10 Administrative og økonomiske konsekvenser

10.1 Innledning

De økonomiske og administrative konsekvensene av utvalgets forslag er i hovedsak knyttet til forslaget om at meddommere og lagrettemedlemmer skal trekkes fra folkeregisteret, jf. kapittel 8.4.3, forslaget om at meddommerne og lagrettemedlemmene skal tjenestegjøre hyppigere enn i dag, jf. kapittel 8.5, og forslaget om at valget skal foretas av fylkesmannen, jf. kapittel 8.9. I tillegg kan forslaget om månedlig vandelskontroll av utvalgene av meddommere, lagrettemedlemmer og skjønnsmenn medføre en mindre kostnadsøkning.

Utvalget vil i tillegg bemerke at den någjeldende valgordningen etter utvalgets syn burde kostet noe mer enn den faktisk gjør, fordi mange kommuner nedlegger betydelig mindre arbeid i gjennomføringen av valget og vedlikeholdet av utvalgene enn de strengt tatt er pliktige til etter gjeldende rett. Ikke minst gjelder dette vandelskontrollen.

10.2 Konsekvenser av forslagene om endringer i de grunnleggende krav til lekdommere m.v., samt forslaget om månedlig vandelskontroll

Utvalgets forslag i kapittel 6 om innføring av øvre aldersgrense, heving av den nedre aldersgrensen, fjerning av kravet om vederheftighet, skjerping av vandelskravene, utvidelse av kretsen som er utelukket på grunn av stilling m.v. vil neppe ha verken økonomiske eller administrative konsekvenser av betydning.

Forslaget om at kravene til vandel også skal gjelde forliksrådsmedlemmer, vil innebære at kommunen vil måtte foreta en vandelskontroll av forliksrådsmedlemmene, dvs. henvende seg til strafferegisteret. Siden kontrollen etter utvalgets forslag bare må foretas i forbindelse med valget, og ikke i løpet av perioden, er merarbeidet kommunene påføres i denne forbindelse etter utvalgets syn marginalt.

Kravet om at utvalgene av meddommere, lagrettemedlemmer og skjønnsrettsmedlemmer skal kontrolleres for vandel månedlig, vil kreve at det etableres faste rutiner for gjennomføring av slik kontroll, herunder oppfølging av foretatt kontroll i form av sletting. I dag er det bare enkelte kommuner (12 %, se kapittel 6.4.3.1 og figur 1.36 i vedlegg 1) og domstoler (blant annet Oslo tingrett) som kontrollerer utvalgsmedlemmene mot strafferegisteret i løpet av perioden. Samtidig vil utvalgets forslag om økt tjenestehyppighet for meddommerne og lagrettemedlemmene, jf. kapittel 8.5, føre til sterk reduksjon i antallet meddommere og lagrettemedlemmer som skal kontrolleres på landsbasis (se punkt 10.3 nedenfor). Kostnadene forbundet med etablering av kontrollrutiner og gjennomføring og oppfølging av kontroll for utvalgene ved alle domstolene i landet er vanskelige å anslå, men utvalget antar at det kan dreie seg om ett årsverk eller ca. 350–400 000 kroner.

10.3 Konsekvenser av forslagene om trekking av kandidater til meddommer- og lagretteutvalgene fra folkeregisteret og forslaget om økt tjenestehyppighet

10.3.1 Innledning

Utvalget foreslår i kapittel 8 at kandidatene til meddommer- og lagretteutvalgene skal trekkes direkte fra folkeregisteret, riktignok med unntak for kandidater til utvalgene for lagmannsretten, som såfremt det er mulig skal rekrutteres fra tingrettutvalgene for foregående periode. Deretter skal kandidatene kontrolleres for vandel og egnethet, før det endelige utvalget av meddommere og lagrettemedlemmer velges ved loddtrekning blant de som passerer vandels- og egnethetskontrollen. Videre foreslår utvalget at det bør stilles krav om aldersfordeling i utvalgene, slik at det velges et likt antall meddommere i de ulike alderskategoriene. Utvalgets forslag i kapittel 8.5 om at tjenestehyppigheten for meddommere og lagrettemedlemmer skal økes til tre ganger årlig, vil innebære at antallet meddommere og lagrettemedlemmer som skal velges reduseres fra ca. 66 000 til mellom 11 000 og 14 000, se kapittel 8.5.

Oslo kommune har beregnet kostnadene ved valget til ca. 300 kroner for hver valgte meddommer og lagrettemedlem. Dette inkluderer vandelskontroll og tilskriving av aktuelle kandidater, med anmodning om å returnere en svarslipp der det fremgår om de er utelukket eller krever seg fritatt, eller om de påtar seg vervet. Utvalgets forslag til valgordning, jf. ovenfor, vil neppe være mer kostnadskrevende enn ordningen Oslo kommune benytter seg av i dag. Utvalget går derfor ut i fra at hver enkelt lekdommer etter utvalgets forslag vil koste 300 kroner i forbindelse med valget. Oslo kommunes kostnader forbundet med drift, vedlikehold og à jourhold mot Det Sentrale Personregister (folkeregisteret), er i følge kommunen 16 kroner pr. meddommer og lagrettemedlem pr. år.

10.3.2 Forslaget om trekking fra folkeregisteret

Det må påregnes mindre kostnader til distributøren av uttrekket fra folkeregisteret. Kostnadene anslås til 100 000 kroner på landsbasis for hvert valg.

Utvalget forutsetter i kapittel 8.3.4.2 at domstolene, som følge av et mer tilfeldig valg av meddommere og lagrettemedlemmer, må påregne å være noe mer aktive og bevisste i bruken av eksklusjonsadgang enn de er i dag. Dette kan medføre noe merarbeid for domstolene. Likeledes må domstolene påregne å avgjøre noe flere klager over manglende sletting eller fritak. Merarbeidet anslås til ett dommerårsverk pr. år, eller ca. 750 000 kroner.

10.3.3 Forslaget om økning av tjenestehyppigheten

Hvis man går ut i fra at kommunene i dag på landsbasis bruker samme beløp pr. meddommer og lagrettemedlem som Oslo kommune, og antall meddommere reduseres fra 66 000 til 14 000 på grunn av forslaget om økning i tjenestehyppigheten, vil dette innebære en innsparing på 15 mill. kroner ved hvert valg. Når det gjelder à jourhold av utvalgene, vil forlaget bety en innsparing på ca. 830 000 kroner pr. år.

Tallene forutsetter imidlertid at kommunene i dag gjør det samme arbeidet som Oslo kommune både i forbindelse med valget og når det gjelder à jourhold av utvalgene i perioden. Utvalgets undersøkelse viser imidlertid at bare et fåtall av kommunene foretar for eksempel vandelskontroll i forbindelse med valget (22 %, se kapittel 6.4.3.1 og vedlegg 1 punkt 3.2). Reelt sett vil innsparingen derfor bli mindre enn skissert ovenfor. Samtidig er dette utgifter som burde ha påløpt allerede i dag, fordi dette er oppgaver som kommunene også etter gjeldende rett plikter å utføre.

10.4 Konsekvenser av forslaget om å overføre ansvaret for å velge meddommere, lagrettemedlemmer fra kommunen til fylkesmannen

Ved å flytte ansvaret for valg av meddommer og lagrettemedlemmer over til fylkesmannen, frigjør man ressurser i kommunene. Samtidig legges beslag på ressurser hos fylkesmannen. Utvalget antar imidlertid at man vil oppnå en betydelig effektiviseringsgevinst ved å legge ansvaret til fylkesmannen, både når det gjelder tekniske og administrative løsninger. Fylkesmannen har betydelig større administrative ressurser til rådighet enn de fleste kommuner, og det vil være effektiviserende at samme organ velger meddommere og lagrettemedlemmer for flere domstoler. I dag er valgansvaret fordelt på mer enn 400 kommuner, mens det bare er 18 fylkesmenn.

Siden ressursinnsatsen i de ulike kommunene varierer veldig, finner utvalget finner det vanskelige å anslå hvor stor innsparing det vil medføre å flytte ansvaret over fra kommunen til fylkesmannen. Utvalget antar imidlertid at innsparingen vil være betydelig. Dette gjelder også dersom man opprettholder dagens tjenestehyppighet.

Kostnadene som er forbundet med valget vil overføres fra kommunene til staten.

10.5 Konsekvenser av forslaget om å overføre ansvaret for å velge skjønnsmenn fra fylkestinget til fylkesmannen

Kostnadene som er forbundet med valget vil overføres fra fylkeskommunene til staten.

10.6 Opphør av utvalgene av fagkyndige meddommere

Forslaget vil innebære at kommunene ikke lenger trenger å utføre arbeidet med å velge fagkyndige meddommere. Innsparingen anslås imidlertid å være minimal.

Forslaget vil kunne innebære at domstolene i visse tilfelle må bruke noe mer tid på å finne personer med den fagkyndighet det er behov for.