1 Vedlegg til Nettverk, kapittel 10 – om CEFISEM

- et opplærings og informasjonssenter for undervisningspersonell som arbeider med elever fra språklige minoriteter i Frankrike. (Centre de Formation et d'Information pour la Scolarisation des Enfants de Migrants)

Bakgrunn:

Frankrike i 1977: Ca. 4.205.000 (4,2 millioner) innvandrere hvorav ca. 900.000 er barn / ungdom under 16 år.

Nasjonalitetsfordeling i 1977:

Frankrike i 1990: Antall utlendinger ca. 3 millioner. Mange som var innvandrere i 1977 er i dag franske statsborgere. Forholdet mellom innvandring og utvandring er relativt stabilt. Nasjonalitetsfordelingen har imidlertid endret seg ganske mye. Portugisere, spanjoler og italienere har i stor grad blitt franske statsborgere. Tyrkere som tidligere var en liten gruppe, har nå blitt en relativt omfattende gruppe.

Nasjonalitetsfordeling i 1992/93:

25 juni 1975 ga Undervisningsdepartementet klarsignal for et informasjons- og utdannelsessenter for personer som arbeider med undervisning av elever fra språklige minoriteter. Det første senteret ble startet i Lyon på en vanlig lærerhøyskole. Året etter ble 4 nye sentre åpnet. I dag finnes 24 CEFISEM-sentre i Frankrike.

Målgrupper

• Lærere i barne- og ungdomsskolen som har innføringsklasser eller er støttelærere for elever som går i ordinære klasser.

• Førskolelærere, spesiallærere, skolepsykologer, rektorer, lektorer, pedagoger, morsmålslærere.

• Undervisningspersonell fra lærerhøyskolene, lektorer, rektorer, inspektører, skolepedagoger osv.

• Sosionomer og andre yrkesgrupper.

Mål

CEFICEM skal gi informasjon og opplæring / veiledning til utdanningspersonell ved barne-, ungoms- og videregående skoler når det gjelder tospråklige elever. CEFISEM skal videre bidra med utvikling av pedagogiske spørsmål og svar vedrørende de problemer utdanningspersonell møter i arbeidet med tospråklige elever. Senteret skal også være et møtested hvor personer kan utveksle erfaringer og ideer og få litt mer innsikt i språklige minoriteters situasjon og fungere som en videreutdanning for lærere som arbeider med tospråklige elever.

Organisering

De fleste CEFISEM sentrene er underlagt lærerhøyskolene, men de har en egen uavhengighet til disse. Kurset til CEFISEM tilhører det franske videreutdanningssystemet. Kursene blir organisert i løpet av skoletiden. I Frankrike bruker ikke kursdeltakerne sin sommerferie til en profesionell utdannelse. Lærerne får fri fra jobb uten at de mister sin lønn.

I mange år har CEFISEM organisert kurs av ulik varighet, fra 1-6 uker. Kursene for lærere med erfaring fra undervisning for språklige minoriteter var ofte på 6 uker tidligere. I dag har kurslengden blitt redusert til 2 uker på grunn av problemer med å få vikarer og de økonomiske utgiftene dette medfører. Da det er 24 CEFISEM -sentre i Frankrike, innebærer dette at kursdeltakerne kommer fra områder som ikke ligger for langt fra kursstedet. De kan dermed bo på hjemstedet, slik at det blir ingen omkostninger med hensyn til oppholdet.

CEFISEM blir ledet av en gruppe på minimum 3 personer. De tre faste ansatte kan ha varierende bakgrunn: Rådgivningspedagog, grunnskolelærer, lektor eller annen høyere utdanning. Felles for dem alle, er at de har solid praksis i feltet vedrørende tospråklige elever.

I løpet av kurset blir et stort antall eksperter utenfra trukket inn: Forskere med forkjellig spesialområder, psykologer, sosiologer som arbeider i dette feltet, inspektører, rektorer etc.

Arbeidsform

Da kurstiden har blitt redusert i forhold til tidligere, gis det kurs i spesifikke emner og problemområder. Kursdeltakerne veksler mellom undervisning på CEFISEM og prosjektarbeid / feltarbeid på skoler og i klasser. Det er god veksling mellom teori og praksis. CEFISEM viser en åpenhet mot samfunnet. Dette er en holdning man ikke finner overalt når det gjelder utdanning av undervisningspersonale.

Ettersom kursene finner sted når skolene er åpne, gir det også mange muligheter til feltarbeid og mange av CEFISEM sentrene ligger også i strøk hvor det bor mange innvandrere. Dette muliggjør at kursdeltakerne kan gå ut i den sosiale og økonomiske virkelighet innvandrerne lever i.

Innhold

Da kursene nå er blitt mere spesifikke, vil innholdet i opplæringen avhenge av typen kurs. Her er noen eksempler på emner som er relevante:

• Opplæring av nyankomne flyktninger / innvandrere

• Intern organisering på skolen for å fremme integrering av elever fra språklige minoriteter i skolen.

• Se på hva som fremmer en kulturell åpenhet.

• Relasjoner mellom familiemiljøet og skolemiljøet

• Veiledningsproblematikk overfor elever fra språklige minoriteter.

• Kamp mot de spesifikke problemene som elevene møter.

• Deltakelse i fritidsaktiviteter.

Kursdeltakere har vært svært tilfredse med både den form og innhold av den undervisningen som er blitt gitt.

CEFISEM og samarbeidspartnere

Det er først og fremst skolespørsmål som er i sentum for CEFISEM's arbeid. Imidlertid er det mange skolespørsmål som må avklares med andre som er utenfor skolesystemet. CEFISEM har mye samarbeid med innvandrerorganisasjoner, kommuner, ulike forskningsinstitusjoner, arbeiderforeninger, fritidsklubber, etc.

Oppsummering

I 1976 ble ca. 1 million personer berørt av CEFISEM's arbeid. I dag er dette tallet mangedoblet. I Frankrike som i Norge er innvandrerbarns skolenederlag ganske stort. Et eksempel fra en kommune er illustrerende:

Imidlertid kan det konstateres en liten positiv utvikling. I løpet av en seks års periode fra 1986-1991 har antall elever med tyrkisk opprinnelse som har bestått eksamen fra videreående skole allmennfag blitt tredoblet, elever med marokkansk og tunisisk opprinnelse som har klart videregående skole er doblet og elever som har bestått videregående skole med portugisisk opprinnelse har økt med 50%.

I Frankrike som ellers møter man problemet med etter / videreutdanning. «En svale gjør ingen sommer» og en enkelt lærer forandrer ikke sin skole. De nye ideene integreres langsomt på skolene. CEFISEM sier at det er hele skolen som trenger en utdannelse mer enn den enkelte lærer. Vaktmesteren er like viktig som lærerpersonalet.

CEFISEM er ikke bare opptatt av pedagogiske metoder. I språk og kultur sammenheng er CEFISEM så progressiv som det er mulig å være innenfor det offentlige skoleverket det tilhører. De legger vekt på verdien av kulturen og elevenes morsmål ikke bare for de fremmedspråklige, men også for den franske majoritetsbefolkningen.

Utdannelsesmyndighetene har også begynt å gi skoler / kommuner differansierte tilskudd. Det er utarbeidet kriterier på hva som er «problemsoner». Kriterier som spiller inn er bla.:

• Antall innvandrere i skolekretsen

• Dårlige skoleresultater

• Mange problemer i nærmiljøet

Det er ønske om å lage flere ressursskoler som er bakgrunnen for denne differansieringen.