1 Lov av 18. august 1911 nr 8 om skatt av formue og inntekt (skatteloven)

§ 16 tiende ledd

Krav om fordeling som nevnt i foregående ledd må fremsettes innen utløpet av den frist som gjelder for innlevering av selvangivelse, jf. ligningsloven § 4-7. Dette gjelder dog ikke ved separasjon, skilsmisse og dødsfall. I den utstrekning det ikke i tidligere selvangivelse foreligger opplysninger som kan legges til grunn ved fordelingen, må det fremlegges oppgave over hvilke formues- og inntektsposter som gjelder den enkelte ektefelle. Dersom ligningssjefen ikke finner oppgaven tilfredsstillende, kan han avvise kravet om fordeling. Etterat utleggingen av skattelisten er kunngjort, kan fordeling bare kreves når den ubetalte del av den under ett utlignede skatt for vedkommende inntektsår utgjør minst kr. 300. Kravet om fordeling skal i sistnevnte tilfelle rettes til kommunekassereren. Denne oversender henvendelsen til ligningssjefen, som foretar fordelingen av ilignet skatt.

Beløpsgrensen ble sist endret med virkning f o m inntektsåret 1961.

§ 20 tredje ledd

Ved beskatning til kommunen av rederiselskap blir formuen og inntekten å skattlegge hos selskapet i de distrikter hvor selskapets aksjonærer eller parthavere bor, således at bostedsdistriktene får så stor andel av selskapets formue og inntekt til beskatning som motsvarer de innen distriktet den 1. januar i ligningsåret bosatte aksjonærers eller parthaveres andel av selskapsformuen og selskapsinntekten. Var selskapet oppløst tidligere, legges i stedet til grunn den dag da fordelingen av midlene til aksjonærene (parthaverne) i anledning av oppløsningen påbegyntes. Den andel i selskapsformuen og selskapsinntekten som faller på aksjer eller parter, tilhørende personer bosatt i utlandet og de distriktsandeler av formuen og inntekten som - etter den endelige fordeling - ikke vil betinge så stor skatt som kr. 100, skattlegges under ett i det distrikt hvor kontoret er eller bestyrelsen foregår. Ved utskrivningen av formues- og inntektsskatt til staten skattlegges hele formuen og inntekten i det distrikt hvor selskapet har sitt kontor eller bestyrelsen foregår.

Beløpsgrensen ble sist endret med virkning f o m inntektsåret 1984.

§ 20 femte ledd

Når aksjer (parter) i rederiselskap (herunder også utenlandsk) eies av et annet selskap, som har til formål å eie og forvalte eller for egen regning omsette sådanne aksjer (parter), behandles aksjene (partene) som tilhørende de enkelte medlemmer av dette selskap med den på hver fallende andel. Hvis skatten av den andel av rederiselskapets formue og inntekt som etter dette ledds første punktum skal skattlegges i et distrikt, ikke vil utgjøre minst kr. 300, skal dog vedkommende andel av rederiselskapets formue og inntekt skattlegges i det aksjeeiende selskaps ligningsdistrikt.

Beløpsgrensen ble sist endret med virkning f o m inntektsåret 1942.

§ 20 syvende ledd

Ved skattlegging til kommunene av andelsmeierier blir formue som er nedlagt i meieridriften, og inntekt som vinnes av meieriets virksomhet, å fordele til beskatning mellom de kommuner der melkeleverandørenes jordbruk ligger. Fordelingen skjer i forhold til den melkemengde som er mottatt fra leverandørene i de enkelte kommuner. De kommuneandeler av formuen og inntekten som - etter endelig fordeling - ikke vil føre til så stor samlet skatt som minst kr. 100, skattlegges under ett i kontorkommunen.

Beløpsgrensen ble sist endret med virkning f o m inntektsåret 1984.

§ 26 første ledd

Formues- og inntektsskatt kan ikke pålegges:

bokstav f nr 5

gjensidige sjøforsikringsselskaper som ikke tegner høyere forsikring pr. risikoenhet enn kr 1.000.000

Beløpsgrensen ble sist endret med virkning f o m inntektsåret 1986.

bokstav k

Selskaper og innretninger, som ikke har erverv til formål, herunder Stamhuset Jarlsberg, vitenskapsselskaper, kunstforeninger, museer, soldathjem på ekserserplassene, fiskerhjem og selskapelige klubber.

Dersom institusjoner av den under bokstav i og k nevnte art - unntatt soldathjem på ekserserplassene, fiskerhjem og sjømannshjem (sjømannshoteller) som hører under Statens Velferdsfond for Sjømenn - driver økonomisk virksomhet - derunder også bortleie av fast eiendom, som delvis benyttes til eget bruk - blir den deri nedlagte formue og den derav vunne inntekt å beskatte overensstemmende med skattelovens alminnelige regler. Det samme gjelder kirker, kirkesamfunn og menigheter, for så vidt angår økonomisk virksomhet, som ligger utenfor det egentlige kirkelige eller forsorgsmessige arbeid. Gevinst ved avhendelse eller ved erstatning for tap av driftsmiddel som har vært nyttet i den økonomiske virksomhet og vært gjenstand for avskrivning, regnes som inntekt, dog ikke med et høyere beløp enn det som er kommet til fradrag som avskrivninger med virkning for inntektsskatten. Den økonomiske virksomhet leder likevel ikke til skatteplikt etter dette ledd, dersom virksomhetens omsetning i inntektsåret ikke overstiger kr. 70.000.

Beløpsgrensen ble sist endret med virkning f o m inntektsåret 1992.

§ 37

Ved verdsettelsen av formuen iakttas følgende regler:

bokstav a første ledd

Faste eiendommer med tilbehør, kreaturer, redskaper og andre løsøregjenstander, jakt- og fiskerettigheter, uthugstrettigheter og lignende selvstendige rettigheter ansettes til den antatte salgsverdi. De til en forretning hørende beholdninger av råstoffer og varer ansettes til den verdi som legges til grunn ved inntektsligningen (§ 50, annet ledd, bokstav a). Jordeiendommer verdsettes under ett med de til samme hørende hus og underliggende rettigheter og herligheter. Den i behold værende for årets gårdsdrift fornødne avling regnes ikke som formue. Av den samlede verdi av skattyterens innbo og annet løsøre som ikke gir inntekt, herunder dog ikke motorkjøretøyer, campingvogner og lystfartøyer, medregnes bare den del som ligger over kr. 100.000.

Beløpsgrensen ble sist endret med virkning f o m inntektsåret 1983.

bokstav c tredje ledd

Kontanter, sjekker, bankremisser og andre like likvide midler blir for personlig skattepliktige bare å medregne i formuen med de beløp som overstiger kr. 3.000.

Beløpsgrensen ble sist endret med virkning f o m inntektsåret 1989.

§ 42 tredje ledd

Til inntekt blir ikke å regne:

bokstav b

Dagpenger som utbetales i private syke- og ulykkesforsikring med inntil kr. 20 pr. dag.

Beløpsgrensen ble sist endret med virkning f o m inntektsåret 1971.

bokstav h

Sluttvederlag som etter overenskomst mellom hovedorganisasjoner for arbeidstakere og arbeidsgivere blir utbetalt arbeidstakere ved oppsigelse. Av tilleggssluttvederlag som blir utbetalt etter avtale mellom den enkelte arbeidsgiver og arbeidstakerne, regnes som inntekt bare den del som overstiger 50 pst. av det beløp den enkelte arbeidstaker har krav på etter avtale som nevnt i første punktum. Når sluttvederlag etter første punktum utbetales i forbindelse med at arbeidstakere som har fylt 64 år mottar avtalefestet pensjon (AFP), gjelder skattefriheten for inntil kr 950 pr måned. Bestemmelsen i forrige punktum gjelder tilsvarende for arbeidstakere født i 1944 eller tidligere som etter fylte 62 år mottar tilsvarende avtalefestet pensjon i henhold til vedtekter godkjent av vedkommende departement.

Beløpsgrensen ble sist endret med virkning f o m inntektsåret 1992.

§ 42b nr 1

Nettoinntekt av egen bolig som nevnt i § 42, niende ledd, beregnes med 2,5 pst. av eiendommens ligningsverdi 1. januar i ligningsåret etter fradrag som fastsatt i nr. 2. For den del av ligningsverdien som før fradrag etter nr. 2 overstiger kr 451.000 skal nettoinntekten likevel beregnes med 5 pst.

I beregningsgrunnlaget medtas ligningsverdien for bolighuset, øvrige hus som nyttes i tilknytning til dette samt tomten. Tomtens verdi medtas likevel ikke når tomten er festet. Festeavgiften kommer da ikke til fradrag ved inntektsligningen.

Beløpsgrensen ble sist endret med virkning f o m inntektsåret 1996.

§ 42b nr 2

Ved beregning av nettoinntekt etter bestemmelsene i nr. 1 skal det gjøres et fradrag på kr 51.250 i ligningsverdien. Verdien av fritidsbolig skal dog ikke reduseres.

Har den skattepliktige flere boligeiendommer som det beregnes inntekt av etter bestemmelsene i nr. 1 eller nr. 8, skal det for samme tidsrom bare gis ett fradrag.

Beløpsgrensen ble sist endret med virkning f o m inntektsåret 1996.

§ 42b nr 8

Inntekt av bolig som nevnt i § 42 tiende ledd beregnes med summen av

• 2,5 pst. av andel av eiendommens ligningsverdi 1. januar etter fradrag som fastsatt i nr. 2. For den del av andel av ligningsverdi som før fradrag etter nr. 2 overstiger kr 451.000 skal inntekt likevel beregnes med 5 pst.

• andel av selskapets øvrige inntekter

• andel av gevinst ved realisasjon av selskapets eiendommer.

• Til fradrag i inntekt etter foregående ledd kommer

• andel av selskapets renteutgifter

• andel av beløp som nevnt i § 44 første ledd k til fordel for selskapets arbeidere og funksjonærer i heldagsstilling

• andel av ekstrautgifter i selskapet som skyldes ekstraordinær skade som nevnt i nr. 5

• andel av selskapets utgifter som ikke har tilknytning til den prosentlignede boligeiendom

• andel av tap ved realisasjon av selskapets eiendommer.

Prosentinntekt beregnes fra og med det inntektsår da halvparten av leilighetene er ferdigstilt pr. 1. januar. For tidligere inntektsår skal andre inntekter og utgifter som nevnt summeres og senere fordeles til beskatning hos andelshaverne over fire år, med en fjerdedel hvert år. Slik fordeling skjer første gang det år halvparten av leilighetene er ferdigstilt pr. 1. januar. Byggelånsrenter fordeles på samme måte.

Som andel av selskapets inntekter og utgifter regnes forholdet mellom påløpt husleie for andelshaver i året og påløpt husleie for samtlige boenheter for andelshavere i året.

Nr. 3, 4, 6 og 7 får tilsvarende anvendelse ved beregning av inntekt for eiendom som nevnt i § 42 tiende ledd.

Beløpsgrensen ble sist endret med virkning f o m inntektsåret 1996.

§ 43 første ledd bokstav c

Andre tilfeldige gevinster ved spill, konkurranser, lotterier o.l. anses som skattepliktig inntekt i sin helhet, når verdien overstiger kr. 10.000.

Beløpsgrensen ble sist endret med virkning f o m inntektsåret 1990.

§ 44 første ledd

Fra det antatte bruttobeløp av inntekten dras, foruten renter av skattyterens gjeld, alle utgifter som skjønnes å være pådratt til inntektens ervervelse, sikrelse og vedlikeholdelse. Til avdrag kommer således:

bokstav g nr 1 første og annet ledd

Utgifter ved overtagelse og bestyrelse av embete eller annen tjenestestilling, så vel som byrder, der påhviler sådan stilling, såsom bestallingsgebyr, utgifter til stedfortreder, flytnings-, kontor- og reiseutgifter eller i tilfelle underskudd på den til sådanne utgifters bestridelse tilståtte godtgjørelse, jfr. dog nr. 4.

Fradrag etter første ledd skal minst settes til et beløp som svarer til 20 pst. av lønnen. Som lønn regnes også annet vederlag for arbeid i offentlig eller privat tjeneste, herunder honorar, tantieme, provisjon, serveringspenger, drikkepenger og lignende samt verdien av fritt hus og andre naturalytelser. Som lønn skal også regnes vartpenger, pensjoner, livrenter og lignende ytelser. Ved beregningen av fradraget skal inntekten rundes av nedover til nærmeste tall som kan deles med 100. Fradrag beregnet etter reglene i dette ledd skal ikke settes lavere enn kr 3.700 og ikke høyere enn kr 31.300. Fradraget skal regnes å omfatte også utgifter til tvungne innskudd i vikarkasse som nevnt i h nr. 1, til forsikring som nevnt i annet ledd nr. 2 og premie til frivillig trygd som nevnt i folketrygdloven § 8-39. Det samme gjelder fradragsberettigede forsikringspremier som inngår i ikke-fradragsberettigede fagforeningskontingenter.

Beløpsgrensene ble sist endret med virkning f o m inntektsåret 1997.

bokstav g nr 4

Det innrømmes fradrag for nødvendige utgifter til reise mellom hjem og arbeidssted med det beløp som overstiger kr 6.000.

Beløpsgrensen ble sist endret med virkning f o m inntektsåret 1990.

§ 44 annet ledd

Fradrag kan kreves for i inntektsåret betalt:

1. Premie, innskudd og tilskudd til premiefond under individuelle pensjonsavtaler som er i samsvar med regler gitt av departementet. Fradraget kan ikke overstige kr 30 000. Premie, innskudd og tilskudd til premiefond som overstiger fradragsrammen, kommer til fradrag i det påfølgende år og inngår i dette års fradragsramme. Departementet kan fastsette nærmere regler om inntektsgrunnlaget for fradragsrammen, regler om bruk av midler i premiefond og regler om overføring av premie, innskudd og tilskudd til premiefond som overstiger fradragsrammen til det påfølgende år. Departementet kan også fastsette regler om pantsettelsesforbud og adgang til omstøtelse av midler plassert i individuell pensjonsavtale, og om at forsikringsavtalelovens regler om begunstigelse skal gis tilsvarende anvendelse for individuell pensjonsavtale.

Beløpsgrensen ble sist endret med virkning f o m inntektsåret 1991.

2. Premie til frivillig syke- og ulykkesforsikring og til syke- og ulykkesforsikring etablert ved tariff- eller arbeidsavtale, med tilsammen inntil kr. 700. Ektefeller som lignes etter § 16, fjerde ledd, kan tilsammen ikke kreve større fradrag enn bestemt i forrige punktum.

Beløpsgrensen ble sist endret med virkning f o m inntektsåret 1962.

§ 44 tredje ledd

Det kan kreves fradrag for utgifter til planering for jordbruksformål og til nydyrking og overflatedyrking av jord, herunder ikke medregnet verdien av skattyterens eget arbeid. Utgifter til planering kan dog bare kreves fratrukket når planeringen er gjennomført i samsvar med regler fastsatt av vedkommende departement, og blir - når beløpet overstiger kr 10.000 - å føre til fradrag med 1/10 for det år arbeidet er ferdig og 1/10 for hvert av de 9 følgende år. Ved beregningen av fradraget skal den del av utgiftene som er dekket ved offentlig bidrag settes ut av betraktning.

Beløpsgrensen ble sist endret med virkning f o m inntektsåret 1982.

§ 44 fjerde ledd

Foreningskontingent kan ikke kreves fratrukket inntekten. Fradrag kan likevel kreves for:

1. kontingent til landsomfattende arbeidstakerorganisasjon som har forhandlingsrett etter lov om offentlige tjenestetvister, eller har inngått tariffavtale på vegne av medlemmene. Det samme gjelder kontingent til Norges Fiskarlag.

Departementet kan bestemme at kontingent til enkelte organisasjoner skal kunne fratrekkes inntekten selv om vedkommende organisasjon ikke er landsomfattende.

Kontingent til arbeidstakerorganisasjonen opprettet etter 1 juli 1977 kan bare kreves fratrukket inntekten når organisasjonen står tilsluttet en hovedsammenslutning. Departementet kan samtykke i at også kontingent til andre organisasjoner opprettet etter det nevnte tidspunkt kan føres til fradrag i inntekten.

Fradrag som nevnt i dette nummer er betinget av at skattyteren er lønnstaker eller aktiv fisker og betaler slik kontingent. Fradrag kan samlet gis med inntil kr. 1.800, eller med en forholdsmessig del av dette beløp når fradragsberettiget kontingent bare er betalt for en del av inntektsåret.

Innbefatter kontingent som nevnt i første ledd første punktum forsikringspremie, kommer også denne del av kontingenten til fradrag etter bestemmelsene i foregående ledd i dette nummer i den utstrekning premien ikke overstiger grenser som fastsettes av departementet.

3. Kontingent til landsomfattende yrkes- og næringsorganisasjon som har til hovedformål å ivareta de økonomiske interesser for den ervervsgruppe som skattyteren tilhører. Den del av kontingenten som går til forsikringspremie eller til andre formål utenfor foreningsvirksomheten er ikke fradragsberettiget.

Fradraget gis kun til aktive yrkesutøvere eller næringsdrivende, og er betinget av at det senest ved selvangivelsesfristens utløp legges frem attest for innbetalt kontingent. Fradrag kan enten gis med inntil kr. 1.800 eller med inntil 4 promille av samlet utbetalt lønn. Fradrag gis ikke dersom skattyter krever fradrag etter dette ledd nr. 1. Samlet fradrag etter dette ledd nr. 2 og 3 kan ikke overstige 4 promille av samlet utbetalt lønn.

Departementet avgjør i tvilstilfelle om en sammenslutning skal regnes for yrkes- eller næringsorganisasjon. Når særlige grunner foreligger, kan departementet avgjøre at kontingent til slik organisasjon skal være fradragsberettiget selv om vedkommende organisasjon ikke er landsomfattende.

Beløpsgrensene ble sist endret med virkning f o m inntektsåret 1980.

§ 44 femte ledd

Det kan kreves fradrag ved inntektsansettelsen for tilskudd til institutt som under medvirkning av staten forestår vitenskapelig forskning. Fradrag kan også kreves for tilskudd til institutt som under medvirkning av staten forestår yrkesopplæring som kan ha betydning for skattyteren i hans ervervsvirksomhet. Fradrag etter reglene i dette ledd kan - når tilskuddet utgjør mer enn kr. 10.000 - ikke overstige 10 pst. av skattyterens inntekt i det år da tilskuddet er ytet.

Beløpsgrensen ble sist endret med virkning f o m inntektsåret 1948.

§ 44 sjette ledd

Foreldrefradrag i inntekten kan kreves når begge ektefeller har inntekt av arbeid, og har hjemmeværende barn under 12 år i inntektsåret. Fradraget gis i den laveste inntekten. Fradraget er 43 pst av denne inntekten for ett barn under 12 år, høyst kr 4.000. For to eller flere barn under 12 år er fradraget 53 pst av inntekten, høyst kr 5.100. Inntekt av arbeid i den annen ektefelles eller felles bedrift fastsettes i tilfelle etter reglene i § 16 femte ledd. Dette gjelder også ved felles ligning. Er den ene av ektefellene ufør, under utdanning eller på annen lignende måte forhindret fra å ha daglig pass og stell av barn, kan den annen ektefelle kreve fradraget i sin arbeidsinntekt. Det samme gjelder når den ene av ektefellene har negativ personinntekt etter fjerde kapittel. Når utgifter til pass og stell av barn legitimeres, forhøyes beløpsgrensene ovenfor til kr 20.000 for ett barn, og til kr 23.900 for to eller flere barn. For barn som på grunn av handicap e.l. har særskilt behov for omsorg og pleie, kan det gis foreldrefradrag for legitimerte utgifter etter foregående punktum, også om barnet er over 12 år.

Beløpsgrensene ble sist endret med virkning f o m inntektsåret 1997.

§ 44 syvende ledd

Foreldrefradrag kan også kreves i enslig forsørgers inntekt, når forsørgeren er yrkesaktiv og har omsorg for barn under 12 år i inntektsåret. Fradraget er 43 pst av inntekten for ett barn under 12 år, høyst kr 4.000. For to eller flere barn under 12 år er fradraget 53 pst av inntekten, høyst kr 5.100. Når utgifter til pass og stell av barn legitimeres, forhøyes beløpsgrensene ovenfor til kr 20.000 for ett barn, og til kr 23.900 for to eller flere barn. For barn som på grunn av handicap e.l. har særskilt behov for omsorg og pleie, kan det gis foreldrefradrag for legitimerte utgifter etter foregående punktum, også om barnet er over 12 år.

Beløpsgrensene ble sist endret med virkning f o m inntektsåret 1997.

§ 44 ellevte ledd

nr 1 Boligsparing for ungdom (BSU).

b. Innbetalt sparebeløp kan ikke overstige kr 10.000 pr. inntektsår. For ektefeller som lignes under ett for begges samlede formue og inntekt gjelder beløpsgrensene i forrige punktum for hver av ektefellene. Sparebeløp fra barn som lignes under ett med foreldre, jf. § 16 syvende og åttende ledd, kommer bare til fradrag i skatt på inntekt som lignes særskilt. Samlet innbetalt sparebeløp på kontoen kan ikke overstige kr 60.000. Fra og med det år skattyter disponerer over sparebeløp etter denne bestemmelse gis det ikke fradrag. Departementet kan gi regler om adgangen til å disponere over avkastningen på kontoen. Når det er gitt fradrag etter denne bestemmelse, og skattyter disponerer sparemidlene på annen måte enn bestemt av departementet, gjøres et tillegg i skatt i disposisjonsåret tilsvarende tidligere fradrag i skatt.

Beløpsgrensene ble sist endret med virkning f o m inntektsåret 1992

nr 2 Aksjesparing med skattefradrag (AMS).

a) Fradrag i skatten skal gis med 15 pst. av innskudd i verdipapirfond, jf. bokstav d, eller av kostpris ved kjøp av eller tegning av aksjer eller grunnfondsbevis i selskap eller foretak registrert i Verdipapirsentralen. Departementet kan gi bestemmelser om at enkelte selskap registrert i Verdipapirsentralen ikke skal omfattes av foranstående punktum. Fradraget regnes ikke av et høyere beløp enn kr 5 000 i klasse 1 og kr 10 000 i klasse 2. Grensebeløpet i klasse 2 gjelder også for skattepliktige i klasse 1 som nevnt i § 76 og § 77 nr. 1-4, og for ektefeller hvor den ene lignes etter § 16 fjerde eller femte ledd. Foreldre kan ikke kreve fradrag i skatt på bakgrunn av AMS-innskudd eller -investering i barnas navn.

Beløpsgrensene ble sist endret med virkning f o m inntektsåret 1992.

§ 44 syttende ledd

Sjømenn kan kreve et særskilt fradrag med inntil 30 pst. - begrenset til kr 70.000 - av skattepliktig inntekt om bord.

Beløpsgrensen ble sist endret med virkning f o m inntektsåret 1992.

§ 44 A-1 Hvilke driftsmidler m.v. avskrives.

Varige og betydelige driftsmidler avskrives etter reglene i § 44A. Det samme gjelder driftsmidler ervervet eller påkostet som følge av påbud om forbedringer av det indre eller ytre miljø. Et driftsmiddel regnes som varig når det ved ervervet antas å ha en brukstid på minst tre år.

Driftsmiddel regnes som betydelig når kostpris er kr. 15.000 eller høyere, inkludert investeringsavgift.

Ervervet forretningsverdi med kostpris kr 15.000 eller høyere avskrives etter reglene i § 44A.

Beløpsgrensene ble sist endret med virkning f o m inntektsåret 1992.

§ 44 A-9 Rest på saldo.

Avskrivningsgrunnlag og negativ gevinst- og tapskonto mindre enn kr. 15.000 kan fradragsføres.

Negativ saldo etablert i medhold av § 44 A-6 annet ledd og positiv gevinst- og tapskonto mindre enn kr. 15.000 skal inntektsføres.

Beløpsgrensene ble sist endret med virkning f o m inntektsåret 1992.

§ 48 annet ledd nr 1

Tidligere avsatte skogavgiftsmidler som utbetales er skattepliktig inntekt. Ved utbetaling av skogavgiftsmidler gjelder likevel følgende særregler:

1. Frigitte skogavgiftsmidler som nyttes til skogkultur og skogsveier, samt til alternative avvirkningsfremmende investeringer i et vernet skogsområde hvor det er fastsatt restriktive forskrifter for bygging av skogsveier, tas til inntekt etter følgende satser:

65 pst. av de første kr 50.000

75 pst. av de neste kr 50.000

90 pst. av de neste kr 400.000

95 pst. av det overskytende beløp.

Beløpsgrensene ble sist endret med virkning f o m inntektsåret 1983.

§ 48 niende ledd

Ved avbrudd av gjennomsnittsligningen blir den del av det virkelige utbytte (årsinntekten) som for de siste fire år sett under ett måtte overstige gjennomsnittsinntekten for det samme tidsrom, særskilt å skattlegge ved endring av ligning. Har den skattepliktige ikke vært gjennomsnittslignet så lenge som fire år, tas ved endringen hensyn til de år hvor gjennomsnittsligning har funnet sted. Endring av ligning foretas bare når det virkelige utbytte overstiger gjennomsnittsinntekten som nevnt med minst kr. 15.000.

Beløpsgrensen ble sist endret med virkning f o m inntektsåret 1954.

§ 49 nr 2

Skattepliktig som i til sammen minst 130 dager av inntektsåret personlig har drevet eller deltatt i fiske eller fangst på havet eller langs kysten, kan kreve særfradrag i inntekten med et beløp som utgjør 30 pst. av netto arbeidsinntekt av fisket eller fangsten, dog høyst med kr 70.000. Fradrag gis ikke samtidig med fradrag etter § 44 syttende ledd. Departementet kan gi nærmere regler om utfylling og gjennomføring av disse bestemmelser.

Beløpsgrensen ble sist endret med virkning f o m inntektsåret 1992.

§ 53 siste ledd

Opphavsmann til åndsverk (herunder patentert oppfinnelse), kan, når hans inntekt i det sist forløpne år i vesentlig grad overstiger inntekten i de to forutgående år, kreve å få den samlede inntekt for disse tre år fordelt med like stort beløp hvert år. Endring av ligningen blir i tilfelle å foreta for de to forutgående år. Kravet må framsettes innen den frist som gjelder for innlevering av selvangivelse. Bestemmelsene i dette ledd får bare anvendelse når opphavsmannens samlede inntekt i det sist forløpne år overstiger kr. 10.000.

Beløpsgrensen ble sist endret med virkning f o m inntektsåret 1948.

§ 60 annet ledd bokstav a

Beregnet kapitalavkastning i virksomheten settes til kapitalavkastningsgrunnlaget multiplisert med en kapitalavkastningsrate. Stortinget fastsetter den maksimale kapitalavkastningsraten for det enkelte inntektsår. I kapitalavkastningsgrunnlaget medregnes følgende eiendeler, forutsatt at de har virket i virksomheten:

a. Varige og betydelige driftsmidler. Et driftsmiddel regnes som varig når det ved ervervet antas å ha en brukstid på minst tre år. Et driftsmiddel regnes som betydelig når kostpris er kr 15000 eller høyere, inkludert investeringsavgift.

Beløpsgrensen ble sist endret med virkning f o m inntektsåret 1992.

§ 72 første ledd

Formuesskatten til kommunen må ikke utgjøre mer enn kr. 10 og ikke mindre enn kr. 4 av hvert kr. 1.000.

Beløpsgrensene ble sist endret med virkning f o m inntektsåret 1970.

§ 75 første ledd

Personlige skattytere skal ha klassefradrag i inntekten ved kommuneligningen. Klassefradraget er 24.100 kroner i klasse 1 og 48.200 kroner i klasse 2.

Beløpsgrensene ble sist endret med virkning f o m inntektsåret 1997.

§ 76 første ledd

Skattyter som forsørger andre enn barn som han har krav på barnetrygd eller forsørgerfradrag for, skal ha et særfradrag i inntekten når det ville være urimelig å la forsørgelsen være uten virkning ved skattleggingen av forsørgeren. Særfradraget skal være kr 5.000 for hver forsørget person. Hvis det er klart at mindre enn halvparten av den forsørgedes ordinære leveomkostninger i inntektsåret er dekket av skattyteren, skal særfradraget reduseres til det halve eller falle bort. Et barn regnes ikke som forsørget dersom det uten behovsprøving mot foreldreinntekt har rett til lån i Statens lånekasse for utdanning for en større del av året.

Beløpsgrensen ble sist endret med virkning f o m inntektsåret 1988.

§ 77 nr 1 første ledd

Fra og med den måned skattyteren fyller 70 år gis det et særfradrag i inntekten på kr. 1.470 pr. påbegynt måned. Ektefeller gis til sammen samme særfradragsbeløp som enslige.

Beløpsgrensen ble sist endret med virkning f o m inntektsåret 1994.

§ 78 nr 1

For skattytere som har rett til fradrag etter § 77 nr. 1 og 2, skal det ikke beregnes skatt eller trygdeavgift når den alminnelige inntekt ikke overstiger kr 67.000 for enslige og kr 104.400 for ektepar og samboere som går inn under § 16 tolvte ledd. Det samme gjelder for skattytere som mottar overgangsstønad etter folketrygdloven § 15-7, § 16-7 eller § 17-6 eller pensjon etter folketrygdloven § 16-7 eller § 17-5, eller som etter fylte 64 år mottar avtalefestet pensjon (AFP). Bestemmelsen kommer også til anvendelse overfor skattytere født i 1944 eller tidligere som etter fylte 62 år mottar tilsvarende avtalefestet pensjon i henhold til vedtekter godkjent av vedkommende departement. For skattytere som nevnt skal kommuneskatt, fylkesskatt, fellesskatt og trygdeavgift ikke overstige 55 prosent av inntekt over beløpsgrensene. Ved fastsettelsen av inntekten skal det gjøres et tillegg på 5 prosent av skattyters og eventuell ektefelles eller samboers nettoformue ved statsskatteligningen, utover skattefritt beløp etter § 79.

Beløpsgrensen ble sist endret med virkning f o m inntektsåret 1997.

§ 79

Skattepliktige som etter § 75 har krav på skattefritt fradrag i inntekten, skal ha et skattefritt fradrag i formuen på kr. 120.000. Når skattyteren er skattepliktig til flere kommuner, gjelder reglene i § 75 siste ledds første og annet punktum tilsvarende for formuen.

Beløpsgrensen ble sist endret med virkning f o m inntektsåret 1992.