjement i dette spørsmålet til at selskapets interesse blir ivaretatt på den måten man ønsket. Når reglene har virket noe tid, bør departementet vurdere om de har hatt positiv effekt. Utvalgets vurderinger i punkt 9.6 understøtter etter vårt syn at det ikke er opplagt at aksjeeiere generelt faktisk er så interessert i lederlønnsordningene som de gjeldende reglene forutsetningsvis er basert på.»

NHO viser videre til konklusjonene i Kredittilsynets undersøkelser av bonusordningene til styremedlemmer og ledende ansatte i finansinstitusjoner i 2004 og 2008. Etter NHOs oppfatning tilsier Kredittilsynets undersøkelser at det neppe er noe omfattende behov for å regulere bruk av insentivordninger.

NHO er enig med utvalget i at det kan være uklart om regnskapsloven § 7-3l b fjerde ledd omfatter alle former for aksjeverdibaserte betalinger, og mener som utvalget at uklarheten bør fjernes. NHO er også enig i at begrepet «aksjeverdibaserte» er mer dekkende enn «aksjebaserte», og at regnskapsloven §§ 5-9 a og 7-11 a kan endres slik utvalget foreslår.

NHO mener at det er enklere å endre nr. 2 og 3, slik at disse omfatter hhv. utbetalt og utestående godtgjørelse som er aksjeverdibasert, uavhengig av om det er snakk om opsjoner, aksjer eller kontantbetalinger, enn å innføre nye nr. 4 til 6 slik utvalget har foreslått. NHO mener dessuten at de kravene som utvalget har foreslått i nr. 4 og 5 synes ganske strenge sammenlignet med opplysningskravet knyttet til opsjoner. Etter NHOs mening bør det ikke være mer omfattende opplysningskrav til andre aksjeverdibaserte godtgjørelser. NHO synes for øvrig at uttrykket «aksjeverdibaserte godtgjørelser som ikke er knyttet til aksjer...» er selvmotsigende, og mener at det bør unngås.

NHO er enig med utvalget i at små foretak ikke bør omfattes av kravet til opplysninger om aksjeverdibaserte godtgjørelser.

Når det gjelder utvalgets forslag om å utvide opplysningskravet til å gjelde for de enkelte ledende ansatte og tillitsvalgte, heter det i høringsuttalelsen til NHO:

«Vi er [...] enig i Utvalgets vurderinger av ulempene ved å utvide opplysningskravet for «øvrige foretak» til å gjelde ledende ansatte og hele styret, og vi er enig i konklusjonen. I noen selskaper kan insentivstrukturen i seg selv være en forretningshemmelighet. For eksempel kan strukturen si mye om hvilken verdi eierne forventer ved et salg av selskapet, noe man selvsagt har behov for å beholde konfidensielt.

Utvalget foreslår et nytt fjerde ledd i rskl. § 7-31, om aksjeverdibaserte ordninger. Vi støtter ikke dette forslaget. Etter vår vurdering er gjeldende tredje ledd tilstrekkelig for regnskapsbrukeren til å vurdere risikoen for manipulasjon av regnskapene, forutsatt at opplysningene er tilstrekkelig detaljerte (noe som kan presiseres). Vi kan ikke se at det er grunn til at opplysningene må gis for de enkelte ledende ansatte / tillitsvalgte. Den delen av begrunnelsen som gjelder tilliten til selskapets ledelse tilsier ikke nødvendigvis at opplysningene må gis så spesifisert og på den måten Utvalget foreslår. Som et alternativ foreslår vi at slike opplysninger kan unnlates hvis aksjeeierne er enige om det, som i asl. § 13-10 fjerde ledd.»

NHO mener at opplysninger som svarer til regnskapsloven § 7-31 b fjerde ledd nr. 5 bør kunne utelates hvis aksjeeierne er enige om det. I høringsuttalelsen heter det blant annet:

«Utvalget viser til at aksjeverdibasert er en lite kapitalkrevende avlønningsform. Dette er tilfelle når det gjelder opsjoner og aksjer, men ikke i de tilfellene der selskapet utbetaler penger. Utvalgets videre vurderinger om «ukritisk» benyttelse av aksjeverdibaserte ordninger uten «forsvarlige vurderinger» antar vi ligger utenfor Utvalgets mandat, slik det selv har oppfattet det, jf. punkt 9.1. Utvalget legger blant annet til grunn at styret må «skaffe seg en oversikt over alle relevante betingelser» i en aksjeverdibasert ordning for å forstå konsekvensene fullt ut. Vi vil i denne sammenheng vise til at det er den effekten som kan insentivere til regnskapsmanipulasjon som bør være i fokus. Etter vår vurdering er det ikke et styres oppgave å ha full oversikt over alle konsekvensene av en aksjeverdibasert ordning. For eksempel må det være opp til styret å tillate ordninger uten at man kan forutse størrelsen på den endelige utbetalingen.

Vi peker også på at utstedelse av opsjoner og aksjer uansett alltid må forelegges generalforsamlingen.

Vi er enige i Utvalgets vurdering og konklusjon når det gjelder anvendelse av rskl. § 7-3l b gjeldende fjerde ledd nr. 3 for øvrige foretak.»

NHO støtter utvalgets forslag om et unntak for heleide datterselskaper som ikke er store.

NHO går imot en tilsvarende anvendelse av allmennaksjeloven § 5-6 tredje ledd og § 6-16 a. NHO mener at det uten en undersøkelse av om grunnfondsbevis (egenkapitalbevis) faktisk benyttes som insentivinstrumenter, og om faren for finansielle misligheter i tilfelle er til stede, ikke bør innføres et slikt krav for de aktuelle institusjonene.

NHO støtter utvalgets konklusjon om at opsjons-/opsjonslignende ordninger ikke bør forbys, og at mer restriktive reguleringer må være basert på et solid empirisk grunnlag.

Simonsen advokatfirma er enig med utvalget i at det foreligger særlige utfordringer relatert til å identifisere effektive tiltak for å forhindre regnskapsmanipulasjon. Dette gjelder spesielt fordi det til grunn for et regnskap ligger skjønnsmessige vurderinger hvor det er vanskelig å gi mer detaljerte føringer. Simonsen advokatfirma anfører imidlertid at det relatert til resultatbaserte lederlønninger kan være grunn til å vurdere et utvidet informasjonskrav om særlig usikre regnskapsmessige forhold som kan tenkes å ha innvirkning på den resultatbaserte lønnen. I høringsuttalelsen heter det om dette blant annet:

«Eksempelvis kunne man tenke seg at det måtte redegjøres for kontrakter hvor inntekten var bokført men hvor kontantstrømmen enda ikke hadde materialisert seg. Tilsvarende kunne gjelde ift salg av aktiva eller selskaper hvor oppgjøret ikke var kommet. Tankegangen måtte være at slike forhold vil påvirke resultatet - og dermed også verdien av den resultatbaserte lederlønnen - men har tilknyttet risiko som det ikke er godt nok informert om.

Det finnes vel eksempler i praksis på at regnskap nettopp har vært blåst opp basert på slike forhold. En slik reguleringsmekanisme er ikke uten betenkeligheter, og det bør foretas en nøye vurdering av eventuelle fordeler kontra ulemper.»

12.4 Departementets vurdering

Departementet har merket seg at utvalgets og NHOs understrekning av at aksjeverdibasert avlønning i mange tilfeller kan være både legitimt og hensiktsmessig. Det vises i NOU 2008:16 til at aksjeverdibasert avlønning typisk vil være en lite kapitalkrevende avlønningsform som for enkelte selskaper kan fremstå som en hensiktsmessig løsning i en presset kapitalsituasjon. Videre fremstår det for departementet som et prinsipielt utgangspunkt at det bør ligge innenfor eiernes autonomi å velge hvilke virkemidler som skal benyttes i virksomheten for å anspore medarbeidere til å arbeide for å oppnå eiernes målsetninger, og eventuelt til å velge hvordan de som har bidratt til at målsetningene oppfylles, skal belønnes. På denne bakgrunn er departementet enig med utvalget i at det ikke er dokumentert tilstrekkelig negative effekter ved slik avlønning til at det er grunnlag for å innføre et generelt forbud mot visse former for avlønning.

På den annen side er departementet enig med utvalget og de høringsinstansene som har pekt på at aksjeverdibaserte avlønningsordninger kan medføre uheldige insentiver dersom de ikke er utformet med tilstrekkelig omhu. Departementet mener at det av den grunn er viktig at det gjelder åpenhet om slike ordninger. Økt åpenhet vil dessuten etter Finansdepartementets oppfatning gi aksjeeierne bedre mulighet til å vurdere hvilke indikatorer og faktorer som har betydning for ledende ansattes insentiver, og om de sånn sett er egnet til å sikre at foretaket blir drevet i samsvar med deres interesser.

På denne bakgrunn er departementet enig med utvalget i at det er ønskelig å presisere at gjeldende opplysningskrav etter regnskapsloven § 7-31 b fjerde ledd omfatter insentivordninger som bygger på utviklingen i aksjekursen, også i tilfeller hvor det ikke utdeles aksjer, opsjoner eller lignende. Ingen høringsinstanser har gått imot utvalgets forslag på dette punktet. I denne forbindelse mener departementet at det også vil være hensiktsmessig å endre systematikken i regnskapsloven slik utvalget har foreslått, slik at opplysningskravet om ytelser til ledende personer i store foretak fremgår i sin helhet i § 7-31 b.

Departementet er enig med utvalget i at det er nødvendig at opplysninger om aksjeverdibasert avlønning gjør det mulig for regnskapsbrukeren å forstå hvordan aksjenes kursutvikling påvirker grunnlaget for beregning av godtgjørelse. Gjeldende opplysningskrav vil ikke være tilstrekkelige til å sikre at regnskapsbrukerne får slike opplysninger i tilfeller hvor godtgjørelsen ikke bygger på direkte utdeling av aksjer, opsjoner e.l. På den bakgrunn fremstår tilleggskravet som utvalget har foreslått for slike ordninger etter departementets vurdering i hovedsak som hensiktsmessig. Ut fra formålet mener departementet, i motsetning til det NHO synes å forutsette, at opplysningskravet ut fra sitt formål ikke vil være vesentlig mer omfattende enn gjeldende opplysningskrav for opsjoner mv. Departementet viser til at opplysninger om hovedbetingelsene i et opsjonsprogram gjør det mulig for regnskapsbrukerne å forstå hvordan utviklingen i aksjenes verdi vil påvirke grunnlaget for godtgjørelsen til ledende ansatte som er omfattet av slik avlønning. Opplysningskravet som departementet foreslår for avlønning hvor det ikke direkte deles ut aksjer eller opsjoner innebærer at det skal gis en beskrivelse som gjør det mulig å forstå hvilke aksjeverdimessige insentiver som ligger i et gitt insentivprogram. Beskrivelsen vil ut fra formålet kunne tilpasses insentivprogrammets art og kompleksitet. Selv om departementet antar at et mer komplisert insentivprogram i praksis vil kreve en mer komplisert, og dermed antagelig en mer omfattende beskrivelse, er det ikke forutsatt at det må gis redegjørelse for programmets mer detaljerte vilkår og beregningsmetoder, når dette ikke er nødvendig å forstå hvordan godtgjørelsen til ledende ansatte er avhengig av aksjenes verdi.

Departementet er i tvil om det er nødvendig å fjerne alternativet i regnskapsloven § 7-31 b om at det kan opplyses om verdien av rettighetene i en aksjeinsentivordning ved regnskapsårets slutt. Som NFF påpeker, er det krav om å regnskapsføre aksjebasert betaling, og regnskapsprodusentene vil da uansett måtte beregne en verdi av opsjonene. På den annen side viser departementet til at det også idag er frivillig å gi slike opplysninger istedenfor opplysninger om antall opsjoner som er innløst og innløsningskursen. Det vil ut fra sistnevnte opplysninger uansett være tilstrekkelige opplysninger til å beregne verdien av insentivordningen ved regnskapsårets slutt. Ut fra en samlet vurdering mener departementet at det vil være hensiktsmessig å følge opp utvalgets forslag. Departementet viser til at ingen høringsinstanser har gått imot forslaget, og at foretakene fortsatt vil ha adgang til å gi slike opplysninger om det anses ønskelig.

Departementet slutter seg til utvalgets forslag om at det også i foretak som ikke er store skal gis opplysninger om aksjeverdibaserte insentivordninger, og at det i den forbindelse også oppstilles opplysningskrav som svarer til opplysningskravene som gjelder etter regnskapsloven § 7-31 b fjerde ledd (femte ledd etter endringene som foreslås ovenfor). Departementet viser til utvalgets begrunnelse, som departementet i det vesentlige er enig i. Departementet deler utvalgets oppfatning av at det for slike avlønningsordninger bør gis opplysninger spesifisert for den enkelte ledende ansatte og tillitsvalgte. Samtidig er departementet enig med utvalget i at det å også utvide den delen av dagens opplysningskrav for slike foretak som gjelder bonuser og overskuddsdeling til også å omfatte styremedlemmer og ledende ansatte generelt, vil ramme for vidt. Departementet støtter utvalgets forslag om et unntak fra opplysningskravet for heleide datterselskaper som ikke er store, og kan også i det vesentlige slutte seg til begrunnelsen som utvalget har gitt.

Departementet støtter utvalgets forslag om at allmennaksjeloven § 5-6 tredje ledd og § 6-16 a skal gjelde tilsvarende for foretak som har utstedt egenkapitalbevis som er notert på regulert marked. Departementet viser til at det i regelverket for egenkapitalbevis er lagt til grunn at finansinstitusjoner som er organisert som egenkapitalbevisinstitusjoner i størst mulig utstrekning bør være underlagt samme rammebetingelser som finansinstitusjoner som er organisert som allmennaksjeselskaper. Etter departementets vurdering vil det kunne ha betydning for potensielle investorer at det er etablert klare rammebetingelser for innsyn i, og eierinnflytelse på, institusjonenes lederlønnsprogrammer. Departementet viser dessuten til at spørsmålet tidligere også er tatt opp av sparebankforeningen, og at FNH og Sparebankforeningen har støttet forslaget i sin felles høringsuttalelse.

Departementet er ikke enig med NHO i at det ikke er styrets oppgave å ha oversikten over konsekvensene av aksjeverdibaserte avlønningsordninger. Selv om etableringen av slike avlønningsprogrammer alltid skal behandles på generalforsamling i henhold til allmennaksjeloven § 5-6 tredje ledd, vil det være styret som må utarbeide og/eller vedta generalforsamlingens beslutningsgrunnlag. Videre peker departementet på at styret etter allmennaksjeloven § 6-12 har ansvaret for forvaltningen av selskapet, herunder for en forsvarlig organisering av virksomheten. Som det er pekt på av utvalget og en rekke høringsinstanser, og som fra flere hold er pekt på som en medvirkende årsak til finanskrisen, kan slike insentivordninger medføre økt risikotaking og fare for betydelige tap i foretakene. Både plikten til å sørge for en forsvarlig vurdering av virksomheten etter allmennaksjeloven § 6-12 første ledd, plikten til å påse at formuesforvaltningen er gjenstand for betryggende kontroll etter allmennaksjeloven § 6-12 tredje ledd og ansvaret for å føre tilsyn med den daglige ledelse og selskapets virksomhet for øvrig etter allmennaksjeloven § 6-13 første ledd, tilsier derfor at styret bør ha tilstrekkelig oversikt over konsekvensene av eventuelle aksjeverdibaserte avlønningsordninger som etableres, og et særlig ansvar for at de utformes på en måte som ikke oppmuntrer til uforsvarlig risikotaking eller gir insentiver til finansielle misligheter, i tråd med eiernes interesser og prinsippene for god foretaksstyring.