12 Administrative og økonomiske konsekvenser
12.1 Innledning
Innledningsvis vises det igjen til at utvalget er delt i et flertall og et mindretall, jf. punkt 11.1. Når uttrykket “utvalget” benyttes, er dette det samme som “utvalgets flertall”.
Lovforslaget inneholder seks forslag som kan ha økonomiske og administrative konsekvenser:
arbeidsgiver kan gi arbeidstakeren tilbud om medisinske undersøkelser når forhold i arbeidsmiljøet tilsier det, forslaget § 30 C første ledd;
arbeidsgiver kan gi arbeidstaker tilbud om medisinske undersøkelser når det er nødvendig ved tilrettelegging av arbeidsplassen eller ved rehabilitering av arbeidstaker til arbeid, forslaget § 30 C annet ledd;
arbeidsgiver skal registrere bruk av helseundersøkelser, forslag om endring av aml. § 20 første ledd.
arbeidsgiver skal gi Direktoratet for arbeidstilsynet melding om utførte helseundersøkelser, forslaget § 30 C fjerde ledd;
arbeidstaker kan klage til Arbeidstilsynet over uberettigede krav om helseundersøkelser eller helseopplysninger, forslaget § 30 C femte ledd;
arbeidstaker kan kreve erstatning for uberettigede helseundersøkelser eller krav om helseopplysninger som innebærer integritetskrenkelse; forslaget § 30 C sjette ledd;
I tillegg foreslås det at arbeidsgiver i en del tilfelle kan gi arbeidstakeren pålegg om å la seg undersøke. Dette følger dels av lov eller forskrift, og konsekvensene vil være vurdert i den forbindelse, dels har arbeidsgiver en egeninteresse i at arbeidstaker lar seg undersøke. Utvalget har derfor ikke konsekvensvurdert dette.
Det bemerkes at forslagene i punktene 1 og 2 også kan sies å følge av aml. § 14 annet ledd bokstav c og f, og § 13.
12.2 Konsekvenser
12.2.1 Tilbud om medisinske undersøkelser når forhold i arbeidsmiljøet tilsier det, forslaget § 30 C første ledd
Arbeidsgiver kan “tilby” helseundersøkelser når forholdene på arbeidsplassen tilsier det. Dersom arbeidstaker velger å akseptere tilbudet, skal det være kostnadsfritt for arbeidstakeren, forslaget § 30 D fjerde ledd.
Utvalget er kjent med at denne typen undersøkelser også foretas i dag, selv om omfanget er ukjent. Dette er således ikke nytt, og forslaget kan ikke ses å representere noen ekstra kostnader i forhold til dagens praksis.
Utvalget bemerker at selv om tilbudet lovfestes, er det ikke grunn til å anta at omfanget vil øke i forhold til dagens praksis.
Kostnader
Hvis dette utføres som et ledd i virksomhetens vanlige helsekontroller, vil det ikke, eller bare i beskjeden grad representere noen utgiftsøkning for virksomhetene.
Administrasjon
Undersøkelsene skal journalføres på vanlig måte, forslaget § 30 F. Dette kravet er ikke nytt i forhold til tidligere lovgivning, jf. helsepersonelloven. Det er ikke forslag om registrering av helseundersøkelser etter dette leddet i § 30 C.
12.2.2 Tilbud om medisinske undersøkelser ved tilrettelegging eller rehabilitering, forslaget § 30 C annet ledd
Arbeidsgiver kan tilby helseundersøkelser ved konkret tilrettelegging av arbeidsplassen og ved rehabilitering til arbeid.
Kravet er ikke nytt, og forslaget kan ikke ses å representere noen ekstra kostnader i forhold til i dag.
12.2.3 Registrering av helseundersøkelser, forslag om endring av aml. § 20 første ledd
Hvis det utføres helseundersøkelser i medhold av forslagets § 30 C tredje ledd, skal det registreres av bedriften. Registreringen bør minst inneholde dato for undersøkelsen, hvem som ble undersøkt og hvorfor, og hvem som utførte undersøkelsen.
Registreringen vil ha administrative konsekvenser for arbeidsgiveren. Omfanget vil bero på antall helseundersøkelser.
Utvalget legger til grunn at registreringen vil inngå i virksomhetens systematiske HMS-arbeid. En fornuftig registreringsordning basert på skjemaer, må antas å ville demme opp både for økonomiske og administrative konsekvenser av forslaget.
12.2.4 Melding til Direktoratet for arbeidstilsynet, forslaget § 30 C fjerde ledd
Arbeidsgiver skal sende melding til Direktoratet for arbeidstilsynet om utførte helseundersøkelser og begrunnelsen for dem.
Utvalget viser til punkt 11.2.3 med merknader til § 30 C fjerde ledd. Meldingen skal være en summarisk årsrapport og basere seg på den registrering av helseundersøkelsene som skal gjøres i medhold av forslaget til endring av aml. § 20 første ledd.
Dersom registreringen etter aml. § 20 første ledd gjøres på en tilfredsstillende måte, antas at akkumulering av allerede registrerte data ikke vil representere noen merutgift for virksomheten, verken administrativt eller kostnadsmessig.
Utvalget legger dessuten til grunn at meldingen administrativt sett vil inngå som en mindre rutine i virksomhetens øvrige systematiske HMS-arbeid, og viser til at virksomhetene gjennom flere forskrifter er pålagt å føre oversikt over eksponerte arbeidstakere, jf. punkt 10.3.3 og punkt 10.4.8.
Direktoratet for arbeidstilsynet skal motta og registrere meldingen. Belastningen vil bero på antallet meldinger som mottas. På landsbasis er det ca. 240.000 virksomheter som omfattes av arbeidsmiljøloven.
Utvalget ser også for seg en viss nytteeffekt av forslaget, ved at meldingen vil lette og effektivisere Arbeidstilsynets planleggings- og kontrollarbeid.
12.2.5 Klage til arbeidstilsynet, forslaget § 30 C femte ledd
Arbeidstaker kan klage til Arbeidstilsynet over uberettigede krav om helseundersøkelse.
En klage vil alltid medføre saksbehandling. Det betyr at forslaget vil innebære administrative og implisitt også økonomiske konsekvenser for Arbeidstilsynet, avhengig av hvor stort omfanget av klager blir.
Det kan ikke sies noe sikkert om hvilket omfang en klageordning vil få.
12.2.6 Erstatning for uberettigede helseundersøkelser som innebærer integritetskrenkelse, forslaget § 30 C sjette ledd
Bestemmelsen er ment å skulle virke preventivt, og omfanget vil bero på antallet uberettigede krav om helseundersøkelser.
Det ligger i sakens natur at det ikke er mulig å anslå noen kostnad av forslaget.