6 Endringer i formuesbeskatningen
6.1 Innledning
Dagens formuesskattesystem er kjennetegnet ved ulike prinsipper for verdsettelse av de forskjellige formuesobjektene. Departementet fremmer derfor flere forslag om et system der en i større grad verdsetter ulike formuesobjekter likt, og dermed kan opprettholde dagens formuesskatteinntekter med lavere skattesatser på formue.
Departementet foreslår derfor følgende endringer:
den alminnelige sats ved beregning av formuesskatt til kommunene settes ned fra 1 pst til 0,7 pst og at høyeste sats til staten reduseres fra 0,5 pst til 0,4 pst
rabattene ved formuesverdsettelsen av aksjer fjernes
65-pst-regelen fjernes
mer realistiske regler for formuesverdsettelse av skip.
Det vises til omtale av bakgrunnen for forslagene i Nasjonalbudsjettet 1998 kapittel 5.3.4, samt til St prp nr 1 (1997-98) vedrørende opphevelsen av 65-pst-regelen og reduksjonen av formuesskatten til staten.
6.2 Fjerning av aksjerabattene ved formuesligningen
6.2.1 Gjeldende rett
Etter selskapsskatteloven § 2-2 verdsettes ikke-børsnoterte aksjer til 30 pst av aksjenes forholdsmessige andel av aksjeselskapets samlede skattemessige formuesverdi. Børsnoterte aksjer, grunnfondsbevis og andeler i aksjefond verdsettes til 75 pst av kursverdien.
6.2.2 Departementets forslag
Som ledd i omleggingen i formuesskattereglene foreslår departementet at aksjerabattene fjernes. Ikke-børsnoterte aksjer skal etter forslaget verdsettes til 100 pst av aksjenes forholdsmessige andel av aksjeselskapets samlede skattemessige formuesverdi. Ikke-børsnoterte aksjer i utenlandske selskap verdsettes til 100 pst av antatt salgsverdi. Børsnoterte aksjer, grunnfondsbevis og andeler i aksjefond skal verdsettes til 100 pst av kursverdien.
Det vises til forslag til endringer i selskapsskatteloven § 2-2. Det foreslås at endringene får virkning fra og med inntektsåret 1998. Departementet viser forøvrig til omtale i kapittel 5.3.4 i Nasjonalbudsjettet 1998.
6.3 Endringer i arveavgiftsloven
Etter arveavgiftsloven § 11 A første ledd første punktum skal verdien av ikke-børsnoterte aksjer fastsettes etter selskapsskatteloven § 2-2 nr 2, det vil si til 30 pst av aksjenes skattemessige formuesverdi. Aksjer i utenlandske selskaper som ikke er børsnoterte, skal verdsettes til 30 pst av aksjenes antatte omsetningsverdi 1. januar i ligningsåret. Departementet har lagt til grunn at aksjer i utgangspunktet skal verdsettes til selskapets skattemessige formuesverdi pr 1. januar i året for rådighetservervet.
Det tilsiktes ikke noen endring i arveavgiftsreglene som følge av forannevnte endringsforslag i selskapsskattelovens regler om formuesbeskatning av aksjer. Det er da nødvendig å endre arveavgiftsloven § 11 A første ledd første punktum, slik at det der fremgår at overførte aksjer fortsatt kan verdsettes til 30 pst av aksjenes forholdsmessige andel av aksjeselskapets samlede skattemessige formuesverdi. Det foreslås videre at verdsettelsen av utenlandske aksjer fortsatt skal være 30 pst av selskapets formuesverdi. Arveavgiftsloven § 11 A blir da en selvstendig rabattbestemmelse.
Reglene om verdsettelse av ikke-børsnoterte aksjer ved beregning av arveavgift vil inngå i en generell revisjon av arveavgiftsreglene som departementet vil starte på et senere tidspunkt.
Det vises til forslag til endring i arveavgiftsloven § 11 A første ledd. Det foreslås at endringen trer i kraft med virkning for arv og gaveoverføringer 1. januar 1998 eller senere.
6.4 Endringer i verdsettelsen av skip mv
6.4.1 Gjeldende regler
Skip som eies direkte, i enmannsforetak eller i deltakerlignet selskap, må verdsettes med sikte på eiernes personlige formuesligning. Skip eiet av ikke-børsnotert aksjeselskap må verdsettes fordi selskapsformuen danner grunnlaget for verdsettelsen av aksjene i selskapet (ved aksjonærenes formuesligning). Skip eiet av børsnotert aksjeselskap verdsettes ikke for skattemessige formål, fordi aksjene i selskapet i stedet verdsettes direkte på grunnlag av aksjekursen.
Formuesverdsettelsen av skip er regulert i Skattedirektoratets takseringsregler fastsatt av Skattedirektoratet i medhold av ligningsloven § 7-1 og delegeringsvedtak av 22. januar 1982. Verdsettelsesreglene for skip gjelder også for borefartøyer, boligrigger og fiskefartøyer.
Etter takseringsreglene skal nybygde skip i leveringsåret verdsettes til 55 pst av kostpris. Fra år 2 til og med år 15 skjer verdsettelsen etter en skala med utgangspunkt i 15 pst reduksjon av foregående års formuesverdi. Dette omregnes til årlige prosentandeler av opprinnelig kostpris. Eksempelvis får et 1 år gammelt skip en skattemessig verdi i formuesskatten på 47 pst av kostpris, et 2 år gammelt skip får 40 pst som verdi, et 3 år gammelt skip får 34 pst osv. Årlig reduksjon er således atskillig mindre enn 15 pst av opprinnelig kostpris. Skip som er eldre enn 15 år verdsettes til 6 pst av kostpris. Dersom det på grunn av spesielle markedsforhold mv godtgjøres at salgsverdien for et skip vil være lavere enn den beregnede formuesverdi, kan salgsverdien legges til grunn.
For brukte skip skal kostprisen som ny legges til grunn selv om skipet skifter eier. Eierskifte for skipet, og dermed kjøpesummen for brukte skip, påvirker i hovedsak ikke verdsettelsen.
Etter gjeldende regler gis det en rabatt på 70 pst ved verdsettelsen av ikke-børsnoterte aksjer. Forutsettes det at kostprisen tilsvarer omsetningsverdien i leveringsåret, vil et skip som eies gjennom et ikke-børsnotert aksjeselskap på denne måten inngå i aksjonærens formue med 16,5 pst av kostprisen det året skipet er nytt.
6.4.2 Departementets forslag
Som et ledd i omleggingen av formuesskattereglene foreslår departementet at nybygde skip verdsettes til 85 pst av kostpris i leveringsåret. Deretter reduseres foregående års verdi med 15 pst. Omregnet til prosentandel av kostpris får da et 1 år gammelt skip en verdi på 72 pst, et 2 år gammelt skip en verdi på 61 pst, et 3 år gammelt skip får 52 pst osv.
Det foreslås videre at et skips formuesverdi ikke kan settes lavere enn 10 pst av kostpris.
Forslagene vil også omfatte skip etter eierskifte.
Endringene i formuesverdsettelsen for skip får også virkning for borefartøyer, boligrigger, fiskefartøyer og taubåter.
Dersom det på grunn av spesielle markedsforhold, skader mv godtgjøres at salgsverdien for et skip er lavere enn den beregnede formuesverdi, kan fortsatt salgsverdien legges til grunn.
Departementet foreslår at reglene skal få virkning fra og med inntektsåret 1998.
Ved verdsettelsen av ikke-børsnoterte aksjer er det aksjeselskapets samlede skattemessige formuesverdi 1. januar året forut for ligningsåret som er avgjørende. For at endringene skal få virkning fra og med inntektsåret 1998 for aksjonærer i ikke-børsnoterte selskaper, må de foreslåtte verdsettelsesreglene for skip få virkning for verdsettelsen av skip i ikke-børsnoterte selskap fra og med inntektsåret 1997. Dette vil ikke få betydning for selskapenes skatteplikt ettersom aksjeselskaper ikke er formuesskattepliktige.
Forslagene forutsetter ikke lovendring, da sjablonreglene for formuesverdsettelse av skip er fastsatt i Skattedirektoratets takseringsregler. Departementet vil be Skattedirektoratet om å tilpasse takseringsreglene til dette opplegget.
Departementet viser for øvrig til omtale i kapittel 5.3.7 i Nasjonalsbudsjettet 1998.
6.5 Endringer i satsen og fribeløpet ved formuesskatt til kommunene
Departementet legger fram forslag om at høyeste sats ved beregningen av formueskatt til kommunene blir satt ned fra 1 pst til 0,7 pst. Videre foreslår regjeringen at det innføres ulike fribeløp i formuesskatten til kommunene avhengig av skatteklasse, og at fribeløpene økes fra 120 000 kroner til 140 000 kroner i klasse 0 og 1 og til 200 000 kroner i klasse 2.
Som en forenkling legges det også fram forslag om at høyeste sats skal gjelde når kommuner ikke har vedtatt en lavere sats. Dermed slipper kommunene å måtte gjøre nytt skattevedtak for hvert enkelt inntektsår.
Departementet viser til forslag til endringer i skatteloven § 72 første ledd og § 79. Forøvrig vises til omtale i kapittel 5.3.4 i Nasjonalbudsjettet 1998. Det foreslås at endringene trer ikraft straks med virkning fra og med inntektsåret 1998.