Jakt, fangst og fiske

Dagens regelverk om jakt og fiske vil bli videreført. Det vil som nå bli krav om jaktkort og fiskekort, og det kan vedtas krav om jegerprøve. Lovforslaget gir rom for å begrense tillatelsen til jakt til fastboende på Svalbard dersom jakttrykket blir for stort. Det samme gjelder for fiske i vassdrag.

Fangstmenn kan etter søknad til sysselmannen få enerett til jakt og fangst i angitte områder. Det kan være aktuelt å gi forskrift om inndeling eller opprettelse av et begrenset antall fangstområder utenfor verneområdene, slik at denne inndelingen tjener som grunnlag for tildeling av eneretter. Også fangstfolk med slik enerett til høsting må følge de alminnelige reglene for høsting.

Ferdsel

Lovforslaget gjør det mulig å opprettholde dagens adgang til scooterkjøring for de fastboende, men nødvendiggjør en vurdering av miljøkonsekvensene i forbindelse med behandling og vedtak av forskrifter om scooterområder/traseer. Samtidig tar lovforslaget høyde for en strengere regulering dersom hensynet til miljøet på Svalbard gir grunn for dette. I tillegg gir lovutkastet grunnlag for å begrense lokalbefolkningens snøscooterferdsel begrunnet i behovet for å separere motorisert og ikke-motorisert ferdsel. Ved å skille mellom områder hvor snøscooter tillates og områder som skal være fri for motorisert ferdsel, får fastboende et støyfritt område nær bosettingene.

Arealplanlegging

Den som ønsker å bygge innenfor planområdene har ansvaret for at utbyggingen er i samsvar med godkjent arealplan. Melding om bygging sendes sysselmannen. Dersom sysselmannen ikke har svart på meldingen innen tre uker, eventuelt fattet vedtak om at utbyggingen krever spesiell tillatelse, kan byggingen starte. Dette prinsippet er i tråd med gjeldende arealplanbestemmelser. Lovforslaget inneholder imidlertid bestemmelser om avløp og avfall som kan få betydning innenfor bosettingene.

Eier av bolig vil være pliktig til å sørge for at bygningen er tilknyttet anlegg for sanitært avløpsvann. Det kan pålegges gebyr for både bruk og tilknytning .

Avfall skal leveres i tråd med de til enhver tid gjeldende innsamlings- og returordninger. Departementet kan pålegge gebyr for innsamlingen av avfallet. Fastsettelse av størrelsen på gebyret skal være i tråd med kostnadene knyttet til drift av avfallsdisponeringen. Dette er et resultat av prinsippet om at forurenseren skal betale.

Hytter

Regelverket vil sikre at fritidshytter – som kan bli et knapphetsgode – forbeholdes fastboende og tidligere fastboende ved at det legges opp til lovfesting av regler om overføring av eiendomsretten til fritidshytter. Reglene vil i hovedsak samsvare med det som i noen grad har vært praktisert på Svalbard i forholdet mellom grunneier og hytteeierne, se kap 8.2.4.8.

Infrastruktur/tekniske installasjoner

I tråd med Forskningsrådets strategi for forskning på Svalbard legger utvalget opp til at bygging av infrastruktur, inkludert forskningsinstallasjoner, i størst mulig grad bør skje innenfor dagens planområder. Utenfor planområdene er det lagt opp til en restriktiv praksis når det gjelder å gi tillatelse til inngrep.

Flora og fauna

Fanging/felling av fauna til vitenskapelig formål krever tillatelse, jf utk § 37. Det samme vil gjelde for merking av fugl og annet vilt.

For å kunne se sammenhengen og konsekvenser av større forskningsprosjekter over tid foreslås det innført krav om konsekvensutredning for prosjekter som kan få mer enn ubetydelig virkning på miljøet. F eks vil søknad om felling av mange dyr til bruk i et forskningsprosjekt måtte konsekvensutredes.

Institusjonene kan med fordel søke om tillatelser til flere prosjekter av gangen, gjerne før hver sesong. Det vil kunne lette arbeidet for sysselmannen og samtidig medføre at man kan få et bedre grunnlag for koordinering av f eks lufttransport. Sysselmannen vil få anledning til å legge vekt på den samlede belastningen i områdene som forskningen er tenkt foretatt i – samlet både i betydningen summen av forskning og sammenholdt med annen aktivitet som har påvirkning på miljøet.

Innsamling av flora til vitenskapelige undersøkelser vil i utgangspunktet ikke kreve tillatelse. Dersom det er behov for å samle inn/skade røttene eller dersom innsamlingen vil gjøre vesentlig inngrep i bestanden på stedet kreves det tillatelse fra sysselmannen, jf utk § 37. Et prosjekt som medfører vesentlig inngrep i bestanden på Svalbard vil måtte konsekvensutredes før eventuell tillatelse gis, jf utk § 58.

Innsamling av flora over tid i samme prosjekt, skal vurderes samlet i forhold til om innsamlingen vil gjøre vesentlig inngrep i bestanden og derforkreve tillatelse.

Ferdsel

Lovens regler om ferdsel vil gjelde for den som driver med forskning som for andre. Det vil imidlertid som før være større adgang for å gi dispensasjon for vitenskapelige formål enn for andre interesser.

For å styrke styringen og kontrollen med den totale ferdselen på Svalbard innføres det blant annet forbud mot landing med luftfartøy utenfor godkjent landingsplass uten tillatelse fra sysselmannen. For å tilpasse kravet til forskningens bruk kan forskningsinstitusjoner og større forskningsprosjekter få vurdert søknad om landing feks før hver sesong innen bestemte områder. Rutiner for dette bør utarbeides i samarbeid mellom forskningen, flyoperatørerene og miljøvernmyndighetene. verneområdene krever ikke tillatelse etter gjeldende rett.

Når det gjelder bruk av snøscooter vises det til kap 8.4.6 om ferdsel.

Sikring av områder som er verdifulle for forskning

Lovforslaget gir som nå hjemmel for å opprette vernområder blant annet ut fra deres vitenskapelige betyding. I planområdene foreslås en ny hjemmel for å utlegge arealer som forskningsområder i arealplanen. For å unngå at forskningsvirksomhet blir forstyrret av annen aktivitet, kan det legges restriksjoner på ferdsel og settes skjerpede vilkår i tillatelse.

Verneområdene på Svalbard representerer urørte naturtyper og økosystemer og er viktige referanseområder for forskningen. Det er i forskningens egen interesse at områdene forblir mest mulig uberørt. Generelt kan det sies at i naturreservatene er det generelt ønskelig med minst mulig aktivitet, se kap 6.5.4.4. Forskning som kan foretas andre steder, bør ikke foregå i naturreservatene. Det samme gjelder i mindre grad for nasjonalparkene.

Lovforslaget legger opp til at forskning i verneområdene skal reguleres av verneforskriften til det enkelte verneområde og blant annet bero på formålet med vernet, men det er gitt generell dispensasjonshjemmel i lovutkastet som blant annet sikrer at det vil være adgang til å gjøre unntak fra vernebestemmelsene i vitenskapelig øyemed.

Ferdsel

Lovforslaget vil legge til rette for at utvikling av reiselivsprodukter som medfører ikke-motorisert og motorisert ferdsel skal skje innenfor klare miljømessige rammer.

Lovforslaget hjemler en separering av motorisert og ikke-motorisert ferdsel som vil legge til rette for turer til fots, med ski eller hundespann i snøscooterfrie områder i kort avstand fra bosettingene.

Lovforslaget er en rammelov, og sier ikke hvor de ulike områdene skal være, eller hvor store de skal være e l. Utvalget er imidlertid av den oppfatning at det bør etableres korridorer i dalfører og områder rundt Longyearbyen som gjør det attraktivt å selge reiselivsprodukter basert på tradisjonelt friluftsliv.

Det vil bli forbudt å lande med helikopter utenfor godkjent landingsplass med mindre man har tillatelse fra sysselmannen. Forbudet gjelder for alle grupper, inkludert reiselivet.

Lovforslaget vil i utgangspunktet ikke være til hinder for transport av betalende passasjerer mellom de godkjente landingsplassene som ligger i bosettingene, men det foreslås en hjemmel for å kunne forby bruk av luftfartøy til turistformål.

Skip som har helikopter ombord kan ikke bruke disse til å frakte passasjerer i land, bortsett fra dersom man lander på en av de godkjente landingsplassene.

Lovens formål tilsier at det ikke er ønskelig med helikoptersightseeing med start og landing på de godkjente landingsplassene eller på skip. Dersom man får en utvikling i denne retningen, eller dersom man ønsker å være føre vàr en slik utvikling, kan man fastsette høye minstehøyder ved forskrift med hjemmel i loven som gjør helikoptersightseeing mindre interessant, eller forby bruk av luftfartøy til turistformål jf ovenfor.

Forslaget innebærer at tilreisende til Svalbard ikke skal kunne kjøre snøscooter i samme omfang som de fastboende. Nærmere regler om i hvilke områder og/eller traseer tilreisende skal kunne kjøre foreslås fastsatt ved forskrift. Utvalget legger til grunn at tilreisendes mulighet til scooterferdsel begrenses vesentlig i forhold til i dag, i hovedsak til Nordenskiölds land og innenfor fastlagte traseer. Det oppfordres til samarbeid mellom miljømyndighetene og alle deler av reiselivet i arbeidet med forskriftene, som skal baseres på en avveining mellom miljøkonsekvensene og de tilreisendes behov. I dag oppfordrer Svalbard Reiselivsråd turoperatørene til å kjøre i fire gitte løyper, som vil kunne være et utgangspunkt for vurdering av hvor de fremtidige løypene skal gå.

I medhold av turistforskriften vil reisearrangører være ansvarlig for at de reisende følger traseene når de er med på organiserte opplegg.

Informasjonen bør utarbeides i samarbeid mellom sysselmannen, Info-Svalbard og uteleiebyråene.

Organiserte turer med båt vil være omfattet av regelverket for ferdsel til sjøs. Det legges ikke opp til konkrete endringer i selve loven, men gis hjemmel for forskriftsreguleringer. Se nærmere i kap 8.4 om ferdsel.

Den største trusselen mot miljøet ved oversjøiske cruisevirksomhet er etter utvalgets vurdering faren for oljesøl, samt slitasje på vegetasjon og kulturminner. Vurderingen av hvorvidt man ønsker ilandstigning på de samme stedene år etter år, eventuelt om man ønsker å dirigere skipene til nye steder, kan variere over tid. Lovforslaget inneholder derfor hjemmel til å forby ilandstigning i visse områder og angi påbudte seilingsleder.

Utvalget har mottatt henvendelser om at det spilles høy musikk på oversjøiske cruisebåter, kritikk vedrørende tilbudene til passasjerene når de går i land mv. Utvalget er av den oppfatning at gjeldende rett regulerer dette godt nok i forhold til miljøhensyn gjennom bestemmelsene om motorisert ferdsel. Enhver som ferdes med blant annet båt har plikt til å vise særlig aktsomhet på steder av særlig betydning for dyrelivet. I tillegg er det en skjerpet aktsomhetsplikt for motorisert ferdsel når det gjelder forstyrrelse av dyrelivet. I lovforslaget videreføres disse prinsippene i utk § 71 om alminnelige regler for ferdsel i naturen.

Overnatting

Bygging av hoteller krever tillatelse og skal i tillegg være i tråd med godkjent arealplan. Før man sender inn søknad om bygging, skal det meldes fra til sysselmannen og sendes inn et forslag til utredningsprogram for konsekvensutredning av hotelldriften – også for virkninger av miljøet utenfor planområdet.

Utenfor planområdene gir lovforslaget hjemmel til å lage forskrifter om opphold i felt. For reiselivet kan det blant annet innebære at man må søke sysselmannen om tillatelse for eventuell etablering av hovedleire (basecamper) eller leiropphold av en viss varighet. Sysselmannen vil med hjemmel i en slik forskrift kunne angi hvor leiren skal ligge, størrelsen på leiren, avfallsdisponering mv.

I de senere år har det vært noe interesse for å bruke hytter på Svalbard for organiserte turer. I henhold til lovforslaget må den som ønsker å bruke hytter til dette søke sysselmannen om tillatelse til bruksendring av de hyttene som ønskes brukt.

Utvalget mener at det innenfor de rammer lovutkastet setter vil kunne videreutvikles et miljøtilpasset og lønnsomt reiseliv, der også hensynene til avveining mellom forskjellige reiselivsprodukter og bruk av naturen ivaretas.