5 Statens Helsetilsyn – Rundskriv IK–36/96

• Til:

• Landets helseinstitusjoner

• Landets fylkesleger

• Landets kommuneleger med ansvar for smittevern

• Landets fylkeskommuner

• Landets kommuner

• RUNDSKRIV

• IK–36/96

• 96/5374

• Desember 1996

• Erstatter IK–29/96

Retningslinjer til §§ 5 og 7 i forskrift om forhåndsundersøkelse av arbeidstakere innen helsevesenet – antibiotikaresistente bakterier

Hvilke antibiotikaresistente bakterier det skal undersøkes for

Personer som:

• har arbeidet i helsevesenet i land utenom Norden (Norge, Sverige, Danmark, Finland og Island) eller,

• som selv har vært innlagt i helse-institusjon i land utenom Norden,

skal før tiltredelse eller gjeninntredelse i stilling innenfor den delen av helsevesenet i Norge som omfattes av forskriften, la seg undersøke for følgende antibiotika-resistente sykdomsfremkallende bakterier:

Meticillinresistente gule stafylokokker (MRSA)

Retningslinjer for gjennomføring av undersøkelse

Meticillinresistente gule stafylokokker

Det bør tas prøve, dersom det er mindre enn 3 måneder mellom hjemkomst og tiltredelses-/gjeninntredelsestidspunkt.

Det bør minimum tas prøve en gang fra innsiden av begge nesevingene (vestibulum nasi) med en prøvepinne og prøver fra eventuelle sår, arr eller eksem.

Dersom arbeidstakeren har arbeidet i direkte kontakt med pasienter med MRSA-infeksjon, bør det tas inntil tre prøver som beskrevet i løpet av en uke. Evt. kan det da også tas prøver fra perineum. Den enkelte helsearbeider bør informeres om betydningen av å holde MRSA borte fra norske helseinstitusjoner.

Prøven tas med steril vattpensel fuktet i steril 0,9% NaCl. For at laboratoriet lett kan gjenkjenne denne type prøver, bør den merkes særskilt, f.eks. " Bærerundersøkelse MRSA".

MRSA ikke påvist

Etter negativ prøve, regnes vedkommende som ikke smitteførende.

Funn av MRSA

Ved funn av MRSA skal vedkommende forbys å utføre arbeid i helsevesenet som kan medføre smittefare så lenge personen er smittebærer, jfr. § 7 i forskriften.

Han/hun må informeres om hvordan MRSA overføres og ta nødvendige forholdsregler for å unngå å smitte andre. Helsearbeiderens familie bør få tilbud om undersøkelse, – dette er særlig aktuelt dersom vedkommende er gift/samboer med annen helsearbeider.

Ved funn av MRSA, bør det gjennomføres behandling/sanering.

Behandling og sanering skjer etter dokumenterte retningslinjer og i samråd med infeksjonsmedisiner, sykehushygieniker eller mikrobiolog. Bruk av vankomycin frarådes på grunn av fare for resistensutvikling og seleksjon. Vankomycinbehandling forbeholdes MRSA-infeksjon, ikke bærerskap.

Sanering kan for eksempel skje ved:

• lokalbehandling i nesen: Mupirocin salve 2 ganger daglig i 5 dager (registreringsfritak) og

• daglig huddesinfeksjon: benytt klorhexidinholdig vaskemiddel til helkroppsdusjing og hårvask i 5 dager og

• daglig skifte av sengetøy/tekstiler i 5 dager.

Ny prøvetaking foretas en uke etter avsluttet sanering. Prøver bør tas fra innsiden av begge nesevinger som tidligere beskrevet og fra perineum. Tre prøvesett i løpet av en uke må være negative før vedkommende regnes som ikke smitteførende og kan tiltre i arbeid som medfører pasientkontakt. Det bør foretas kontroll med neseprøve som beskrevet etter tre måneder.

Anne Alvik

Andreas Skulberg