2 Politiets organisering

2.1 Hovedstrukturen for det alminnelige politi

Det følger av politiloven §§ 15-17 at politiet er en del av statsforvaltningen. Øverste ledelse er lagt til det departement Kongen bestemmer. I praksis vil det si Justisdepartementet. Ved en lovendring i 2000 ble det gitt hjemmel til å delegere ansvaret til et direktorat. I dag er Politidirektoratet tillagt betydelige myndighet og oppgaver innen politirettens område, og har blant annet ansvaret for ledelse og oppfølging av politidistriktene og av politiets særorgan. Formålet med opprettelsen av politidirektoratet var å styrke den sentrale ledelse av politiet og møte utfordringene i kriminalitetsutviklingen. Politiets sikkerhetstjeneste står i en særstilling ved at det er underlagt Justisdepartementet.

Under direktoratet er landet inndelt i politidistrikt. Tallet på politidistrikt ble 1. januar 2002 redusert fra 54 til 27. Leder for hvert sitt politidistrikt er en politimester. Under distriktene er deler av landet inndelt i lensmannsdistrikt.

Det norske politi er oppbygget som et enhetspoliti. Politioppgavene skal være samlet innenfor en og samme organisasjon og ikke splittes til spesialetater. Det foreligger likevel flere særorgan. I dag er det så mange og vanskelige spørsmål knyttet til fagkunnskaper, at ethvert politidistrikt ikke kan besitte den nødvendige kompetanse. Følgelig er det opprettet særorgan, som skal bistå politidistriktene ved behov. I noen tilfeller vil slike særorgan overta og sluttføre hele saken. De mest sentrale særorganene er Politiets sikkerhetstjeneste (PST), Kriminalpolitisentralen (Kripos) og den sentrale enhet for etterforsking og påtale av økonomisk kriminalitet og miljøkriminalitet (ØKOKRIM).

Den virksomhet som er lagt til politiet med direktoratet og Justisdepartementet som overordnede organ, omfatter politiets forebyggende, ordensmessige, sikkerhetsmessig og andre hjelpe og servicefunksjoner. Denne virksomhet er forvaltningsvirksomhet og styres av forvaltningsloven og politiloven. I tråd med alminnelige forvaltningsrettslige prinsipper er overordnet myndighet tillagt en instruksjonsmyndighet. Men i praksis vil ikke departementet lenger utøve noen direkte myndighet over politietaten. Det vil i dag Politidirektoratet ta seg av.

Mens politiets forebyggende virksomhet er forvaltningsvirksomhet som utføres av politiet med Politidirektoratet og Justisdepartementet som overordnede myndighet, er politiets etterforsking regulert i straffeprosessloven med påtalemyndigheten – i praksis statsadvokaten og Riksadvokaten – som overordnet myndighet. Faglig er ikke Riksadvokaten underordnet departementet, men står under Kongen i statsråd. Påtalemyndighetens kompetanse omfatter for det første spørsmålet om det skal reises tiltale på grunnlag av de opplysninger som foreligger. Dernest har påtalemyndigheten ledelsen og ansvaret for etterforskingen. I norsk rett har det organ som skal avgjøre påtalespørsmålet ledelsen og ansvaret for innsamlingen av opplysningene.

Politiet utgjør en del av påtalemyndigheten, se nærmere straffeprosessloven § 55 første ledd nummer 3. Men det er bare noen personer i politiet som tilhører påtalemyndigheten. Det gjelder ifølge straffeprosessloven § 55 første ledd ”politimestrene, visepolitimestrene, sjefen for Politiets sikkerhetstjeneste, politiinspektørene, politiadvokatene, politiadjutantene, og politifullmektigene for så vidt de har juridisk embetseksamen og gjør tjeneste i embete eller stilling som er tillagt påtalemyndighet”. En og samme person i politiet vil således kunne utgjøre en del av påtalemyndigheten under statsadvokatens og Riksadvokatens ledelse når han driver etterforsking, og en del av politiet under politidirektoratet i det forebyggende arbeid.

2.2 Særorganene

2.2.1 Kripos

Kriminalpolitisentralen er et sentralt bistandsorgan for norsk politi med spisskompetanse innen teknisk og taktisk etterforsking samt nasjonalt og internasjonalt politisamarbeid. Oppgavene er regulert gjennom instruks fastsatt av departementet og Riksadvokaten. For utvalgets utredning reiser Kripos som særorgan ingen spesielle problemstillinger.

2.2.2 ØKOKRIM

ØKOKRIM ble opprettet i 1989, og er en sentral og landsdekkende enhet som skal bekjempe økonomisk kriminalitet, miljøkriminalitet og datakriminalitet. De formelle reglene om ØKOKRIM finnes i påtaleinstruksen kapittel 35. ØKOKRIM er både et statsadvokatembete med nasjonal myndighet og et sentralt politiorgan. Som politiorgan etterforskes egne straffesaker. I tillegg gir ØKOKRIM etterforskingsbistand til lokale politidistrikter innenfor enhetens ansvarsområder.

ØKOKRIMs ansvarsområder er etterforsking og iretteføring av økonomisk kriminalitet, miljøkriminalitet og datakriminalitet. Selv om ØKOKRIM har ansvarsområder som særlig merker behovet for nye metoder, reiser ikke selve organiseringen særlige problemer for utvalgets arbeid.

2.3 Politiets sikkerhetstjeneste

Politiets sikkerhetstjeneste ledes av den sentrale enhet med en åremålstilsatt sjef. Innenfor tjenestens ansvarsområde, er han politimestrenes foresatte. Den sentrale enhet utøver ledelsesfunksjoner ved blant annet å utferdige generelle og spesielle direktiver for utførelsen av tjenesten og prioritering av oppgaver.

De oppgaver Politiets sikkerhetstjeneste har, er lovfestet i politiloven §§ 17 a, 17 b og 17 c. Tjenesten skal forebygge og etterforske:

• overtredelser av straffeloven kapitlene 8 og 9, lov om forsvarshemmeligheter og sikkerhetsloven,

• ulovlig etterretningsvirksomhet,

• spredning av masseødeleggelsesvåpen og av utstyr, materiale og teknologi for produksjon eller bruk av slike våpen,

• overtredelser av bestemmelser i eller i medhold av lov om kontroll med eksport av strategiske varer, tjenester og teknologi m.m. og lov til gjennomføring av bindende vedtak av De Forente Nasjoners Sikkerhetsråd eller annen lovgivning om tilsvarende særlige tiltak.

• sabotasje og politisk motivert vold eller tvang, eller overtredelser av straffeloven § 147 a og § 147 b.

Politiets sikkerhetstjeneste har som oppgave både å forbygge og etterforske slike overtredelser. I tillegg har tjenesten som oppgave å utarbeide trusselvurderinger til bruk for politiske myndigheter. Dette er en ren forebyggende oppgave.

Det er viktig å presisere at tjenesten i sin forebyggende virksomhet ikke er underlagt Politidirektoratet, men hører direkte under Justisdepartementet. Det gjelder organisatorisk og i forhold til instruksjonsmyndighet. Under etterforsking er tjenesten underlagt påtalemyndigheten.

Selv om mandatet retter seg mot politiet generelt, vil Politiets sikkerhetstjeneste med sine særlige forebyggende oppgaver stå i en særstilling. Tjenesten har som særlig oppgave å forebygge alvorlige anslag mot den offentlige og private sikkerhet.