1 Dialogarbeidet

Dialogmøte om arbeid (Oslo)

Innledere:

• Pål Schøne, forsker Institutt for samfunnsforskning(ISF). Innvandrere på arbeidsmarkedet

• Lene Hagen, leder for Servicesenteret for utenlandske arbeidstakere. Arbeidsinnvandre

• Karen Bøhle Aarhus, Jobb X, Antirasistisk senter: Minoritetsungdom og arbeid

• Berit Berg, leder for Senter for innvandringsforskning ved NTNU. Debattinnlegg ble holdt av representanter for Likestillings- og diskrimineringsombudet, LO Oslo, NHO Oslo og Akershus, Rambøll Management, FAFO og Somaliland Women Solidarity, samt av deltakere i salen.

Oppmøtet var bredt i den forstand at flere bydeler i Oslo og representanter fra ulike typer næringer var representert. Flertall av de som tok ordet, arbeidet selv med integreringsspørsmål. Det faglige utbyttet i form av forslag var høyt. Rollemodeller og forbilder, viktigheten av språk, utfordringene med diskriminering ved ansettelse, frivillig arbeid som en vei til arbeid og ulike typer arbeidsmarkedstiltak var sentrale temaer i det som ble sagt. Mange pekte på konkrete prosjekter de hadde sett fungere i sitt nærmiljø, som for eksempel jobbformidling for innvandrere med høyere utdanning.

Innleder Pål Schøne pekte på at for de fleste grupper øker yrkesdeltakelsen med botiden, at innvandrerne er spesielt utsatt for konjunktursvingninger, trygdefeller, overutdanning og diskriminering på arbeidsmarkedet. Berit Berg påpekte at mens innvandrere i tidligere tider kunne få jobb i manuelle yrker, kreves i dag mer kompetanse og språk, og hun fremhevet positive erfaringer med fagopplæring i bedriftene. Berg påpekte faren at fra arbeidsgiveren rundt det å ansatte innvandere generelt, er til hinder for å ansette innvandrere. Jon Friberg påpekte at 150 000 innvandrere fikk jobb mellom 2004 og 2007, de fleste uten å snakke godt norsk, men at de mange av dem var ute av stand til å gjøre karriere innenfor sine arbeidsfelt. Finanskrisen viste at de ikke reiste hjem hvis jobbene sviktet, og i økende grad etablerte seg i Norge med familien.

Fra sal og panel framkom følgende råd og forslag. Råd til arbeidsgivere: Sørge for gode arbeidsvilkår og godt arbeidsmiljø, legge til rette for faglig utdanning og norskkurs mens man er i jobb, for eksempel bedriftsbasert opplæring, iverksette tiltak som NHO Global Future, jobbe aktivt for likestilling og motvirke diskriminering i arbeidslivet.

Råd til arbeidstakere: Jobbe med motivasjonen. Suksessrike innvandrere ble oppfordret til å profilere seg selv som rollemodeller for andre med innvandrerbakgrunn. Betydningen av å ha et nettverk ble fremhevet. Fagbevegelsen ved LO påpekte dessuten at innvandrere er underrepresentert i ledelsen i egen organisasjon i forhold til medlemstallet og at man har en jobb å gjøre her med hensyn til rekruttering.

Råd til myndigheter: Innføre anonymiserte jobbsøknader, rett til gratis norskopplæring for alle innvandrere, legge til rette for at barne- og ungdomsorganisasjoner kan rekruttere flere innvandrerungdommer fordi organisasjonsarbeid gir både jobbtrening og nettverk som skaffer stillinger.

Dialogmøte om utdanning (Tromsø)

Innledere:

• Paul Pedersen, forsker ved Northern Research Institute. Om levevilkår og frafall i videregående skole.

• Marit Sundelin, forsker, Institutt for lærerutdanning og pedagogikk, Universitetet i Tromsø. Om morsmål.

• Marit Westergaard, professor, CASTL, Center for Advanced Study in Theoretical Linguistics, Universitetet i Tromsø. Om morsmål.

• Marit Aure, forsker, Northern Research Institute. Om høyutdannede innvandrere

• Innspill: Ishanee Nirmalanathan, medisinstudent.

• Debattpanelet: Heidi Johansen, Næringsforeningen i Tromsø, Ingebrigt Myhrvoll, rektor Breivika videregåendeog Runar Kjellstad Nygård, styret i Elevorganisasjonen Troms.

Dialogmøtet i Tromsø var delt i tre: ett frokostmøte på Borgtun skole, ett debattmøte i midttimen på Breivika videregående skole og et ettermiddagsforskningsseminar på Universitetet i Tromsø. Til sammen deltok cirka 500 mennesker på møtene.

På Borgtun grunnskole var foreldrerepresentanter, kommunalsjef, skolefaglig rådgiver fra kommunen, rektor på Borgtun, rektor på voksenopplæringen, representanter og lærere fra byens tre inntaksskoler, biblioteket i Tromsø, prosjektleder for prosjekt Språkløftet, leder for kultur- idrett og oppvekstkomiteen, bibliotekar, morsmålslærere, foreldrerepresentant, inntaksbarnehage, prosjektleder for «Familiens hus» og IMDi Nord til stede. Språkløftet i Tromsø innledet om «Tromsømodellen» som har en helhetlig tiltakskjede for nyankomne barn og foreldre med fokus på språkmestring, foreldresamarbeid og samarbeid om overgang fra barnehage til grunnskole, samt foreldresamtaler med tolk og fokus på å trekke foreldrene inn i språkmestringsarbeidet.

På Breivika videregående skole var elever og lærere fra skolen til stede. Debattpanelet bestod av en representant for Elevorganisasjonen i Troms, Næringsforeningen i Tromsø og rektoren på Breivika. Forsker Paul Pedersen fra Norut innledet om de langsiktige levekårs-konsekvensene av frafallet i videregående.

På Universitetet i Tromsø, Fakultet for Samfunnsvitenskap, Humaniora og Lærerutdanning, var rundt tretti tilhørere til stede. Innledere var blant annet forskerne Marit Westergaard og Merete Andersen fra Center for Advanced Study in Theoretical Linguistics (CASTL).

Råd til myndighetene: Inkluderingsarbeidet bør løftes ut av inntaksskolene/klassene, og inn i det ordinære skolesystemet. Korriger den offentlige språkbruken til «flerspråklig» framfor «minoritetsspråklig» og «førstespråk» framfor «morsmål». Innføre plan- og rapporteringsansvar på integreringsfeltet, både på kommunalt og fylkeskommunalt nivå. Bedre samarbeidet med regionale forskningsmiljøer om tiltak i integreringspolitikken.

Råd til skolevesenet: Fokusere mer på viktigheten av å bedre norskkunnskapene for å kunne gjennomføre videregående. Styrke rådgivningen om utdanningsvalg.

Morsmålsundervisning i tidlig alder kan styrke de flerkulturelle elevene i videregående skole.

Råd til elevene: Elevene må selv ta ansvar for å hindre usynliggjøring og marginalisering av minoritetselevene.

Dialogmøte om deltakelse (Kristiansand)

Innledere:

• Anne Lene Dale, leder for Agderforskning. Om innvandrere og deltakelse i Agder.

• Guri Viken, Frivillighet Norge. Om Erfaring fra inkluderingsarbeid i frivillige organisasjoner.

• Inga Lauvdal, Vest-Agder fylkeskommune, Fakta om innvandrerorganisasjoner i Agder.

• Maryam Dehghan, bystyrepolitiker i Kristiansand, Innvandrere i politikk i Agder.

Vel 100 personer var møtt opp. Mange av dem var representanter for frivillige organisasjoner som speiderne, korps, idrettslag eller Kvinners sanitetsforening. Det var også representanter for deler av det offentlige som jobber med fritid og frivillighet i Kristiansand, blant annet fritidklubber og kulturskole. Anne Lene Dale fra Agderforskning innledet om innvandrerbefolkningen i Kristiansand. Guro Viken fra Frivillighet Norge innledet om deltakelse og innvandrere og pekte på at deltakelsesprosenten for befolkningen i sin helhet er i snitt 48 prosent, mens den for innvandrerbefolkningen er 36 prosent. Inga Lauvdal fra Vest-Agder fylkeskommune innledet om de etniske organisasjonene i Vest-Agder, som ofte har kort levetid til tross for offentlig støtte. Bystyrepolitiker Maryam Dehghan fra Kristiansand Arbeiderparti mente ressurssterke innvandrere blir desillusjonert av å delta i politikken fordi de blir henvist til periferien både på partilister og i komiteer. Dehgan mente kvotering må til får øke andelen og beholde innvandrere i politikken.

Temaer som gikk igjen under møtet var betydningen av sikker inntekt og godt språk som forutsetning for å delta mer i samfunnslivet, betydningen av mentor-brobygger-og fadderordninger og bruken av nye rekrutteringsmetoder som er mer person-til-person, som for eksempel dør-til-dør-aksjon i stedet for brev og annonser og massemedier. De fleste talerne understreket betydningen av gjensidighet mellom innvandrere, frivillig organisasjonsliv og organisert fritid. Flere talere fremmet poenget om at en må skille mellom nyankomne flyktninger med langt lavere sosial kapital i Norge enn norskfødte innvandrere. En ung lokalpolitiker med afghansk bakgrunn understrekte at det er innvandrerne selv som må komme sterkere på banen og delta mer aktivt. Frivillighet Norge mente mye av ansvaret hviler på majoritetsorganisasjonene, som blant annet bør tilby flere aktiviteter som trekker innvandrere og gjør deltakelse lettere for dem. En lærer i kulturskolen påpekte tilsvarende betydningen av konserter og opptredener av barna for å skaffe høyt oppmøte til foreldremøter. Mange av organisasjonene, blant annet Rover-laget, trakk frem at de har knappe midler til egne formål og vanskelig for å bruke ekstra på tidkrevende rekruttering av innvandrergrupper. Flere av de organiserte fritidstilbudene, som fritidsklubber, og biblioteker fokuserte på møteplasser med «lav terskel».

Råd til myndighetene: Å få innvandrere i arbeid fører automatisk til økt deltakelse. . Vurder innskuddsordningene til organisasjoner på en slik måte at de oppfordrer til inkludering. Vurder støtten til etniske organisasjoner opp mot å støtte majoritetsorganisasjoners rekruttering av innvandrere. Råd til skolevesen og fritidsorganisasjoner: Sørg for flere møteplasser og lave terskler for alle aktiviteter som gjør deltakelse fra innvandrere enklere.

Råd til de frivillige organisasjonene: Vurder nye personlige rekrutteringsformer som dør-til-dør for å verve medlemmer og for å øke valgdeltakelsen. Vurder nye møteformer og aktiviteter som også lokker innvandrere. Forme budskap på en måte som appellerer også til innvandrere. Benytt oftere og flere fadderordninger og prosjekter som kan gjøre innvandrere og majoritetsbefolkning kjent. Råd til de politiske partiene: Vurder kvotering av innvandrere. Vurder nye personlige rekrutteringsformer som dør-til-dør for å verve medlemmer og for å øke valgdeltakelsen.

Dialogmøte om verdier og konfliktløsning (Trondheim)

Innledere:

• Iren Sørfjordmo, leder av konfliktrådet i Trondheim

• Arve Nordtvedt, seksjonssjef, Sentrum politiseksjon

• Knut Fagerbakke, varaordfører, Trondheim kommune

Innspill: NTNU Samfunnsforskning, LO Trondheim, NHO Trondheim, Åsheim Ungdomsskole, Norges Idrettsforbund Sør-Trøndelag.

Rundt 120 personer var til stede, inkludert representanter for en del organisasjoner, herunder Idrettsrådet i Sør-Trøndelag, Studentsamskipnaden i Trondheim, NHO og LO i Trondheim.

Innledere var NRK-programleder Are fra «På tro og Are» om verdier, varaordfører i Trondheim, Knut Fagerbakke, om Trondheims lave konfliktnivå, politisjef i Trondheim, Arve Nordtvedt, om hvordan dette lave konfliktnivået hang sammen med at politiet jobbet lokalt og har gått i dialog med berørte parter og leder av Konfliktrådet i Sør-Trøndelag, Iren Sørfjordmo, om konfliktløsning i verdikonflikter og mellom majoritets -og innvandrerbefolkning og innad i innvandrergrupper. Sørfjordmo mente myndighetene kan bruke prinsippene i «restorative justice» i en kontekst med økende mangfold.1 Nordtvedt og Sørfjordmo understrekte viktigheten av at minoritetene er representert i politistyrken og blant meklerne.

Sentrale tema som gikk igjen i de mange innleggene fra deltakere i salen, var verdien av arbeid og utdanning – økonomisk uavhengighet og mestring av eget liv – som basis for å enes om felles verdier. Blant annet LO og NHO fremhevet betydningen av arbeid og utdanning for å realisere målet om høy frivillig deltakelse og etterspurte fokus på kompetanseheving for innvandrere. Høy frivillig deltakelse ble ofte trukket frem som viktig for å enes om felles verdier, ikke minst av Idrettsrådet og Trondheim Røde Kors.

Røde Kors mente de frivillige organisasjonene måtte jobbe enda hardere for å rekruttere mangfoldig. Andre budskap som gikk igjen var at integreringen er en toveisprosess og viktigheten av toleranse, kunnskap om ulikheter, felles møteplasser og brobygger- funksjoner. Bibliotekene fremhevet seg selv om en møteplass. Rektoren på Åsheim ungdomsskole påpekte viktigheten av at skoler og andre møteplasser understreker og forklarer verdien av deltakelse, i stedet for å ta denne forståelsen for gitt i innvandrergruppene. Ulike forslag til felles verdier i et flerkulturelt samfunn var respekt, toleranse, åpenhet, likeverd, likestilling, frivillig innsats, demokrati, sosial utjevning og solidaritet.

Verdihøringen 13.12.2010

Deltakere:

• Ervin Kohn, Det Mosaiske Trossamfund i Oslo

• Kari Helene Partapouli, Antirasistisk senter

• Hege Storhaug, Human Rights Service

• Berit Hagen Agøy, Mellomkirkelig råd for Den norske kirke

• Mauricio Riquelme, Innvandrernes Landsorganisasjon

• Hans Rustad, Document.no

• Bente Sandvig, Samarbeidsrådet for tro-og livssynssamfunn

• Ashgar Ali, Islamsk Råd Norge

• Ellen Kahrs, Oslo Røde Kors

• Kristin Mile, Human-Etisk Forbund

• Ejaz Ahmed, Minhaj konfliktråd

• Raajini Rajanlingam, Det felles innvandrerråd i Hordaland

Innledere, Inkluderingsutvalgets utvalgsmøter

• Nazia Hussain, forsker i Open Society Foundation, London. Hussain leder forskningsprosjektet «At Home in Europe» om integreringen av europeiske muslimer.

• Lars Østby, forsker ved SSB, om måling av integrering, innvandringsbefolkningen størrelse og dens levevilkår.

• Sara Isahl, nestleder i stiftelsen Runnymede Trust som organiserte «Commission on the Future of Multi-Ethnic Britain», om deres erfaring som utvalg i Storbritannia.

• Lars Helle, redaktør i Dagbladet om Dagbladets dialogarbeid.

• Thomas Liebig, OECD, International Migration Division om innvandrere på arbeidsmarkedene i OECD-landene og Norge.

• Professor Gunn Elizabeth Birkelund, Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi, Universitetet i Oslo om utdanning og innvandrere og sammenhengen mellom sosial bakgrunn og gode karakterer.

• Dag Wollebæk, forsker, Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor om frivillige organisasjoner og deltakelse og innvandrere.

• Tone Skårer, leder, Oslo Akershus Konfliktråd om løsning av verdikonflikt gjennom dialog.