3 En beskrivelse av migrasjonspedagogisk innhold i allmennlærerutdanninga

I tilknytning til kapitlet om lærerutdanning utarbeidet utvalget en oversikt over de fag i allmennlærerutdanninga som hadde et migrasjonspedagogisk eller flerkulturelt innhold. Som informasjon tar vi det med som et vedlegg.

Det flerkulturelle perspektivet er nevnt under avsnittet Samfunnsutvikling, og det er egne avsnitt om den samiske befolkning og de nye befolkningsgruppene, om internasjonalt ansvar og samisk lærerutdanning. Det er også et eget avsnitt om kulturelt mangfold. Følgende viktige formulering kan understrekes som retningsgivende: «Det er lærerens oppgave å planlegge og organisere det daglige arbeidet slik at det kulturelle mangfoldet blir en ressurs i oppdragelse og læring.»

Fagplandelen:

I planen for pedagogisk teori og praksis heter det i et av delmålene: «Sentrale spørsmål innenfor studieområdet må analyseres fra forskjellige synsvinkler, slik at studentene møter mangfoldet i verdistandpunkter, teorier og praktiske løsninger.» Innholdet i planen er organisert i 6 hovedemner, med i alt 38 underpunkter. Bare ved én av strekpunktene er migrasjonspedagogiske problemstillinger nevnt eksplisitt. På en del andre punkter kan de tolkes inn hos den som kjenner feltet og ønsker å utnytte mulighetene. Men de kan også tolkes ut hos den som ønsker det.

Natur, samfunn og miljø (10 vekttall)

I målformuleringene er det påpekt at studentene skal tilegne seg forutsetninger for undervisning for «elever med ulik bakgrunn i grunnskolen – med særlig sikte mot det nære og konkrete og det globale (målformulering 5). Videre er det sagt at fagområdet skal utvikle forståelse for at internasjonalt samarbeid og nye former for mellommenneskelig samhandling er nødvendig for å løse miljøproblemene (målformulering 8).

Fagområdet rommer en del generelle synsvinkler og analysemetoder som er av stor betydning i forhold til det flerkulturelle samfunnet. Antropologisk og historisk analyse av forholdet mellom natur og kultur er i denne sammenhengen viktig. Det samme er søkelyset på de globale sammenhengene i menneskenes livsbetingelser. Det kulturelle og flerkulturelle perspektivet er til stede i faget, men tyngdepunktet ligger klart i det økologiske og det internasjonale, utadvendte perspektivet. De flerkulturelle vilkårene i vårt eget samfunn er lite fokusert.

Samfunnsfag 1 (5 vekttall) (del av Nasami)

Samfunnsfag 2 (5 vekttall)

Under emnet Samfunnsfag i grunnskolen er følgende delemener nevnt: Lokalt og globalt perspektiv på undervisning, internasjonalisert undervisning og vitenskapsfagenes og skolefagets egenart og utvikling (3 av 20 delemner). Under emnet Natur og samfunn: Det geografiske perspektivet er følgende delemne (1 av 4) nevnt: Interne og eksterne faktorers innvirkning på ressursutnytting i et lokalsamfunn/region. Under emnet Endring og årsak: Det historiske perspektiv er dette delemnet nevnt (1 av 6): En ikke-europeisk kultur. Dessuten også delemnet Moderne verdenshistorie, som skal knyttes til aktuelle og sentrale problemer. Under hovedemnet Systemer, funksjoner og prosesser er følgende delemner foreslått (3 av 5): Internasjonal politikk, kulturdimensjonen og massemediene.

Samfunnsfag 3 (10 vekttall)

I Samfunnsfag 3 (10 vekttall) er et ikke-europeisk kulturområde foreslått som ett av seks hovedemner med en geografisk vinkling. Videre er en ikke-europeisk kultur foreslått som delemne også med historisk vinkling. Under det første hovedemnet med samfunnskunnskapsvinkling er følgende delemner foreslått: Familikunnskap, sosiale konflikter og gruppemotsetninger og et komparativt kulturperspektiv.

Norsk 1 (10 vekttall)

I målformuleringene sies det at studentene skal lære å sette sin kunnskap om språk og litteratur inn i et kulturelt perspektiv. Videre at de skal bli kjent med hovedtrekk i barns språkutvikling og språklæring. I innholdsavsnittet heter det at en skal velge tekster som gir grunnlag for økt kulturforståelse, samtidig og historisk, som gir grunnlag for drøfting av verdispørsmål og som gir mulighet for innsikt i det nordiske kultur- og språkfellesskap. Om studiets teoribase heter det at den skal beskrive forholdet mellom språk og samfunn, sette det norske språket i et kontrastivt perspektiv og sette norsk og norske dialekter inn i et sammenliknende nordisk perspektiv. Teoristoffet skal dessuten behandle språkutvikling og språklæring hos barn, behandle norsk fag-didaktikk og den første lese- og skriveopplæringa. Det skal gis noe innføring i norsk som andrespråk. Teoristoffet i Norsk 1 har et omfang på ca 1500 sider, fordelt på tretten hovedområder. Den enkelte høgskole kan vektlegge områdene etter egen vudering.

Norsk 2 (10 vekttall)

rommer en spesifikk del som er den enkelte høgskoles satsingsområde. Her kan høgskolen profilere seg gjennom faglige satsingsområder. I planen er det foreslått 10 områder, og ett av disse er Norsk som andrespråk, tospråklighetsemner.

Kristendomskunnskap med livssynsorientering 1 (5 vekttall).

I målet for faget er kunnskap om og innsikt i kristendommen og andre religioner og livssyn nevnt, samtidig som det er sagt at faget skal utvikle åpenhet, toleranse og respekt for mennesker med andre oppfatninger i tros- og livssynsspørsmål. I innholdskapitlet er jødedommen og islam nevnt som et punkt sammen med «møte mellom religioner og livssyn». Andre religioner er ikke spesielt nevnt i forbindelse med etikk.

Kristendomskunnskap med livssynsorientering 2 (5 vekttall).

Her er hinduismen og buddhismen nevnt: videre religionenes rolle i verden i dag og norske lokalsamfunns møte med andre religioner og kulturer. Heller ikke her er andre religioner spesielt nevnt i forbindelse med etikk.

Kristendomskunnskap med livssynsorientering 3 (10 vekttall).

Her er andre religioner og livssyn nevnt under hovedemnet religion og samfunn.

Forming 2 (5 vekttall):

I innholdskapitlet er det pekt på viktigheten av opplevelse, analyse og vurdering av kunstbilder fra egen kultur de siste 300 år og andre kulturer uavhengig av tidsepoke. Tilsvarende formulering kan vi finne for delemnet Kulturens bruksformer. Også i Forming 3 (10 vekttall) er det flerkutlurelle nevnt på tilsvarende vis.

Heimkunnskap 1 (5 vekttall):

Det flerkulturelle er nevnt i målet på denne måten: Kunnskaper om og forståelse for de flerkulturelle særtrekk i vårt samfunn. I innholdskapitlet er det flerkulturelle nevnt under Familie og omsorg, men ikke under Helse og hygiene, Kost og ernæring, Bolig og miljø eller Forbruk og økonomi. Det flerkulturelle har en tilsvarende plass under Heimkunnskap 2 (5 vekttall), f.eks Mat som kulturfaktor.

Musikk 1 (5 vekttall).

Her det flerkulturelle nevnt i et delmål, i ei formulering om at musikkfaget skal gi «eit grunnlag for å kunna forstå musikkens plass i skule, i samfunn og kulturliv og i oppdraging.» Referansen til det flerkulturelle er imidlertid indirekte. I innholdsavsnittet er det nevnt at en skal arbeide med song og danseleikar frå ulike kulturar, norske og internasjonale folkedansar. I Musikk 2 (5 vekttall) er det nevnt musikk frå andre kulturar i et eget strekpunkt, mens det i Musikk 3 (10 vekttall) er nevnt arbeid med tradisjonelle danseformer frå eige og andre kulturområde.

Naturfag 1.

Her det flerkulturelle ikke nevnt i målene, og i innholdet bare under hovedemnet tilpasset opplæring som flerkulturelt stoff. I naturfag 2 (5 vekttall) og naturfag 3 (5 vekttall) er feltet ikke nevnt i målene og heller ikke spesielt i innholdsavsnittene.

Kroppsøving 2, matematikk 1 og 2 (5 vekttall)

I Kroppsøving 2 (5 vekttall) er det det flerkulturelle samfunn og idrett nevnt en gang som et strekpunkt, i Matematikk 1 (5 vekttall) er det nevnt en gang i tilknytning til de ulike kulturers tallsystemer og i Matematikk 2-4 er det nevnt et strekpunkt: Matematikk i ulike kulturer (etnomatematikk).