12 Administrative, økonomiske og miljømessige konsekvenser av lovforslaget

12.1 Administrative konsekvenser

Forslaget til ny lov vil ikke ha konsekvenser for den eksisterende administrative oppbygging av miljøvernforvaltningen ved at det foreslås nye forvaltningsorganer.

Lovutkastet legger oppgaver til bestemte forvaltningsorganer, og angir hvilke organer som er å anse som miljøvernmyndigheter etter loven; Kongen, departementet, direktoratet etter Kongens nærmere bestemmelse og sysselmannen. På direktoratsnivå vil det være aktuelt å fordele myndighet etter loven mellom Riksantikvaren, Statens forurensningstilsyn og Direktoratet for naturforvaltning etter hvilke oppgaver og områder det gjelder. Utgangspunktet kan være arbeidsfordelingen man har i dag, se kap 3.4.

På en del områder har utvalget tatt til orde for at myndighet etter loven bør kunne delegeres fra sentrale myndigheter i noe større utstrekning enn i dag, se særlig kap 7.1.3 og kap 8.3.5. Dette vil særlig være aktuelt som oppfølging av den forestående stortingsmelding om Svalbard som blant annet vil behandle overføring av myndighet til folkevalgte organer på Svalbard.

Både sysselmannen og direktoratene vil langt på vei kunne forvalte loven med eksisterende saksbehandlingskapasitet.

Økning av arbeidsoppgaver for miljøvernforvaltningen på Svalbard vil etter utvalgets vurdering sannsynligvis være mer avhengig av økt aktivitet på Svalbard, og ikke på grunn av lovutkastet. Lovforslaget vil gi et mer oversiktlig regelverk som vil være mer rasjonelt å administrere enn det gjeldende forskriftsverket.

Selv om ikke lovforslaget vil ha konsekvenser for den administrative oppbyggingen av miljøvernforvaltningen, skiller utkastet til ny lov seg så mye fra gjeldende regler at det vil ha betydning for det offentliges bruk av administrative ressurser. En del av endringene vil innebære forenklinger og redusert offentlig ressursbruk, mens andre deler av lovforslaget innebærer at forvaltningen kan få flere arbeidsoppgaver, herunder administrasjon av et eventuelt gebyr for tilreisende og miljøvernfond.

12.2 Økonomiske konsekvenser

Som det fremgår ovenfor vil det offentlige forbruket av administrative ressurser neppe øke i særlig grad som følge av utkastet til ny lov. Dersom aktiviteten øker på Svalbard og det er behov for å sette inn flere ressurser i miljøvernforvaltningen, vil det bli behov for en viss styrking av sysselmannens driftsbudsjett. Dette gjelder særlig med sikte på informasjonsoppgaver. Utvalget forutsetter at direktoratene og departementet kan løse sine oppgaver på Svalbard innenfor ordinære rammer.

Lovforslaget innebærer at den som søker tillatelse, skal bekoste nødvendige undersøkelser og konsekvensutredninger.

Utvalget har foreslått tre nye hjemler for å kreve gebyr, se utk §§ 70, 76 og 90. Det gjelder for det første hjemmel for å dekke utgifter til drift av avløpsanlegg og avfallsanlegg. I dag innkreves visse gebyrer på privatrettslig grunnlag.

For det andre kan det innføres et gebyr for tilreisende til Svalbard. Størrelsen på gebyret bør i tilfelle fastsettes med bakgrunn i at hensikten med gebyret er at den som besøker Svalbard skal være med på å betale utgifter til skjøtsel, tilrettelegging, informasjon mv. Inntektene fra gebyret skal gå inn i Svalbards miljøvernfond. Dersom man legger til grunn at det er ca 60.000 tilreisende til Svalbard hvert år, vil et gebyr på kr 150 kr utgjøre ca 9 mill kr årlig.

For det tredje kan det innføres gebyr for kontrolltiltak. Dette gebyret skal settes slik at de samlet må antas ikke å overstige kostnadene ved kontrollordningen.

Lovforslaget innebærer at den som volder skade på naturmiljøet kan måtte betale erstatning for miljøskade, se kap 9.5.

12.3 Miljømessige konsekvenser

Lovutkastet vil bidra vesentlig til å ivareta de høye miljømålene for Svalbard. Det vises til de enkelte kapitlene med utvalgets vurderinger som tar utgangspunkt i de miljømessige virkningene av forslagene.

Det er vanskelig å tallfeste miljøvirkningene av utvalgets forslag.

Med de miljømessige konsekvenser av lovforslaget sikter utvalget til flere slags forhold. Hensynene til å opprettholde biologisk mangfold og artenes leveområder, bevaring av villmarkskarakter og til å motvirke forurensning står sentralt. Også hensynet til integrering av kulturminnevern ligger bak enkelte av bestemmelsene.

Lovforslaget gir mulighet for at tiltakshavere for nye tiltak som igangsettes, eventuelt tiltakshavere for endringer av pågående virksomhet som vil kreve tillatelse, ilegges plikt om å overvåke tiltakets virkninger på miljøet. Dette kan sies å ha virkning for miljøet ved at fare for skade kan oppdages på et tidlig stadium og forhåpentligvis avverges.

Lovforslagets prinsipper for myndighetsutøving synliggjør forvaltningens adgang til å legge vekt på hensyn som har betydning for miljøet når vedtak skal fattes. Disse prinsippene innbefatter føre-var-prinsippet, samlet belastning, miljøpåvirkeren skal betale og bruk av miljømessig teknologi og innsatsfaktorer, se utk §§ 7-10. Prinsippene kan ha betydning for miljøet i den forstand at det faktisk blir tatt hensyn til miljøet i den enkelte sak, men også ved å sikre at miljøet blir forvaltet etter prinsippene i tiden fremover. Loven har et overordnet prinsipp om at det skal være verneområder på Svalbard. Det skal sikre at spennvidden i Svalbards natur blir bevart.

Lovforslaget innebærer at flere arter enn tidligere er omfattet av fredningsprinsippet og dets virkninger. Utvidelsen gjelder i hovedsak flora og marine arter, se kap 6.3.4.1.

En viktig presisering i lovforslaget er at tiltakshaveren vil være pliktig til å konsekvensutrede virkninger for miljøet utenfor planområdet av større virksomhet innenfor planområdene før eventuell tillatelse gis. Det kan medføre at det blant annet vil være mulig å styre omfanget av ferdselen utenfor planområdene – som samlet sett kan være en miljøbelastning – ved å eventuelt begrense vekst i overnattingskapasisteten innenfor planområdene.

Faren for forurensning fra lokale kilder er relativt liten i dag, se kap 8.3.1, og lovforslaget vil ikke kunne medføre særlig reduksjon når faren i utgangspunktet er liten. Lovforslaget vil imidlertid sikre at fremtidige tiltak som kan medføre fare for forurensning skal konsekvensutredes og konsesjonsbehandles slik at den lave forurensningsfaren opprettholdes. Forslaget vil legge grunnlag for en bedre avfallshåndtering i bosettingene. Når det gjelder faren for forurensning fra skip, vil utvalgets forslag om å gjøre sjødyktighetsloven, havne- og farvannsloven og losloven gjeldende for Svalbard kunne redusere risikoen for oljesøl fra skip.

I utvalgets mandat er det presisert at regelverket for Svalbard bør være minst like strengt som på fastlandet. I gjennomgangen av gjeldende rett på de ulike områdene tidligere i utredningen er fastlandslovgivningen beskrevet. I tabell 12.2 er det en summarisk oversikt over forholdet mellom lovforslaget og de fastlandslovene det er relevant å sammenligne med: