14 Skatte- og avgiftslempninger for frivillige organisasjoner

14.1 Innledning og sammendrag

14.1.1 Innledning

Finansdepartementet tillater seg med dette å legge fram forslag til lempninger i regelverket for veldedige og allmennyttige organsisasjoner og institusjoner. Forslagene medfører endringer i skatteloven, folketrygdloven og merverdiavgiftsloven.

14.1.2 Tidligere utredninger og forslag

Frivillige organisasjoners rammebetingelser ble utredet av Korvaldutvalget som la fram sin innstilling i 1988, jf NOU 1988: 17 Frivillige organisasjoner. Utredningen har vært på høring. Etter tilråding fra finanskomiteen i Budsjett Innst S II for 1990-91 ga Regjeringen Brundtland en samlet fremstilling i Revidert nasjonalbudsjett for 1991. I finanskomiteens innstilling til Revidert nasjonalbudsjett, Budsjett-innst. S IV for 1990-91, tok finanskomiteen opp en rekke spørsmål i forbindelse med de frivillige organisasjoners rolle og økonomiske rammebetingelser. Ytterligere endringsforslag ble tatt opp i Ot prp nr 24 (1991-92) og Innst O nr 32 (1991-92). I St meld nr 27 (1996-97) ble statens forhold til frivillige organisasjoner utredet. Om de frivillige organisasjoners skatte- og avgiftsforhold ble det uttalt følgende, jf meldingen kapittel 6.6 side 41:

«Regjeringen ser det som viktig å legge til rette for økt aktivitet på lokalnivået. Gjennom endringer i rammebetingelsene til de frivillige organisasjonene kan deres muligheter til å skape lokal aktivitet styrkes. Det tas sikte på å gjennomføre endringer allerede fra 1998. Regjeringen vil derfor før sommeren komme med en utredning og forslag til endringer av skatte- og avgiftsreglene for allmennyttige organisasjoner.

Målet er å skape bedre vilkår for inntektsskapning og lønnet arbeid (f.eks trenere, instruktører, dirigenter o.l.) i frivillige organisasjoner. I denne sammenheng vil det også bli vurdert i hvilken utstrekning det er mulig å forenkle de formelle reglene for oppgaveplikt til skatte- og avgiftsmyndighetene, slik det er gjort for privatpersoner som engasjerer lønnstakere i hjemmet. Et utvidet skatte- og avgiftsfritak for frivillige organisasjoner vil gi disse større muligheter til å drive sin virksomhet.»

14.1.2.1 Departementets høringsutkast av 25. juli 1997

Departementet sendte den 25. juli 1997 ut et høringsutkast om skatte- og avgiftsregler for frivillige organisasjoner. Det ble lagt opp til betydelige lempninger i skatte- og avgiftsreglene for frivillige organisasjoner. Samtidig foreslo man forenklinger i det formelle regelverk for disse organisasjonene.

Høringsutkastet følger som utrykt vedlegg.

14.1.3 Høringen

Finansdepartementet sendte 25. juli 1997 sitt høringsutkast av samme dato på høring til følgende:

• Barne- og familiedepartementet

• Fiskeridepartementet

• Forsvarsdepartementet

• Justisdepartementet

• Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet

• Kommunal- og arbeidsdepartementet

• Kulturdepartementet

• Landbruksdepartementet

• Miljøverndepartementet

• Olje- og energidepartementet

• Planleggings- og samordningsdepartementet

• Samferdselsdepartementet

• Sosial- og helsedepartementet

• Utenriksdepartementet

• Akademikernes Fellesorganisasjon

• Avholdsfolkets Landsnemnd

• Etatsansattes Landsforbund

• Foreningen for bekjempelse av Cerebral Parese i Norge

• Fremtiden i våre hender

• Friluftslivets Fellesorganisasjon - FRIFO

• Frivillighetens samarbeidsorgan

• Fylkesskattesjefenes Forening

• Handels- og Servicenæringens Hovedorganisasjon

• I.O.G.T.s Juniorforbund i Norge

• Konkurransetilsynet

• Landsforeningen for hjerte- og lungesyke

• Landsforeningen mot kreft

• Landsforeningen ungdom og fritid - LUF

• Landslaget for regnskapskonsulenter

• Landsorganisasjonen i Norge

• Landsrådet for norske barn- og ungdomsorganisasjoner

• Ligningsetatens Landsforening

• Ligningsutvalget

• Nasjonalforeningen for folkehelsen

• Natur og Ungdom

• Noregs Ungdomslag

• Norges Astma- og Allergiforbund

• Norges Barne- og ungdomskorforbund

• Norges Blindeforbund

• Norges Bygdeungdomslag

• Norges Diabetesforbund

• Norges Døveforbund

• Norges Handicapforbund

• Norges Husmorforbund

• Norges Idrettsforbund

• Norges kemner- og kommunekassererforbund

• Norges KFUK-KFUM

• Norges Kirkesangforbund B/U-styret

• Norges Miljøvernforbund

• Norges Musikkorps Forbund

• Norges Naturvernforbund

• Norges Registrerte Revisorers Forening

• Norges Røde Kors

• Norges Skatterevisorers Landsforening

• Norges Statsautoriserte Revisorers Forening

• Norges Storlosje av I.O.G.T

• Norsk bedriftsforbund - NBF

• Norsk Dysleksiforbund

• Norsk Folkehjelp, Sanitet og ungdomsvalg

• Norsk Forening til Kreftens Bekjempelse

• Norsk Musikkråd

• Norsk Skoleorkesterforbund

• Norske Kvinners Nasjonalråd

• Norske Kvinners Sanitetsforening

• Næringslivets Hovedorganisasjon

• Redd Barna

• Samarbeidsorganet for Helsefremmende Oppgaver - SOHO

• Skattebetalerforeningen

• Skattedirektoratet

• Skatteetatens Landsforening

• Skattefogdenes Landsforening

• Skatterevisorenes Forening

• Toll- og avgiftsdirektoratet

• Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund

• Økonomigruppen i utvalg om frivillige organisasjoner

I tillegg har følgende som ikke sto på høringslisten avgitt uttalelse:

• Bouvetteateret

• Kulturvernets fellesorganisasjon - KORG

• Landsrådet for norske barne- og ungdomsorganisasjoner

• MIRA ressurssenter for innvandrer- og flyktningkvinner

• Norges Fotballforbund

• Norges Kirkesangforbund

• Norges Psoriasisforbund

• Norsk Cøliakiforening

• Ung Kirkesang

• Voksenopplæringsforbundet

Høringsfristen var satt til 12. september 1997. Følgende instanser har avgitt realitetsuttalelse:

• Samarbeidsorganet for helsefremmende oppgaver - SOHO

• Norges Miljøvernforbund - NMF

• Norges Husmorforbund

• Den Norske Kreftforening

• Ung Kirkesang

• Bouvetteateret

• Næringslivets Hovedorganisasjon - NHO

• Noregs Ungdomslag

• Barne- og familiedepartementet

• Frivillighetens samarbeidsorgan - FRISAM

• Konkurransetilsynet

• Kulturvernets Fellesorganisasjon - KORG

• Landsforeningen for hjerte- og lungesyke - LHL

• Landslaget for Regnskapskonsulenter

• Landsrådet for norske barne- og ungdomsorganisasjoner - LNU

• Ligningsutvalget

• MIRA ressurssenter for innvandrer- og flyktningekvinner

• Norges Barne- og ungdomskorforbund

• Norges Idrettsforbund og Olympiske komité

• Norges Fotballforbund

• Norges Kirkesangforbund

• Norges Musikkorps Forbund

• Norsk Psoriasisforbund

• Norsk Musikkråd

• Skattebetalerforeningen

• Skattedirektoratet

• Voksenopplæringsforbundet

• Fylkesskattesjefenes forening

Generelt gir høringsinstansene uttrykk for tilfredshet med de foreslåtte lempningsregler for veldedige og allmennyttige institusjoner og organisasjoner, selv om et flertall av høringsinstansene gjerne hadde sett at de foreslåtte beløpsgrenser var satt enda høyere.

Det nærmere innholdet i høringsuttalelsene blir behandlet i tilknytning til de emner som uttalelsene tar opp.

14.1.4 Sammendrag av departementets forslag

14.1.4.1 Forslag til endringer i merverdiavgiftslovgivningen

Det foreslås at merverdiavgiftslovens beløpsgrense for registrering i merverdiavgiftsmanntallet i § 28 første ledd endres fra 70 000 kroner til 140 000 kroner for veldedige og allmennyttige institusjoner og organisasjoner.

14.1.4.2 Forslag til endringer i skattelovgivningen mm

Det foreslås at beløpsgrensen for skattefri omsetning i skatteloven § 26 første ledd k annet avsnitt heves fra 70 000 kroner til 140 000 kroner for veldedige og allmennyttige institusjoner og organisasjoner.

Det foreslås at frivillige organisasjoner fritas for plikten til å svare arbeidsgiveravgift på beløp inntil 30 000 kroner. Grensebeløpet på 30 000 kroner gjelder per ansatt, dog slik at samlet lønnsutbetaling i organisasjonen ikke må overstige 300 000 kroner.

14.1.4.3 Andre forslag

Departementet foreslo i høringsutkastet at næringsdrivende bør kunne anses som lønnsmottakere i forhold til de foreslåtte forenklingene ved arbeidsoppdrag for frivillige organisasjoner, under forutsetning av at oppdraget ikke hører inn under næringen.

Departementet foreslår at frivillige organisasjoner får samme fritak for meldeplikt til arbeidstakerregisteret som gjelder for private arbeidsgivere i den forenklede ordningen.

Videre foreslår departementet at det utarbeides en forenklet lønnsblankett med betalingsgiro som tilpasses de frivillige organisasjoner tilsvarende den ordning som gjelder for private arbeidsgivere som engasjerer lønnstakere i hjemmet. Blanketten er ment å skulle fungere både som lønns- og trekkslipp, trekkbetaling og lønns- og trekkoppgave. Trekkbeløpet betales samtidig med lønnsutbetalingen, og det blir således ikke behov for å avsette trekkbeløpet på egen konto.

14.2 Departementets generelle vurderinger

Departementet ser det som viktig at frivillige organisasjoner gis rammebetingelser som gjør disse i stand til å drive sin aktivitet på en god måte, og at skatte- og avgiftsreglene gir en viss stimulans til slik aktivitet. En viser i den forbindelse til at frivillige organisasjoner allerede i dag har en rekke særlige skatte- og avgiftslempninger i forhold til ordinære skattepliktige foretak. Det vises også til at slike organisasjoner mottar betydelig støtte over statsbudsjettet, jf St meld nr 27 (1996-97).

Utformingen av skatte- og avgiftsreglene må ta hensyn til den konkurransevridende effekt eventuelle skattelempninger har i forhold til ordinær skattepliktig virksomhet. Etter gjeldende skatte- og avgiftsregler er frivillige organisasjoner gitt et skatte- og avgiftsmessig konkurransefortrinn i næringsvirksomhet i forhold til ordinære næringsdrivende. Ytterligere lempninger i reglene vil forsterke konkurransevridningene.

Fra et samfunnsøkonomisk synspunkt er det viktig at produksjonen av varer og tjenester skjer til lavest mulige kostnader. Det skatte- og avgiftsmessige fortrinn for frivillige organisasjoner kan således lede til økte samfunnsøkonomiske kostnader i form av at produksjon og tjenesteyting kan foregå i virksomheter som er mindre effektive, sammenlignet med en situasjon der alle har like konkurransevilkår.

Den frivillige organisasjonens skatte- og avgiftsmessige fortrinn i forhold til ordinære næringsdrivende kan illustreres ved å ta utgangspunkt i driften av en kiosk. I eksempelet antas kiosken å ha en omsetning på 100 000 kroner (inkludert merverdiavgift), og råvareutgifter på 30 000 kroner (inkludert merverdiavgift) som eneste kostnad bortsett fra lønn. Den ordinære kiosken vil betale 13 089 kroner i merverdiavgift til staten. I tillegg antas det at samlet utbetalt lønn til ansatte utgjør 20 000 kroner. Dersom disse er bosatt i sone 1 for arbeidsgiveravgift, vil kiosken betale 2 820 kroner i arbeidsgiveravgift. Overskuddet før skatt utgjør således 34 091 kroner. Av dette betales 28 pst i skatt, slik at overskuddet etter skatt utgjør 24 546 kroner.

Dersom kioskvirksomheten er skatte- og merverdiavgiftsfri, men med samme brutto utsalgs- og innkjøpspriser i markedet, og betjent av ulønnet personale, vil overskuddet imidlertid utgjøre 70 000 kroner. Dette er 45 454 kroner høyere enn overskuddet etter skatt i tilfellet over. Av dette fortrinnet i forhold til ordinær drift skyldes 20 000 kroner at denne kiosken benytter seg av gratis arbeidskraft, mens 25 454 kroner skyldes skatte- og avgiftsfordelen. Eksempelet illustrerer at den frivillige organisasjonens kioskdrift har betydelig skatte- og avgiftsmessige fortrinn i forhold til en ordinær næringsdrivende.

For å illustrere virkningen av ulike konkurransevilkår kan det også beregnes hvor mye mer effektiv en skatte- og avgiftspliktig næringsdrivende må være for at det skal lønne seg å kjøpe tjenesten fra denne framfor å kjøpe tjenesten fra en ideell organisasjon med lempelige skatte- og avgiftsregler. Her forutsettes det at arbeidskraften skal kunne gis den samme kompensasjon pr time etter skatt. Dersom en antar at den ideelle organisasjonen er helt skattefri, må en ordinær næringsdrivende som betaler full arbeidsgiveravgift bruke 35 pst eller mindre av den tiden den ideelle organisasjonen bruker for at det skal lønne seg å kjøpe en merverdiavgiftspliktig tjeneste fra ham framfor fra den frivillige organisasjonen. Når tidsbruken er 35 pst eller mindre, vil kortere tid på å utføre arbeidet oppveie den høyere prisen pr time den næringsdrivende må ta for å sitte igjen med det samme etter skatt som den frivillige organisasjonen. Hvis tidsbruken er større enn 35 pst av det den frivillige organisasjonen bruker, vil det lønne seg å velge den frivillige organisasjonen. Den næringsdrivende må da ta en høyere pris enn den ideelle organisasjonen for å kunne gi den samme kompensasjonen pr time etter skatt til arbeidskraften. Selv om den ordinære næringsdrivende for eksempel er dobbelt så effektiv, vil skatte- og avgiftslempningene for den frivillige organisasjonen gi mulighet til å ta en så lav pris at den blir valgt til å utføre jobben. Dette illustrerer at mindre effektivt arbeid kan konkurrere ut mer effektivt arbeid som følge av ulike skatte- og avgiftsregler. Dette kan ha uheldige samfunnsøkonomiske virkninger.

Tabell 1 illustrerer frivillige organisasjoners konkurransefortrinn for ulike fritak i skatte- og avgiftsreglene, regnet på samme måte som ovenfor. Tabellen illustrerer hvor mye tid den skatte- og avgiftspliktige næringsdrivende kan bruke, regnet i pst av den ideelle organisasjonens tidsbruk, for at han skal kunne tilby tjensten til lik eller lavere pris. Forutsetningen er hele tiden at lønnen pr time etter skatt skal være den samme. Tabellen illustrerer konkurransefortrinnet for ulike kombinasjoner av fritak for inntektsskatt, merverdiavgift og arbeidsgiveravgift. Tabellen illustrerer at jo flere avgifter og skatter den frivillige organisasjonen er fritatt for, desto større vil konkurransefortrinnet være. Et eksempel kan være at den ideelle organisasjonen bare er fritatt for merverdiavgift. Den næringsdrivende vil da kunne tilby tjenester til samme eller lavere pris hvis hans tidsbruk er 81 pst eller lavere, regnet i forhold til organisasjonens tidsbruk.

Det er i beregningene lagt til grunn at kvaliteten av arbeidet er uavhengig av hvem av aktørene som utfører det, at den ansatte i den frivillige organisasjonen og den ordinære næringsdrivende har samme timelønn etter skatt, og at den ordinære næringsdrivende betaler høyeste toppskatt.

Dersom den frivillige organisasjonen baserer arbeidet på dugnadsinnsats, det vil si gratis arbeidskraft, vil den alltid kunne utkonkurrere ordinære aktører på pris. Spørsmålet om skatte- eller avgiftsplikt blir da primært et spørsmål om det offentlige skal ta ut en del av overskuddet i form av beskatning, eller om hele overskuddet skal tilfalle organisasjonen.

Støtte til de frivillige organisasjonene i form av ytterligere skatte- og avgiftslempninger må også vurderes i forhold til direkte støtte i form av bevilgninger. Den konkrete effekten av skatte- og avgiftslempninger vil ofte være vanskelig å måle, og det vil i liten grad være mulig å målrette tiltakene overfor bestemte typer aktivitet en ønsker å tilgodese. Ved direkte støtte vil en på en helt annen måte ha muligheter til å målrette støtten. En vil også ha langt bedre muligheter til å drive tilfredsstillende kontroll med at de bevilgede midlene nyttes i samsvar med forutsetningen, jf omtalen av tildelings- og kontrollordningene i St meld nr 27 (1996-97) Om statens forhold til frivillige organisasjoner. Departementet legger derfor til grunn at støtte gjennom skatte- og avgiftslempninger kun bør være et begrenset supplement til direkte støtte.

De frivillige organisasjonene er svært uensartede både med hensyn til formål, organisering, størrelse og aktiviteter. De varierer fra små, lokale organisasjoner drevet utelukkende av medlemmene på fritidsbasis, til store, profesjonelt organiserte organisasjoner med ansatt administrasjonspersonale osv.

I NOU 1988:17 om frivillige organisasjoner (Korvaldutvalget) ble det ikke gitt noen entydig definisjon av begrepet frivillig organisasjon. Korvaldutvalget viser til at det ikke synes å eksistere noen tilfredsstillende, klar og entydig definisjon av begrepet hverken i norsk eller internasjonal litteratur. Utvalget har for sitt formål lagt til grunn at frivillige organisasjoner:

• er en gruppe individer eller sammenslutninger av individer som organiserer seg for å fremme visse formål/interesser,

• oftest er startet av private,

• styres privat og frivillig,

• ikke har fortjeneste som målsetting,

• ofte baserer viktige sider ved virksomheten på ulønnet innsats fra medlemmene.

Denne oppregningen er vidtfavnende og omfatter både nærings-, yrkes- og arbeidsorganisasjoner, herunder fagforeninger, politiske partier og partitilknyttede organisasjoner, vitenskapelige organisasjoner, studentorganisasjoner mv. Disse organisasjonene falt imidlertid utenfor Korvaldutvalgets mandat. Korvaldutvalget foretar i sin innstilling en inndeling av ideelle organisasjoner i 10 kategorier etter organisasjonenes primære virksomhets- og arbeidsområder:

• humanitære og sosiale organisasjoner

• kvinneorganisasjoner og kvinnesaksforeninger

• idrettsorganisasjoner, idrettslag

• kulturorganisasjoner, kulturvernorganisasjoner og natur/frilufts/miljøvernorganisasjoner

• hobbyforeninger

• religiøse organisasjoner og livssynsorganisasjoner

• internasjonalt orienterte organisasjoner, menneskerettighetsorganisasjoner og solidaritetsorganisasjoner

• velforeninger, grendelag, nærmiljøorganisasjoner, borettslag (eksklusive eiendomsforvaltning)

• spontane aksjonsgrupper, ad hoc-bevegelser

• andre foreninger, lag (som frimurerlosjer, rotary o l)

De fleste organisasjonene innen disse 10 kategoriene vil falle inn under de særlige skatte- og avgiftsreglene som er beskrevet ovenfor. Skattefritaket etter skatteloven § 26 første ledd k og de særlige reglene mht skatteplikt mv ved lønnsutbetalinger fra slike organisasjoner vil imidlertid også komme en rekke organisasjoner til gode som ikke faller inn under Korvaldutvalgets avgrensning av ideelle organisasjoner. Dette gjelder for eksempel næringsorganisasjoner, fagforeninger, andre interesseorganisasjoner på det økonomiske område, politiske partier mv.

Departementet legger til grunn at det særlig er de små, lokale organisasjonene som har vanskelig for å forholde seg til skatte- og avgiftsreglene, med de plikter reglene stiller til oppgavegivning osv til det offentlige. En har derfor særlig sett på muligheten for å tilpasse regelverket til disse organisasjonenes forutsetninger, så langt dette er mulig uten at dette medfører uforholdsmessige administrative komplikasjoner for skatte- og avgiftsmyndighetene.

Departementet har således særlig lagt vekt på følgende forhold ved vurderingen av ytterligere skatte- og avgiftslempninger:

• skatte- og avgiftslempninger bør bare være et begrenset supplement til direkte støtte til organisasjonene

• skatte- og avgiftslempninger bør særlig komme små, lokale organisasjoner til gode

• skatte- og avgiftslempninger bør i minst mulig utstrekning virke konkurransevridende i forhold til ordinære næringsdrivende.

Etter departementets oppfatning kan ovennevnte målsetninger best oppnås ved at de skatte- og avgiftslempninger som foreslås i det følgende avgrenses til å gjelde for veldedige og allmennyttige institusjoner og organisasjoner. Dette er samme avgrensning som i dag gjelder for fritak fra registrering i merverdiavgiftsmanntallet, jf merverdiavgiftsloven § 28. De foreslåtte skatte- og avgiftslempninger vil dermed ikke omfatte alle organisasjoner som faller inn under det gjeldende skattefritaket i skatteloven § 26 første ledd bokstav i og k.

14.2.1 Høringsinstansenes merknader

Få av høringsinstansene har uttalt seg om de foreslåtte lempningsforslags virkninger med hensyn til konkurransevridning. De merknader som er innkommet er referert nedenfor.

FRISAM (Frivillighetens samarbeidsorgan) har avgitt følgende uttalelse:

«FRISAM har forståelse for at departementet må ta hensyn til konkurransevridende og samfunnsøkonomiske effekter av skatte- og avgiftslempninger. Når det gjelder den samfunnsøkonomiske nytten av å tilføre frivillige organisasjoner økonomiske ressurser, er det allment akseptert at samfunnet får svært god avkastning på investerte midler. Det har ikke blitt gjort nøyaktige beregninger av avkastningens størrelse bl.a fordi økonomiske modeller har vanskelig for å fange opp effektene av frivillig virksomhet. Det antas imidlertid at samfunnet får mangedobbelt tilbake for hver investerte krone. Alle tiltak, inkludert skatte- og avgiftslempninger, som frigjør eller utløser frivillige ressurser, er derfor potensielt samfunnsøkonomisk lønnsomme. Finansdepartementet kan merke seg at i følge beregninger Norsk Musikkråd har gjort, tyder mye på at frivillige organisasjoner er nettobidragsytere til statskassen gjennom innbetalte avgifter (NMR småskrift 1997).

Det er vanskelig å se at skatte- og avgiftslempninger for frivillige organisasjoner i særlig grad gir konkurransevridning av noen betydning all den tid de fleste lokale lag driver begrenset ordinær næringsvirksomhet eller ikke driver næringsvirksomhet i det hele tatt. FRISAM synes konkurransevridnings-argumentet er svakt som basis for en politikk som skal gjelde for all frivillig virksomhet, mens det åpenbart er relevant i forhold til de relativt få lokale lagene som driver utstrakt næringsvirksomhet. I forhold til både nytte- og konkurransevridningsargumentet, synes det som om departementets tenkning gjennomsyres av en tro på at frivillige organisasjoners primære virksomhet konkurrerer direkte med næringsvirksomhet. Departementet synes å legge til grunn at organisasjonenes virksomhet kan være bedriftsøkonomisk lønnsom. Det er neppe tilfelle. FRISAM ber departementet merke seg disse momentene og ta hensyn til dette når politikk i forhold til frivillige organisasjoner utformes.»

NHO (Næringslivets Hovedorganisasjon) har avgitt følgende uttalelse:

«NHO ser behovet for at frivillige organisasjoner gis støtte. Forslagene om en dobling av organisasjonenes fribeløp for momsfri og skattefri omsetning fra dagens kroner 70 000 til 140 000 kroner, vil imidlertid forsterke den konkurransevridning som allerede foreligger i relasjon til næringsdrivende innen blant annet flytting, rengjøring, husmaling m.m. Dette er klart uheldig.

Direkte støtte i form av bevilgninger er en langt mer treffsikker og målrettet stønadsform for de aktiviteter man ønsker å tilgodese.»

Den Norske Kreftforening uttaler:

«Vi er enig i at tiltak avgrenses til å gjelde for veldedige og allmennyttige institusjoner og organisasjoner. Etter Den Norske Kreftforening's (DKN) hovedformål driver ikke foreningen virksomhet som kan komme i konkurranse med ordinære næringsdrivende. Vi vil således hevde at det ikke vil kunne bli noen konkurransevridende effekt av en eventuell skatte- og avgiftslempning for vår del. Dette vil trolig gjelde for svært mange allmennyttige institusjoner og organisasjoner. Det vil være noe annet for eksempelvis et idrettslag som tilbyr flyttetjenester i konkurranse med private flyttebyråer.»

Konkurransetilsynet har avgitt denne uttalelsen:

«Konkurransetilsynet viser til de vurderinger Finansdepartementet har gjort av de konkurransemessige virkninger av endringsforslagene. Tilsynet vil gi sin tilslutning til disse.»

Ligningsutvalget har følgende merknader:

«Ligningsutvalget er selvfølgelig også enig i at ytterligere lempninger i skatte- og avgiftsreglene i utgangspunktet vil virke konkurransevridende i forhold til ordinære næringsdrivende.

Man er imidlertid av den oppfatning at en samfunnsøkonomisk virkning som innebærer at mindre effektivt arbeid skulle utkonkurrere mer effektivt arbeid som følge av ulike skatte- og avgiftsregler, neppe er et så stort problem som høringsnotatet gir uttrykk for. Det er grenser for hvilken innsats frivillige er innstilt på å nedlegge i slike organisasjoner, hvor ikke den enkelte ser noe igjen av denne innsatsen økonomisk.

På grunn av den foreslåtte økning av fribeløpet for skatte- og avgiftspliktig virksomhet, er det påregnelig at de ideelle organisasjonene vil øke sin aktivitet i form av å ta flere oppdrag til fortrengsel for det ordinære forretningsliv. Da slik virksomhet normalt skjer i medlemmenes fritid, kan det imidlertid være begrenset i hvilken utstrekning organisasjon har anledning til å drive virksomhet som gir økonomisk avkastning.

Som det også er nevnt i høringsnotatet vil de frivillige organisasjonene fordi de baserer arbeidet på gratis arbeidskraft, ha et mer grunnleggende konkurransefortrinn, slik at de alltid vil kunne utkonkurrere ordinære aktører på pris. At slike organisasjoner får oppdrag til fotrengsel for ordinære næringsdrivende, er således en situasjon som er nærmest umulig å unngå.

En kan i denne forbindelse også stille spørsmål om hvordan denne konkurransen fra de frivillige organisasjonene, vil innvirke på prisingen av denne type tjenester.

Med hensyn til den type oppdrag som like godt kan utføres av ideelle organisasjoner som av andre virksomhetsutøvere, trenger ikke de ideelle organisasjonene og underby andre aktører i markedet i noen nevneverdig grad. Det vil her være markedskreftene som rår i samme utstrekning for de ideelle organisasjonene som for ordinære aktører i markedet.

Ligningsutvalget deler i utgangspunktet Finansdepartementet sin oppfatning av at støtte gjennom skatte- og avgiftslempninger primært bør være et supplement til direkte støtte og derfor fortrinnsvis kun bør benyttes hvor de eksisterende skatte- og avgiftsregler er en «hemsko» for organisasjonens utvikling.

Det er imidlertid på det rene at begrunnelsen for den skattefriheten som eksisterer pr. i dag, er at de aktuelle institusjoner ivaretar samfunnsfunksjoner som det offentlig ellers hadde måttet ta seg av. Dette kunne tilsi at rammebetingelsene burde bedres gjennom direkte støtteordninger.

Valget mellom stimulering gjennom offentlig støtte eller generelle skattelettelser er en klassisk problemstilling. Problemet med å gi direkte støtte er at dette vil kreve et omfattende støtteapparat for å nå de organisasjoner man har ment å tilgodese. En annen motforestilling til et slikt virkemiddel er at dette støtteapparatet ville fått et betydelig arbeid med å plukke ut de organisasjonene som kvalifiserte for støtte.»

Norges Fotballforbund har avgitt denne uttalelsen:

«NFF aksepterer at skatte- og avgiftsreglene generelt må ta hensyn til konkurransevridende effekter. Som departementet selv uttaler på side 20 er det et faktum at frivillige organisasjoner ved bruk av dugnadsinnsats (gratis eller rimelig arbeidskraft) uavhengig av om skatte- og avgiftsnivået er det samme som for næringsdrivende, alltid vil kunne konkurrere på pris. Ettersom den altoverveiende innsats for frivillige organisasjoner skjer ved dugnad, er ikke hensynet til konkurransevridning relevant ved fastsettelse av skatte- og avgiftsreglene for frivillige organisasjoner.

Det forholder seg slik som departementet skriver på side 20 at det primære spørsmål er om det offentlige skal ta ut en del av overskuddet i form av beskatning eller avgiftsplikt.»

14.2.2 Departementets vurderinger

Grensen for skattefri omsetning og grensen for registrering i merverdiavgiftsmanntallet der organisasjonene driver næringsvirksomhet virker konkurransevridende i forhold til ordinære næringsdrivende. Frivillige organisasjoner er således gitt et konkurransefortrinn i forhold til ordinære næringsdrivende.

Departementet antar likevel at den ekstra konkurransevridningen på grunn av en heving av beløpsgrensen for skattefri omsetning og registrering i merverdiavgiftsmanntallet vil være begrenset, blant annet fordi tilgangen på gratis arbeidskraft til oppdragene utgjør et mer grunnleggende konkurransefortrinn for organisasjonene. Dette grunnleggende fortrinn vil redusere nettoeffekten av andre konkurransefaktorer. En heving av beløpsgrensene vil antakelig bare i begrenset grad slå ut i lavere priser på de oppdrag som organisasjonene påtar seg. I slike tilfeller ville organisasjonene dele skatte- og avgiftslempningene med sine oppdragsgivere. En økning i fribeløpet vil kunne føre til at lønnsomheten ved å ta flere oppdrag øker. Blant annet av denne grunn er det viktig at beløpsgrensene ikke settes for høyt for organisasjonene.

En heving av beløpsgrensene og et begrenset fritak for arbeidsgiveravgift vil først og fremst komme små, lokale frivillige organisasjoner med begrenset omsetning til gode. Dette er en tilsiktet virkning av forslagene. Etter departementets oppfatning er det hverken mulig eller ønskelig å heve beløpsgrensene ytterligere, slik at større og mer profesjonelle organisasjoner kan få nytte av dem. Det vises i den forbindelse til høringsuttalelsene til NHO om faren for forsterket konkurransevridning, og til Konkurransetilsynet, som slutter seg til departementets vurderinger av de konkurransevridende effektene av endringsforslagene i høringsnotatet. Departementet er videre av den oppfatning at skatte- og avgiftslempningene bare i begrenset grad skal være et supplement til direkte støtte til organisasjonene. Også av denne grunn bør fribeløpene ikke settes for høyt.

14.2.3 Grensedragningen mellom frivillige organisasjoner og veldedige og allmennyttige organisasjoner

I høringsutkastet ble det foreslått å innføre en egen beløpsgrense for skattefri omsetning i skatteloven § 26 k for veldedige og allmennyttige institusjoner og organisasjoner. Den foreslåtte beløpsgrensen skulle komme i tillegg til den eksisterende beløpsgrense for skattefri omsetning for skattefrie institusjoner/frivillige organisasjoner. Enkelte av høringsinstansene har hatt merknader vedrørende grensedragningen mellom disse to organiasjonstypene.

Landslaget for Regnskapskonsulenter uttaler:

«LRK ser det som veldig viktig at det blir et klart skille mellom hvilke organisasjoner som kommer inn under bestemmelsene og de som faller utenfor.»

LNU (Landsrådet for norske barne- og ungdomsorganisasjonar) har følgende merknader:

«Landsrådet for norske barne- og ungdomsorganisasjonar (LNU) ser positivt på at regjeringa kjem med framlegg til lettare økonomiske vilkår for frivilleg organisasjonsaktivitet. LNU ser det som særs viktig at innsatsen som vert gjort i dei frivillege organisasjonane ikkje forsvinn i skattar og avgifter, men at organisasjonane får skikkeleg att for det samfunnsbyggjande arbeidet dei står for. For LNU er det viktig at dei nye ordningane treffer ei breiast mogleg målgruppe av frivillege organisasjonar. Vi meiner soleis at definisjonen av veldedig og ålmennyttige organisasjonar er for trong. Alle organisasjonar som arbeider for barn og ungdom bør verta rekna som ålmennyttige organisasjonar, av di barne- og ungdomsarbeid er generelt samfunnsbyggjande stort sett same kva aktivitet ein held på med. Dette gjeld både ungdomsparti, student- og elevorganisasjonar og ungdomsorganisasjonar innen fagrørsla.»

Fra Ligningsutvalget har en mottatt denne uttalelsen:

«Ligningsutvalget er i utgangspunktet positiv til at de aktuelle skatte- og avgiftslempninger for frivillige organisasjoner avgrenses til å gjelde for veldedige og allmennyttige institusjoner og organisasjoner.

Ligningsutvalget ser imidlertid for seg at det her kan oppstå visse fortolkningsproblemer ved et slikt avgrensningskriterium. Man får ikke lenger kun sondringen mellom organisasjoner som har erverv til formål eller ikke, i skatteloven § 26 første ledd k. Innenfor de organisasjonene som er skattefrie vil det bli en ytterligere sondring mellom de allmennyttige/ideelle organiasjoner, og de organisasjonene som ikke «fortjener» denne betegnelsen.

Det foreligger også uttalelser i juridisk teori som tyder på at det kan stilles spørsmålstegn til om begrepet «veldedige og allmennyttige institusjoner og organisasjoner» er noe hensiktsmessig kriterium for en slik avgrensning.

Det kan i denne forbindelse vises til Zimmer: Lærebok i skatterett 1993 s. 403 hvor det er uttalt følgende.

«Ofte taler man om «almennyttige institusjoner» og «almennyttig formål» nærmest som synonymt med kriteriet i sktl § 26, 1. ledd. Dette peker på sentrale trekk ved de aktuelle institusjoner. Men det er altså ikke dette uttrykk det gjelder å tolke og uttrykket er i seg selv vagt. Tilsvarende gjelder for uttrykkene «ideelle organisasjoner», «ideelt formål» og «frivillige organisasjoner.»

Etter Ligningsutvalgets vurdering «sliter» ligningsmyndighetene med praktisering av grensedragningen mellom organisasjoner som har erverv til formål eller ikke, nok som det er.

Henvendelser til ligningskontorene om vurdering av skattemessig status i forhold til sktl. § 26, 1 ledd k, blir gjerne lavt prioritert og det kan ta lang tid for organisasjonene å få et svar. Ofte kan det være hensyn som går i begge retninger og det kan da være vanskelig å vite hva man skal falle ned på som riktig resultat. Vedtektene og formålet med organisasjonen kan f.eks tyde på at organisasjonen er skattefri, mens den faktiske virksomhet gjerne drives i konkurranse med ordinære næringsdrivende.

Dersom man får en ytterligere «ullen» sondring mellom de allmennyttige/veldedige organisasjoner og de øvrige skattefrie institusjoner, vil man lett få et regelverk som blir svært tungvint å forholde seg til for ligningsetaten og som samtidig vil gi svært dårlig forutberegnelighet for skattyter. Av sitatet fra Zimmer fremgår det at begrepet «allmennyttig» må ansees som vagt og tilsvarende gjelder for veldedig. Etter Ligningsutvalgets oppfatning er det påregnelig at det kan oppstå betydelig tolkningsproblemer ved et slikt avgrensningskriterium.

Dersom man skal foreta en slik endring av regelverket som er skissert, er det viktig at avgrensningen av begrepet som er oppstått i forbindelse med praktiseringen av bestemmelsene i merverdiavgiftsloven jf høringsnotatet s 11, med størst mulig klarhet nedfelles i veiledende retningslinjer eller forskrifter til bestemmelsen i skatteloven.

I den avgrensningen som er gjort av begrepet i høringsnotatet på s 11 er det kun nevnt de organisasjonene som falle utenfor «veldedige og allmennyttige institusjoner og organisasjoner». Det er ikke sagt noe mer presist enn at begrepet omfatter allmennyttige og ikke- økonomiske/ervervsmessige organisasjoner. Uttalelsene i NOU 1988: 17 bringer heller ikke tilstrekkelig klarhet i denne grensedragningen.

Ligningsutvalget kunne tenke seg å foreslå at man innførte et mer snevert avgrensningskriterium for eksempel «barne- og ungdomsarbeid» dersom det primært var denne typen aktivitet man hadde ment å ville tilgodese. Ligningsutvalget erkjenner at en del humanitære organisasjoner som ville omfattes av høringsnotatets avgrensningskriterium, nok vil falle utenfor dersom man benyttet en slik avgrensning som Ligningsutvalet her har antydet.

Det fremstår som relativt ukomplisert for mange av de organisasjoner som ikke blir ansett for å ha erverv til formål, å «vri» formål og tilsynelatende aktivitet i retning av det allmennyttige og veldedige. Det er imidlertid umulig for ligningsetaten å fotfølge disse organisasjonene i deres arbeid. Vurderingen av hvorvidt den aktuelle organisasjon skal inn under den gunstige regel for ideelle og allmennyttige institusjoner og organisasjoner, vil normalt skje i form av en kontorforretning. Resultatet av en slik uklar avgrensning kan lett bli at mange flere organisasjoner vil omfattes av ordningen enn det som var intensjonen.»

Skattedirektoratet uttaler:

«I forhold til skatteloven § 26, bokstav k vil det, dersom den foreslåtte skattefritaksgrensen på kr 140 000 bare skal gjelde for «veldedige og allmennyttige institusjoner og organisasjoner», oppstå nye avgrensningsproblemer i forhold til bestemmelsen, slik den er i dag. Skattedirektoratet finner dette uheldig ut fra et ligningsadministrativt synspunkt.

De «selskaper og innretninger som ikke har erverv til formål», jf skatteloven § 26, bokstav k, og som ikke hører inn under kategorien «veldedige og allmennyttige institusjoner og organisasjoner», vil etter de foreslåtte regelendringer fortsatt være skattepliktige når de driver en økonomisk virksomhet, og omsetningen overstiger 70 000 kroner.

Departementet uttaler at det er de små lokale organisasjonene som driver allmennyttig og veldedig virksomhet, man ønsker å tilgodese med de nye reglene, og at skatte- og avgiftslempningene i minst mulig utstrekning må virke konkurransevridende.

Skattedirektoratet stiller imidlertid et spørsmål ved om ikke denne målsettingen langt på vei vil bli oppfylt selv om man av håndhevelsesgrunner fjerner «70 000 grensen» i § 26 k og istedet innfører en generell beløpsgrense på 140 000 kroner.

Skattedirektoratet antar at en rekke av de innretninger som faller inn under skatteloven § 26, bokstav k, men som ikke er foreslått å skulle falle inn under den nye omsetningsgrensen, er av en slik størrelse at deres omsetning i dag overstiger kroner 140 000. En felles omsetningsgrense på 140 000 kroner for alle innretninger som faller inn under skatteloven § 26, bokstav k, vil da få små/få negative konsekvenser, men bli vesentlig enklere å administrere.

Direktoratet vil i denne forbindelse vise til Ot prp nr 24 (1991-92), og hva som der var skrevet om denne problemstillingen:

«Regjeringen har sett det som viktig at de samlede skatte- og avgiftsreglene for organisasjonene ses i sammenheng. Dette gjelder både ved spørsmål om lempninger, og ved vurderingen av hvor langt håndhevelseshensyn i seg selv kan begrunne lempninger i de generelle reglene. Dette burde lede til at eventuelle lempninger knyttes opp mot håndhevelseshensyn, og baseres på mest mulig parallelle løsninger for skatt og merverdiavgift.»

Fylkesskattesjefenes forening har avgitt denne uttalelsen:

«Vi har ikke registrert at begrepet «veldedige og allmennyttige institusjoner og organisasjoner» i mvl. § 28 har utløst henvendelser fra avgiftspliktige i vesentlig omfang eller ført til gjøremål av arbeidskrevende karakter på fylkesskattekontoret. Skillet mellom registreringsgrensene for næringsdrivende og veldedige og allmennyttige organisasjoner i mvl. § 28 har øyensynlig gått greit. Men vi ser ikke bort fra at sorteringen mellom veldedige og allmennyttige organisasjoner i skattelovens § 26 bokstav i og k - som får hevet fribeløpet for næringsdrift fra kr 70 000 til kr 140 000 og andre organisasjoner som faller inn under skattelovens § 26 bokstav i og k uten å betraktes som «veldedige og allmennyttige» - vil kreve informasjon.»

Enkelte av høringsinstansene har konkret reist spørsmål om de vil falle inn under begrepet veldedige og allmennyttige organisasjoner og institusjoner.

14.2.4 Departementets vurdering

De foreslåtte skatte- og avgiftslempninger vil ikke omfatte alle organisasjoner mv som faller inn under det någjeldende skattefritaket i skatteloven § 26 første ledd bokstav i og k.

Skattefritaket i nevnte bestemmelse er vidtfavnende og omfatter både nærings-, yrkes- og arbeidsorganisasjoner, herunder fagforeninger, politiske partier og partitilknyttede organisasjoner, vitenskapelige organisasjoner, studentorganisasjoner mv. Disse organisasjonene falt imidlertid utenfor Korvaldutvalgets mandat, jf NOU 1988: 17 om frivillige organisasjoner, og vil heller ikke være omfattet av proposisjonsutkastets forslag til lempninger.

Korvaldutvalget foretok i sin innstilling en inndeling av ideelle organisasjoner i 10 kategorier etter organisasjonens primære virksomhets- og arbeidsområder, jf ovenfor. Departementet viser til at de fleste organisasjoner innenfor disse 10 kategorier vil falle inn under de særlige skatte- og avgiftsreglene som foreslås for veldedige og allmennyttige institusjoner og organisasjoner.

Departementet har merket seg de innvendinger som er fremkommet i høringsuttalelsene når det gjelder innføringen av en særskilt beløpsgrense for veldedige og allmennyttige institusjoner og organisasjoner. Som nevnt over har Skattedirektoratet av håndhevelseshensyn foreslått at en opphever den gjeldende beløpsgrense på 70 000 kroner for frivillige organisasjoner i skatteloven § 26 første ledd k annet avsnitt, til fordel for en grense på 140 000 kroner for et mer begrenset utvalg av organisasjoner. Departementet viser til fremstillingen over med hensyn til hvilke organisasjoner som etter departementets oppfatning vil falle henholdsvis utenfor og innenfor de særskilte reglene, og antar at grensedragningen i all hovedsak ikke vil skape store problemer, selv om en ikke kan utelukke at en i enkelte tilfeller kan være i tvil om grensedragningen. Departementet antar det kan være nødvendig med informasjon vedrørende denne grensedragningen, og vil vurdere om det kan være behov for nærmere retningslinjer. Hvorvidt grensedragningen vil medføre økt ressursbruk ved ligningskontorene, er det i dag for tidlig å si noe om.

14.3 Skatteregler for frivillige organisasjoner

14.3.1 Gjeldende rett

Selskaper og innretninger som ikke har erverv til formål, herunder frivillige organisasjoner, er som utgangspunkt fritatt for formues- og inntektsskatt etter skatteloven § 26 første ledd bokstav k. Tilsvarende unntas kirker, kirkesamfunn, menigheter og milde stiftelser fra ileggelse av formues- og inntektsskatt etter skatteloven § 26 første ledd bokstav i.

Etter § 26 første ledd bokstav k er det tilstrekkelig at organisasjonen ikke har erverv til formål, det vil si at hovedformålet med organisasjonen ikke er å skape et økonomisk overskudd. Frivillige organisasjoner har normalt ikke erverv til formål, og er da omfattet av fritaksbestemmelsen.

Så lenge vilkåret om ikke å ha erverv til formål er oppfylt, vil institusjonen være skattefri selv om den driver «profesjonelt». Skattefrie institusjoner kan således drives med lønnet personell, benytte moderne markedsføringsmetoder osv, uten av den grunn å bli skattepliktige. I praksis ser en også en rekke større organisasjoner som driver virksomhet på denne måten og som faller inn under skattefritaket i skatteloven § 26 første ledd bokstav k.

Skattefritaket omfatter som utgangspunkt all inntekt organisasjonen har, med unntak for næringsvirksomhet og utleie av fast eiendom, jf nærmere om beskatning av slike inntekter nedenfor. Av særlig betydning for organisasjoner som bygger opp fonds, finansierer drift, stipendier eller lignende med renteinntekter, er at passiv kapitalavkastning med unntak av utleieinntekter er skattefrie. Dette innebærer at renteinntektene kan være betydelig høyere for frivillige organisasjoner enn for vanlige skattepliktige, fordi det ikke skal betales skatt av renteinntektene. Videre er organisasjoner også fritatt for skatt på for eksempel aksjegevinster og gevinster ved realisasjon av eiendom.

Frivillige organisasjoner vil imidlertid ofte drive en form for økonomisk virksomhet ved siden av hovedaktiviteten i foreningen, som bidrag til finansiering av driften. Organisasjoner som oppfyller vilkåret om ikke å ha erverv til formål, kan drive slik økonomisk virksomhet uten å miste sin status som skattefri institusjon, så lenge den økonomiske virksomheten ikke fremtrer som hovedformål for organisasjonen. Inntekt fra slik virksomhet vil imidlertid som utgangspunkt være skattepliktig etter skatteloven § 26 første ledd bokstav k annet avsnitt. Den vil skattlegges etter reglene for virksomhet utøvet av ordinært skattepliktige foretak, det vil si med en skatt på for tiden 28 pst på netto skattepliktig inntekt.

Det er antatt at kravene for at aktivitet i en ellers skattefri institusjon skal anses som skattepliktig økonomisk virksomhet, er noe høyere enn det alminnelige virksomhetskravet i skatteloven § 42 første ledd. Således vil sporadiske aktiviteter som loppemarkeder, basarer o l ikke anses som skattepliktig økonomisk virksomhet. Dette kan imidlertid reise visse avgrensningsproblemer i praksis, når slike aktiviteter får et mer eller mindre permanent eller profesjonelt preg. Det har imidlertid ikke vært en streng praksis mht å anse slik aktivitet som næringsvirksomhet.

Som skattepliktig økonomisk aktivitet etter § 26 første ledd bokstav k annet avsnitt regnes også utleie av fast eiendom, uavhengig av om utleien har en karakter eller et omfang som ville medført at den måtte anses som virksomhet etter skattelovens alminnelige virksomhetsbegrep i § 42 første ledd.

Skatteplikten på slik økonomisk virksomhet fastsettes etter skattelovens ordinære regler for inntektsberegning, og omfatter foruten overskudd på omsetningen også gevinst ved realisasjon av driftsmidler. Skatteplikten ved realisasjon av driftsmidler er imidlertid begrenset til det beløpet som har kommet til fradrag gjennom avskrivninger. Gevinst utover dette er skattefri.

Etter § 26 første ledd bokstav k er imidlertid overskudd på økonomisk virksomhet fritatt fra skatteplikt så lenge omsetningen ikke overstiger 70 000 kroner. Beløpsgrensen ble med virkning fom inntektsåret 1992 vedtatt ved en lovendring av 10. januar 1992, jf Ot prp nr 24 (1991-92) og Innst O nr 32 (1991-92). Lovendringen var en oppfølging av Korvaldutvalgets forslag til lempninger i skatte- og avgiftslovgivningen i NOU 1988: 17, og en gjennomgang av de frivillige organisasjoners arbeidsvilkår i Revidert nasjonalbudsjett for 1991. Dersom omsetningen i inntektsåret overstiger 70 000 kroner, blir hele overskuddet skattepliktig, uten noe fribeløp. Overskuddet vil gjerne være en lavere størrelse enn omsetningen på grunn av fradragsretten for tilhørende utgifter.

14.3.2 Høringsutkastets forslag

Som nevnt i kapittel 14.3.1 er frivillige organisasjoner fritatt for inntektsskatt på næringsvirksomhet, dersom omsetningen i løpet av inntektsåret ikke overstiger 70 000 kroner. Departementet foreslo i høringsutkastet at denne grensen ble hevet til 140 000 kroner for veldedige og allmennyttige institusjoner og organisasjoner.

14.3.3 Høringsinstansenes merknader

Flere av høringsinstansene har generelt uttalt at de er positive til at beløpsgrensen for skattefri omsetning i skatteloven § 26 k foreslås øket fra 70 000 kroner til 140 000 kroner. Enkelte av høringsinstansene har gitt uttrykk for at beløpsgrensen bør settes høyere, for eksempel til 200 000 kroner, men uten å grunngi dette nærmere.

Om den foreslåtte beløpsgrense uttaler FRISAM (Frivillighetens samarbeidsorgan)og SOHO (Samarbeidsorganet for helsefremmende oppgaver) som støtter FRISAMSuttalelse:

«FRISAM er positiv til at fribeløpet for skattepliktig omsetning heves til kr 140 000. FRISAM vil imidlertid understreke at for de fleste lokale lag er merverdiavgift på innkjøpte varer og tjenester den utgiften som teller i skatte- og avgiftssammenheng. (....) FRISAM foreslår at alle lokale lag av frivillige organisasjoner registrert i enhetsregisteret gis anledning til å få refundert inntil kr 10 000 pr. år av betalt merverdiavgift på innkjøpte varer og tjenester mot innsending av regnskap til rette myndighet. Sekundært foreslår FRISAM at fribeløpet for skattepliktig omsetning heves til kr 200 000.»

Ligningsutvalget gir i sin høringsuttalelse uttrykk for følgende:

«Når man i høringsnotatet går inn for å øke det skattefrie beløp som organisasjonen kan tjene på ordinær forretningsvirksomhet for å finansiere realiseringen av organisasjonens ideelle formål, så må dette sies å være svært et fornuftig forslag. Ligningsutvalget formoder at det ikke er «rare» kioskdriften eller annen næringsvirksomhet som skal til før den eksisterende grensen på kr 70 000 er overskredet.

Det er derfor viktig å foreta en økning av fribeløpet som gjør at man i hovedsak tilgodeser små frivillige organisasjoner med begrenset omsetning. Som det fremgår av høringsnotatet er beløpet på 70 000 kroner ikke endret siden innføringen i 1992. Ser man på den reduksjon i pengeverdien som har skjedd siden beløpsgrensen ble fastsatt, fremstår ikke en økning av beløpet med 100 pst til 140 000 kroner som noen dramatisk endring i forhold til det konkurransefortrinn som oppstod da reglene ble innført i 1992.

Ligningsutvalget hadde imidlertid primært sett at fribeløpet ble økt til et større beløp enn 140 000 kroner. Det er få av de aktuelle typer institusjoner som driver næringsvirksomhet i noen større utstrekning og det mest vanlige er vel kioskdrift, utleie av selskapslokaler o.l. Ligningsutvalget erkjenner at økningen i dette fribeløpet sannsynligvis vil medføre at frivillige organisasjoner i større omfang kommer til å ta oppdrag til fortrengsel for det alminnelige næringsliv. Man er likevel av den oppfatning at en ytterligere økning av beløpsgrensen på 140 000 kroner ville ekskludere en hel del frivillige organisasjoner fra skattemessig behandling, uten at ringvirkningene burde blir så betydelige for de ordinære næringsdrivende.

For ligningsmyndighetene vil det være en besparelse at man slipper å gå i gjennom selvangivelser fra en rekke institusjoner som for det aller meste ikke vil ha overskudd eller ihvertfall ubetydelig skattepliktig inntekt og formue. På denne bakgrunn foreslår en å øke det skattefrie beløp til 200 000 kroner. En slik økning i beløpsgrensen ville ikke medføre at store profesjonelle organisasjoner ville falle inn under skattefritaket.»

Fra Norges Idrettsforbund og Olympiske Komité har en mottatt følgende uttalelse:

«Idrettsforbundet synes det er positivt at departementet foreslår å endre beløpsgrensen for skattemessig omsetning og plikten til registrering i enhetsregisteret inntrer, fra 70 000 kroner til 140 000 kroner. Vi synes imidlertid dette er for lavt. Vi har grunn til å tro at en god del lag ligger innenfor en omsetning på 140 000 - 200 000 kroner. Dette er inngangsbilletten til registrering. Det vil si at organisasjoner som blir registrert, vanligvis ligger lavere i omsetning, men at de en gang har vært over grensen, og da har de måttet registrere seg. Vi foreslår at denne grensen settes til 200 000 kroner.»

Norges Fotballforbund uttaler:

«Departementet foreslår at dagens grensebeløp på kr 70 000 skal økes til kr 140 000 både for skatteplikt og mva-plikt.

Selv om det er anledning til å beregne beløpene for ulike avdelinger innen en frivillig organisasjon, er kr 140 000 et svært lavt beløp.

Beløpet må settes så høyt at det kun er betydelig økonomisk aktivitet som undergis beskatning. NFF foreslår at beløpet settes til kr 300 000.

Den beste løsningen er imidlertid å gå enda lenger ved å oppheve skatteplikten for økonomisk virksomhet for frivillige organisasjoner. Begrunnelsen er at så lenge organisasjonen er selveiende og frittstående vil alle midler som inntjenes før eller siden bli anvendt i tråd med det ideelle formålet. Det foreligger ikke eiere som mottar noen økonomisk vinning av foreningens virksomhet, og det skulle derfor være unødvendig at det offentlige mottar midler i form av skatt, og som samtidig innebærer en begrensning i foreningens ideelle aktivitet.

Dersom det ikke er mulig å få gjennomslag for full skattefrihet, mener NFF at regler tilsvarende de danske (jfr. ovenfor) med fradragsrett for overskudd som benyttes i den ideelle virksomhet, unntas fra beskatning - uavhengig av hvilket beløp det gjelder.»

Norges Musikkorps Forbund har uttalt følgende om forslaget:

«Som våre eksempler i denne uttalelse dokumenterer er det forbundet med store utgifter å drive et aktivt musikkorps i dag.

Vi sitter ikke med en faktaoversikt over hvor mange musikkorps som driver skattepliktig næringsvirksomhet og som derfor har kunnet benytte seg av nåværende fribeløpsgrenser for omsetning. Vi et imidlertid at det gjelder endel svært veldrevne musikkorps og dette har derfor vært en viktig utgiftslettelse for disse.

Norges Musikkorps Forbund uttaler:

Organisasjonen er fornøyd med at grensen for skattepliktig næringsvirksomhet er hevet. Selv om dette på langt nær angår alle våre musikkorps, vil det være av stor betydning for de det gjelder.»

Skattebetalerforeningen uttaler:

«Skattebetalerforeningen har ingen innvendinger mot den foreslåtte økningen av fribeløpet for skattepliktig virksomhet og grensen for plikten til å registrere seg i merverdiavgiftsmanntallet. Etter vår vurdering har departementet her foretatt en fornuftig avveining som vil gi organisasjonene et godt bidrag til å styrke økonomien.»

Fra Skattedirektoratet har en mottatt følgende uttalelse:

«Av høringsnotatet framgår at man ønsker å heve omsetningsgrensen for skatteplikt for «veldedige og allmennyttige institusjoner og organisasjoner» etter skatteloven § 26, bokstav k, annet ledd og grensen for registreringsplikt i avgiftsmanntallet etter merverdiavgiftsloven § 28, første ledd fra kr 70 000 til kr 140 000. Bakgrunnen for forslaget er et ønske om å styrke små lokale organisasjoner.

Skattedirektoratet kan ikke se at en økning av de nevnte omsetningsgrenser i seg selv skulle medføre uheldige konsekvenser. Skattedirektoratet har således ingen bemerkninger til at omsetningsgrensene heves etter de nevnte bestemmelser fra kr 70 000 til kr 140 000. Etter Skattedirektoratets oppfatning er det imidlertid vesentlig at det ikke vedtas regler som medfører behov for nye avgresninger, verken på skattelovens eller merverdiavgiftslovens område.»

Om forslaget om heving av beløpsgrensen for skattefri omsetning har Fylkesskattesjefenes forening uttalt:

«Vi ser ingen vektige argumenter mot at grensen heves fra kr 70 000 til kr 140 000 for veldedige og allmennyttige organisasjoner når det gjelder skatteplikt og registrering i merverdiavgiftsmanntallet. For inntektsskattens vedkommende er det lite å hente hos små og frivillige organisasjoner med en næringsinntekt av denne størrelsesorden. Det vil regelmessig være utgifter knyttet til inntektene, og dessuten kreves det ofte skjønnsmessige fradrag som resulterer i en arbeidskrevende ligningsbehandling uten det store nettoprovenyet.»

Norges Miljøvernforbund (NMF) anser de foreslåtte beløpsgrenser for henholdsvis skattefri omsetning, merverdiavgift og arbeidsgiveravgift for å være for lave, og uttaler:

«Da de foreslåtte beløpsgrensene oppad er relativt lave sett i forhold til deler av organisasjonslivets faktiske forhold er NMF redd for at endringene i skatte- og avgiftsreglene vil få en marginal effekt der kun de minste organisasjonene med svært lave budsjetter vil nyte godt av endringen. Dette er muligens tilsiktet og positivt for de minste organisasjonene som ofte har problemer med å få økonomien til å gå i hop. Det er prisverdig i så måte. Allikevel er det en realitet at andre større organisasjoner som har tatt på seg et stort arbeidsområde med mange saker innen flere saksfelt også sliter med å få endene til å møtes.

Derfor foreslår NMF at departementet hever fribeløpsgrensene til 280 000 eller mer, ikke 140 000 som foreslått.»

14.3.4 Departementets vurderinger og forslag

Forslaget om å øke beløpsgrensen fra 70 000 kroner til 140 000 kroner for veldedige og allmennyttige organisasjoner og institusjoner tar sikte på å komme små, lokale lag til gode. Den foreslåtte beløpsgrense vil gjelde for hver enhet som oppfyller kravene til å være ett skattesubjekt.

Flere av høringsinstansene har gitt uttrykk for at den foreslåtte beløpsgrense er for lav.

Departementet vil bemerke at frivillige organisasjoner etter gjeldende rett er gitt et konkurransefortrinn i forhold til ordinære næringsdrivende. En heving av beløpsgrensen vil forsterke denne konkurransevridningen. Departementet anser det derfor verken som mulig eller ønskelig å heve beløpsgrensen ytterligere. En viser også til at frivillige organisasjoner er gitt en rekke lettelser i forhold til andre bestemmelser, så som merverdiavgiften og lønnsbeskatningsreglene. En viser videre til at departementets forslag om lempninger i arbeidsgiveravgiften vil innebære en betydelig styrking av lokale organisasjoners økonomi. Etter departementets oppfatning er det ikke tilstrekkelig å se på beløpsgrensen i skatteloven § 26 k isolert, bestemmelsen må ses i sammenheng med det øvrige regelverk for frivillige organisasjoner. Det er departementets vurdering at de veldedige og allmennyttige institusjoner og organisasjoner samlet sett får betydelige lettelser i skatte- og avgiftsvilkårene. På denne bakgrunn vil ikke departementet forslå en ytterligere øking av beløpsgrensen i skatteloven § 26 k utover den foreslåtte grense på 140 000 kroner.

Det vises til forslag til endring i skatteloven § 26 k annet avsnitt siste punktum.

14.3.5 Skatteplikt på utleieinntekter

Skattefritaket etter skatteloven § 26 k omfatter som utgangspunkt all inntekt organisasjonen har, med unntak for næringsvirksomhet og utleie av fast eiendom. Departementet har ikke forslått noen endringer i bestemmelsen om skatteplikt på utleieinntekter. Enkelte høringsinstanser har likevel uttalt seg om dette, jf nedenfor.

Noregs Ungdomslag uttaler således:

«Noregs Ungdomslag er sers oppteken av dei mange flotte ungdomshusa som står i bygd og by. Vi driv no med eit granskingsprosjekt for å finna ut korleis stoda er når det gjeld vedlikehald m.m. Allereie no kan vi slå fast at mange hus står og forfell av di laga ikkje har råd til å vedlikehalde dei med dei driftsmidlane dei rår over. Samstundes må laga skatta av evt. overskot på leigeinntekter. Vi veit at dette ikkje berre gjeld ungdomsrørsla men òg idrottslag og grendalag. Difor gjer vi framlegg om at alt overskot på utleige av eigedom vert skattefritt for dei frivillige organisasjonane. Vi meiner at dette òg skal gjelda hus eigde av ideelle andelslag.»

FRISAM (Frivillighetens samarbeidsorgan),som støttes av SOHO (Samarbeidsorganet for helsefremmende oppgaver), uttaler:

«Mange lokale lag i frivillige organisasjoner eier fast eiendom. Ofte ligger lagenes økonomiske reserver i fast eiendom. Det kan dreie seg om grendehus, idrettsanlegg, osv. Disse ble som regel oppført flere tiår tilbake i tid. Husene er viktige arenaer for frivillig aktivitet. I mange tilfeller mangler lagene de likvide ressursene som er nødvendig for å vedlikeholde anleggene. Det er ikke sjelden at lag brekker nakken på vedlikeholdsutgifter knyttet til huset. En måte å stimulere til å skaffe seg slike ressurser er å gi skattefritak ved utleie av fast eiendom.

FRISAM foreslår at frivillige organisasjoner gis skattefritak for overskudd ved utleie av fast eiendom såfremt minst 50 pst av det utleibare arealet benyttes av frivillige organisasjoner.»

Også LNU (Landsrådet for norske barne- og ungdomsorganisasjonar) ønsker skattefritak for utleieinntekter av fast eiendom:

«Leigeinntekter

Mange frivillege organisasjonar både lokalt, regionalt og nasjonalt har kapital bunden i fast eigedom. Nokre døme er idrettsanlegg, grendahus og ungdomshus. Ofte har ikkje organisasjonane likvide midlar til å halda ved like desse eigedomane utan at det reduserer annan aktivitet lokalt. Vi meiner at eit fornuftig tiltak for å stimulera til vedlikehald av desse brukshusa og kulturskattane, er at overskot av utleige ikkje vert skattlagt.»

Norges Husmorforbund har avgitt denne uttalelsen:

«Mange av våre husmorlag er helt eller delvis eier av aktivitetshus, grendehus eller bygningsmasse for barnehager og parker. Disse lagene sliter tidvis med vedlikeholdsutgifter som er så store at de må bruke alle sine økonomiske og menneskelige ressurser for å beholde dem i brukbar stand. Slike hus er ofte sentralt plassert og et samlingspunkt for bygda/grenda med mye frivillig aktivitet. Utleieinntekter fra andre er nødvendig for å greie de økonomiske forpliktelsene. Sett i lys av dette foreslår NH at frivillige organisasjoner gis skattefritak for overskudd ved utleie av fast eiendom, dersom minimum 50 % av arealet her benyttes av en frivillig organisasjon.»

14.3.6 Departementets vurderinger

Departementet har i sitt forslag til lempninger i skatte- og avgiftsreglene for veldedige og allmennyttige institusjoner og organisasjoner ikke foreslått å gjøre noen endringer i gjeldende skatteregler for utleieinntekter. Som det fremgår av kapittel 14.2.4 ovenfor er det totalt foreslått betydelige lempninger i skatte- og avgiftsreglene for disse organisasjonene. En antar således at organisasjonenes økonomi vil kunne bli vesentlig styrket som følge av de fremsatte forslag. En finner på denne bakgrunn ikke å fremme forslag om skattefritak for utleieinntekter.

14.4 Plikt til å svare merverdiavgift

14.4.1 Innledning

En virksomhet er avgiftspliktig etter merverdiavgiftsloven når den:

• driver næringsvirksomhet,

• har omsetning av varer og/eller avgiftspliktige tjenester,

• omsetning og avgiftspliktig uttak overstiger minstegrensen for registreringsplikt.

Merverdiavgiftsloven inneholder ingen definisjon av begrepet «næring». I praksis har man stort sett lagt de samme synsmåter til grunn ved avgjørelsen av om en virksomhet er avgiftspliktig etter merverdiavgiftsloven som de som vil være avgjørende for om det foreligger næringsvirksomhet etter skatteloven. Spørsmålet om en allmennyttig organisasjon driver næringsvirksomhet må vurderes konkret, ut fra de samme kriterier som for andre virksomheter. Momenter i vurderingen vil være omfanget og varigheten av virksomheten, om den drives med betydelige driftsmidler og om den er egnet til å gi overskudd. Se for øvrig nærmere om dette i kapittel 14.4.3.

Merverdiavgiftsloven fastsetter generell avgiftsplikt på omsetning av varer, jf § 13 første ledd, mens bare nærmere angitte tjenester er avgiftspliktige, jf § 13 annet ledd. Dette innebærer at en rekke tjenester kan omsettes uten at det oppstår avgiftsplikt. Av særlig interesse for allmennyttige organisasjoner nevnes helse- og sosialtjenester, undervisningstjenester, utleie og salg av fast eiendom, kulturelle aktiviteter, idretts- og sportsaktiviteter, lotterier og bingo.

Etter merverdiavgiftsloven § 28 første ledd skal en næringsdrivende registreres i avgiftsmanntallet når omsetning og avgiftspliktig uttak av varer og tjenester til sammen har oversteget 30 000 kroner i en periode på 12 måneder. For veldedige og allmennyttige institusjoner og organisasjoner gjelder en særskilt registreringsgrense på 70 000 kroner (se nærmere om denne registreringsgrensen nedenfor).

I utgangspunktet gjelder merverdiavgiftslovens regler tilsvarende for frivillige organisasjoner som for andre registrerte næringsdrivende. Det er imidlertid innført visse lettelser i merverdiavgiften for veldedige og allmennyttige institusjoner og organisasjoner.

Det er ikke foretatt noen nærmere avgrensning av begrepet «veldedige og allmennyttige institusjoner og organisasjoner» i loven. En avgrensning av begrepet er imidlertid utviklet gjennom praktiseringen av bestemmelsene. Begrepet omfatter allmennyttige og ikke økonomiske (ikke ervervsmessige) organisasjoner. Nærings-, yrkes- og arbeidslivsorganisasjoner, herunder fagforeninger, faller utenfor. Politiske partier, vitenskapsorganisasjoner samt student- og elevorganisasjoner som arbeider på linje med yrkesorganisasjoner faller likeledes utenfor. Borettslag og andre sammenslutninger med en snever medlemskrets, og sammenslutninger hvor virksomheten kommer en sterkt avgrenset gruppe tilgode, faller også utenfor begrepet. Denne avgrensningen av begrepet «veldedige og allmennyttige institusjoner og organisasjoner» innebærer at ikke alle organisasjoner som faller inn under skattefritaket i skatteloven § 26 første ledd bokstav i og k omfattes av eksisterende lettelser i forhold til merverdiavgiften.

14.4.2 Særskilte merverdiavgiftsregler for veldedige og allmennyttige institusjoner og organisasjoner

Som nevnt ovenfor gjelder det en særskilt registreringsgrense på 70 000 kroner for organisasjoner. Den særskilte registreringsgrensen ble innført i 1992, jf Ot prp nr 24 (1991-92), samtidig med innføringen av den skattefrie beløpsgrensen for virksomhet med omsetning under 70 000 kroner i skatteloven § 26 første ledd bokstav k.

I utgangspunktet anses en organisasjon som ett avgiftssubjekt. Etter merverdiavgiftsloven § 12 annet ledd kan imidlertid organisasjoner med selvstendige undergrupper søke avgiftsmyndighetene om at disse gruppene blir ansett som selvstendige avgiftssubjekter både i forhold til registreringsplikten og i forhold til om de driver næringsvirksomhet. Vilkårene for å kunne foreta en slik oppsplitting av organisasjonen er at hver av undergruppene fører egne regnskaper, har egne styrer og avholder egne årsmøter.

Gjeldende regelverk gir ikke anledning til å splitte opp for eksempel en fotballgruppe i enkeltlag, for eksempel gutte- og jentelag, juniorlag, seniorlag mv. Undergruppenes virksomhet kan heller ikke splittes opp etter bransje for eksempel kioskvirksomhet, flyttevirksomhet mv. Foreldreforeninger, supporterklubber o l som ikke er organisert som egne rettssubjekter, kan ikke organiseres som egne undergrupper. De regnes som en del av organisasjonen eller en undergruppe.

Etter merverdiavgiftsloven er det ikke avgiftsplikt for blant annet medlemmers dugnadsinnsats for organisasjoner. Etter merverdiavgiftsloven § 14 skal det imidlertid betales avgift når en registreringspliktig næringsdrivende tar ut en vare eller avgiftspliktig tjeneste til bruk privat eller til andre formål som faller utenfor loven. Det samme gjelder når varer eller tjenester tas ut av virksomheten til bruk som gaver. En næringsdrivende som for eksempel tar ut en vare fra virksomheten for å gi denne som vederlagsfritt bidrag til en organisasjons salgsaksjon, må derfor betale merverdiavgift av verdien av gaven på lik linje med andre givere. Avgiftsplikten gjelder i utgangspunktet også når en næringsdrivende, eventuelt ved bruk av ansatte, vederlagsfritt yter organisasjoner en tjeneste som etter sin art er avgiftspliktig og som den avgiftspliktige omsetter i sin virksomhet.

I 1992 ble imidlertid reglene endret på dette punkt slik at registreringspliktige næringsdrivende ble gitt en begrenset adgang til personlig å yte en avgiftspliktig tjeneste til organisasjoner uten at det skal betales avgift av uttaket, jf § 14 annet ledd nr 4 annet avsnitt og Ot prp nr 24 (1991-92). Fritaket gjelder også i tilfeller hvor den næringsdrivende bare stiller driftsmidler vederlagsfritt til disposisjon for organisasjonen. Ordningen er nærmere regulert i forskrift av 1. juli 1992 om avgrensing og gjennomføring av fritaket for merverdiavgift ved uttak av tjenester til fordel for veldedige og allmennyttige institusjoner og organisasjoner (nr 100).

Fritaket er begrenset til 100 timer per kalenderår for den enkelte næringsdrivende. Arbeid som den næringsdrivende utfører innen eget fagområde som tillitsvalgt internt i organisasjonen regnes ikke med.

Merverdiavgift skal som hovedregel beregnes av hele vederlaget som mottas for en avgiftspliktig vare, jf merverdiavgiftsloven § 18. I 1992 ble reglene endret slik at det ble innført særskilte regler for fastsettelse av beregningsgrunnlaget for merverdiavgiften for organisasjoners salg av gjenstander til betydelig overpris, for eksempel i forbindelse med innsamlingsaksjoner, jf § 18 fjerde og femte ledd og Ot prp nr 24 (1991-92). Ordningen gjelder bare varer, og er nærmere regulert i forskrift av 1. juli 1992 om avgrensing og gjennomføring av bruken av redusert beregningsgrunnlag for merverdiavgift ved veldedige og allmennyttige institusjoner og organisasjoners salg av gjenstander til betydelig overpris (nr 101).

Ordningen innebærer at det ikke skal beregnes merverdiavgift av hele vederlaget som mottas. Vederlag som overstiger alminnelig omsetningsverdi regnes ikke med i beregningsgrunnlaget for merverdiavgiften.

Etter merverdiavgiftsloven § 16 nr 7 skal det ikke betales merverdiavgift ved omsetning av bøker i siste omsetningsledd og tidsskrifter som hovedsakelig omsettes til faste abonnenter eller hovedsakelig deles ut til foreningsmedlemmer, og tidsskrifter med overveiende politisk, litterært eller religiøst innhold. Fritakene er nærmere regulert i forskrift av 13. desember 1969 om gjennomføringen av avgiftsfritaket for tidsskrifter (nr 16) og forskrift av 20. desember 1969 om gjennomføringen av avgiftsfritaket for bøker (nr 19).

Salg av tidsskrifter kan skje avgiftsfritt når 80 pst av opplaget selges til betalende abonnenter eller deles ut til organisasjonenes medlemmer. Det er et vilkår at medlemmene betaler kontingent til organisasjonen og at organisasjonen er utgiver av tidsskriftet.

Fritaket for bøker omfatter blant annet organisasjoners årbøker, årsberetninger, kursbrev i brevkurs. Disse kan dermed omsettes uten at det skal beregnes avgift.

Arrangører av utstillinger, konserter og stevner er unntatt for avgiftsplikt for salg av kataloger, programmer, prospektkort, suvenirer mv, jf merverdiavgiftsloven § 5 første ledd nr 1 c. Det er en forutsetning at salget skjer i tilknytning til arrangementene.

Organisasjoners salg av postkort, brosjyrer, kalendere og andre varer av ubetydelig verdi (100 kroner) er unntatt fra avgiftsplikt dersom salget kun skjer leilighetsvis og er ledd i organisasjonens virksomhet, jf merverdiavgiftsloven § 5 første ledd nr 1 d.

Salg av jakkemerker, vimpler og lignende varer med organisasjonens logo beregnet for salg internt i organisasjonen er unntatt fra avgiftsplikt selv om salget ikke skjer leilighetsvis. Det er et vilkår for avgiftsfrihet at verdien av den enkelte vare ikke overstiger 100 kroner.

14.4.3 Retningslinjer - når foreligger næringsvirksomhet

I tillegg til særordninger i merverdiavgiftsloven er det for visse typer virksomhet drevet av organisasjoner, fastsatt nærmere retningslinjer for når virksomheten skal regnes som næring.

Organisasjoners omsetning til medlemmer av for eksempel musikkinstrumenter, uniformer, drakter og idrettsutstyr mv, er ikke avgiftspliktig. Slikt salg anses ikke som næringsvirksomhet når omsetningen ikke tar sikte på fortjeneste, men bare på å dekke organisasjonenes kostnader i forbindelse med salget. Det er en forutsetning at organisasjonen ikke samtidig driver avgiftspliktig omsetning av tilsvarende varer.

Enkeltstående og kortvarige salgsaksjoner som ikke varer mer enn tre dager anses ikke som næringsvirksomhet og er dermed unntatt fra avgiftsplikt. Det er en forutsetning at virksomheten ikke har et profesjonelt preg, med for eksempel bruk av leiet hjelp. Eksempler på slike aksjoner/arrangementer er loppemarkeder, julemesser, «byttedager», dørsalg og bodsalg.

Omsetning av varer fra kiosk er avgiftspliktig dersom virksomheten regnes som næring. En organisasjons omsetning av varer fra kiosk med faste, daglige åpningstider, regnes som næring, uansett om kiosken er plassert på eller i tilknytning til for eksempel et idrettsanlegg.

Organisasjoners kioskvirksomhet er ikke ansett som næringsvirksomhet dersom kiosken bare er åpen under organisasjonens arrangementer eller treninger, omsetter minst 80 pst av varene til deltakere og tilskuere under arrangementene, har et begrenset utvalg av typiske kioskvarer og betjenes av ulønnet personale. Tilsvarende gjelder hvor det fra slike kiosker omsettes varer tilberedt av organisasjonens medlemmer, for eksempel kaker, kaffe o l, i tillegg til vanlige kioskvarer.

Omsetning av serveringstjenester er likeledes avgiftspliktig dersom virksomheten regnes som næring. Omsetning av serveringstjenester, vil bli ansett som næring når omsetningen skjer i bevertningssteder som er åpne for allmennheten. Dette vil for eksempel gjelde for kafevirksomhet, servering under regelmessige avholdte offentlige dansetilstelninger og bingoarrangementer mv.

Servering av deltakere under organisasjoners arrangementer er ikke avgiftspliktig når andre ikke har adgang. Organisasjoners serveringsvirksomhet vil heller ikke bli ansett som næring selv om serveringen til en viss grad skjer til andre enn deltakere. Forutsetningen er at virksomheten omsetter minst 80 pst av varene til deltakere og tilskuere under arrangementer, har et begrenset serveringstilbud, drives uten skjenkeløyve, bare er åpen i tilknytning til arrangementer og treninger og betjenes av ulønnet personale.

14.4.4 Andre særordninger

Reklametjenester er avgiftspliktige tjenester etter merverdiavgiftsloven § 13 annet ledd nr 8. Det er i utgangspunktet ingen avgiftsrettslige forskjeller mellom organisasjoner og andre næringsdrivende som omsetter reklametjenester. Det er imidlertid med hjemmel i merverdiavgiftsloven § 70 gitt visse fritak på dette området.

Annonser i medlemsblad, «guider», årsprogram, stevne- og konsertprogram, flygeblad mv som til sammen utkommer inntil fire ganger i året er fritatt fra avgiftsplikt.

Arenareklame er i utgangspunktet avgiftspliktig. Det er imidlertid gitt fritak for å beregne merverdiavgift av vederlag for utleie av retten til å disponere fast eiendom til reklame. Dersom organisasjonen kun stiller plass til disposisjon, for eksempel på en idrettsarena, og ikke selv holder reklameplakater mv, vil dette ikke bli regnet som avgiftspliktig reklametjeneste.

Telekommunikasjonstjenester er avgiftspliktige tjenester, jf merverdiavgiftsloven § 13 annet ledd nr 7. Det er imidlertid innført en særordning med hjemmel i merverdiavgiftsloven § 70 for de tilfeller hvor teletorget blir brukt i forbindelse med innsamlingsaksjoner o l til veldedige formål. Merverdiavgift som blir belastet innringerne i tilknytning til slike innsamlingsaksjoner blir tilbakebetalt til aksjonen.

Omsetningsoppgaven skal vanligvis sendes inn til fylkesskattekontoret seks ganger i året. Organisasjoner med bruttoomsetning og avgiftspliktige uttak under 200 000 kroner i løpet av året, kan imidlertid søke fylkesskattekontoret om å få sende inn bare en omsetningsoppgave i året, jf merverdiavgiftsloven § 30 annet ledd.

14.4.5 Høringsutkastets forslag

Som nevnt i kapittel 14.4.2 gjelder det en særskilt grense på 70 000 kroner for registrering i avgiftsmanntallet for frivillige organisasjoner. Grensen for ordinære næringsdrivende er på 30 000 kroner. Finansdepartementet foreslo i høringsnotatet at grensen for registrering i avgiftsmanntallet heves til kr 140 000 for veldedige og allmennyttige institusjoner og organisasjoner. En slik heving av grensen for registrering i avgiftsmanntallet vil særlig komme de små, frivillige organisasjonene med en begrenset omsetning til gode.

14.4.6 Høringsinstansenes merknader

Høringsinstansene er i hovedsak positive til at grensen for plikten til registrering i avgiftsmanntallet heves for frivillige organisasjoner. Flere høringsinstanser uttrykker imidlertid ønske om ytterligere heving av grensebeløpet. Norges Idrettsforbund og Olympiske Komité og Ligningsutvalget foreslår at grensen heves til 200 000 kroner.

KORG - Kulturvernets Fellesorganisasjonuttaler:

«Forslaget om å heve grensen for plikten til å registrere seg i merverdiavgiftsmanntallet fra kr 70.000 til kr 140.000 er i utgangspunktet et godt forslag, men vi gjør oppmerksom på at dette for enkelte organisasjoner kan slå meget uheldig ut. Dette gjelder spesielt for organisasjoner som kjøper merverdiavgiftspliktige tjenester med avgiftsfritak i siste ledd for videreformidling til medlemmer eller abonnenter. Eksempel på dette er bøker og skriftserier. Disse organisasjoner vil fremdeles kunne ha fordel av å stå i merverdiavgiftsmanntallet.

KORG foreslår derfor at den enkelte organisasjon frivillig kan registrere seg i merverdiavgiftsmanntallet, selv om plikten for å registrere seg i manntallet heves til kr 140.000,-.»

NHO (Næringslivets Hovedorganisasjon) uttaler:

«NHO ser behovet for at frivillige organisasjoner gis støtte. Forslagene om en dobling av organisasjonenes fribeløp for momsfri og skattefri omsetning fra dagens kroner 70 000 til kroner 140 000, vil imidlertid forsterke den konkurransevridning som allerede foreligger i relasjon til næringsdrivende innen blant annet flytting, rengjøring, husmaling m.m. Dette er klart uheldig.

Direkte støtte i form av bevilgninger er en langt mer treffsikker og målrettet stønadsform for de aktiviteter man ønsker å tilgodese.»

Flere høringsinstanser foreslår at frivillige organisasjoner bør få refundert merverdiavgift betalt ved innkjøp av instrumenter mv. Norsk Musikkråd viser til at for musikklivet utgjør moms på instrumenter og noter sannsynligvis en større utgiftspost enn utgifter i forbindelse med skattepliktig næringsvirksomhet. En reduksjon - eller helst fjerning av avgiftene ved kjøp av slike varer vil sannsynligvis derfor være et langt større bidrag til bedring av økonomien til de frivillige musikkorganisasjonene.

FRISAM (Frivillighetens samarbeidsorgan)uttaler:

«FRISAM er positiv til at fribeløpet for skattepliktig omsetning heves til kr. 140.000. FRISAM vil imidlertid understreke at for de fleste lokale lag er merverdiavgift på innkjøpte varer og tjenester den utgiften som teller i skatte- og avgiftssammenheng. Hvis regjeringen ønsker å gi alle lokale lag, ikke bare de med begrenset næringsvirksomhet og/eller kortids/deltidsansatte, økonomiske lettelser, ville refusjon av merverdiavgift på innkjøpte varer og tjenester være et egnet virkemiddel. En slik ordning ville styrke de lokale lagenes økonomiske evne uten å gripe inn i lagets råderett over egen virksomhet. Ordningen ville også frigjøre ressurser som i dag blir brukt til ulike former for inntektsskapende virksomhet (kakelotterier, m.m). FRISAM foreslår at alle lokale lag av frivillige organisasjoner registrert i enhetsregisteret gis anledning til å få refundert inntil kr. 10.000 pr. år av betalt merverdiavgift på innkjøpte varer og tjenester mot innsending av regnskap til rette myndighet. Sekundært foreslår FRISAM at fribeløpet for skattepliktig omsetning heves til kr 200.000.»

LNU (Landsrådet for norske barne- og ungdomsorganisasjonar) uttaler blant annet:

«Vårt framlegg er at ein set eit botnfrådrag på kr 10.000,- for betaling av mva, og at dette vert administrert av fylkesskattekontoret som all annan mva-handsaming.»

Noregs Ungdomslaguttaler blant annet:

«Noregs Ungdomslag stør sjølsagt framlegget om at næringsinntekta kan vera dobbelt so høg som no før ein treng å registrera seg i meirverdeavgiftsmanntalet. Vi meiner òg at alle organisasjonar bør få refundert kr 10.000 av all mva dei betalar på eitt år. Dette kan gjerast enkelt ved at organisasjonane spesifiserer mva i rekneskapen og sender inn rekneskapen til fylkesskattekontoret.»

14.4.7 Departementets vurderinger og forslag

Det er i høringsrunden fremmet forslag om ytterligere heving av beløpsgrensen for registrering i avgiftsmanntallet. Som vist til i høringsnotatet gjelder grensen for registrering i avgiftsmanntallet der organisasjonene driver ordinær avgiftspliktig virksomhet (eventuelt med gratis arbeidskraft), som i stor utstrekning konkurrerer med ordinære næringsdrivende. Frivillige organisasjoner er således gitt et konkurransefortrinn i forhold til ordinære næringsdrivende. En heving av grensen for registrering i avgiftsmanntallet vil forsterke denne konkurransevridningen.

Tilbøyeligheten til å ta flere oppdrag (til fortrengsel for det alminnelige næringsliv) vil øke på grunn av den økte lønnsomhet som nevnt når fribeløpet stiger. Av denne grunn er det viktig at registreringsgrensen ikke settes for høyt for organisasjonene.

En heving av registreringsgrensen som foreslått vil først og fremst komme de små, frivillige organisasjonene med begrenset omsetning til gode. Etter departementets vurdering er det ikke ønskelig å heve registreringsgrensen så mye at større mere profesjonelle organisasjoner faller under grensen. Det vises i denne sammenheng til høringsuttalelsen fra NHO om faren for forsterket konkurransevridning. Denne påpekningen er etter departementets mening svært relevant.

Finansdepartementet finner på denne bakgrunn sterkt å fraråde en ytterligere heving av grensen for registrering i avgiftsmanntallet ut over forslaget i høringsnotatet.

KORG har i sin høringsuttalelse vist til at en heving av registreringsgrensen for merverdiavgift vil kunne slå uheldig ut for enkelte organisasjoner, særlig organisasjoner som omsetter avgiftsfrie varer som eksempelvis bøker og tidsskrifter. Det foreslås derfor at den enkelte organisasjon frivillig kan registrere seg i avgiftsmanntallet.

En heving av registreringsgrensen for merverdiavgift til 140 000 kroner vil innebære at organisasjoner som i dag er registrert, men som har omsetning under 140 000 kroner vil måtte slettes fra avgiftsmanntallet. Dette innebærer at organisasjonene ikke lenger skal beregne utgående avgift av sin omsetning, men også at de ikke lenger vil ha adgang til å fradragsføre inngående avgift på anskaffelser til virksomheten. Sletting av organisasjoner i avgiftsmanntallet innebærer videre at disse organisasjonene vil slippe de forpliktelser som de er pålagt etter merverdiavgiftsloven, herunder forpliktelser vedrørende registrering og oppgaveinnsendelse.

For organisasjoner som omsetter varer som er spesielt fritatt for avgiftsplikt (det vil si at det ikke skal beregnes utgående avgift ved salg av varene, samtidig som det foreligger rett til fradrag for inngående avgift på anskaffelser til virksomheten), vil det kunne være en fordel å være registrert for merverdiavgift. Virksomheter som i hovedsak har omsetning som er spesielt fritatt fra avgiftsplikt, vil ofte ha krav på tilbakebetaling av avgift. Dette skyldes at inngående avgift overstiger utgående avgift i omsetningsoppgavene.

Departementet ser at for enkelte organisasjoner vil en heving av registreringsgrensen kunne falle uheldig ut. Dette gjelder organisasjoner som nevnt, men vil også kunne gjelde andre organisasjoner som har større inngående avgift enn utgående, og således får tilbakebetalt avgift fra staten. Departementet vil imidlertid sterkt understreke merverdiavgiftens generelle karakter. Ytterligere særordninger utover en særskilt registreringsgrense for frivillige organisasjoner for å bøte på mer eller mindre spesielle utslag vil departementet advare mot. Departementet finner på denne bakgrunn ikke å kunne gå inn for at det etableres særordninger for registrering i avgiftsmanntallet for organisasjoner som i hovedsak omsetter varer som er fritatt fra avgiftsplikt, eller hvor en heving av registreringsgrensen av andre grunner vil falle uheldig ut. Særordninger av denne type er dessuten vanskelige å håndheve. Avgrensings- og kontrollproblemer vil således kunne komplisere manntallsføringen vesentlig.

Flere høringsinstanser foreslår at frivillige organisasjoner som ikke er registrert i avgiftsmanntallet bør gis fritak for/refusjon av merverdiavgift betalt ved kjøp av instrumenter mv. Det er foreslått at en slik ordning administreres av fylkesskattekontorene.

Det fremgår av kapittel 14.4.2 - 14.4.4 at det allerede er innført visse lempninger og forenklinger i avgiftsreglene i forhold til frivillige organisasjoner. Ordningene gjelder i forhold til organisasjonenes næringsvirksomhet og har som mål å skape bedre vilkår for inntektsskapningen i organisasjonene.

Lempninger i avgiftsplikten i form av refusjon av betalt merverdiavgift til ikke registrerte organisasjoner ville være av en annen karakter. En slik ordning ville innebære en støtte til veldedige- og allmennyttige organisasjoners virksomhet som sådan. Støtte av denne art, som framstår som en direkte støtte til disse organisasjonene i forhold til alle andre forbrukere eller næringsdrivende som ikke omfattes av merverdiavgiftsreglene, bør etter Finansdepartementets oppfatning gis direkte, ikke indirekte i form av fritak for/refusjon av betalt merverdiavgift. Skatte- og avgiftslempninger bør bare være et begrenset supplement til direkte støtte til organisasjonene.

Det er foreslått at ordningen eventuelt bør administreres av fylkesskattekontorene som håndterer merverdiavgiften for øvrig. Departementet viser til at fylkesskattekontorenes oppgave er å forestå avgiftsforvaltningen og avgiftskontrollen samt føringen av avgiftsmanntallet. Administrering av en støtteordning overfor ikke-registrerte organisasjoner vil ikke falle inn under fylkesskattekontorenes ansvarsområde.

Finansdepartementet vil derfor sterkt fraråde at det etableres en fritaks/refusjonsordning for merverdiavgift til ikke-registrerte organisasjoner.

14.5 Frivillige organisasjoner som arbeidsgiver og plikt til å svare arbeidsgiveravgift

14.5.1 Innledning

En frivillig organisasjon er arbeidsgiver når den betaler lønn eller annen godtgjørelse for arbeid eller oppdrag som er utført for organisasjonen. I utgangspunktet er alle ytelser fra arbeidsgiver skattepliktige som lønn, jf skatteloven §§ 42 og 55. Det er gjort visse unntak for naturalytelser og utgiftsgodtgjørelser. I tillegg er arbeidsvederlag under grensen for lønnsinnberetningsplikt skattefritt. Skatteplikt innebærer normalt også trekkplikt og arbeidsgiveravgiftsplikt for organisasjonen.

Å være arbeidsgiver medfører en rekke plikter overfor det offentlige. Dette gjelder dels registrering i arbeidsgiver- og arbeidstakerregistrene, dels å foreta forskuddstrekk i lønn, avsette forskuddstrekk på særskilt konto og innbetale forskuddstrekket, og deretter å sende inn lønns- og trekkoppgave. Dette behandles i kapittel 14.5.2. Videre får organisasjonen plikt til å svare arbeidsgiveravgift. Dette behandles i kapittel 14.5.3.

14.5.2 Frivillige organisasjoner som arbeidsgiver

14.5.2.1 Melding for registrering som arbeidsgiver og melding om inntak av arbeidstaker/opphør av arbeidsforhold

I henhold til folketrygdloven § 25-1 er alle arbeidsgivere pliktig til å registrere seg i arbeidsgiverregisteret. Arbeidsgiverregisteret er tilknyttet Enhetsregisteret. Melding om registrering kan sendes til trygdekontoret i arbeidsgiverens kontorkommune eller direkte til Enhetsregisteret. Organisasjonsnummeret som tildeles i Enhetsregisteret benyttes som arbeidsgivernummer.

I tillegg må en arbeidsgiver sende melding til arbeidstakerregisteret om inntak av arbeidstaker og opphør av arbeidsforhold. Meldeplikten gjelder når arbeidsforholdet antas å ville vare mer enn 7 dager og innebære mer enn gjennomsnittlig 4 timers arbeid per uke. Reglene er utdypet i forskrift av 4. juli 1991 nr 454 om arbeidsgiver- og arbeidstakerregisteret § 4, jf § 5, § 3 nr 1 og nr 2 og § 8.

14.5.2.2 Gjennomføring av forskuddstrekk

Etter skattebetalingsloven kapittel II og forskrift av 14. september 1956 nr 9866 om gjennomføring av forskuddstrekk skal arbeidsgiveren kreve fremlagt skattekort, beregne og gjennomføre forskuddstrekk i alle utbetalinger, både lønn, naturalytelser og utgiftsgodtgjørelser. Arbeidstakeren skal gis kvittering for gjennomført forskuddstrekk. For utgiftsgodtgjørelser er det gitt særlige unntak i forskrift av 14. oktober 1976 nr 9830 om forskuddstrekk i utgiftsgodtgjørelser som blant annet på visse vilkår unntar reiseutgiftsgodtgjørelser fra trekkplikten.

I henhold til forskrift av 14. september 1956 nr 9866 om gjennomføring av forskuddstrekk § 18 kan arbeidsgiveren la være å foreta forskuddstrekk når han har forsvarlig grunn til å gå ut fra at hans samlede forskuddstrekk hos den skattepliktige i oppgjørsperioden ikke kommer til å utgjøre mer enn 200 kroner, eller når hans samlede trekkpliktige ytelser til den skattepliktige i oppgjørsperioden ikke kommer til å overstige 1 000 kroner.

For en frivillig organisasjon er det i samme forskrift § 18 nr 4 gitt et særskilt unntak for trekkplikten for de ytelser som er unntatt fra lønnsoppgaveplikt etter forskrift av 30. desember 1983 nr 1974 § 1 tredje og femte ledd, det vil si lønnsutbetaling som per person ikke overstiger 2 000 kroner og naturalytelser i form av transport til og fra arrangementer, se nedenfor om lønnsoppgaveplikten.

14.5.2.3 Avsetting av skattetrekksmidler på særskilt konto og innbetaling av forskuddstrekk

Etter skattebetalingsloven § 11 skal arbeidsgiveren senest første virkedag etter lønnsutbetalingen sette trekkbeløp inn på særskilt bank- eller postgirokonto for skattetrekk, og holde beløpet innsatt inntil det skal innbetales. Forskuddstrekk skal normalt innbetales til kommunekassereren med forfall hver annen måned, jf skattebetalingsloven § 12.

En arbeidsgiver, herunder en frivillig organisasjon, som bare har lønnsutbetalinger som ikke gjelder næringsvirksomhet eller utleie av hus, kan utsette samlet innbetaling til 15. januar i året etter trekkåret, så langt samlede utbetalinger ikke overstiger 30 000 kroner. Fra og med den oppgjørstermin beløpsgrensen eventuelt overskrides, gjelder de vanlige oppgjørsregler. Nærmere regler følger av forskrift av 23. januar 1987 nr 21 om arbeidsgivers regnskapsføring og oppgjør for skattetrekk mv §§ 6 og 13.

14.5.2.4 Innsending av lønns- og trekkoppgave

Av ligningsloven § 6-2 følger det at arbeidsgiver i utgangspunktet skal sende lønns- og trekkoppgave over oppgavepliktige ytelser i det foregående år til kommunekassereren innen 20. januar. Nærmere regler er gitt i forskrift av 23. desember 1988 nr 1083 om levering av lønnsoppgave og forskrift av 19. desember 1986 nr 2229 om hvor og når lønnsoppgave mv skal leveres.

I forskrift av 30. desember 1983 nr 1974 om begrensning av lønnsoppgaveplikten er det imidlertid fastsatt unntak fra dette. Ordinære arbeidsgivere er fritatt for plikten til å sende inn lønnsoppgave når samlede lønnsutbetalinger til en person i løpet av inntektsåret ikke overstiger 1 000 kroner. Det gjelder også særlige regler for innberetning av naturalytelser og godtgjørelser til dekning av reiseutgifter og utgifter til overnatting og kost.

En frivillig organisasjon er fritatt for plikten til å sende inn lønnsoppgave når samlede lønnsutbetalinger til en person ikke overstiger 2 000 kroner, se forskriften § 1 tredje ledd. Fritatt for lønnsinnberetning er også trekkfri utgiftsgodtgjørelse som utbetales til dekning av merutgifter med inntil 10 000 kroner ved et medlems innsats eller opptreden for sin forening. Det samme gjelder trekkfri utgiftsgodtgjørelse som utbetales til person i lønnet stilling i en frivillig organisasjon til dekning av utgifter til transport til og fra arrangementer mv hvor organisasjonen medvirker. Når slike utgiftsgodtgjørelser til en person i løpet av inntektsåret samlet overstiger 10 000 kroner, skal hele utgiftsgodtgjørelsen lønnsinnberettes, se forskriften § 1 fjerde ledd. I tillegg er naturalytelser i form av fri transport til og fra arrangementer (dog ikke fri bil, kost og losji), fritt utstyr mv, når slikt ytes i organisasjonens interesse, unntatt fra lønnsinnberetning uten hensyn til om det er utbetalt lønn som overstiger 2 000 kroner eller utgiftsgodtgjørelse som tidligere nevnt, se forskriften § 1 femte ledd.

14.5.2.5 Høringsutkastets forslag

I høringsutkastet foreslo departementet å frita de frivillige organisasjonene fra meldeplikten til arbeidstakerregisteret, men å opprettholde meldeplikten til arbeidsgiverregisteret. Videre foreslo departementet at det ble utarbeidet en forenklet lønnsblankett med betalingsgiro, tilsvarende den blankett som er utarbeidet for private arbeidsgivere som engasjerer arbeidstakere til arbeid i hjemmet. Blanketten skulle være tilpasset for frivillige organisasjoner, og skulle fungere både som lønns- og trekkslipp, trekkbetaling og lønns- og trekkoppgave. Etter forslaget i høringsutkastet ville organisasjonen dermed kunne gjøre seg ferdig med alle arbeidsgiverpliktene på utbetalingsdagen.

14.5.2.6 Høringsinstansenes merknader

Flertallet av høringsinstansene har stilt seg positive til de foreslåtte forenklinger i de formelle arbeidsgiverrutinene. Enkelte høringsinstanser har uttalt seg nærmere om de enkelte endringene.

Melding om registrering som arbeidsgiver og melding om inntak av arbeidstaker/opphør av arbeidsforhold

Fylkesskattesjefenes forening støtter departementets forslag, men gir samtidig uttrykk for at både arbeidstaker- og arbeidsgiverregisteret er viktige kilder i etatens avdekking av svart arbeid, og at et ønske om forenklinger i arbeidsgiverrutinene ikke må uthule registrene og mulighetene til å kontrollere arbeidsinntekten fra ansatte i organisasjonen. Skattedirektoratet er enig i departementets vurderinger og understreker betydningen av at de angjeldende organisasjonene ikke fritas for meldeplikten til arbeidsgiverregisteret, på grunn av kontrollmulighetene denne registreringen gir.

Gjennomføring av forskuddstrekk, avsetting av skattetrekksmidler på særskilt konto og innbetaling av forskuddstrekk

Skattedirektoratet har kommet med merknader i forhold til ordningen med påleggstrekk:

«Skatteoppkreverne har adgang til å pålegge arbeidsgiverne å trekke i arbeidstakerens lønn for dennes restanser på skatt mv, samt kommunale avgifter (påleggstrekk) jf skattebetalingsloven § 33 og respektive bestemmelser om kommunale avgifter som direkte eller indirekte henviser til skattebetalingslovens bestemmelser, se eksemplelvis eiendomsskatteloven § 27. Reglene om arbeidsgivers plikter vedrørende behandling, oppbevaring, oppgaveplikt og betaling av påleggstrekk er i hovedsak sammenfallende med tilsvarende regler om forskuddstrekk. Arbeidsgiver skal blant annet innbetale og sende oppgave over trukne beløp etter pålegg hver 2. måned (terminvis) til skatteoppkreveren. Det er forøvrig vanlig å benytte fellesbetegnelsen «skattetrekk», som omfatter både forskuddstrekk og påleggstrekk.

Skattedirektoratet legger til grunn at det fortsatt skal være adgang til å pålegge frivillige organisasjoner, som arbeidsgivere, å trekke skatt etter skattebetalingsloven § 33. På denne bakgrunn finner Skattedirektoratet grunn til å påpeke at den frivillige organisasjonen, dersom den velger ordningen med forenklet oppgjørsblankett (og samtidig pålegges å foreta påleggstrekk), som arbeidsgiver må forholde seg til to sett av regelverk/rutiner for blant annet innberetning, oppbevaring og betaling av henholdsvis forskuddstrekk og påleggstrekk.»

Innsending av lønns- og trekkoppgave

Enkelte høringsinstanser har blant annet påpekt at det kan være noe uheldig at skattyteren ikke får tilsendt lønns- og trekkoppgave like før innsendelsen av skattyters selvangivelse. Skattedirektoratetuttaler:

«Det foreslås at forenklet lønnsblankett for arbeid utført for frivillige organisasjoner skal fungere både som lønns- og trekkslipp, trekkbetaling og lønns- og trekkoppgave. Skattedirektoratet finner grunn til å påpeke at dette vil ha følgende konsekvenser:

1. Arbeidstaker får ikke påminnelse om oppføring av inntekten vunnet ved dette arbeid under utfylling av selvangivelsen i januar. Dersom arbeidsgiver har forsømt seg mht innberetning til skattemyndighetene, vil dette også få konsekvenser for FSA- og i fremtiden PSA-skattytere.

2. Skattedirektoratet må endre rutiner i FLT-systemet og skatteregnskapssystemene, samt pålegge prosjektførende sentral for skatteregnskap en rekke endringer i rutiner. På bakgrunn av de endringer som ble nødvendig ved innføring av ordningen for private arbeidsgivere, antas det at dette arbeid ikke vil bli ubetydelig.»

Fylkesskattesjefenes forening gir uttrykk for lignende synspunkter i sin høringsuttalelse:

«Den forenklede lønnsblanketten kan komme på avveie eller bli glemt. Slik sett er det fordelaktig med en tradisjonell lønns- og trekkoppgave som i tid kommer nær innleveringen av selvangivelsen. Den manglende oppføring av inntekt på selvangivelsen leder ofte til at skattyteren ilegges tilleggsskatt.

Slik forholdet er pr i dag kan dette bli et eksempel på at en lemping og forenkling av arbeidsgiveransvaret fører til at lønnsmottakeren blir skadelidende gjennom ilegging av tilleggsskatt - samt at ligningskontorene bruker tid til å korrigere forholdet, herunder gjennom varsel og eventuell ilegging av tilleggsskatt etter nemndsbehandling.

Situasjonen blir en annen når systemet for preutfylt selvangivelse (PSA) innføres. Etter innføringen av PSA blir det bare en liten gruppe som ikke får tilsendt opplysninger om lønnsinntekter før utfyllingen av selvangivelsen. Dessuten ligger det allerede en begrensning i at bare organisasjoner med samlet lønnsutbetaling under kr 30 000,- kan benytte ordningen.

Det bør komme klart til uttrykk at en lønnsmottaker ikke må få både forenklet lønnsblankett og tradisjonell lønns- og trekkoppgave for samme inntekt. I så fall vil den automatiserte ligningsbehandlingen kunne medføre dobbeltbeskatning av lønnsinntekten.»

14.5.2.7 Departementets vurderinger og forslag

Arbeidsgiveransvaret fører som beskrevet ovenfor med seg arbeid i form av registrering, skjemautfylling, avsetting til skattetrekkonto mv. Dette gjelder uavhengig av om oppdraget er stort eller lite. For private arbeidsgivere som engasjerer lønnstakere til arbeid i hjemmet og som har samlede lønnsutgifter som ikke overstiger 30 000 kroner i året, er det utarbeidet en forenklet oppgjørsblankett med betalingsgiro som fungerer som lønns- og trekkslipp, trekkbetalingsslipp og lønns- og trekkoppgave. Trekket betales samtidig med lønnen. På denne måten blir arbeidsgiveren ferdig med pliktene sine på selve lønningsdagen, og kan fritas for avsetting til skattetrekkonto, terminoppgave for trekk, noteringer gjennom året og lønns- og trekkoppgave med følgeskriv.

Departementet fremmer forslag om lignende rutiner for de frivillige organisasjonene, for på denne måten å legge forholdene til rette slik at det skapes bedre vilkår for inntektsskaping og lønnet arbeid i frivillige organisasjoner.

Melding om registrering som arbeidsgiver og melding om inntak av arbeidstaker/opphør av arbeidsforhold

I den forenklede ordningen for private arbeidsgivere er arbeidsgiveren fritatt for plikten til å melde seg som arbeidsgiver i arbeidsgiverregisteret. Arbeidsgiverens fødselsnummer fungerer som «arbeidsgivernummer», og registreringen av dette nummeret foregår ved at arbeidsgiveren oppgir sitt fødselsnummer på den forenklede oppgjørsblanketten som er utarbeidet for skatteoppgjøret. Via skattemyndighetene får trygdemyndighetene registrert «arbeidsgivernummeret».

I tillegg må ordinære arbeidsgivere på visse vilkår sende melding om inntak av arbeidstaker og opphør av arbeidsforhold. Også her er private arbeidsgivere som faller inn under den forenklede ordningen fritatt for meldeplikten.

For ordinære arbeidsgivere, herunder frivillige organisasjoner, er det organisasjonsnummeret i Enhetsregisteret som brukes som arbeidsgivernummer. Departementet antar at organisasjonsnummeret fortsatt bør benyttes som arbeidsgivernummer også for frivillige organisasjoner som kommer inn under eventuell forenklet ordning, ettersom de frivillige organisasjonene ikke har fødselsnummer. Det foreslås derfor ikke å frita de frivillige organisasjonene fra meldeplikten til arbeidgiverregisteret. Det antas at det ikke vil være mer byrdefullt for disse organisasjonene å få tildelt organisasjonsnummeret direkte fra Enhetsregisteret eller fra trygdekontoret enn fra skattemyndighetene. Slik tildeling av organisasjonsnummer er dessuten et engangstilfelle. For å skille eventuelle organisasjoner som skal inn i en forenklet ordning fra andre arbeidsgivere, må trygdemyndighetene utarbeide et eget system i arbeidsgiverregisteret.

Et fritak for de frivillige organisasjonene for meldeplikt til arbeidstakerregisteret tilsvarende det som gjelder for private arbeidsgivere i den forenklede ordningen, antas å bety en forenkling for disse. Forholdet til skattemyndighetene og trygdemyndighetene blir som for private arbeidsgivere.

Ettersom organisasjonen fremdeles må sende melding om registrering i arbeidsgiverregisteret, antar departementet at mulighetene for å kontrollere arbeidsinntekten fra ansatte i organisajonene ikke blir svekket som følge av forslaget.

Gjennomføring av forskuddstrekk, avsetting av skattetrekksmidler på særskilt konto og innbetaling av forskuddstrekk

Departementet foreslår at det utarbeides en lignende forenklet lønnsblankett med betalingsgiro som tilpasses frivillige organisasjoner. Blanketten er altså ment å skulle fungere både som lønns- og trekkslipp, trekkbetaling og lønns- og trekkoppgave. Trekkbeløpet betales samtidig med lønnsutbetalingen, og det blir således ikke lenger behov for å avsette trekkbeløpet på egen konto.

Det at både lønnsutbetaling, innbetaling av skattetrekk og lønnsinnberetning kan ordnes samtidig, vil være en forenkling for de organisasjonene som har få lønnsutbetalinger per termin/år. Det å slippe å ha skattetrekkonto og å passe på å betale inn trukne beløp ved forfall, er også en forenkling for de organisasjonene som kommer inn under ordningen.

Det antas at de frivillige organisasjonene på samme måte som private arbeidsgivere vil kunne velge mellom tre ulike oppgjørsordninger. Den ene er ordningen med forenklet oppgjørsblankett som er foreslått her. Den andre ordningen er oppgjør med utsatt innbetaling av trekk og eventuell avgift som er beskrevet ovenfor og som gjelder for arbeidsgivere som har lønnsutbetalinger som ikke gjelder næringsvirksomhet eller utleie av hus. Denne ordningen vil være aktuell for organisasjoner som på grunn av mange enkeltutbetalinger finner det tungvint å benytte den forenklede oppgjørsordningen. Den siste ordningen er den ordningen som gjelder for vanlige arbeidsgivere, og som vil være aktuell dersom samlede lønnsutbetalinger i året fra en organisasjon ventes å bli over 30 000 kroner.

Departementet er enig med Skattedirektoratet i at det fremdeles bør være adgang til å pålegge frivillige organisasjoner som arbeidsgivere å foreta påleggstrekk etter skattebetalingsloven § 33. Dersom organisasjonen velger ordningen med forenklet oppgjørsblankett, vil et pålegg om samtidig å foreta påleggstrekk, medføre at organisasjonen må forholde seg til to sett av regelverk for blant annet innberetning, oppbevaring og betaling av henholdsvis forskuddstrekk og påleggstrekk. Departementet antar imidlertid at dette bare vil gjelde et mindre antall organisasjoner, og at det merarbeid dette medfører for den enkelte organisasjon, vil være håndterbart.

Innsending av lønns- og trekkoppgave

Den forenklede lønnsblanketten vil her erstatte den årlige lønns- og trekkoppgaven. Dette betyr en forenkling for de frivillige organisasjonene som kommer inn under ordningen og som har utbetalinger som er innberetningspliktige. Departementet foreslår ingen hevning av grensen for plikten til lønnsinnberetning.

Departementet er for øvrig enig i de synspunkter som høringsinstansene har kommet med når det gjelder at arbeidstakeren ikke vil motta lønns- og trekkoppgave i nær tid før utfylling av selvangivelsen. Etter departementets oppfatning bør likevel ikke disse innvendingene stå i veien for systemet med forenklet lønnsblankett. Departementet viser i denne sammenheng til at tilsvarende problem allerede eksisterer for lønnstakere som er engasjert av privat arbeidsgiver til arbeid i hjemmet.

14.5.3 Plikt til å svare arbeidsgiveravgift

14.5.3.1 Gjeldende rett

Etter folketrygdloven § 23-2 skal arbeidsgiver beregne arbeidsgiveravgift på grunnlag av det beløp som arbeidsgiveren plikter å innberette som lønn og annen godtgjørelse for arbeid. Plikten til å svare arbeidsgiveravgift bortfaller ikke selv om lønnsutbetalingen fritas for innberetningsplikt på grunn av sin størrelse. Arbeidsgiveravgiften beregnes dermed av all lønn, også lønn som ikke er lønnsinnberetningspliktig.

Ordinære arbeidsgivere skal innbetale beregnet avgift til kommunekassereren med forfall hver annen måned. Betalingen er synkronisert med innbetalingen av skattetrekk. Etter utløpet av året skal arbeidsgiveren gi oppgave over grunnlaget for beregningen av arbeidsgiveravgiften for det foregående kalenderår, jf folketrygdloven § 24-3.

En arbeidsgiver, herunder en frivillig organisasjon som ikke driver næring eller utleie av hus, kan sende inn arbeidsgiveravgiften en gang for hele året, dersom de samlede lønnsutbetalingene er under 30 000 kroner i løpet av året, jf forskrift av 15. desember 1981 nr 9858 om beregning og oppgjør mv av arbeidsgiveravgift til folketrygden § 5 nr 4. Fristen for innlevering er 15. januar det påfølgende år.

Naturalytelser og utgiftsgodtgjørelser er bare arbeidsgiveravgiftspliktig i den utstrekning disse ytelsene skal tas med ved beregning av forskuddstrekk, jf folketrygdloven § 23-2 tredje ledd. Det gjelder dessuten et generelt unntak for innbetaling av arbeidsgiveravgift dersom samlet avgift for en arbeidsgiver ikke overstiger 150 kroner i den to-månedlige oppgjørsperioden for avgift, jf forskrift av 15. desember 1981 nr 9858 om beregning og oppgjør mv av arbeidsgiveravgift til folketrygden § 5 nr 3.

14.5.3.2 Høringsutkastets forslag

Departementet viste i høringsutkastet til ordningen med fritak for arbeidsgiveravgift for lønnet arbeid i privat hjem mv, og foreslo at frivillige organisasjoner på samme måte ble fritatt for plikten til å svare arbeidsgiveravgift av begrensede lønnsbeløp. For private husholdninger er grensebeløpet 30 000 kroner i samlede lønnsutbetalinger for alle ansatte i året. Departementet foreslo det samme grensebeløpet for frivillige organisasjoner, likevel slik at grensebeløpet skulle gjelde for hver enkelt ansatt. Dersom grensebeløpet på 30 000 kroner i året ble oversteget for en ansatt, foreslo departementet at organisasjonen måtte beregne full avgift, det vil si også etterberegne avgift av tidligere utbetalt lønn for denne ansatte dette året.

Departementet foreslo videre at fritaket for arbeidsgiveravgift skulle gjelde for samlede lønnsutgifter opp til 300 000 kroner pr organisasjon. Dette innebar at en frivillig organisasjon for eksempel kunne betale 20 personer 15 000 kroner hver i lønn uten å svare arbeidsgiveravgift. Departementet vurderte om fritaket fra arbeidsgiveravgift i stedet burde begrenses til et bestemt antall personer per organisasjon, for eksempel slik at fritaket bare skulle gjelde for inntil 10 personer per organisasjon. Etter departementets oppfatning ville imidlertid en begrensning i form av samlede lønnsutgifter gi en mer fleksibel ordning for organisasjonene, i og med at de da ville kunne betale et mindre lønnsbeløp avgiftsfritt til et relativt stort antall personer. Dette ville vært vanskeligere dersom ordningen ble begrenset til et bestemt antall personer per organisasjon.

14.5.3.3 Høringsinstansenes merknader

Flertallet av høringsinstansene har stilt seg positive til forslaget om fritak for arbeidsgiveravgift. Flere høringsinstanser mener de foreslåtte lempninger ikke går langt nok, og tar til orde for høyere grense for totale lønnsutbetalinger fra organisasjonen og høyere grense for lønnsutbetaling til hver ansatt. Andre høringsinstanser støtter forslaget om beløpsbegrensningen per organisasjon, men mener at det ikke bør være beløpsbegrensning per ansatt. Noen høringsinstanser tar også til orde for at grensebeløpene bør fungere som bunnfradrag, slik at bare beløp som overstiger grensen blir avgiftspliktig.

Skattedirektoratetbemerker at det foreslåtte fritaket for arbeidsgiveravgift vil medføre nye kontrollpunkter for skatteoppkreverne, ettersom det må kontrolleres om lønnsbeløp per ansatt er innenfor 30 000-kroners grensen og om totale lønnsutgifter er under 300 000 kroner. Skattedirektoratet antar på den annen side at de foreslåtte reglene vil medføre merkbare forenklinger med innfordringsarbeidet. Videre bemerker Skattedirektoratet at høringsnotatet kan synes uklart når det gjelder konsekvensen av at grensen på 300 000 kroner i totale lønnsutgifter overskrides.

Ligningsutvalget støtter forslaget om fritaket for arbeidsgiveravgift, og mener man med de foreslåtte grenser på henholdsvis 30 000 kroner per ansatt og 300 000 kroner per organisasjon får en regel med god treffsikkerhet på den målgruppe man har ment å tilgodese. Ligningsutvalget tar for øvrig til orde for en forhåndsgodkjenning av de institusjoner og organisasjoner som skal omfattes av fritaksordningen.

Skattebetalerforeningenog Norges Idrettsforbund og Olympiske Komitéstøtter i hovedtrekk departementets forslag, men ønsker blant annet at beløpsgrensene knyttes til folketrygdens grunnbeløp.

Norsk Musikkråd bemerker at forslaget vil få mer begrenset betydning i de deler av landet hvor arbeidsgiveravgiften er lavere en maksimalsatsen på 14,1 pst.

14.5.3.4 Departementets vurderinger og forslag

Departementet foreslår at frivillige organisasjoner på samme måte fritas for plikten til å svare arbeidsgiveravgift av begrensede lønnsbeløp. For private husholdninger er dette grensebeløpet 30 000 kroner i samlede lønnsutbetalinger for alle ansatte i året. Departementet finner det rimelig at grensebeløpet blir det samme for frivillige organisasjoner, men slik at grensebeløpet skal gjelde for hver enkelt ansatt. Dette ivaretar et behov for lønnet deltidssysselsetting i slike organisasjoner, uten å endre reglene for helårssysselsetting mv. Etter departementets oppfatning bør grensebeløpet per ansatt ikke fungere som et bunnfradrag, slik enkelte av høringsinstansene har foreslått. Dersom grensebeløpet på 30 000 kroner i året overstiges for en ansatt, må organisasjonen beregne full avgift, det vil si også etterberegne avgift av tidligere utbetalt lønn for denne ansatte dette året.

Departementet foreslår at fritaket for arbeidsgiveravgift skal gjelde for samlede lønnsutgifter opp til 300 000 kroner per organisasjon. Dette innebærer at en frivillig organisasjon for eksempel kan betale 20 personer 15 000 kroner hver i lønn uten å betale arbeidsgiveravgift. Departementet har vurdert om fritaket fra arbeidsgiveravgift i stedet bør begrenses til et bestemt antall personer per organisasjon, for eksempel slik at fritaket bare skal gjelde for inntil 10 personer per organisasjon. Etter departementets oppfatning vil imidlertid en begrensning i form av samlede lønnsutgifter gi en mer fleksibel ordning for organisasjonene, i og med at de da vil kunne betale et mindre lønnsbeløp avgiftsfritt til et relativt stort antall personer. Dette vil være vanskeligere dersom ordningen begrenses til et bestemt antall personer per organisasjon. Høringsinstansene har også stilt seg positive til en begrensning i form av totale lønnsutgifter per organisasjon.

Dersom de totale lønnsutbetalinger overstiger 300 000 kroner, vil den samlede lønnsutbetaling bli arbeidsgiveravgiftspliktig. Etter departementets oppfatning vil en slik regel være mest i tråd med de hensyn som ligger bak endringsforslaget, nemlig å tilgodese mindre og lokale organisasjoner.

To av høringstinstansene har tatt til orde for at at grensebeløpene bør knyttes opp mot folketrygdens grunnbeløp for å sikre at man fanger opp de årlige lønnsjusteringer. Etter departementets oppfatning vil dette være en mindre god løsning enn å sette faste kronebeløp, slik det ble foreslått i høringsutkastet. Det vises i denne sammenheng til at grensebeløpet i ordningen med private arbeidsgivere som engasjerer lønnstakere til arbeide i hjemmet er et fast kronebeløp. Folketrygdens grunnbeløp justeres årlig, og det kan være vanskelig for den enkelte organisasjon å beregne grensebeløpene for det enkelte år, særlig ettersom justeringen normalt foretas med virkning fra 1. mai. Dette hensynet forsterkes ved at lempningen særlig skal komme små og lokale organisasjoner til gode. Etter departementets oppfatning vil det være en fordel for disse organisasjonene å ha et fast grensebeløp å forholde seg til. Departementet legger avgjørende vekt på dette hensynet, og fremmer derfor ikke forslag å knytte grensebeløpene opp mot folketrygdens grunnbeløp.

Ligningsutvalget har i sin høringsuttalelse foreslått en forhåndsgodkjenning av organisasjoner som skal omfattes av ordningen. Departementet er enig i at dette kan øke forutberegneligheten for den enkelte organisasjon, og vil vurdere å innføre en slik godkjennelsesordning under det videre arbeidet med utformingen av reglene.

Endringsforslaget vil særlig komme små, frivillige organisasjoner til gode. Større og mer profesjonelt drevne organisasjoner med helårsansatt personell vil normalt ha lønnsutbetalinger til hver ansatt som klart overstiger denne grensen. Enkelte høringsinstanser har ment at lønnsutgifter knyttet til helårsansatte ikke skal inngå i grensebeløpet på 300 000 kroner. Departementet er ikke enig i dette, og viser til at en slik regel vil gjøre ordningen mindre målrettet mot små og lokale organisasjoner med lavt lønnsbudsjett.

Ved at avgiftsfritaket avgrenses mot lønnsutgifter knyttet til organisasjonens næringsvirksomhet, unngår en også konkurransevridning i forhold til ordinære næringsdrivende. Det oppstår her spørsmål om lønnsutgifter knyttet til organisasjonens næringsvirksomhet skal inngå i grensebeløpet på 300 000 kroner. Departementet foreslår at slike utgifter holdes utenfor ved beregningen av om organisasjonens lønnsutgifter er under 300 000 kroner. Ettersom organisasjonen vil ha regnskapsplikt for eventuell næringsvirksomhet, legger departementet til grunn at det ikke vil by på problemer å skille ut lønnskostnadene knyttet til næringsvirksomheten.

Endringene som foreslås over innebærer at den nåværende ordningen med utsatt innbetaling av arbeidsgiveravgift til den 15. januar det påfølgende år når samlede lønnsutbetalinger er under 30 000 kroner, bare vil ha praktisk betydning for frivillige organisasjoner som ikke defineres som veldedige og allmennyttige organisasjoner, jf kapittel 14.2. Dette vil for eksempel gjelde nærings- og yrkesorganisasjoner, fagforeninger og politiske partier.

Det vises til forslag til endring i folketrygdloven § 23-2.

14.5.4 Nærmere om avgrensningen av området for den forenklede lønnsblanketten og fritaket for arbeidsgiveravgift

14.5.4.1 Høringsutkastets forslag

Departementet foreslo i høringsnotatet at området for den forenklede lønnsblanketten og fritaket for arbeidsgiveravgift ble begrenset til ikke å gjelde næringsdrivende oppdragstaker. Videre ble det foreslått at en næringsdrivende som tar seg lønnet arbeid som faller utenom næringen, skulle omfattes av ordningen.

For lønnsutbetalinger knyttet til skattepliktig næringsvirksomhet i organisasjonen, ble det foreslått at lempningsreglene ikke skulle gjelde.

14.5.4.2 Høringsinstansenes merknader

Bare et fåtall av høringsinstansene har hatt merknader til høringsutkastets forslag på dette punkt.

Ligningsutvalget gir i sin høringsuttalelse tilslutning til forslaget om at arbeid som en næringsdrivende utøver i sin vanlige næring må falle utenfor lempningsreglene. Videre er Ligningsutvalget enig i at dersom den næringsdrivende opptrer som lønnstaker på et annet felt enn sitt daglige virke, vil han omfattes av de foreslåtte regler om lempning og forenkling. Ligningsutvalget påpeker at dette kan påføre ligningsmyndighetene et betydelig kontrollarbeid. Ligningsutvalget er også enig i forslaget om at lønnsutgifter som relaterer seg til organisasjonens næringsvirksomhet ikke omfattes av lempningene når organisasjonen får fradrag for lønnsutgiftene.

Fylkesskattesjefenes forening har enkelte merknader til behandlingen av grensetilfellene når organisasjonen driver næringsvirksomhet:

«Det vil dukke opp tilfeller hvor omsetningen er budsjettert lavere enn kr 140 000, og arbeidsgiverlempningene er benyttet, men hvor omsetningen likevel overstiger kr 140 000 i løpet av året. Det må da gis klare regler om hvordan forenklet lønnsblankett og innbetaling av arbeidsgiveravgift skal skje.

Og hva skjer dersom omsetningen blir lavere enn kr 140 000, men hvor organisasjonen har innrettet seg på det motsatte. Skal innbetalt arbeidsgiveravgift da refunderes? Skal man gå over fra tradisjonelle oppgaver ved lønnsutbetalinger til forenklet lønnsblankett i løpet av året?

Det er dessuten på det rene at lønnsutgifter som knytter seg til den veldedige og allmennyttige virksomheten omfattes av lempningene, selv om foreningen driver skattepliktig næringsvirksomhet i tillegg.

Vi ser for oss at grensedragningen mellom lønnsutgifter i den veldedige og allmennyttige virksomheten og næringsvirksomheten gir besvær. Denne problemstillingen er ikke ny, men får større aktualitet pga arbeidsgiveravgiftsfritaket.»

Skattedirektoratetuttaler i sin høringsuttalelse:

«Av høringsnotatet side 37 første avsnitt fremgår det at ligningsmyndighetene må kontrollere og vurdere om arbeidsoppdraget faller utenfor oppdragstakerens næring. Direktoratet vil påpeke at denne kontrollen i første rekke vil måtte utføres av skatteoppkreverne under deres stedlige kontroll av arbeidsgiverne.

Når det gjelder hvilken type arbeid som omfattes av de foreslåtte regler om arbeidsgiveravgift, antar Skattedirektoratet at problemer i første rekke vil kunne oppstå i de, trolig få, tilfellene hvor en næringsdrivende utfører arbeid som ikke faller inn under hans opprinnelige næring. For at dette skal kunne kontrolleres, må skjemaet utformes slik at det kan gis tilstrekkelige opplysninger om forholdet. Vurderingen av om oppdraget ligger innenfor næringen må foretas av skatteoppkreverne, men her er det grunn til å anta at også ligningskontorene må bistå.

Avgjørende for kontrollen vil være at skatteoppkreverne får nok opplysninger til å kunne kontrollere om opplysningene faller innenfor det gunstige regelverk.

Så lenge reglene synes å være foreslått ut fra ønsket om å støtte mindre organisasjoner, er Skattedirektoratet enig i at man begrenser lempningene til den del av driften som ikke anses som næringsvirksomhet, eller ligger under den fastsatte beløpsgrensen.»

14.5.4.3 Departementets vurderinger og forslag

Departementet foreslår at grensebeløpene på 300 000 kroner i totale lønnsutgifter og 30 000 kroner pr ansatt skal gjelde både for lempningene i de formelle arbeidsgiverrutinene og for fritaket for arbeidsgiveravgift.

Ved den nærmere avgrensningen av området for hva slags arbeid den forenklede lønnsblanketten og fritaket for arbeidsgiveravgift skal gjelde, må det legges vesentlig vekt på å få en avgrensning som er enkel å administrere, men som ikke fører med seg særlig fare for misbruk. Også her kan man ta utgangspunkt i de avgrensningene som er satt for private arbeidsoppdrag i hjemmet.

Man må først og fremst ha en avgrensning i forhold til sysselsetting av næringsdrivende oppdragstaker. I og for seg er det selvsagt at tjenesteyting osv i utøverens næring faller utenfor lempningene, for eksempel en næringsdrivende snekker som utfører snekkerarbeid for en frivillig organisasjon. Næringsvirksomhet er noe annet enn lønnet sysselsetting, og medfører ikke arbeidsgiveransvar for oppdragsgiveren. Blant annet blir det ikke spørsmål om arbeidsgiveravgift, men om merverdiavgift som den næringsdrivende må innkalkulere i betalingen fra den frivillige organisasjonen. Hvis oppdragstakeren derimot er snekker og lønnsmottaker i et større snekkerfirma, vil han kunne være lønnsmottaker og utføre snekkerarbeid hos en frivillig organisasjon som faller inn under lempningsreglene. Høringsinstansene har gitt sin tilslutning til departementets vurderinger på dette punkt.

Dersom en næringsdrivende tar seg lønnet arbeid som faller utenom næringen, foreslår departementet at dette skal omfattes av de foreslåtte regler om lempning og forenkling. Det er ikke noe i veien for at en næringsdrivende opptrer som lønnsmottaker på et annet felt enn sitt daglige virke som næringsdrivende. Et eksempel er en næringsdrivende regnskapsfører som jobber som snekker for en frivillig organisasjon. I slike tilfeller blir det verken merverdiavgift eller arbeidsgiveravgift på utbetalingene, og trygdeavgift blir beregnet etter mellomsats i stedet for høy sats. I tillegg får den næringsdrivende rett til sykepenger, arbeidsløshetstrygd osv. De samme avgrensningene gjelder i forhold til lempningsreglene for private oppdrag i hjemmet. Også på dette punkt har høringsinstansene sagt seg enige i departementets forslag.

En avgrensning som nevnt forutsetter at ligningsmyndighetene må kontrollere og vurdere om arbeidsoppdraget faller utenfor oppdragstakerens næring. Forenklingsblanketten må ha opplysninger om utført arbeid, og ligningskontoret må sammenholde dette med næringsoppgaven fra vedkommende næringsdrivende. Det vises for øvrig til Skattedirektoratets høringsuttalelse på dette punkt.

Departementet foreslår at næringsdrivende bør kunne anses som lønnsmottakere i forhold til de foreslåtte forenklingene ved arbeidsoppdrag for frivillige organisasjoner, under forutsetning av at oppdraget ikke hører inn under næringen. Departementet legger til grunn at den forenklede lønnsblanketten utformes slik at det kan gis tilstrekkelige opplysninger til å kontrollere dette.

I noen tilfeller blir omfanget av arbeidsoppdragene i frivillige organisasjoner så stort at en kan si at utøveren driver næring på dette området. Dette vil særlig gjelde i forhold til den utøveren som allerede driver næring på andre områder, men også i forhold til ikke-næringsdrivende som har oppdrag i flere frivillige organisasjoner, selv om det siste er mindre praktisk. Dette må vurderes konkret i hvert enkelt tilfelle.

Frivillige organisasjoner er skattepliktige for økonomisk virksomhet som drives ved siden av aktiviteten knyttet til det ikke-ervervsmessige formålet. Overskudd av slik næringsvirksomhet vil likevel være skattefri dersom omsetningen i inntektsåret ikke overstiger 140 000 kroner. Dette reiser spørsmålet om en frivillig organisasjon som også driver skattepliktig næringsvirksomhet over denne grensen skal kunne benytte seg av lempningsreglene for så vidt gjelder lønnsutbetalinger som er knyttet til næringsvirksomheten. For skattefri næringsvirksomhet under denne grensen forutsettes at det ikke skilles mellom lønn i og utenfor næringen, og at lempningene må gjelde begge typer lønn.

På den ene side er det ikke tvil om at arbeidsoppdrag/lønnsutgifter som er relatert til den vanlige organisasjonsvirksomheten må omfattes av lempningene, selv om organisasjonen driver skattepliktig næringsvirksomhet i tillegg. På den annen side anser departementet det som prinsipielt riktig at arbeidsoppdrag/lønnsutgifter som er relatert til næringsvirksomheten ikke omfattes av lempningene, i den grad organisasjonen får fradrag for lønnsutgiftene. Et fritak for arbeidsgiveravgift for slike lønnsutbetalinger vil medføre en konkurransevridning i forhold til ordinære næringsdrivende som tilbyr samme type varer eller tjenester.

Høringsinstansene har støttet en avgrensning av lempningsreglene i forhold til skattepliktig næringsvirksomhet, det vil si når organisasjonen får fradrag for lønnsutgiftene.

Frivillige organisasjoner som driver skattepliktig næringsvirksomhet har regnskapsplikt for virksomheten. Det vil derfor være mulig å skille ut lønnsutbetalinger som er relatert til næringsvirksomheten. Slike lønnsutbetalinger er fradragsberettiget ved beregning av skattepliktig inntekt fra denne næringen, og må også av denne grunn skilles ut.

Departementet foreslår at arbeidsoppdrag/lønnsutbetalinger i skattepliktig næringsvirksomhet ikke blir omfattet av de foreslåtte lempningene.

Fylkesskattesjefenes forening har i sin høringsuttalelse reist spørsmål ved hva som skal skje dersom omsetningen er budsjettert lavere enn 140 000 kroner, og organisasjonen derfor har benyttet seg av lempningene, men hvor omsetningen allikevel overstiger grensebeløpet. Departementet foreslår at organisasjonen da må etterberegne arbeidsgiveravgift på de lønnsutgifter som knytter seg til næringsvirksomheten. Slik plikt til etterberegning av arbeidsgiveravgift må oppstå så snart det blir klart at omsetningen allikevel overstiger 140 000 kroner. Avgiften vil da forfalle til betaling etter de alminnelige regler, jf ovenfor om gjeldende rett.

Fylkesskattesjefenes forening tar også opp den motsatte situasjon, hvor omsetningen er budsjettert høyere enn 140 000 kroner, og organisasjonen derfor ikke har benyttet seg av den forenklede lønnsblanketten, men hvor det viser seg at omsetningen blir lavere enn 140 000 kroner. For disse tilfellene foreslår departementet at organisasjonen får rett til å få refundert innbetalt arbeidsgiveravgift, såfremt de øvrige vilkår er tilstede, det vil si at totale lønnsutgifter er under 300 000 kroner, og at lønnsutbetalingen til den enkelte ansatte ikke overstiger 30 000 kroner. Departementet vil i samarbeid med Skattedirektoratet vurdere om det er praktisk gjennomførbart at organisasjonen i disse tilfellene også får rett til å gå over til å benytte de øvrige lempningene i arbeidsgiveransvaret i løpet av året.

14.6 Beskatning av lønn fra frivillige organisasjoner

14.6.1 Gjeldende rett

Etter skatteloven er alle ytelser fra arbeidsgiver til arbeidstaker skattepliktig inntekt, jf skatteloven § 42 første ledd. Det er gjort visse unntak for naturalytelser og utgiftsgodtgjørelser. Dessuten er arbeidsvederlag til en arbeidstaker under grensen for lønnsinnberetning skattefritt for mottaker, jf forskrift av 2. september 1977 nr 2 om skattefritak for visse naturalytelser mv § 7. I henhold til forskrift om lønnsoppgaveplikten er denne grensen for tiden på 1 000 kroner for ytelser som utbetales av ordinære arbeidsgivere. Når det gjelder ytelser fra en frivillig organisasjon er grensen på 2 000 kroner i inntektsåret. Dersom grensebeløpet overskrides, er hele beløpet skattepliktig. Det er her ingen egen grense for ytelser mottatt for private oppdrag i hjemmet.

14.6.2 Høringsutkastets forslag

I høringsutkastet foreslo departementet ikke å øke grensen for skattefrie lønnsutbetalinger fra en frivillig organisasjon. Begrunnelsen var dels at det var usikkert i hvilken utstrekning en slik økning vil komme organisasjonen selv til gode, dels at en eventuell heving av den skattefrie grensen for lønnsutbetalinger ikke bare ville komme de små og lokale organisasjonene til gode, ettersom skattefritaket gjelder uavhengig av organisasjonens størrelse og samlede lønnsutbetalinger. Videre ble det lagt vekt på at fribeløpet gjelder uansett om arbeidet som utføres er et ledd i realiseringen av organisasjonens egentlige formål eller om det er knyttet til ordinær skattepliktig sidevirksomhet som organisasjonen driver.

14.6.3 Høringsinstansenes merknader

Flertallet av høringsinstansene har ikke hatt merknader til høringsutkastets forslag på dette punkt. Enkelte høringsinstanser tar til orde for en økning av fribeløpet for lønnsutbetalinger fra en frivillig organisasjon.

Skattebetalerforeningen mener at en økning av den skattefrie grensen vil kunne medføre at den ansatte i enkelte tilfeller lettere aksepterer en godtgjørelse lik fribeløpet. I foreningens høringsuttalelse heter det:

«Fra departementets side er det pekt på at en økning av den skattefrie grensen vil medføre en økning av honorarkravene, og at dette er et sterkt argument for ikke å øke fribeløpet. Skattebetalerforeningen er enig i at dette i endel tilfeller vil skje, men vi tror også at en økning vil få motsatt effekt i mange tilfeller. I et tilfelle hvor kravet om godtgjørelse for å påta seg en jobb ligger over det som idag er grensebeløpet, er det avgjørende for vedkommende hvilket nettobeløp som blir igjen etter at skatt er betalt. Med den skattefrie grensen vi har i dag, er det for mange en dårligere løsning å akseptere en godtgjørelse tilsvarende grensebeløpet, enn å få utbetalt en høyere godtgjørelse som det betales skatt av. En økning av den skattefrie grensen, vil derimot kunne medføre at man lettere aksepterer en godtgjørelse lik fribeløpet. Dette vil kunne resultere i en samlet lavere utbetaling av godtgjørelser enn i dag hvor man, for å sitte igjen med noe, må be om en relativ høy godtgjørelse.

Etter vår oppfatning bør det derfor kunne gis ytterligere rom for fritak fra skatteplikt og innberetningsplikt, og vi ber derfor departementet vurdere dette spørsmålet på nytt.»

LNU (Landsrådet for norske barne- og ungdomsorganisasjoner) mener fribeløpet bør heves til 4 000 kroner. Norges Idrettsforbund og Olympiske Komité og Norges Fotballforbundforeslår en kraftig økning i fribeløpet til henholdsvis én ganger folketrygdens grunnbeløp (for tiden 42 500 kroner) og 30 000 kroner.

Ligningsutvalget gir sin tilslutning til høringsukastets forslag om å ikke øke fribeløpet:

«Ligningsutvalget er enig i at et rommelig fritak for arbeidsgiveravgift, er et mer målrettet tiltak og bedre egnet til å styrke økonomien i små lokale organisasjoner, enn å øke beløpsgrensen for skattefrie lønnsutbetalinger fra frivillige organisasjoner. En generell heving av dette beløpet ville medføre at profesjonelle organisasjoner som for eksempel Norges Juristforbund kunne utbetale skattefritt et større beløp enn det som er tilfellet i dag. Ligningsutvalget frykter at en hevning av denne grensen lett vil oppfattes som urettferdig.

Man er således helt enig i at beløpsgrensen for skattefrie lønnsutbetalinger fra frivillige organisasjoner på kr 2 000 ikke foreslås øket.»

14.6.4 Departementets vurderinger og forslag

Etter departementets oppfatning vil en økning av grensen for skattefrie lønnsutbetalinger fra en frivillig organisasjon kunne føre til økt interesse for å utføre lønnet småarbeid for organisasjonen. Departementet er enig i at en økning av denne beløpsgrensen i enkelte tilfeller kan medføre at den ansatte nøyer seg med et mindre beløp enn han ville gjort dersom beløpet er skattepliktig.

Departementet fastholder imidlertid at fritak for skatteplikt som utgangspunkt er en fordel for den ansatte, og ikke for organisasjonen. For at denne fordelen skal komme organisasjonen til gode, forutsetter det at den ansatte gir avkall på deler av den lønn han ellers ville krevet som følge av skattefritaket. Departementet vurderer derfor den positive virkningen av en økning av beløpsgrensen for den enkelte organisasjon som svært usikker.

Departementet legger videre vesentlig vekt på at et viktig hensyn bak de foreslåtte skatte- og avgiftslempningene er å støtte små og lokale organisasjoner. En eventuell heving av den skattefrie grensen for lønnsutbetalinger vil komme alle frivillige organisasjoner til gode, ettersom skattefritaket gjelder uavhengig av organisasjonens størrelse og samlede lønnsutbetalinger. En hevning av beløpsgrensen vil således etter departementets oppfatning være lite målrettet for å støtte små og lokale organisasjoner.

Fribeløpet gjelder også uansett om arbeidet som utføres er et ledd i realiseringen av organisasjonens egentlige formål eller om det er knyttet til ordinær skattepliktig sidevirksomhet som organisasjonen driver. Hensynet til konkurransen med virksomhet drevet av ordinære fullt ut skattepliktige næringsdrivende (som må svare skatt på alle utbetalinger som overstiger 1 000 kroner pr år pr ansatt) tilsier derfor at en er tilbakeholden med å øke dette skattefrie beløpet.

Departementet har etter en samlet vurdering kommet til at et romslig fritak for arbeidsgiveravgift vil være et mer målrettet tiltak og bedre egnet til å styrke økonomien i små og lokale organisasjoner enn å øke beløpsgrensen for skattefrie utbetalinger fra frivillige organisasjoner. Departementet foreslår derfor ingen økning i den sistnevnte beløpsgrensen.

14.7 Særlig om frivillige organisasjoner på Svalbard

14.7.1 Gjeldende rett

Gjeldende svalbardskattelov av 17. juli 1925 gir ingen særskilte skattelempninger for utbetaling av lønn eller annen godtgjørelse for arbeid eller oppdrag for frivillige organisasjoner. Slike utbetalinger behandles fullt ut etter svalbardskattelovens ordinære regler med hensyn til skattesatser, beløpsgrenser og innbetalingsrutiner mv.

Det er nå vedtatt ny lov om skatt til Svalbard, jf lov av 29. november 1996 nr 68. Den nye loven trer i kraft 1. januar 1998.

For gjennomføring av skattetrekk i lønn som er skattepliktig til Svalbard er det etablert en egen bruttoskatteordning hvor arbeidsgiver trekker skatt med endelig virkning på utbetalingstidspunktet («lønnstrekkordningen»). I denne ordningen praktiseres egne oppgjørsrutiner, jf svalbardskatteloven § 5-2.

I svalbardskatteloven § 4-5 annet ledd er Finansdepartementet gitt fullmakt til å gi nærmere regler om omfanget av oppgaveplikten for blant annet lønnsoppgaver. Departementet arbeider for tiden med slike regler, med sikte på vedtakelse til høsten. Etter gjeldende svalbardskattelov med forskrifter gjelder ingen beløpsgrenser for lønnsinnberetningsplikten. Departementet vurderer konsekvensene av å innføre regler tilsvarende fastlandsreglene på dette punktet, herunder en egen høyere beløpsgrense for frivillige organisasjoner. Også på Svalbard vil en beløpsgrense for lønnsoppgaveplikt innebære skattefritak for lønnsutbetalinger under beløpsgrensen.

Det svares ikke arbeidsgiveravgift ved utbetalinger av lønn og annen godtgjørelse på Svalbard.

Det svares ikke merverdiavgift ved omsetning av varer og tjenester på Svalbard.

14.7.2 Høringsutkastets forslag

Departementet foreslo i høringsnotatet ingen spesielle lempninger i skatte- og avgiftreglene for frivillige organisasjoner på Svalbard.

14.7.3 Høringsinstansenes merknader

Ingen av høringsinstansene har hatt merknader til departementets forslag om ikke å innføre spesielle lempninger i skatte- og avgiftsreglene for frivillige organisasjoner på Svalbard.

14.8 Økonomiske og administrative konsekvenser

14.8.1 Økonomiske konsekvenser

Forslagene innebærer at veldedige og allmennyttige institusjoner og organisasjoner får:

• fritak for arbeidsgiveravgift for ansatte som tjener inntil 30 000 kroner i organisasjoner som har samlede lønnsutgifter inntil 300 000 kroner,

• økt fribeløp for inntekter fra skattepliktig næringsvirksomhet fra 70 000 kroner til 140 000 kroner,

• hevet beløpsgrense for plikten til å registrere seg i merverdiavgiftsmantallet fra 70 000 kroner til 140 000 kroner.

Det foreligger ikke datagrunnlag som gjør det mulig å beregne provenykonsekvensene av disse forslagene direkte. Blant annet kan ikke frivillige organisasjoner skilles ut i Skattedirektoratets registre. Det har også vist seg vanskelig å få utført mer sjablonmessige beregninger av provenyvirkningene. Dette har sin bakgrunn i at det er grunn til å vente tilpasninger til regelverket i form av at organisasjonene, i større grad enn tidligere, vil foreta en oppdeling i mindre enheter som organiseres med eget styre og regnskap, for dermed å få egne grensebeløp mht fritak for arbeidsgiveravgift, skatteplikt og plikt til registrering i merverdiavgiftsmantallet.

Departementet antar at det er grunn til å regne med et visst provenybortfall som følge av fritaket for arbeidsgiveravgift, og hevning av grensebeløpet for registrerting i merverdiavgiftsmantallet. Når det gjelder hevning av fribeløpet fra skattepliktig omsetning, antas dette å ha relativt liten innvirkning på provenyet, ettersom bare et fåtall av de frivillige organisasjonene idag har skattepliktig omsetning.

14.8.2 Administrative konsekvenser

De foreslåtte forenklinger i arbeidsgiverrutinene antas å medføre vesentlige lettelser i det administrative arbeidet med dette hos de frivillige organisasjonene. Organisasjonene må bruke noe tid på å sette seg inn i rutinene for bruk av den nye forenklede lønnsblanketten, men blanketten forutsettes utformet slik at dette ikke skal føre til mye arbeid i den enkelte organisasjon. Departementet antar også at omfanget av dette arbeidet kan reduseres ved utarbeidelse av informasjonsmateriell fra Skattedirektoratet.

For ligningsmyndighetene må det påregnes noe arbeid med å sette seg inn i de nye reglene, særlig når det gjelder forenklingene i arbeidsgiverrutinene og fritaket for arbeidsgiveravgift. Utarbeidelse av informasjonsmateriell kan imidlertid bidra til å lette dette arbeidet. Det må videre påregnes et visst behov for øket kontroll med om vilkårene for å benytte lempningene er tilstede. På den annen side kan man regne med at de foreslåtte endringene på disse punktene etter hvert vil føre til redusert arbeidsmengde hos ligningsmyndighetene, særlig på innkrevingssiden.

For lettelsene i skatteplikten og merverdiavgiftsplikten består endringene i det vesentlige i hevning av eksisterende beløpsgrenser. Disse endringene antas derfor ikke å føre til noe særlig øket arbeidsmengde for ligningsmyndighetene.

Samlet sett antar departementet at lempningsforslagene ikke medfører behov for særlige tiltak på den administrative siden.

14.9 Tidspunkt for ikrafttredelse

Departementet foreslår at reglene trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 1998.