3 Inkluderingsutvalgets dialogarbeid

3.1 Innledning

«Jeg vil ha en bred debatt rundt inkluderingspolitikken. Diskusjonene skal føres i hele landet, og jeg vil at ulike stemmer og synspunkter skal komme fram. Jeg vil vite hva som opptar folk, hvilke erfaringer og ideer de har. Mange har sterke meninger på dette feltet. Utvalget har derfor en krevende jobb når de skal gi en helhetlig og kunnskapsbasert fremstilling av saksfeltet»

Barne-, likestillings-, og inkluderingsminister Audun Lysbakken ved opprettelsen av Inkluderingsutvalget.1

Inkluderingsutvalget har i utvalgsperioden drevet et omfattende dialogarbeid for å få til en bred debatt om integrerings- og inkluderingspolitikken, i tråd med oppdraget fra regjeringen. I mandatet er det fire punkter med særlig relevans for dialogarbeidet:

1. Arrangere debatt- og dialogmøter rundt om i landet, med utgangspunkt i de temaene utvalget skal drøfte.

2. La befolkningen komme til orde med sine erfaringer og synspunkter.

3. Bidra til faglig fundert og kunnskapsbasert integreringsdebatt.

4. Ta med seg spørsmålene, forslagene og erfaringene som kommer fram i disse møtene inn i sitt arbeid med utredningen.

Utvalget har arbeidet for å aktivere et bredest mulig meningsspekter som bakteppe for sitt arbeid. Det har vært viktig for Inkluderingsutvalget å være et lyttende utvalg, og å bli oppfattet slik av offentligheten, gjennom å stille spørsmål og legge til rette for meningsutveksling. Et viktig mål for dialogarbeidet har også vært å få respons fra grupper som normalt ikke deltar i den offentlige integreringsdebatten, f. eks. i mediene.

Utvalget har gått aktivt ut i aviser, radio og fjernsyn for å synliggjøre utvalgets arbeid. Utvalgets dialoggruppe har oppsøkt miljøer av spesiell interesse for utvalgets arbeid, særlig gjennom erfaringsmøter og lansering av den nettbaserte Dialogomaten.

3.2 Dialogarbeidets innhold

Det strategiske målet for dialogarbeidet, også på lengre sikt, har vært å bidra til en informert, empirisk fundert debatt med direkte relevans for beslutningstakere. Det konkrete målet for dialogarbeidet i utvalgsperioden har vært å bidra til meningsutveksling med direkte relevans for utvalgets mandat om arbeid, utdanning, deltakelse, verdier, bokonsentrasjon (segregering) mv.

Dialogarbeidet har omfattet følgende deler:

Dialogmøter

Utvalget har gjennomført fire dialogmøter i fire ulike byer. Møtene har hatt fokus på viktige områder innenfor utvalgets mandat: Arbeid, utdanning, deltakelse i demokrati og sivilsamfunn, og verdier og konfliktløsning.

Oppsøkende virksomhet

Utvalget har gjennomført 12-15 erfaringsmøter med utvalgte ressurspersoner rundt om i landet. På denne måten har utvalget forsøkt å få inn synspunkter fra grupper som er underrepresentert i den offentlige debatten.

Utvalgsmøter

Inkluderingsutvalget ønsket å sette en faktaramme på møtene i utvalget gjennom å ha solide faglige innledere. Utvalget har lagt vekt på å hente inn innledere med forskjellig ståsted og bakgrunn fra både inn- og utland.

Forskningsseminar

Utvalget inviterte ledende faglige autoriteter fra de fire nordiske landene for å diskutere bokonsentrasjon av innvandrere i storbyer i Norden. Hensikten var å få fram en god kunnskapsoversikt og bidra til et mer informert ordskifte.

Offentlig debatt, nettmøter mv.

Medlemmene i utvalget har satt inkluderingsspørsmål på dagsorden gjennom kommentarvirksomhet. Utvalget har i utvalgsperioden mottatt skriftlige innspill via post, e-post, utvalgets nettsider og utvalgets egne hjemmesider i sosiale medier. Utvalgsmedlemmer har stilt opp på nettmøte i media.

Høringer

På enkelte områder, spesielt verdier og integrering av ungdom, var det nyttig for utvalget å innkalle personer og grupper for å høre deres synspunkter på aktuelle spørsmål. Ressurspersoner ble invitert og gitt muligheten til å komme med innspill på fastsatte temaer.

Dialogomaten

For å få innspill fra mange mennesker på en effektiv måte, og nå grupper som vanligvis ikke deltar i den offentlige integreringsdebatten, ble det laget en nettbasert Dialogomat med spørsmål utvalget ønsket synspunkter på. Dialogomaten ble lenket opp til brede og smale nettsteder hvor integreringsspørsmål diskuteres.

Referansegruppe

KIM – Kontaktutvalget mellom innvandrerbefolkningen og myndighetene ble invitert til å være referansegruppe. En sentral målsetning med utvalgets arbeid er å bidra til en kunnskapsbasert debatt om norsk integreringspolitikk. For å sikre bredde og saklighet har utvalget gjennom sin arbeidsprosess aktivt søkt å trekke veksler på den eksisterende fagkompetansen på feltet.

Alle disse aktivitetene har bidratt til å innhente og dokumentere kunnskap til bruk i arbeidet med utredningen. Det er lagt vekt på å føre skriftlige referater fra dialogaktivitetene. Det har også blitt ført oversikt over hvor mange som har deltatt aktivt i utvalgets dialogaktiviteter. Til sammen har om lag 900 personer deltatt på fire store dialogmøter og ett forskningsseminar. I tillegg har rundt 200 personer møtt utvalgsmedlemmene gjennom høringene, nettmøter og erfaringsmøter/mikromøter. I tillegg har hele 2 350 personer gitt sine innspill via den nettbaserte Dialogomaten.

3.3 Dialogmøtene

Inkluderingsutvalget har arrangert fire store dialog- og debattmøter. Møtene har vært arrangert i fire forskjellige byer, hvert møte med fokus på ett av Inkluderingsutvalgets fire fokusområder. De tematiske arbeidsgruppene (omtalt i kapittel 2) har hatt ansvar for hvert sitt dialogmøte. Møtene har vært åpne for offentligheten og det har blitt lagt vekt på å informere om dette i lokale og regionale medier i forkant av møtene, samt gjennom å aktivt invitere personer som har gjort seg gjeldende i den regionale integreringsdebatten.

Formen på dialogmøtene har stort sett vært lik. Faglige innledere har åpnet dialogmøtene med innlegg som har gitt møtene fokus og faglig tyngde. Det har deretter blitt åpnet for innlegg og spørsmål fra salen. Spørsmålene har primært blitt rettet til innlederne, men arbeidsgruppenes medlemmer har også bidratt til ordskiftet der det har vært naturlig. Utvalgets medlemmer valgte å se på dialogmøtene som en anledning til å lytte og motta innspill, hvor fagpersonene og publikum stod i sentrum. En oversikt over innledere, temaer som ble debattert og noen av innspillene, er omtalt i vedlegget til dette kapitlet (se vedlegg 1).

3.4 Oppsøkende virksomhet

Inkluderingsutvalget har gjennomført 12-15 erfaringsmøter med om lag 70 ressurspersoner. Formålet med erfaringsmøtene har vært å motta innspill og meninger fra miljøer som ofte ikke deltar i den offentlige debatten. Felles for alle møtene er at respondentene har blitt spurt hvordan de selv opplever integreringen ut fra sin erfaring, hva de ser som fungerer og ikke fungerer i integreringsarbeidet og hvilke grep og tiltak de foreslår for at det skal fungere bedre. Det er blitt ført referater fra alle erfaringsmøter. Eksempler på erfaringsmøter er møte med arbeidere og ledelsen på Ringnes bryggeris fabrikk på Gjelleråsen (05.08.2010), Vålerenga fotballklubb, Oslo (08.08.2010), seminaret «Vårt nye distrikts-Norge» på Tynset (14.09.2010), North Energy i Alta (26.10.2010), JobbX, Oslo (12.12.2010), Sør-Trøndelag konfliktråd, Trondheim (24.01.2011), Drammen og omegn tros- og livssynsforum (15.02.2011), Sysselsettingsavdelingen i Bydel Grorud, Oslo (18.02. 2011) og Aker verft på Stord (22.02.2011). For å sikre at innspillene kom med i grunnlaget for utvalgets arbeid, ble utvalgets medlemmer oppmuntret til å skrive korte interne notater etter møter med grupper eller individer av interesse. Notatene har vært tilgjengelig for sekretariatet i arbeidet med utredningen.

3.5 Faglige innledere på utvalgsmøtene

Inkluderingsutvalget ønsket å sette en faktaramme rundt utvalgsmøtene gjennom solide faglige innledere. Utvalget har lagt vekt på å hente inn innledere med forskjellig ståsted og bakgrunn fra inn- og utland. Temaene som har blitt diskutert, spenner fra tall og fakta om norske innvandrere, muslimers situasjon i Europa, innvandreres deltakelse i frivillig sektor, norske mediers håndtering av integrasjonsspørsmål, innvandrere i europeiske arbeidsmarkeder, innvandrere og frafall i norsk skole, erfaringer med innvandrere i konfliktråd, samt erfaringer fra lignende inkluderingsutvalg i andre land. Utvalget har lagt vekt på at det har blitt satt av rikelig med tid til meningsutvekslinger mellom innledere og utvalgets medlemmer. Listen over faglige innledere er i vedlegget til dette kapitlet.

3.6 Forskningsseminar: Segregering i storbyer

Inkluderingsutvalget arrangerte 17.11.2010 et nordisk forskningsseminar på Litteraturhuset i Oslo om segregering i storbyer i Norden, i samarbeid med Nordisk Ministerråds kontor i Oslo. Formålet med seminaret var å belyse hvilke erfaringer landene har med bokonsentrasjon av innvandrere i storbyer. Landene i Norden har mange likhetstrekk med hensyn til politisk organisering og velferdsmodell og segregasjonsproblematikken er sammenlignbar i Danmark, Sverige, Finland og Norge. De innhentede faglige innledere og deres temaer var:

• Roger Andersson, professor i samfunnsgeografi ved Uppsala Universitet, Institutt for bosteds- og urbanforskning, om forholdet mellom sosioøkonomisk og etnisk segregering i svenske storbyer.

• John Andersen, professor i sosiologi fra Roskilde Universitet, Institutt for Miljø, Samfunn og Romlig Forandring, om fattigdomsbekjempelse og bedring av levevilkår i utsatte områder, jf den danske gettoplanen Ghettoen tilbage til samfundet.

• Matti Kortteinen, professor i sosiologi ved Helsingfors Universitet Geografiska institutionen om den finske sosiale forebyggingsmodellen og segregering i Helsinki

• Susanne Søholt, forsker II ved NIBR om boligmarked, flyttemønster og segregeringstendenser i Oslo.

Seminaret omtalte ulike forklaringer på bokonsentrasjon blant innvandrere, blant annet den kulturelle («etniske grupper foretrekker å bo sammen»), den strukturelle («innvandrere bor sammen fordi de er fattige og ikke kan velge») og den post-koloniale («innvandrere bor sammen fordi majoritetsbefolkningen presser dem til det»). En problemstilling som ble diskutert, var tendensene til at personer som ikke har innvandrerbakgrunn ikke flytter til slike områder, og også i større grad flytter fra innvandrertette områder (såkalt «hvit flukt»).

3.7 Deltakelse i offentlig ordskifte

Inkluderingsutvalgets medlemmer har i dialogperioden deltatt i integreringsdebatten gjennom debattinnlegg, kronikker og intervjuer. Utvalgets medlemmer har også stilt opp på en rekke arrangementer organisert av andre aktører for å informere om utvalgets arbeid. Eksempler på sistnevnte er Humanetisk forbunds årsmøte, «Frokost med Bernt» (i regi av Professor Bernt Hagtvedt ved Universitetet i Oslo) og ved NHOs årskonferanse.

Utvalgets dialogarbeid og deltakelse i det offentlige ordskiftet har resultert i nær 40 oppslag i trykte medier, herunder i VG, Aftenposten, Aftenposten Aften, Vårt Land, Dagsavisen, Klassekampen, Lokalavisen (Oslo), LO Aktuelt, Nordlys, Bergens Tidende, Adresseavisa, Fædrelandsvennen, TV2, NRK Østafjells, NRK Trøndelag og NRK Sørlandet, Blend og Utrop. Dersom oppslag i nettmedier tas med, dobles dette tallet.

3.8 Nettmøte, e-post og sosiale medier

Utvalgsmedlemmene Asle Toje og Knut Kjeldstadli deltok på vegne av Inkluderingsutvalget i et nettmøte med Aftenpostens lesere den 25.10.2010. Rundt 60 lesere skrev inn spørsmål om integreringspolitikk. Spørsmålene var preget av skepsis til gjeldende innvandrings- og integrasjonspolitikk og spørsmålsstillerne var, så langt det går an å anslå, overveiende etniske nordmenn. Mange av spørsmålene gikk på definisjonen av integrert, norsk, og på norsk innvandrings- og asylpolitikk. Flere av leserne var opptatt av sammenhengen mellom integrering og religion, særlig islam, og utviklingen i områder der etniske norske var kommet i mindretall. Spørsmål og svar er i sin helhet tilgjengelig på aftenposten.no.

Inkluderingsutvalget har i sitt dialogarbeid åpnet for å motta direkte innspill på post og e-post. Utvalget har annonsert muligheten for dette i hvert av dialogmøtene og gjennom sin hjemmeside og Facebook-side. Inkluderingsutvalget har mottatt rundt 40 skriftlige innspill, de aller fleste i forbindelse med oppstarten av utvalget, de fire dialogmøtene eller Dialogomaten. Innspillene vedrørte en lang rekke spørsmål og alle de fire hovedområdene i utvalgets arbeid ble berørt.

3.9 Høringer

Inkluderingsutvalget har arrangert to høringer – en høring om verdier og en ungdomshøring om integreringspolitikk. Høringer ble valgt som form for å få innspill på en systematisk måte fra mange organisasjoner og deltakere med ulike meninger.

Verdihøringen fant sted 13.12.2010 i Inkluderingsutvalgets lokaler i Oslo. Elleve representanter fra ulike aktører i integreringsdebatten var invitert til å legge fram sine perspektiver og råd til utvalget i arbeidet med verdispørsmål: Det mosaiske Trossamfunn i Oslo, Antirasistisk senter, Human Rights Service, Mellomkirkelig råd, Innvandrernes Landsorganisasjon, Document.no, Samarbeidsrådet for tro- og livssynssamfunn, Islamsk Råd Norge, Røde Kors, Human-Etisk Forbund, Minhaj konfliktråd og Det felles innvandrerråd i Hordaland.

Utgangspunktet for diskusjonen var hva som er felles norske verdier. Det var bred enighet i høringen om menneskerettigheter som en felles verdi, og likestilling, sosial likhet, ytringsfrihet og religionsfrihet. Uenigheten mellom noen av deltakerne lå nettopp i hvor langt religionsfriheten skal gå, og sett i forhold til hvor langt ytringsfriheten kan gå. Flertallet i høringen mente at integrering er en to-veisprosess, og at det i denne prosessen er viktig å sørge for høy og tilstrekkelig representativ deltakelse fra minoritetene. Uenigheten mellom deltakerne bestod i hvilke punkter det kan forhandles om i to-veisprosessen, og hva som ikke er åpent for kompromisser. Hver av deltakerne fikk ti minutter til å legge fram sine råd og synspunkter, fulgt av oppfølgingsspørsmål fra verdigruppens medlemmer.

Ungdomshøringen ble arrangert i samarbeid med Barne- og ungdomsrådet i Oslo 21.10.2010. Til ungdomshøringen kom tretti ungdommer fra ulike skoler og bydeler. Alle var i aldersgruppen 15-20 år og går på skole i Oslo. Tre av fire av deltakerne hadde minoritetsbakgrunn og halvparten deltok på aktiviteter i fritiden. Diskusjonen varte én dag og ble oppsummert i rapporten «Vårt Oslo» som ble overlevert utvalget i desember. «Vårt Oslo» pekte blant annet på behovet for lavterskeltilbud og møteplasser, som for eksempel flere fritidsklubber og mer gratis aktiviteter, mer makt til elevrådene i skoleverket og generelt en bedre arbeids- og utdanningsveiledning. Ungdomsrådet i Kristiansand førte i desember en diskusjon basert på Oslo-høringens rapport og leverte en egen rapport som i stor grad sammenfalt med Oslo-rapportens konklusjoner.

3.10 Dialogomat

Inkluderingsutvalget introduserte i mars 2011 en nettbasert Dialogomat for å fange opp synspunkter og få innspill på viktige inkluderingsspørsmål fra mange mennesker på en effektiv måte. Dialogomaten inneholdt en rekke spørsmål om integrering som Inkluderingsutvalget ønsket synspunkter på. Utvalget fikk 2 350 svar gjennom Dialogomaten, som ble gjort kjent gjennom ulike medieoppslag og utsendelse av e-poster. Den var tilgjengelig på nett fra 14. til 24. mars 2011. Dialogomaten hadde både lukkede svar med graderte svaralternativer og åpne spørsmål der de som svarte, kunne skrive inn forslag og synspunkter.

Utvalget understreker at Dialogomaten ikke er en spørreundersøkelse, at man ikke kan trekke noen slutninger om representativitet, og at resultatene må ses kun som svar og innspill fra de som har deltatt. 7 av 10 av de som svarte i Dialogomaten er menn, 6 av 10 er bosatt på Østlandet og mer enn 6 av 10 har universitets- eller høyskoleutdanning. Det er god spredning i alder. 16 prosent av de som kom med synspunkter, er innvandrere eller barn av innvandrere. I Dialogomaten var det mulig å skille hvilke innspill som kom fra norskfødte med norskfødte foreldre, norskfødte med innvandrerforeldre og innvandrere som selv har innvandret til Norge. Dialogomaten viste at 8 av 10 mente demokrati er en viktig verdi i Norge, og denne verdien har like stor oppslutning i alle de tre gruppene. Ytringsfrihet og respekt for loven er de to nest viktigste verdiene, ifølge de som svarte i Dialogomaten. Personer med norsk bakgrunn la større vekt på ytringsfrihet enn de andre gruppene. Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre legger større vekt på respekt, toleranse og likhet og mindre vekt på nasjonal stolthet og patriotisme. Demokrati og ytringsfrihet kommer også fram som de viktigste verdiene i representative undersøkelser, som for eksempel Integreringsbarometeret som TNS Gallup gjennomfører for Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi).

¹ Spørsmålsformulering: Hva mener du bør være de viktigste verdiene i Norge? Flere svar mulig

Kilde: Inkluderingsutvalgets dialogomat

8 av 10 av de som svarte i Dialogomaten mener at lønnet arbeid er svært viktig for å lykkes i det norske samfunnet, og enigheten går på tvers av alle tre gruppene.2 Svært mange mener språk er en av de viktigste forutsetningene for integrering. 8 av 10 mener det å ikke snakke norsk er en av de viktigste barrierene mot å bli oppfattet som norsk, og nesten like mange mener diskriminering forekommer i arbeidsmarkedet på basis av språk. På Dialogomatens åpne spørsmål «Hvordan mener du majoritetsbefolkningen eventuelt bør bidra» er det to svar som ofte går igjen. Det ene svaret er at majoritetsbefolkningen ikke trenger å bidra mer, det andre svaret er at majoritetsbefolkningen bør bidra ved å være mer åpne overfor innvandrere og motvirke diskriminering, særlig på arbeidsmarkedet. 63 prosent av de som svarte i Dialogomaten, er noe, svært eller meget enig i at det forekommer diskriminering på arbeidsmarkedet i Norge. Mange av dem som svarte, er bekymret for situasjonen i boområder der innvandere utgjør en majoritet. Svært mange svar på det åpne spørsmålet om god integrering tok opp bokonsentrasjon. 7 av 10 som svarer i Dialogomaten er bosatt på Østlandet, der de to store byene der problemstillingen er mest aktuell – Oslo og Drammen – befinner seg.

¹ Spørsmålsformulering: Ta stilling til følgende påstander: Du svarer på en skala fra 1 til 6 der 1 er svært uenig og 6 er svært enig

Kilde: Inkluderingsutvalgets dialogomat

I innspillene til Dialogomaten kommer det fram at mange mener at mindre innvandring er det viktigste integreringstiltaket, og at innvandrere som begår kriminalitet i Norge, bør utvises. Dette er noen av de konkrete forslag til integreringstiltak som kom inn gjennom Dialogomaten:

• Obligatorisk barnehage fra fire år

• Høyere krav for å få statsborgerskap, muntlig / skriftlig eksamen.

• Nedsatt bostøtte i pressområdene (Oslo, Drammen)

• Fadderordning med frivillige, som kan være sosialt «introduksjonsprogram» til deltakelse og frivillig arbeid

• Krav om eksamen eller krav om norskkunnskap for statsborgerskap.

• Kutt i kontantstøtten

• Norskkurs for viderekommende

Nesten alle som svarer i Dialogomaten, mener det finnes barrierer mot å bli oppfattet som norsk. Her skiller innspillene fra de tre gruppene seg veldig, særlig på punktet om hudfarge og aksent. Halvparten av de med innvandrerbakgrunn mener hudfarge er en barriere mot å være norsk, mens bare en av tre med norskfødte foreldre mener det. Kun en av fire mener at et annet statsborgerskap hindrer noen i å oppfattes som norsk. Under «Annet» var det mange som nevnte klesplagg, uhøflig oppførsel og ikke-vestlig utseende.

¹ Spørsmålsformulering: Hva er de viktigste barrierene mot å bli oppfattet som norsk? Flere svar mulig

Kilde: Inkluderingsutvalgets dialogomat

3.11 Referansegruppe

En sentral målsetning med utvalgets arbeid har vært å bidra til en kunnskapsbasert debatt om norsk integreringspolitikk. For å sikre bredde og inkludering har utvalget gjennom sin arbeidsprosess søkt å trekke veksler på den eksisterende fagkompetanse på feltet. Dette er viktig for å komplimentere utvalgets kompetanse. Det ble opprettet en referansegruppe for dette formålet. Referansegruppen kunne fritt spille inn synspunkter på utvalgets arbeid. Innenfor rammen av utvalgets mandat og utvalgets uavhengighet har referansegruppen også kunne spille inn forslag til hvilke temaer som er viktig å få belyst.

Kontaktutvalget mellom innvandrerbefolkningen og myndighetene (KIM) er et regjeringsoppnevnt og permanent utvalg som gir myndighetene råd i minoritetsspørsmål og tilrettelegger for dialog mellom minoriteter og myndighetene. Inkluderingsutvalget har samarbeidet med KIM gjennom å be om skriftlige innspill og gjennom et felles møte mellom utvalgsledere og sekretariat og et felles møte om verdier og deltakelse mellom utvalgsmedlemmer fra Inkluderingsutvalget og KIMs utvalgsmøte 09.11.2010. Inkluderingsutvalget var representert ved Knut Kjeldstadli og Jill Loga.

3.12 Erfaringer fra dialogarbeidet

Gjennom dialogarbeidet og aktiviteter som dialogmøter, høringer, nettmøter og skriftlige innspill har Inkluderingsutvalget vært i stand til å ta en aktivt lyttende rolle. Dialogmøtene og den oppsøkende del av dialogarbeidet har gjort det mulig å komme i direkte kontakt med grupper som ellers ikke ofte kommer til orde i integreringsdebatten, og også med representanter for organiserte interesser og grupper. De to tilnærmingsmetodene kan i så måte sies å ha utfylt hverandre. Ulike dialogmetoder og møteformer har trukket til seg forskjellige grupper og deltakere, noe som har gitt utvalget varierende typer tilbakemeldinger, og brakt fram ulike perspektiver på integrering.

Dialogmøtene og erfaringsmøtene gjorde interaksjon med befolkningen mer nærværende og gjensidig. De nettbaserte oppsøkende metodene var åpne for deltakelse fra langt flere mennesker og engasjerte trolig mange som ellers ikke deltar i debatten om integrering. Høringene brakte sammen ulike meninger og synspunkter som kunne brynes mot hverandre, mens erfaringsmøtene/mikromøtene baserte seg på en slags oppsøkende virksomhet til grupper og enkeltindivider som sitter på perspektiver og erfaringer med spesiell relevans for utvalgets arbeid. Erfaringsmøtene/mikromøtene har vist seg nyttige for å få direkte tilbakemeldinger der deltakerne ikke legger bånd på sine tilbakemeldinger fordi de føler at de snakker i et åpent forum.

Inkluderingsutvalgets erfaring er at det har vært arbeids- og tidkrevende, både for utvalgsmedlemmer og sekretariat, å organisere dialogmøter som har omfattet både det praktiske arrangementet, tilrettelegging av programmet og mobilisering av deltakere til møtet. Til tross for mengden av innspill har dialogarbeidet ikke bidratt til mange nye konkrete forslag til tiltak eller strategier for integrering som utvalget ikke hadde kjennskap til gjennom tidligere forskning eller fikk kjennskap til gjennom annet utredningsarbeid. Derimot er dialogarbeidet vesentlig for å kunne vurdere hva slags problemstillinger som oppleves som relevante for befolkningen og hvilke tiltak og strategier som vil kunne forventes å finne støtte i befolkningen.

Inkluderingsutvalgets erfaring er at dialogtilnærmingen er så vellykket at den kan tjene som en modell for andre utvalg i framtiden. Det kan imidlertid være en idé å reflektere over hvorvidt de samme målene kan oppnås med mindre tidkrevende innsats, for eksempel ved å koble seg til større nettsteder for å arrangere nettmøter, og ved å koble seg til lokale arrangører for å gjennomføre dialogmøter. Utvalget har god erfaring med høringene, som fikk inn mange innspill og mange synspunkter, uten like omfattende tidsbruk som dialogmøtene. «Møteformelen» med faktabaserte debattmøter har vært nyttige, men utvalget ser fordeler av å kunne kombinere slike framtidige møter med samtidig pågående åpne nettmøter. Erfaringsmøtene og høringene har vært svært effektive ut fra hensikten.

Utvalgets erfaring er at de fleste møtene ikke har vært opptatt av partipolitikk, og dermed gitt større rom for å diskutere løsninger på utfordringer, framfor å fokusere på hvilke partier eller andre aktører som har ansvaret for integreringsutfordringer i dag. Ulike virkelighetsforståelser gir ulike synspunkter i integreringsdebatten selv om det felles målet er bedre integrering. Det er behov for å basere tiltak i integreringspolitikken på fakta for å vite hvilke tiltak som hjelper, samtidig som det er tiltak som befolkningen kan støtte opp om. Begge disse kriterier vil bidra til at integreringspolitikken blir effektiv og fremmer bedre integrering.