En person som ikke kan lese eller skrive med forståelse på noe språk (UNESCO)

Et minoritetsbarns andrespråk er et språk som primært tilegnes gjennom direkte kontakt med det samfunnet der språket tales, som oftest av majoriteten i samfunnet. Sekundært læres andrespråket gjennom undervisning i skolen. Andrespråket læres i utgangspunktet fordi det brukes i personens omgivelser og derfor er nødvendig i hverdagen. I skolen undervises andrespråket fordi det er nødvendig for at personen skal kunne kvalifisere seg for arbeids- og samfunnslivet i majoritetssamfunnet (Se kap. 4).

er beskrevet i kap. 2.3

Den prosess som gjør at minoritetens kultur utslettes og forsvinner slik at gruppen mister sin etniske identitet, og dens medlemmer blir, kulturelt sett, identiske med medlemmer av vertssamfunnet. Utvalget knytter denne definisjonen til drøfting av pluralismebegrepetkap. 2.3 og skiller mellom Intolerant / hard assimilering og Humanistisk / myk assimilering.

Person som ber myndighetene om beskyttelse og anerkjennelse som flyktning, kalles asylsøker inntil søknaden er avgjort.

er beskrevet i kap. 2.3

Utvalget foreslår å utarbeide en didaktisk håndbok, en læreplananalyse og veiledning, med vekt på minoritetselevenes opplæringsbehov og opplæringsbetingelsene i det pluralistiske samfunnet

kan innvilges den nærmeste familie til en innvandrer, normalt ektefelle og barn under 18 år.

omfatter både overføringsflyktninger og asylsøkere som får innvilget asyl i Norge etter utlendingsloven, som bygger på FN's flyktningkonvensjon.

Språk som brukes utenfor det landet der en bor. Fremmedspråk læres primært gjennom undervisning med et bestemt formål for øye, for eksempel utdanning eller yrke.

er beskrevet i kap. 2.3

er ferdigheter i å forstå, snakke, lese og skrive på to språk og leve i to kulturer. Gruppepluralisme – er beskrevet i kap. 2.3

er beskrevet i kap. 2.3

Fellesbetegnelse for personer med utenlandsk bakgrunn som er bosatt i Norge, uansett opprinnelig årsak til innvandring

Det at en fremmed gruppe blir en funksjonsdyktig del av vertssamfunnet, men uten at den mister sin kulturelle eller etniske identitet. Utvalget knytter denne definisjonen til drøfting av pluralismebegrepetkap. 2.3 som den prosess som skal virkeliggjøre gruppepluralisme .

er kulturer som på en eller annen måte er knyttet til en særinteresse, og som mangler makt til å gjøre seg gjeldende i det offentlige fellesrommet og fellesinstitusjonene.

Flyktninger som er kommet til Norge, enten som asylsøkere eller etter avtale med FN's høykommisær for flyktninger, og har fått midlertidig beskyttelse. De har fått en midlertidig oppholdstillatelse som fornyes så lenge det vurderes som utrygt for dem å vende tilbake til hjemlandet.

Emigrasjon = Det å flytte ut av et land.

Immigrasjon = Det å flytte til et annet land

Lærerutdanningsfag som kvalifiserer for pedagogisk arbeid i flerkulturelle barne / elevgrupper.

Morsmålet til et minoritetsbarn er språket som snakkes i barnets hjem, enten av begge foreldrene eller av den ene av foreldrene i kommunikasjon med barnet. Barnet kan derfor ha to morsmål (se kap. 4.3). Barn med svensk og dansk morsmål har til nå ikke hatt rett til morsmålsopplæring og ekstra norskundervisning i norsk skole. Det utredes av departementet høsten 1994 om EØS-avtalen vil gi slik rett.

er norsk som læres i Norge av person som har et annet morsmål enn norsk (se kap. 4.3). Barn med svensk og dansk morsmål har til nå ikke hatt rett til opplæring i norsk som andrespråk i norsk skole, men har vært fritatt for vurdering i norsk sidemål.

gis til asylsøkere som ikke fyller kravene til å få innvilget asyl, men som er i en flyktningliknende situasjon eller dersom andre sterke menneskelige hensyn foreligger. Tillatelsen kan være midlertidig eller gi grunnlag for varig opphold.

Alle utlendinger – unntatt nordiske borgere – må ha oppholdstillatelse hvis oppholdet i landet skal vare utover 3 måneder.

Personer som kommer til Norge gjennom et organisert tiltak, vanligvis i samarbeid med FN's høykommisær for flyktninger. Regjeringen fastsetter årlig hvor mange som kan tas imot i Norge. Kvoten har de siste årene vært på 1000 flyktninger årlig.

Utvalget beskriver fire ulike former for pluralisme i kap. 2.3 med ulik grad av assimileringspress og rettigheter for individ og grupper: Undergrunnspluralisme, individpluralisme / begrenset pluralisme, gruppepluralisme / fullverdig pluralisme, apartheidpluralisme (se kap. 2.3).

er et sett av felles normer, verdier, regler og prosedyrer som må finnes i et levedyktig pluralistisk samfunn og som må respekteres av alle. Rikskulturen settes sammen i en politisk demokratisk prosess og nedfelles i lærerplaner (Se kap. 2.3).

er kulturer som har fått utbredelse i kraft av økonomisk og/eller politisk makt og innflytelse.

er en elev som kommer fra en språklig minoritet i Norge med et annet morsmål enn norsk og samisk og som har norsk som sitt andrespråk (se morsmål). Samisk og norsk er de to offisielle språk i Norge

er beskrevet i kap. 2.3