18 Økonomiske og administrative konsekvenser

Utvalget redegjør her for de sentrale økonomiske, og administrative konsekvensene knyttet til utvalgets lovutkast. Utvalget har imidlertid ikke sett det som mulig å gi et konkrete anslag for de merutgiftene eller innsparingene forslagene medfører.

Utvalget har vurdert nødvendige endringer i gjeldende barnevernlov innenfor rammene av mandatet. En sentral målsetting for arbeidet har vært å foreslå brukervennlig struktur og regler i loven. Mange av forslagene i utvalgets lovutkast er presiseringer av gjeldende rett og endringer av mer lovteknisk og strukturell karakter. Dette er endringer som vil håndteres innenfor eksisterende budsjettrammer.

Enkelte av forslagene i utvalgets utkast til ny barnevernslov antas å føre til økte kostnader, både økonomisk og administrativt. Andre forslag bør ikke medføre vesentlige kostnader eller administrative følger.

Forenklinger og en lov som bedrer rettssikkerheten kan over tid gi økonomiske og administrative gevinster ved at de bidrar til riktigere avgjørelser og praksis. Slike indirekte økonomiske gevinstene ved lovforslaget, er ikke vurdert nærmere.

Barnets tydeliggjorte rett til å medvirke kan gi noe merarbeid for barnevernstjenesten. Barnets lovfestede rett til å uttale seg direkte for barnevernstjenesten eller nemnda, kan kreve noe økte ressurser. Samtidig skal barnet også etter gjeldende rett medvirke. Utvalget legger derfor til grunn at de nye medvirkningsreglene ikke vil gi merarbeid av betydning. Når det gjelder uttaleretten for nemnda, vil det innebære sparte omkostninger ved at det ikke vil være en talsperson som skal ha godtgjøring som i dag. Forslaget om å lovfeste en plikt for barnevernstjenesten til å samarbeide med barn og foreldre, antar utvalget ikke vil ha administrative konsekvenser at betydning.

Når det gjelder forslaget om å gi barn rett til nødvendige tiltak og tjenester, legger utvalget til grunn at kommunen også ved en rettighetsfesting etter loven vil ha handlingsrom for å finne kostnadseffektive og gode løsninger. Barnets rett til tiltak og tjenester avgrenses av at vilkårene for det aktuelle tiltaket etter loven må være oppfylt, og tjenesten eller tiltaket må også være nødvendig. Retten vil «speile» barnevernstjenestens plikt til å gi barnet en tjeneste eller et tiltak. Det reduserer de økonomiske konsekvensene av forslaget. Kommunen har allerede plikt til å sørge for nødvendige bevilgninger for å yte lovpålagte tjenester og tiltak. Forslaget kan få administrativ betydning ved at flere barn fremmer krav om et tiltak eller en tjeneste, på grunn av at de i større grad blir bevisst seg selv som et rettighetssubjekt. Barnet får også en rett til en vurdering. Det kan gi barnevernstjenesten noe økt merarbeid. Utvalget legger til grunn at rettighetsfestingen, sammen med lovforslagets styrking av barns medvirkning og samarbeid med foreldre, vil ha den konsekvens at det bidrar til flere riktige avgjørelser, som også har større legitimitet hos barn og foreldre. Det er derfor ikke grunn til å tro at rettighetsfestingen i seg selv vil føre til veldig mange flere klager og/eller søksmål.

Utvalget foreslår å videreføre og styrke kommunens ansvar for forebyggende arbeid rettet mot alle barn og unge i kommunen. Hver kommune skal utarbeide en plan for dette arbeidet. Det er ikke eksistert noe pålegg om slike planer før. Denne skal rulleres og vedtas av kommunestyret. Det vil være kostnader knyttet til utarbeiding og saksbehandling av denne planen. I tillegg foreslår utvalget å innføre en plikt for kommunen til å samordne det kommunale tjenestetilbudet rettet mot barn i kommunen. Samordningsplikten kan gi noe administrativt merarbeid, samtidig viser utvalget til at flere kommuner allerede har etablert systemer for samordning av tjenestilbud. Utvalgets forslag om å oppheve barnevernstjenestens plikt til å arbeide forebyggende mot alle barn i kommunen, kan frigjøre tid og ressurser for barnevernstjenesten. Det samme kan forslaget om presisering av barnevernstjenestens ansvarsområde sett opp mot andre tjenesters ansvar for å hjelpe barn.

Utvalget foreslår også at barnevernstjenesten til enhver tid skal være tilgjengelig for gjennomgang av bekymringsmeldinger knyttet til ett eller flere barn. Utvalget legger til grunn at dette i utgangspunktet allerede følger av lovens forsvarlighetskrav. En uttrykkelig lovfestet plikt til tilgjengelighet vil derfor i utgangspunktet ikke medføre økte kostnader. Forslaget om å frata påtalemyndigheten kompetansen til å treffe hastevedtak, slik at det bare er barnevernstjenestens leder eller dennes stedfortreder som kan fatte hastevedtak, kan få enkelte administrative konsekvenser for en del barnevernstjenester.

Når det gjelder utvalgets forslag om en utredning av en «barnevernhelsereform», vil det kunne få administrative og økonomiske konsekvenser. Utvalget peker på behovet for å vurdere ulike virkemidler for å forandre dagens situasjon til det bedre, herunder økonomiske virkemidler. Det har imidlertid ikke vært mulig for utvalget å forskuttere konsekvenser av en slik utredning. Utvalgets forslag om å klargjøre spesialisthelsetjenestens ansvar ved å utpeke institusjoner som kan ta imot barn med hjemmel i barnevernsloven, antas å få økonomiske konsekvenser da dette tilbudet er begrenset i dag. Utvalgets forslag om et lovpålagt samarbeid mellom Bufetat og de regionale helseforetakene, antas å få begrensede administrative og økonomiske konsekvenser. Det finnes i dag strukturer for samarbeid i alle regioner som det kan bygges videre på. Noe kostnader må påregnes ved at partene skal etablere en tvisteløsningsordning. Her kan det vurderes å utvide virkeområdet for ordninger som alt er etablert på området, som for eksempel Barnevernets tvisteløsningsnemnd.

Krav om begrunnelse av henleggelse av melding og sak etter en undersøkelse, vil innebære mer arbeid for barnevernstjenesten. En melding kan bare henlegges dersom vilkårene for å igangsette undersøkelse etter loven, ikke er oppfylt. Hvis en melding henlegges, skal det være fordi den gjelder forhold som ikke nødvendiggjør tiltak etter barnevernsloven. Begrunnelsens omfang og innhold skal tilpasses vurderingen av den innkomne meldingen. Utvalget antar på denne bakgrunn at kravet til begrunnelse ikke vil innebære administrative konsekvenser i stor grad. Det samme gjelder forslaget om å presisere at henleggelse av undersøkelsessak skal begrunnes.

Utvalget antar videre at dokumentasjonsplikt i utgangspunktet ikke vil innebære mye merarbeid for barnevernstjenestene, da mye av det samme allerede følger av forvaltningsloven og forsvarlighetskravet i barnevernloven. Intensjonen med forslaget er ikke at det skal skrives mer, men at de riktige tingene skrives.

Når det gjelder forslag om å tydeliggjøre at avgjørelser om å henlegge en sak etter en undersøkelse er enkeltvedtak, vil det gi adgang til å påklage vedtaket. Utvalget legger imidlertid til grunn at det ikke bli stor økning i klager fordi det uansett er et krav om rettslig klageinteresse.

Utvalget foreslår i hovedsak en videreføring av gjeldende rett når det gjelder hvilke tiltak barnevernstjenesten kan iverksette. Kostnadene til tiltak antas således i hovedsak å være uendrede. Forslaget til ny §§ 16 og 17 om vedtak om samtykke til helsehjelp og spesialundervisning antas imidlertid å kunne medføre visse økte kostnader. Forslaget vil kunne føre til et noe høyere antall saker. Økningen antas likevel å være beskjeden. Utvalget foreslår en mer fleksibel ordning når det gjelder tilbakeføring av omsorg, ved at barnevernstjenesten kan fatte vedtak når partene samtykker. Dette vil redusere kostnader både på kommunal og statlig side. Barnevernstjenesten trenger ikke å bruke ressurser på å fremme sak og fylkesnemndene slipper å behandle slike saker.

Utvalgets forslag om endringer i reglene om kontakt og samvær, vil gi administrative og økonomiske konsekvenser av betydning. Det antas at barnevernstjenenesten vil få et økt arbeid med saker om kontakt. Dette både som følge av at barnet får en lovfestet rett til kontakt med en større krets av personer, og som følge av at barnevernstjenesten etter forslaget har kompetanse til å treffe vedtak om begrensninger i kontakten mellom barnet og andre enn foreldrene. Videre antas det at også nemnda vil få et noe høyere antall saker om kontakt. Det antas ikke at antall saker om kontakt mellom foreldre og barn vil øke. Saker om kontakt mellom barnet og andre antas imidlertid å øke ved at klage over barnevernstjenestens vedtak om begrensinger i kontakt, kan bringes inn for nemnda. Det foreslås at det ikke er ubetinget rett til fri sakførsel i saker om kontakt.

Utvalgets forslag om oppfølging av barn og foreldre etter tiltak, vil gi noen økonomiske og administrative konsekvenser. Barn og foreldre skal i større grad følges opp, og barnevernstjenestens plikt til å utarbeide planer styrkes. Det lovfestes et krav om å utarbeide en plan for barnets kontakt og samvær med andre. Det har ikke vært et slik et krav tidligere, og tillegg økes kretsen av kontaktberettige personer. Også forslaget om støtteperson for foreldre, er nytt og kan gi del dels betydelige økonomiske og administrative konsekvenser ettersom hva slags ordning som velges når det gjelder oppnevning osv. Dette har ikke utvalget vurdert nærmere, og viser til forslaget om at ordningen med støtteperson for foreldrene kan fastsettes i forskrift.

Utvalget foreslår at andre botiltak, som ikke regnes som fosterhjem, institusjon eller omsorgssenter, også skal underlegges en godkjenningsordningen. Dette vil ha økonomiske og administrative konsekvenser. Omfang er avhengig av hvilket godkjenningsregime som etableres. Dette har utvalget ikke vurdert. Når det gjelder godkjenning av statlige institusjoner og senter for foreldre og barn, så foreslår utvalget at også disse skal godkjennes. Det får administrative konsekvenser, jf. BUFdir vil være førsteinstans og departementet vil være klageinstans.

Forslaget om at vedtak i klagesak om bruk av tvang under opphold i institusjon, skal foreligge senest innen en måned etter at den er mottatt, vil ha noe konsekvenser for fylkesmannen.

Utvalget foreslår å innføre en ordning med en trygghetsperson. Her samler man funksjonene tillitsperson, tilsynsfører og barnets talsperson, noe som potensielt kan være administrativt besparende. Samtidig er trygghetspersonen ment å ha en mer aktiv rolle for å ivaretas barns rettigheter. Trygghetspersonen skal også inn i en tidligere fase i saken. I tillegg vil trygghetspersonen også motta godtgjøring for oppgaver som etter gjeldende ordninger ivaretas av tillitspersonen uten godtgjøring. Samlet sett antas utvalgets forslag å innebære økte kostnader. Honoraret til trygghetspersonene har utvalget ingen mening om. Dette vil også være et kostnadssensitivt spørsmål. I dag er det flere forskjellige instanser som har ansvar for oppnevning. Dette er tenkt sentralisert til fylkesmannen. Endringene vil derfor ha administrative konsekvenser.

Utvalget foreslår å senke grensen for når et barn har partsrettigheter fra 15 til 12 år. Dette vil gi økte kostnader til rettshjelp.

Når det gjelder forslagene om en klage- og disiplinærordning for nemndsledere, antar utvalget at det vil gi økonomiske og administrative konsekvenser. Det må opprettes en ny enhet som skal behandle klagesakene. Samtidig vil det frigjøre ressurser i Sentralenheten for fylkesnemndene for barnevern og sosiale saker, som behandler klager på nemndslederne i dag. Utvalget antar at forslaget i sum vil gi økt behov for ressurser knyttet til behandling av klager mot nemndsledere.