2 Oppnevning og mandat

• I dette kapittelet redegjøres det for utvalgets arbeid, tidsrammer og de oppgavene utvalget har hatt.

I oktober 1998 nedsatte Sosial- og helsedepartementet det utvalget som nå avleverer sin innstilling. Utvalget fikk følgende sammensetning:

• Professor dr. jur. Erik Røsæg, Universitetet i Oslo (leder)

• Professor dr. med. Christian F. Borchgrevink (oppnevnt etter forslag fra Norsk Pasientforening)

• Underdirektør Sigmund Eliassen, Statens helsetilsyn (oppnevnt etter forslag fra Statens helsetilsyn)

• Rådgiver Tom Eitvet, Landsforeningen for Trafikkskadde (oppnevnt etter forslag fra Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon)

• Avdelingsdirektør Øyvind Flatner, Finansnæringens Hovedorganisasjon (oppnevnt etter forslag fra Norges Forsikringsforbund, nå Finansnæringens Hovedorganisasjon)

• Sjeflege Kirsti Haakens, Rikstrygdeverket (oppnevnt etter forslag fra Rikstrygdeverket)

• Rådgiver Britt Jøsok, Datatilsynet (oppnevnt etter forslag fra Datatilsynet)

• Fagdirektør Marit Krohg, Storebrand / If (oppnevnt etter forslag fra Norges Forsikringsforbund, nå Finansnæringens Hovedorganisasjon)

• Daglig leder Ivar Sig. Larsen, Norsk Whiplashforbund (oppnevnt etter forslag fra Norsk Whiplashforbund)

• Rådgiver Lise Ljungmann, Kredittilsynet (oppnevnt etter forslag fra Finansdepartementet)

• Amanuensis Bente Ohnstad, Høgskolen i Lillehammer (oppnevnt som ressursperson)

• Professor dr. med. Ola Didrik Saugstad, Universitetet i Oslo (oppnevnt som ressursperson)

• Rådgiver Helga Skofteland, Forbrukerrådet (oppnevnt etter forslag fra Forbrukerrådet)

• Professor dr. med. Ole-Bjørn Tysnes, Haukeland sykehus (oppnevnt etter forslag fra Den norske lægeforening)

• Avdelingssjef Terje Vigen, Den norske lægeforening (oppnevnt etter forslag fra Den norske lægeforening)

Utvalget har ikke hatt medlem med aktuarkompetanse. Det er ellers verd å merke seg at verken Forbrukerombudet, Forsikringsklagekontoret eller Bioteknologinemnda har vært representert i utvalget.

Ivar Sig. Larsen har i praksis ikke deltatt i utvalgets arbeid.

Tom Eitvet er i arbeidets sluttfase blitt fritatt fra utvalgets arbeid av personlige grunner. Advokat Helge Husebye Haug, partner i advokatfirmaet Norman & Co. ANS, ble oppnevnt i hans sted i februar 2000, altså like før utvalget skulle levere sin innstilling. Helge Husebye Haug har i hovedsak deltatt i behandlingen av kapittel 12 og 13.

Utvalgssekretærer har vært utredningsleder Berit Aarthun fra utvalgets oppnevnelse til og med desember 1998, og fra oktober 1999 og til utvalgsarbeidets avslutning, førstekonsulent Ann-Cathrin Marcussen. Utvalget har dessuten fra januar 1999 og til utvalgsarbeidets avslutning, engasjert stud. jur. Cecilie Elisabeth Schjatvet til utredningsoppgaver. At utvalget i lange perioder ikke har fått dekket sekretærfunksjonen har vært et problem.

Utvalget har avholdt 30 plenumsmøter, deri medregnet to todagersseminarer. I utredningsperioden har det kalt seg «lege-forsikringsutvalget».

Utvalgets mandat ble av departementet formulert slik:

«Hovedmålet for utvalgets arbeid vil være å vurdere forsikringsselskapenes adgang til å innhente, bruke og lagre helseopplysninger og livsstilsopplysninger som grunnlag for individuelle forsikringsavtaler, og å gi konkrete forslag til regulering. Dette innebærer blant annet:

• En kartlegging av dagens regelverk og praksis

• Innhenting av opplysninger om hvordan dette er regulert i sammenlignbare land

• Innhenting av opplysninger om internasjonalt arbeid på dette området – særlig innen EØS

• Vurdering av hvilke opplysninger om helse og livsstil som bør kunne gjøres tilgjengelig for og brukes av forsikringsselskaper som del av en avtale

• Vurdering av hvordan disse bør gjøres tilgjengelig

• Krav til forsikringstakerens samtykke og disposisjonsrett samholdt med og avveiet mot krav til helsepersonells selvstendige vurdering

• Vurdering av hvordan disse opplysningene bør oppbevares

• Vurdering av hvilke opplysninger som ikke bør gjøres tilgjengelig for forsikringsselskaper uavhengig av forsikringstakerens samtykke

• Vurdering av hvilke konsekvenser det bør få at forsikringsselskapet misligholder sine forpliktelser overfor forsikringstakerne

• Vurdere hvordan – og hvor – ovennevnte forhold bør reguleres, eventuelle lovvalg: næringslovgivning, avtalelovgivning, helselovgivning, personvernlovgivning

Mandatet bør også dekke spørsmålet om samarbeid mellom leger og forsikringsselskaper, og vil da også omfatte:

• Vurdering av forsikringsselskapers praksis ved bruk av sakkyndig lege i forbindelse med skadeserstatningssaker, herunder foreslå eventuelle tiltak som kan styrke forbrukernes tillit til samarbeidsformen mellom selskap og sakkyndig lege

Det kan i tillegg også bli aktuelt å vurdere andre aspekter og problemstillinger enn det som direkte kan utledes av mandatet.»

Mandatet har vist seg noe ambisiøst i forhold til de ressursene utvalget har rådd over, men utvalget anser mandatet som i det store og hele besvart ved den foreliggende innstillingen.

Utvalget fikk opprinnelig en tidsramme for sitt arbeid på ett år, og skulle da ha levert innstilling i oktober 1999. Det viste seg imidlertid umulig å holde denne tidsrammen og samtidig sikre en god prosess innen utvalget. Utvalgets endelige leveringsfrist ble etter flere utsettelser senere satt til 1. juli 2000. Utvalget er blitt meddelt at ytterligere fristutsettelse ikke kan påregnes.

Et mindretall i utvalget, Bente Ohnstad, Britt Jøsok, Helga Skofteland, Sigmund Eliassen og Helge Husebye Haug, har i flere sammenhenger vist til at utvalgets mandat tilsier at de løsninger som foreslås skal styrke stillingen til forbrukere og de som fremmer krav overfor forsikringsselskaper. Flertallet i utvalget har imidlertid lagt til grunn at mandatet ikke gir føringer på hvilke løsninger som skal velges, bare på hvilke problemer som skal tas opp. Det er imidlertid enighet om at bakgrunnen for utvalget klart nok er å styrke brukernes stilling overfor forsikringsselskapet, noe det er nærmere redegjort for nedenfor i 3.