11 Merknader til de enkelte paragrafer

11.1 Endringer i domstolloven

Til § 53

I første ledd foreslår utvalget å tilføye forliksrådsmedlemmer blant de dommere som statsborgerskapskravet ikke gjelder for. Det vises for øvrig til kapittel 6.3.2.2.

Formuleringen «forutsatt at de fyller vilkårene i § 65» i annet punktum, er fjernet. Den er unødvendig og misvisende.

Tilføyelsen i siste punktum er ny og innebærer at vederheftighetskravet ikke lenger skal gjelde for meddommere og skjønnsmenn. For forliksrådsmedlemmer foreslår utvalget at kravet opprettholdes.

Siden lagrettemedlemmer ikke er dommere i domstollovens forstand, er ikke lagrettemedlemmene nevnt i bestemmelsen. Statsborgerskapskravet gjelder imidlertid heller ikke for disse, verken etter utvalgets forslag eller etter gjeldende rett, se utkastet til § 65. Kravet om vederheftighet gjelder for lagrettemedlemmene i dag, men vil ikke gjelde etter utvalgets forslag til endring i § 65, se nærmere merknadene til denne.

Til § 56

Utvalget foreslår at en rekke av bestemmelsene som gjelder for valg av meddommere og lagrettemedlemmer skal gjelde tilsvarende for forliksrådsmedlemmer. Det vises til merknadene til hver enkelt av disse bestemmelsene.

Henvisningen til § 65 annet ledd nr. 1 innebærer at det innføres en øvre aldersgrense for forliksrådsmedlemmer, slik at de kan være til og med 66 år ved valget.

Kravet om at man ikke skal være fradømt stemmerett i offentlige anliggender i utkastet til § 65 annet ledd nr. 2, følger for forliksrådsmedlemmer allerede av § 53. Utvalget har derfor ikke funnet det nødvendig å henvise til denne bestemmelsen.

Henvisningen til § 65 annet ledd nr. 4 innebærer at alle, uansett statsborgerskap, kan velges som forliksrådsmedlem. Personer som ikke er statsborgere i Norge eller et annet nordisk land, må ha stått innført i folkeregisteret som bosatt i riket de tre siste år før valgdagen.

Utvalget foreslår at reglene om utelukkelse på grunn av stilling i utkastet til § 66, utelukkelse på grunn av vandel i § 66a og retten til fritak fra valg i § 67 også skal gjelde forliksrådsmedlemmer. Som følge av dette er eksisterende annet ledd tatt ut, da stillingskategoriene som der er nevnt omfattes av utkastet til § 66. Likeledes er bestemmelsen i tredje ledd om at man kan nekte å ta i mot valg etter fylte 65 år, fjernet. Bestemmelsen foreslås erstattet av den generelle fritakshjemmelen i § 67.

Annet ledd er nytt i forhold til tidligere, og fastsetter at det bør tas hensyn til personlig egnethet når forliksrådsmedlemmer skal velges, se nærmere kapittel 7.7.4.

Til § 57

For å markere at valg av forliksrådsmedlemmer ikke er noe politisk valg, foreslår utvalget å endre valgperioden slik at den ikke lenger er knyttet til valget av medlemmer til politiske utvalg etter kommunestyrevalget. Bestemmelsen om når valget skal foregå foreslås fjernet. Det er kommunestyrets ansvar å foreta valget i tide.

Til § 58

Bestemmelsen foreslås opphevet i sin helhet, da utvalget ikke kan se at det er nødvendig å opprettholde den.

Bestemmelsens annet ledd er tidligere foreslått opphevet i utredningen «Utkast til fremtidig organisering av den sivile rettspleie på grunnplanet» fra 1997, utarbeidet av daværende lovrådgiver i Justisdepartementets lovavdeling Knut Helge Reinskou. På side 119 heter det:

«Fylkesmannens oppgaver ved godkjenning av valg, dommerforsikring og oppnevning av stedfortredere m.v., jf. § 58 første ledd, § 59 og § 60, vil det fortsatt være behov for. Tilsyn med forliksrådenes virksomhet bør fylkesmannen imidlertid ikke lenger føre. Det har gjennomgående ikke vært lagt nevneverdig innsats i dette tilsynet, og ordningen har vært egnet til å skape uklare ansvarsforhold. Det er neppe behov for et slikt tilsyn fra fylkesmennenes side ved siden av departementets overordnede administrative ansvar, og for lensmannskontorene og eventuelt underfogdkontorene, politimesterens overordnede administrative ansvar for sekretariatet».

Domstolkommisjonen uttaler i NOU 1999: 19 Domstolene i samfunnet side 355 at hele bestemmelsen bør vurderes opphevet. Kommisjonen kommenterer Reinskous forslag om å opprettholde § 58 første ledd slik:

«Noen nærmere begrunnelse for dette gis ikke. Kommisjonen kan vanskelig se at det foreligger særlige hensyn som skulle tilsi at det er nødvendig å opprettholde bestemmelsen, og den bør derfor vurderes opphevet. Fylkesmannen har for eksempel ikke noen tilsvarende kontrollfunksjon etter domstolloven når det gjelder kommunestyrets valg av meddommere og lagrettemenn. Kommuneloven har dessuten generelle bestemmelser om departementets (fylkesmannens) lovlighetskontroll i forbindelse med kommunale avgjørelser, som også vil kunne omfatte kontroll med kommunestyrets valg av medlemmer til forliksrådet, jf. kommuneloven § 59».

Lekdommerutvalget slutter seg til de synspunkter som er fremmet av Reinskou når det gjelder annet ledd, og Domstolkommisjonen når det gjelder første ledd.

Til § 59

Første ledd er justert slik at det er samsvar med endringene i § 56.

Til § 64

For å markere at bestemmelsen ikke gjelder de fagkyndige meddommerne, er det i første punktum presisert at bestemmelsen gjelder utvalgene av meddommere og lagrettemedlemmer. Valgperiodens start er endret slik at valget ikke lenger er knyttet til kommunestyrevalget, jf. utkastet til § 74 som fastsetter at fylkesmannen skal foreta valget. Se for øvrig merknadene til § 57. Bestemmelsen om når valget skal foregå foreslås fjernet. Det må være fylkesmannens ansvar å foreta valget i tide. Det forutsettes at fylkesmannen foretar valget i god tid før utvalgene skal tre i funksjon, slik at listene over de nye utvalgene blir klare i god tid før domstolene skal trekke meddommere eller lagrettemedlemmer til saker i den nye perioden.

Til § 65

Egnethetskravet i første ledd erstatter kravet til særlig skikkethet i tidligere § 76. De som velges må ha tilstrekkelige norskkunnskaper, de må se og høre godt nok til å oppfatte det som skjer i rettssalen, og de må ha evne til å forstå problemstillingene som reises og til å utføre sin oppgave som lekdommer på en tilfredsstillende måte. Dette er grunnleggende forutsetninger for å kunne fungere i et verv som lekdommer, og det er egenskaper de fleste borgere har. Det stilles altså ikke lenger noe krav om at meddommerne og lagrettemedlemmene skal inneha særlige kvalifikasjoner som gjør dem mer skikket til vervet enn andre. Utelukket fra valg etter denne bestemmelsen vil i første rekke være personer som ikke forstår norsk godt nok til å få med seg alle sakens sider, og personer som av mentale årsaker ikke evner å sette seg inn i de problemstillinger saken reiser eller ellers ikke er i stand til å utføre oppgaven som meddommer eller lagrettemedlem på en tilfredsstillende måte.

Vederheftighetskravet i tidligere § 65 er fjernet, se også merknadene til § 53.

Utvalget foreslår at det innføres en øvre aldersgrense for meddommere og lagrettemedlemmer. Annet ledd nr. 1 innebærer at man maksimum kan være 66 år ved valget.

Kravet om valgbarhet ved kommunale valg foreslås erstattet av reglene i annet ledd nr. 2, 3 og 4. Se nærmere kapittel 6.3.2.

Den nedre aldersgrensen er foreslått hevet fra 18 år til 21 år for meddommere i tingretten og til 25 år for meddommere i lagmannsretten og lagrettemedlemmer, jf. utkast til tredje ledd.

Til § 66

Bestemmelsen utvider kretsen av de stillingsgrupper som er utelukket fra valg. I kapittel 6.5 er det redegjort nærmere for begrunnelsen for utelukkelse av de enkelte stillingsgrupper.

I nr. 3 er øvrighetspersoner erstattet med fylkesmenn og assisterende fylkesmenn. Dette innebærer neppe noen realitetsendring, da fylkesmennene og de assisterende fylkesmennene må antas å være de eneste som i dag kan sies å være «øvrighetspersoner» i domstollovens forstand.

I nr. 4 siktes til alle fagdommere, både utnevnte embetsdommere, konstituerte dommere, ekstraordinære dommere og dommerfullmektiger.

Med «ansatte» i nr. 4, 5, 6 og 7 siktes til alle ansatte, faste som midlertidige, uansett oppgave.

Til § 66a

Kravene til vandel er skjerpet. Blant annet tas det hensyn til forholdets alvorlighetsgrad i tillegg til den tid som er gått. Om bakgrunnen for de skjerpede reglene vises til kapittel 6.4.2.

Utkast til nytt annet ledd om at hver del vurderes for seg ved deldom, innebærer for eksempel at ved en dom på 6 måneders fengsel hvorav fire måneder gjøres betinget, kan vedkommende velges dersom dommen har vært rettskraftig i mer enn 15 år.

I dag finnes det ingen uttrykkelige regler om vandelskontroll i domstolloven, verken når det gjelder når og hvordan slik kontroll skal skje, eller hvem som skal ha ansvaret for kontrollen. Som følge av dette har vandelskontrollen mange steder vært gjennomført på en lite tilfredsstillende måte, om enn i det hele tatt. I utkast til nytt tredje ledd foreslår utvalget å lovfeste at fylkesmannen, som etter utkastet til § 74 er den som skal foreta valget, skal ha ansvaret for å kontrollere at det ikke velges personer som er utelukket fra valg på grunn av vandel. I praksis må dette gjøres ved å kontrollere kandidatene mot strafferegisteret.

Til § 67

Reglene i tidligere § 67 om visse stillings- og aldersgruppers rett til å kreve seg fritatt fra valg m.v., foreslås erstattet av en generell fritakshjemmel. Den generelle fritakshjemmelen er ment å omfatte alle de tilfelle som er nevnt i tidligere § 67 nr. 4, og vil i tillegg favne noe videre.

Regelen om å fjerne retten til fritak på grunn av alder må sees i sammenheng med forslaget om innføring av øvre aldersgrense, se utkastet til § 65. Dersom man på grunn av alder for eksempel har dårlig helse, kan dette likevel gi rett til fritak etter den generelle fritaksregelen.

Med helsetilstand siktes til både fysisk og psykisk helse. «Andre særlige grunner» kan for eksempel være dersom man kommer i konflikt med sin alvorlige overbevisning av religiøs eller annen art. I denne sammenheng vises til forslaget om at prester og forstandere i trossamfunn ikke lenger skal være utelukket fra valg, jf. utkastet til § 66.

Regelen gjelder fritak fra valg, ikke for den enkelte sak. Avgjørelse om fritak skal treffes av fylkesmannen, som etter utvalgets forslag er den som skal foreta valget, se utkastet til § 74.

Til § 68

Etter første ledd har en meddommer eller et lagrettemedlem som hittil i løpet av et år har gjort tjeneste i 15 dager eller mer, rett til fritak fra innkalling til flere saker i resten av samme år. En meddommer som har gjort tjeneste i 14 dager i løpet av et år og blir innkalt til en sak som varer tre dager, kan imidlertid ikke kreve seg fritatt fra saken selv om meddommeren passerer 15-dagersgrensen i løpet av saken. Retten til fritak gjelder først fra saken etter denne.

Årene regnes fra valgperiodens start, dvs. at de følger kalenderåret, jf. utkastet til § 64.

Til § 70

Annet ledd er endret i tråd med utvalgets forslag om at meddommere og lagrettemedlemmer skal tjenestegjøre hyppigere enn i dag, se kapittel 8.5.

Til § 71

Det vises til merknadene til § 70.

Til § 72

Det foreslås at utvalgene av fagkyndige meddommere opphører, se nærmere kapittel 8.8.

Til § 73

Bestemmelsen er unødvendig når uttrekning av kandidater til valget skjer fra folkeregisteret, se utkastet til § 74, og foreslås derfor opphevet.

Til § 74

Utvalget foreslår at ansvaret for valg av meddommere og lagrettemedlemmer overføres fra kommunestyret til fylkesmannen. Regelen i annet ledd om at lagrettemedlemmene og meddommerne til lagmannsretten skal trekkes fra de sittende tingrettutvalgene, har sammenheng med regelen i § 65 tredje ledd om at de bør ha erfaring fra tingretten.

Aldersgruppeinndelingen er noe ulik i første og annet ledd. Dette skyldes at det er ønskelig at aldersspennet i hver gruppe er så likt som mulig innen hver instans. Siden den nedre aldersgrensen for tjenestegjøring i tingretten er lavere enn i lagmannsretten, blir inndelingen dermed ulik mellom tingrettene og lagmannsrettene.

Utvalget har ikke utformet forslag til regler om hvordan fylkesmannen skal kontrollere at vilkårene i § 65, herunder kravene til egnethet, er oppfylt, eller hvordan fylkesmannen skal sikre at de som velges ikke er utelukket etter § 66. Utvalget anbefaler imidlertid at fylkesmannen benytter seg av den fremgangsmåte som er skissert i kapittel 8.3.4 og 8.4.3.3, dvs. slik at kandidatene tilskrives og bes om å returnere en svarslipp til fylkesmannen, der det fremgår om de er utelukket eller krever seg fritatt, eller om de påtar seg vervet. Utvalget har ikke funnet behov for å lovfeste dette.

Siden en del av kandidatene som trekkes ut etter første ledd første setning vil være utelukket fra valg, må antallet personer som innledningsvis trekkes ut fra folkeregisteret være en del større enn det antallet som endelig skal velges.

Til § 75

Bestemmelsen foreslås opphevet, jf. utkastet til § 74.

Til § 76

Bestemmelsen foreslås opphevet. Kravet om særlig skikkethet foreslås erstattet av kravene i utkastet til § 65 første ledd.

Til § 80

Bestemmelsen er tilpasset forslagene om at fylkesmannen skal foreta valget, jf. § 74, og om at utvalgene av fagkyndige meddommere skal opphøre.

I tillegg foreslår utvalget at yrke og stilling også skal oppgis for meddommere i tingretten. Dette kan ha betydning for habilitetsvurderingen.

Til § 81

Henvisningen i første ledd til at de som mangler noen av valgbarhetsvilkårene i § 65 eller 66 skal slettes, innebærer blant annet at en meddommer eller et lagrettemedlem skal slettes hvis vedkommende viser seg å ikke ha tilstrekkelige norskkunnskaper, eller vedkommende fysisk eller mentalt ikke lenger vil kunne utføre oppgaven som lekdommer på en tilfredsstillende måte.

Regelen i annet ledd innebærer at fylkesmannen plikter å sørge for at det gjennomføres månedlige vandelskontroller av alle meddommerne og lagrettemedlemmene i utvalgene. Det er ikke noe i veien for at fylkesmannen overlater det praktiske arbeidet knyttet til de månedlige kontrollene til den enkelte domstol, dersom domstolen ønsker dette.

Til § 82

Første ledd foreslås endret slik at det klart fremgår at det må foreligge en begrunnet avgjørelse fra fylkesmannen før det kan klages til domstolen på vedtak om å ikke frita en person fra valg eller om å slette eller ikke slette en person fra utvalgene.

I annet ledd foreslås at domstolens avgjørelse skal treffes ved beslutning som kan påkjæres. Se for øvrig kapittel 8.3.4.2.

Domstolens varslingsplikt etter tidligere annet ledd annen setning er innbakt i utkastet til § 83.

Til § 83

Bestemmelsen foreslås endret slik at den oppstiller en gjensidig varslingsplikt om slettelser og andre endringer. Se for øvrig merknadene til utkastet til § 82 om tidligere annet ledd annen setning.

Til § 84a

Henvisningen i første ledd til § 72, som foreslås opphevet, er fjernet. For øvrig opprettholdes bestemmelsen uendret.

Til § 87

Bestemmelsen foreslås opphevet, jf. merknadene til § 72.

Til § 88

I og med at utvalget foreslår at utvalgene av fagkyndige meddommere ikke lenger skal bestå, vil § 88 bli hovedbestemmelsen for oppnevning av fagkyndige meddommere. Utvalget ser likevel ikke grunn til å foreslå endringer i ordlyden i første ledd ut over å fjerne henvisningen til § 87, som foreslås opphevet.

Bestemmelsen må ses i sammenheng med utkastet til § 325 i tvistemålsloven og § 277 i straffeprosessloven.

Realitetsendringer når det gjelder adgangen til å sette retten med fagkyndige meddommere, er ikke tilsiktet.

Kravene som stilles til de fagkyndig meddommerne er tatt inn i utkastet til nytt annet ledd. Aldersgrensen for fagkyndige meddommere heves fra 18 til 21 år, uansett om de gjør tjeneste i tingretten eller i lagmannsretten. Det foreslås ingen øvre aldersgrense for fagkyndige meddommere. For øvrig vises til merknadene til de nevnte bestemmelsene.

Til § 91

Første ledd tredje setning foreslås fjernet. Det følger allerede av henvisningen annen setning til § 81 første ledd at de som ikke har tilstrekkelig kjennskap til det norske språk, skal forbigås.

11.2 Endringer i skjønnsprosessloven

Til § 14

I første og tredje ledd er fylkestinget endret til fylkesmannen , jf. utvalgets forslag i kapittel 8.9.4. Ny annen setning i annet ledd innebærer at den nedre aldersgrensen for skjønnsmenn heves fra 18 til 21 år. Henvisningene i annet ledd til reglene i domstolloven er justert i samsvar med forslagene til endringer av disse reglene. Det vises for øvrig til merknadene til de aktuelle bestemmelsene.

Til § 15

I første ledd er fylkesrådmannen endret til fylkesmannen , jf. utvalgets forslag i kapittel 8.9.4. Det foreslås at også utvalgene av skjønnsmenn skal kontrolleres for vandel månedlig, jf. henvisningen til § 81 annet ledd.

11.3 Endringer i tvistemålsloven

Til § 325

Bestemmelsen er endret som følge av forslaget om at de utvalgene av fagkyndige meddommere skal opphøre. Realitetsendringer når det gjelder adgangen til å sette retten med fagkyndige meddommere, er ikke tilsiktet.

11.4 Endringer i straffeprosessloven

Til § 277

Bestemmelsen er endret som følge av forslaget om at utvalgene av fagkyndige meddommere skal opphøre.

Endringen innebærer at det ikke lenger blir plikt til å sette retten med fagkyndige medddommere de stedene der det tidligere var utvalg av bygnings- og sjøvesenkyndige. Ut over dette, er realitetsendringer når det gjelder adgangen til å sette retten med fagkyndige meddommere, ikke tilsiktet.

11.5 Endringer i strafferegistreringsforskriften

Til § 6a

Bestemmelsen er tilpasset forslagene om at fylkesmannen skal foreta valget av meddommere og lagrettemedlemmer, og at vandelskravene også skal gjelde forliksrådsmedlemmer. Tilføyelsen av skjønnsmenn i første ledd gir fylkesmannen hjemmel for å også kontrollere disse mot strafferegisteret.

11.6 Endringer i rettsgebyrforskriften

Til § 1–2

Bestemmelsen er tilpasset forslaget om at utvalgene av fagkyndige meddommere skal opphøre.