9 Uttaking i den enkelte sak. Godtgjørelse

9.1 Innledning

I utvalgets mandat er det i det alt vesentlige fokusert på problemstillinger knyttet til valget av lekdommere. Spørsmål knyttet til reglene for eller praksis omkring uttaking av lekdommere i den enkelte sak, er i liten grad berørt i mandatet, annet enn at det generelt heter at utvalget også skal vurdere dette. I sitt arbeid har utvalget prioritert gjennomgangen av valgreglene, da det er disse reglene de fleste spørsmål av prinsipiell art knytter seg til. En slik prioritering er etter utvalgets syn også i samsvar med utvalgets mandat.

Utvalget vil i dette kapittelet kun knytte noen generelle kommentarer til uttakingsreglene. Utvalget har ikke tatt sikte på å foreta noen fullstendig eller grundig gjennomgang eller vurdering av uttakingsreglene. Utvalget har heller ikke foreslått konkrete lovendringer på dette området.

Utvalgets kommentarer bygger hovedsakelig på utvalgets generelle inntrykk fra møter med domstoler, og på innspill fra Rettsvesenets IT- og fagtjeneste (RIFT). RIFT utvikler for tiden et nytt saksbehandlingssystem for domstolene i første og annen instans – LOVISA. Utarbeidelse av et nytt uttrekkssystem for meddommere og lagrettemedlemmer vil være et element i dette systemet. I denne forbindelse bør det etter utvalgets syn vurderes endringer i regelverket, blant annet fordi selve uttrekket forutsettes ført av et edb-system, som er avhengig av klare og entydige regler.

Punkt 9.3 omhandler lekdommernes godtgjørelse. Spørsmål knyttet til godtgjørelse omfattes ikke av utvalgets mandat. Fordi det har vært noe fokus på dette, har utvalget likevel valgt å knytte noen få kommentarer til dette. Utvalget viser også til at Justiskomiteen i Budsjett-innst. S. nr. 4 (1999–2000) har bedt om at det foretas en gjennomgang av de gjeldende satsene for godtgjørelse for meddommere.

9.2 Uttakingsreglene

Etter det utvalget erfarer, opplever en rekke domstoler at dagens system for utrekning av meddommere og lagrettemedlemmer ikke fungerer optimalt. Dels fungerer ikke de tekniske løsningene som de skal, dels fungerer ikke det tekniske uttrekkssystemet i samsvar med regelverket og dels er uttrekkssystemet bygget opp etter et «bunkesystem», som kan ha som konsekvens at det periodevis ikke trekkes fra enkelte kommuner, eller at en og samme meddommer blir trukket ut flere ganger i løpet av få uker. Til reglene i domstollovens femte kapittel kan dessuten bemerkes at de ikke er helt konsise, at de delvis åpner for tolkingstvil og at de i enkelte tilfelle åpner for et skjønn som ikke er praktikabelt i forhold til et automatisert uttrekkssystem.

Utvalget er av den oppfatning at særlig følgende problemstillinger bør vurderes:

Kobling mellom meddommer og sak

I dagens regelverk er det ingen klar kobling mellom meddommer og sak. Nærmest kommer man i domstolloven § 99 annet ledd, der det heter at de samme meddommere og lagrettemedlemmer «så vidt mulig» skal gjøre tjeneste i saken dersom saken utsettes etter at hovedforhandlingen er begynt. Den manglende reguleringen fører til ulik praksis, slik at enkelte domstoler trekker nye meddommere ved omberamming, mens andre ikke gjør det. En klargjøring bør vurderes, slik at praksis blir ensartet.

Hva skal til for at meddommere og lagrettemedlemmer ikke skal være med i et uttrekk

Ved uttrekk av nye meddommere og lagrettemedlemmer, er det uklart om de som tidligere er trukket ut til å gjøre tjeneste, skal holdes utenfor uttrekket uansett om de faktisk møtte til et rettsmøte eller ikke (eller at de møtte frem, men rettsmøtet var avlyst), jf. formuleringen «unntatt dem som har gjort tjeneste etter siste valg eller er trukket ut eller oppnevnt til et rettsmøte som ennå ikke er holdt» i domstolloven § 85 annet ledd (og § 86 annet ledd). Selv om ordlyden etter utvalgets mening kan tyde på det motsatte, er løsningen etter dagens uttrekkssystem at alle som er trukket ut, anses for å ha gjort tjeneste, enten de har møtt eller ikke, og at de derfor skal holdes utenfor. Reglene bør klargjøres.

Varamedlemmer

Varamedlemmer til tingretten og lagmannsretten trekkes ut etter de samme regler som meddommere og lagrettemedlemmer, jf. domstolloven §§ 85 tredje ledd og 86 tredje ledd.

Her oppstår tilsvarende uklarheter som for meddommer og lagrettemedlemmer. Etter dagens uttrekkssystem anses man for å ha gjort tjeneste og er utelukket fra uttrekk videre uansett om man trekkes ut som varamedlem eller som meddommer eller lagrettemedlem.

Varamedlemmer trekkes fra et begrenset antall kommuner («den kommunen hvor rettsmøtet holdes eller de nærmeste kommuner», jf. domstolloven § 85). «Bunken» fra disse kommunene snus derfor ofte, blant annet med den konsekvens at personer fra disse kommunene risikerer å bli trukket ut flere ganger i løpet av kort tid. For å unngå å «tømme» de kommunene som varamedlemmene trekkes fra, bør det vurderes å la valget av meddommere og lagrettemedlemmer gjøres uavhengig av valget av varamedlemmer.

Oppslag av liste over lagrettemedlemmer

Domstolloven § 96 hadde tidligere en bestemmelse om at listen over de lagrettemedlemmene som skulle gjøre tjeneste, skulle slås opp på rettsstedet senest dagen før hovedforhandlingen. Bestemmelsen ble fjernet i 1981, og erstattet av en plikt til å meddele listen til sakens parter. Endringen er etter det utvalget kan se ikke nærmere kommentert i forarbeidene. Det er uklart for utvalget om hensikten med endringen var å gjøre det lettere for partene å blir kjent med lagrettemedlemmenes navn, eller om endringen ble gjort for å begrense offentlighetens innsyn i listene. Norsk Redaktørforening har i en henvendelse til utvalget bedt om at plikten til å slå opp listen på rettsstedet gjeninnføres. Utvalget ønsker ikke å ta stilling til forslaget, og vil påpeke at det reiser enkelte prinsipielle problemstillinger. Blant annet må hensynet til lagrettemedlemmene selv, særlig dersom saken har stor medieinteresse, vurderes opp mot hensynet til offentlighet i rettspleien. Utvalget anbefaler imidlertid at det foretas en vurdering av forslaget fra Norsk Redaktørforening.

9.3 Godtgjørelse

Alminnelige meddommere og lagrettemedlemmer godtgjøres i dag som hovedregel med 250 kroner pr. sak i henhold til forskrift 15. februar 1983 nr. 86 etter rettsgebyrloven m.m. (rettsgebyrforskriften) § 1–1. Alternativt får de erstattet tapt arbeidsinntekt. Fagkyndige meddommere og skjønnsrettsmedlemmer får inntil 1200 kroner pr hele dag, jf. rettsgebyrforskriften § 1–2.

Lekdommerundersøkelsen utvalget foretok i februar 2002 viser at nær 80 % av lekdommerne mener at godtgjørelsens størrelse har lite eller ingenting å si for deres motivasjon for å gjøre tjeneste. Domstolene mener gjennomgående at godtgjørelsens størrelse har større betydning enn det lekdommerne gir uttrykk for.

Samtidig mener de fleste at godtgjørelsen bør være noe høyere enn i dag. Drøyt 40 % mener beløpet bør ligge i området 300–500 kroner. Like mange mener imidlertid at beløpet bør være mellom 550 og 1000 kroner, eller enda høyere. Enkelte lekdommere mener godtgjørelsen bør være ulik i første- og anneninstans, og viser blant annet til at reiseavstanden gjennomgående er mye lengre til lagmannsretten, noe som kan innebære overnatting og dermed ulemper for familien (barnevakt m.v.).

Et flertall mener at de som får dekket tapt arbeidsfortjeneste, bør få godtgjørelse i tillegg. Et relativt stort mindretall – 30 % – er imidlertid helt eller delvis uenig.

Lekdommerutvalget ser det, som nevnt i punkt 9.1, ikke som sin oppgave å foreta noen inngående vurdering av reglene og satsene for godtgjørelse. Generelt vil utvalget likevel hevde at pålagt samfunnsgagnlig arbeid bør godtgjøres slik at den som utfører arbeidet opplever at innsatsen blir verdsatt. 250 kroner for en dags tjenestegjøring som lekdommer synes etter utvalgets mening lavt. Hvor mye beløpet bør økes, har utvalget ikke noen bestemt oppfatning om. Utvalget nøyer seg med å vise til at den norske satsen er omtrent den samme som i Sverige, men betraktelig lavere enn satsene i Danmark og Finland, der lekdommerne godtgjøres med henholdsvis ca. 600 norske kroner (Danmark) og inntil ca. 830 norske kroner (Finland).

Med en valgordning der meddommere og lagrettemedlemmer trekkes tilfeldig fra Folkeregisteret, jf. utvalgets forslag i kapittel 8.4.4, vil utvalget anta at godtgjørelsens størrelse vil ha større betydning for motivasjonen enn den synes å ha idag.

Utvalget vil også påpeke at det ikke umiddelbart gir mening at fagkyndige meddommere mottar maksimum 1200 kroner pr. dag, mens oppnevnte sakkyndige godtgjøres med 735 kroner pr. time, jf. forskrift om salærer fra det offentlige til advokater m.v. § 2 jf. Justisdepartementets rundskriv G-2/2002. Ofte kan det være de samme fagpersoner som tidvis innkalles som fagkyndige meddommere og tidvis oppnevnes som sakkyndige. Samme fagkunnskap godtgjøres dermed forskjellig etter hvilken side av dommerbordet personen sitter på.

Avslutningsvis vil utvalget bemerke at det for grupper som ikke har fast inntekt, og som dermed ikke kan dokumentere noe inntektstap, kan synes urimelig å måtte bruke opp til flere uker på en rettssak mot en godtgjørelse på 250 kroner pr. dag. Dette vil for eksempel kunne gjelde studenter, som mister verdifull lesetid, uten at den kan prissettes.