3 Endringer i foreldrefradraget

3.1 Innledning og oversikt over gjeldende rett

Skatteloven § 44 sjette og syvende ledd har bestemmelser om at foreldre etter nærmere betingelser kan kreve fradrag for utgifter til pass og stell av barn. Dette fradraget kalles foreldrefradrag.

Ektefeller som har hjemmeværende barn under 12 år har rett til foreldrefradrag dersom begge ektefeller har inntekt av arbeid, eller dersom den ene har inntekt av arbeid og den andre er ufør, under utdanning eller på annen lignende måte er forhindret fra å ha daglig pass og stell av barn. Det samme gjelder når den ene av ektefellene har negativ personinntekt beregnet etter skatteloven kapittel fire. Regelen anses å gjelde også for samboere med felles barn. Foreldrefradrag kan også kreves av enslig forsørger når forsørgeren er yrkesaktiv og har omsorg for barn under 12 år.

For inntektsåret 1997 er fradraget for ett barn 43 pst av inntekten, dog høyst 4 000 kroner. For to eller flere barn er fradraget 53 pst av inntekten, høyst 5 100 kroner. Når utgiftene legitimeres, forhøyes beløpsgrensene til 20 000 kroner for ett barn og til 23 900 kroner for to eller flere barn. Har begge ektefeller inntekt, skal fradraget beregnes av og gis i den laveste inntekten. Har bare den ene ektefellen inntekt, og den andre er ufør, under utdanning e l, gis fradraget i førstnevntes inntekt.

Departementet foreslår at foreldrefradraget for ulegitimerte utgifter oppheves. Det foreslås også en lempning i vilkårene for å få foreldrefradrag, slik at alle foreldre (uansett om de er yrkesaktive eller ikke) som kan dokumentere faktiske utgifter til pass og stell av hjemmeværende barn under 12 år får rett til fradraget. Det foreslås også forenklinger i reglene for fastsettelsen av foreldrefradraget og for hvilken inntekt fradraget skal gis i.

3.2 Departementets vurderinger og forslag

3.2.1 Foreldrefradrag for ulegitimerte utgifter

Dersom utgiftene til pass av barn ikke legitimeres, gis det fradrag begrenset oppad til 4 000 kroner for ett barn og 5 100 kroner for to eller flere barn. Når utgifter til stell og pass av barn ikke kan dokumenteres, er det imidlertid nærliggende å anta at utgiftene er små (eller ingen), og det er liten grunn til å opprettholde fradragsadgangen i disse tilfellene. Departementet foreslår derfor at fradraget for udokumenterte utgifter oppheves.

3.2.2 Vilkåret om arbeidsinntekt

I Dok 8:85 (1996-97) ble det fremmet forslag om å gjøre retten til foreldrefradrag uavhengig av om begge ektefeller eller samboere med felles barn har arbeidsinntekt. På bakgrunn av dette forslaget ba et flertall i finanskomiteen i Innst S nr 289 (1996-97) departementet vurdere dette forslaget i Nasjonalbudsjettet for 1998.

Foreldrefradraget skal kompensere for at foreldres livssituasjon med yrkesaktivitet, utdanningsaktivitet mv nødvendiggjør bruk av en del av familieinntekten til pass og stell av barn. Når hjemmeværende foreldre kan passe barna, er det ingen slik sammenheng mellom inntektsopptjeningen og utgifter til barnepass.

Departementet ser likevel at det kan være rimelig at det gis et inntektsfradrag i form av foreldrefradrag for utgifter til pass og stell av barn også i tilfeller hvor den ene av foreldrene er hjemmeværende og kunne ha passet barnet, men det likevel er påløpt dokumenterte utgifter til barnepass. Særlig i tilfeller hvor den ene av foreldrene er hjemme for en kortere periode ville det være urimelig å ikke gi fradrag for slike utgifter. Departementet foreslår derfor at foreldrefradrag gis uavhengig av om begge foreldrene har arbeidsinntekt. Hovedvilkåret for å oppnå foreldrefradrag blir etter dette at faktiske utgifter til pass og stell av hjemmeværende barn under 12 år kan dokumenteres. Foreldrefradrag vil etter dette gis til ektepar/samboere/enslig forsørger hvor begge eller den ene av foreldrene er hjemmeværende, arbeidsledig, under utdanning e l, forutsatt at faktiske utgifter til pass og stell av barn kan dokumenteres. En slik utvidelse av regelens anvendelsesområde vil innebære en betydelig forenkling av bestemmelsen. Det antas for øvrig å være få tilfeller der for eksempel begge foreldrene er hjemmeværende, og disse samtidig har utgifter til pass og stell av barn.

Retten til foreldrefradrag blir etter dette den samme for ektepar/samboere og enslig forsørger. Av denne grunn foreslås en felles regel for samtlige foreldre, og særregelen for enslig forsørger i syvende ledd kan da oppheves.

Det foreslås å opprettholde retten til foreldrefradrag også når barnet er over 12 år, dersom det på grunn av handikap e l har særskilt behov for omsorg og pleie.

3.2.3 Fastsettelsen av foreldrefradraget og hvilken inntekt fradraget skal gis i

Maksimumsgrensen for foreldrefradraget fastsettes i dag som en viss prosentandel (43 pst for ett barn, og 53 pst for to eller flere barn) av arbeidsinntekten, herunder lønnsinntekt og inntekt av aktiv deltakelse i næringsvirksomhet. Foreldrefradraget beregnes av og gis i den laveste inntekten. Disse reglene er begrunnet i at foreldrefradraget er knyttet opp til inntjeningen av arbeidsinntekt og at fradraget derfor bør begrenses i de tilfellene hvor den ene av foreldrene er så lite yrkesaktiv (har så liten arbeidsinntekt) at behovet for betalt barnepass på grunn av yrkesaktivitet ikke anses å være tilstede.

Det er ovenfor foreslått at foreldrefradraget ikke lenger skal være knyttet opp mot inntjeningen av arbeidsinntekt. Det er derfor ikke lenger behov for en prosentmessig begrensning av foreldrefradraget i de tilfellene hvor den ene ektefellen er lite yrkesaktiv. Begrensningen av fradraget har i dag også liten praktisk betydning, fordi fradraget er begrenset oppad til maksimumsbeløp (for inntektsåret 1997 20 000 kroner for ett barn, og 23 900 kroner for to eller flere barn). Prosentsatsene er så høye at det i praksis er maksimumsbeløpet i kroner som begrenser fradraget. Departementet foreslår derfor at den prosentmessige (43 eller 53 pst) begrensningen av fradraget oppheves. Foreldrefradraget vil etter dette kun være begrenset av utgiftenes størrelse og bestemte maksimumsbeløp. Dette vil innebære en forenkling av regelverket.

Etter departementets vurdering er det heller ikke nødvendig å beholde regelen om at fradraget gis i den laveste inntekten. Det foreslås derfor at fradraget først gis i den høyeste inntekten. Dersom ikke hele fradraget kan nyttiggjøres i den høyeste inntekten, kan det resterende beløp overføres til fradrag i den laveste inntekten. Dersom fradraget først gis i den høyeste inntekten, unngås i de fleste tilfeller en oppsplitting av fradraget. Dette er ønskelig ut fra forenklingshensyn. Ved enighet om en annen fordeling, for eksempel ved at hele fradraget føres i selvangivelsen til den av ektefellene som har lavest inntekt, kan denne fordeling legges til grunn.

Når fradragsretten ikke lenger er knyttet til yrkesaktivitet, er det ikke grunn til at fradraget kun skal gis i inntekt som skriver seg fra foreldrenes arbeidsinnsats. Foreldrefradrag bør derfor gis i all alminnelig inntekt, det vil si inntekt vunnet ved arbeid, virksomhet og kapital. Også dette vil innebære en forenkling av regelverket. Det vil ikke være adgang til å fremføre ubenyttet fradrag til senere inntektsår, jf vedlagte forslag til endring av syvende ledd.

3.2.4 Samboere med felles barn

Samboere med felles barn omfattes ikke av ordlyden i dagens regel om foreldrefradrag. I praksis blir imidlertid regelen gitt tilsvarende anvendelse på samboere. Denne praksisen foreslås lovfestet.

3.3 Ikrafttreden

Det vises til forslag til endring av skatteloven § 44 sjette og syvende ledd. Departementet foreslår at endringene trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 1998.