13 13 Økonomiske og administrative konsekvenser
Lovforslaget, slik det foreligger, har ingen direkte økonomiske og administrative konsekvenser. Kommunene, som er ansvarlig forvaltningsnivå etter forslaget, har ingen plikt til å ta lovens ordning i bruk. Slik sett har loven ingen umiddelbare konsekvenser for kommunesektoren.
Alle kommuner som har lovforslagets målgruppe bosatt i kommunen, har sosialhjelpsutgifter knyttet til denne gruppen. De aller fleste har også ulike former for opplæringstiltak. Bakgrunnen for lovarbeidet er delvis at kommunene har ønsket seg et bedre redskap i integreringsarbeidet, ved å få et formelt grunnlag for et samlet program der opplæring og økonomisk støtte er koblet sammen. Dersom utvalget har lyktes i bestrebelsene på å utforme et system som både kommunene og nyankomne innvandrere ser seg tjent med, er det grunn til å tro at en rekke kommuner vil komme til å benytte seg av loven. Hvor mange er det imidlertid på det nåværende tidspunkt ikke mulig å svare på.
Selv om vi skulle ha svar på dette, er det vanskelig å foreta nasjonale beregninger av hvilke kostnader dette vil medføre. Det samlete sosialhjelpsnivået varierer fra kommune til kommune, uten at det fins nøyaktig oversikt over dette. Det er også store variasjoner i profilen på hjelpen, for eksempel i forhold til familietypen. Det er grunn til å tro at de veiledende retningslinjene Sosial- og helsedepartementet har utformet, jf kap. 10.1.5.2, vil virke standardiserende. Men fortsatt er en stor del av sosialhjelpen ikke forsøkt standardisert. Vi har derfor ikke mulighet til på nasjonalt nivå å svare på hva overgang fra sosialhjelp til introduksjonsstønad vil kunne koste.
Dette vil også være avhengig av hvem kommunene tar inn i programmet, i forhold til nåværende gruppe av nyankomne innvandrere. Introduksjonsstønadens størrelse er uavhengig av den personlige utgiftsprofilen. Det er ikke tilfelle for sosialhjelpen.
Hvis utvalgets forslag om å gjøre introduksjonsprogramdeltakere berettiget til statlig bostøtte følges opp, vil dette bety en innsparing for kommunene. Riktignok er også en del langvarige sosialhjelpsmottakere berettiget til slik støtte. Men som hovedregel faller nyankomne innvandrere utenfor.
Kostnadene for kommune er også avhengig av i hvilken grad de klarer å benytte seg av opplæringsordninger som gir kostnadsreduksjoner. Utvalget har foreslått at i den utstrekning deltakelse i Aetats opplæringstiltak som berettiger til kursstønad, inngår i introduksjonsprogrammet, overtar kommunen kravet på kursstønad, se kap 10.12. I den grad betalt arbeid inngår i opplæringen, vil dette også føre til en reduksjon i ytelsen. Disse forhold representerer imidlertid ikke noe nytt i forhold til nåværende programmer.
Utvalget har ovenfor pekt på noen forhold knyttet til sammenlikningen mellom introduksjonsstønad og sosialhjelp. En rekke kommuner har imidlertid bygd opp introduksjonsprogrammer med tilhørende økonomiske ytelser. Disse ytelsene ser stort sett ut til å ligge over sosialhjelpsnivået i de respektive kommuner.
De aller fleste kommuner driver som nevnt opplæringstiltak overfor nyankomne innvandrere, spesielt norskopplæring som også er et kjernepunkt i det foreslåtte introduksjonsprogrammet. Det er derfor ikke grunn til å tro at selve opplæringsprogrammet vil innebære nevneverdige merkostnader. Derimot forutsetter introduksjonsordningen en viss planlegging, oppfølging og koordinering i forhold til den enkelte, som iallfall en del steder vil representere noe nytt. Utvalget foreslår ingen spesiell organisering av dette arbeidet. Kommunene står altså fritt til å legge ansvaret for dette til hvilket som helst kommunalt organ. Det er likevel grunn til å tro at dette vil representere viss merkostnader.
De økonomiske konsekvensene for bostøtteordningene av å inkorporere nyankomne innvandrere, er avhengig av hvor mange flyktninger som vil motta introduksjonsstønad og av hvor store boutgifter husstanden har. Den gjennomsnittlig bostøtten i 2000 var i underkant av 17 000 kr pr år, men dette inkluderer også personer med høyere inntekter enn det en ren introduksjonsstønad vil innbefatte.
Støtten gjelder pr husstand, både på inntekts- og utgiftssiden. Man kan altså ikke uten videre multiplisere et slikt beløp med antall deltakere for å beregne de samlede konsekvensene. Også her vil det være avhengig av kommunens atferd.
Kommunen mottar et integreringstilskudd for hver innvandrer den bosetter. Dette tilskuddet varer i fem år. Men også utover dette tidsrom er kommunen ansvarlig for sosiale utgifter til innvandrere, på linje med andre. I den grad kommunen lykkes i å få introduksjonsprogramdeltakere i inntektsgivende virksomhet fortere enn de som bare går på sosialhjelp, vil man på sikt oppnå en besparelse, ikke bare samfunnsøkonomisk, men også for kommunen.