14 Regulering av inngangsverdien på grunnfondsbevis ved fondsemisjon
14.1 Innledning og sammendrag
I Ot.prp. nr. 1 for 2000-2001 foreslo departementet å begrense reguleringen av inngangsverdien på grunnfondsbevis slik at inngangsverdien bare skulle reguleres med endringer i sparebankers utjevningsfond. Forholdet til fondsemisjon i sparebanker ble ikke omtalt særskilt.
Fondsemisjoner i sparebanker kan gjennomføres ved at midler overføres til grunnfondsbeviskapitalen fra overkursfond eller utjevningsfond, eller midler kan overføres fra årets overskudd.
Når fondsemisjon i sparebank gjennomføres ved at midler overføres fra utjevningsfondet til grunnfondsbeviskapitalen, innebærer dette en reduksjon av utjevningsfondet og en tilsvarende økning av grunnfondsbeviskapitalen. Etter gjeldende rett vil en slik anvendelse av utjevningsfondet medføre en nedregulering av grunnfondsbeviseiernes inngangsverdier, slik at potensialet for skattemessig gevinst ved senere realisasjon øker. En slik fondsemisjon representerer imidlertid bare en omklassifisering av midler fra utjevningsfond til grunnfondsbeviskapital, og ved en slik omklassifisering vil kapitalens særlige tilknytning til grunnfondsbeviseierne være i behold.
Gjennomføres fondsemisjon ved overføring fra årets overskudd innebærer det en økning i den kapitalen grunnfondsbeviseierne anses å ha en særskilt rett til uten at dette reflekteres i grunnfondsbeviseiernes inngangsverdi.
Effekten av fondsemisjon ble ikke vurdert da reglene ble endret i 2000, og må anses utilsiktet. Det foreslås derfor å endre reglene, slik at fondsemisjon i sparebanker ikke vil innebære en nedregulering av grunnfondsbeviseiernes inngangsverdier.
14.2 Bakgrunn
Som et ledd i skattereformen i 1992 ble det etablert et system for at inngangsverdien på aksjer skulle reguleres med endringene i tilbakeholdt skattlagt kapital i selskapet, den såkalte RISK-metoden. Formålet med RISK-metoden var å forhindre dobbeltbeskatning av aksjeselskap og aksjonær ved beskatning av gevinst ved salg av aksjer. RISK-metoden ble gjort gjeldende fullt ut også for grunnfondsbevis.
I Ot.prp. nr. 1 for 2000-2001 foreslo departementet å begrense reguleringen av inngangsverdien på grunnfondsbevis til å gjelde grunnfondsbevis i sparebanker som hadde avsatt midler til utjevningsfond. Det ble videre foreslått at inngangsverdien for slike grunnfondsbevis bare skulle reguleres med grunnfondsbevisets andel av endringen i størrelsen på utjevningsfondet i løpet av eiertiden. Endringene ble vedtatt med virkning fra og med inntektsåret 2000.
Bakgrunnen for disse endringene var at de tidligere reglene med full RISK-regulering av grunnfondsbevis harmonerte dårlig med grunnfondsbeviseiernes rettslige stilling overfor innretningens formue. Ettersom de aktuelle innretningene ikke hadde aksjonærer, ble endringen i den tilbakeholdte skattlagte kapitalen bare fordelt på inngangsverdien til grunnfondsbevisene. Disse representerte imidlertid bare en svært begrenset del av den samlede kapitalen. Dermed var det ikke samsvar mellom den delen av tilbakeholdt skattlagt kapital som grunnfondsbeviseierne alternativt kunne ha fått utdelt løpende, og den totale tilbakeholdte skattlagte kapitalen, som var den størrelsen som inngangsverdien på grunnfondsbevisene ble RISK-regulert i forhold til.
Det ble blant annet uttalt:
«For at skattlegging av gevinst ved realisasjon av egenkapitalinstrument skal kunne innebære et større eller mindre element av dobbeltbeskatning av selskapsformuen, er det en forutsetning at egenkapitalinstrumentet gir eiendomsrett til innretningens egenkapital. Grunnfondsbevis gir, i motsetning til aksjer, ikke eiendomsrett til innretningens samlede egenkapital.»
Det ble videre uttalt:
«Etter departementets vurdering bør grunnfondsbevis i sparebanker som har avsatt midler til utjevningsfond RISK-reguleres på grunnlag av endringer i dette fondets størrelse i løpet av eiertiden. Utjevningsfondet kan anses som grunnfondsbeviseiernes andel av tilbakeholdt overskudd i sparebanken. Prinsipielt sett innebærer dette at grunnfondsbeviseierne i sparebanker anerkjennes å ha en særlig rett til utjevningsfondet, selv om grunnfondsbeviseiernes faktiske tilgang til dette fondet vil være sterkt begrenset.»
Etter lovendringen i 2000 er det påpekt at det ved fondsemisjon i sparebanker oppstår enkelte uheldige effekter i forhold til reguleringen av inngangsverdier for grunnfondsbevisene. Forholdet til fondsemisjon ble ikke vurdert i forbindelse med nevnte lovendring, og virkningene av fondsemisjon i sparebanker på grunnfondsbevisenes inngangsverdier er ikke tilsiktede.
14.3 Departementets vurderinger og forslag
Fondsemisjon i sparebanker kan gjennomføres ved at midler overføres fra overkursfond eller utjevningsfond til grunnfondsbeviskapitalen. En annen måte å gjennomføre fondsemisjon på er å overføre midler fra årets overskudd til grunnfondsbeviskapitalen.
Når fondsemisjon gjennomføres ved overføring fra utjevningsfond innebærer dette en reduksjon av vedkommende fond og en tilsvarende økning av grunnfondsbeviskapitalen. Etter gjeldende rett vil en slik anvendelse av utjevningsfondet medføre en nedregulering av grunnfondsbeviseiernes inngangsverdier. Overføringen innebærer imidlertid bare en overføring av kapitalen til et annet fond som grunnfondsbeviseierne har en særlig rett til. Dette kan tilsi at grunnfondsbeviseiernes inngangsverdi ikke bør nedreguleres i forbindelse med fondsemisjonen.
Gjennomføres fondsemisjon ved overføring fra årets overskudd vil dette ikke påvirke grunnfondsbeviseiernes inngangsverdi. Fondsemisjonen innebærer imidlertid en økning av den kapitalen grunnfondsbeviseierne anses å ha en særskilt rett til. Dette kan tilsi at en slik fondsemisjon bør føre til en oppregulering av inngangsverdiene på samme måte som om midlene hadde blitt tillagt utjevningsfondet.
I forbindelse med endringen av reglene for regulering av inngangsverdi på grunnfondsbevis ble ikke forholdet til fondsemisjon berørt. De effektene som oppstår ved fondsemisjon i sparebanker er etter departementets oppfatning utilsiktede effekter av endringene som ble vedtatt i 2000. Etter departementets vurdering er derfor behov for enkelte endringer i skatteloven § 10-34 sjuende ledd for å avhjelpe disse effektene.
Slike endringer som omtalt ovenfor innebærer at grunnfondsbeviskapitalen etter en fondsemisjon kan bestå av både innbetalt kapital og kapital som ikke er innbetalt av grunnfondsbeviseierne. Dette gjør det nødvendig å vurdere endringer for tilfeller der grunnfondsbeviskapital utdeles til grunnfondsbeviseierne. Grunnfondsbeviskapitalen kan nedskrives og nedskrivningsbeløpet benyttes til utdeling til grunnfondsbeviseierne. En slik nedskrivning av grunnfondsbeviskapitalen og utdeling til grunnfondsbeviseierne medfører en reduksjon i den kapitalen som grunnfondsbeviseierne har en særlig rett til.
Utdeling av grunnfondsbeviskapital kan enten skje ved innløsning av grunnfondsbevis eller ved nedskrivning av pålydende på grunnfondsbevisene.
Dersom utdelingen av grunnfondsbeviskapital skjer ved nedskrivning av grunnfondsbevisenes pålydende, reduseres den delen av egenkapitalen i sparebanken som grunnfondsbeviseierne anses å ha en særlig rett til. Dette tilsier at en slik utdeling av grunnfondsbeviskapital bør ha virkning på grunnfondsbevisenes inngangsverdier.
Hvis den utdelte grunnfondsbeviskapitalen stammer fra tidligere innbetalt kapital, angir skatteloven § 10-35 at grunnfondsbeviseiernes inngangsverdi skal reduseres. Denne bestemmelsen gjelder etter sin ordlyd bare for «tilbakebetaling» til grunnfondsbeviseierne, og omfatter således bare grunnfondsbeviskapital som stammer fra innbetaling fra grunnfondsbeviseierne. Bestemmelsen omfatter ikke utdeling av grunnfondsbeviskapital som stammer fra fondsemisjon, med unntak for overføring fra overkursfondet som består av innbetalt kapital.
Utdeling fra grunnfondsbeviskapitalen av ikke innbetalt kapital behandles som utbytte hos mottakeren. Utdelingen vil som nevnt innebære en reduksjon i den kapitalen grunnfondsbeviseierne har en særskilt rett til. Etter departementets vurdering er det derfor behov for endringer i skatteloven § 10-34 sjuende ledd, slik at nedsettelse av grunnfondsbeviskapitalen med utdeling av ikke innbetalt kapital medfører nedregulering av grunnfondsbeviseiernes inngangsverdier.
Skjer utdelingen ved innløsning av grunnfondsbevis innebærer dette en realisasjon av vedkommende grunnfondsbevis og reglene om gevinstbeskatning kommer til anvendelse. Det vil da ikke være behov for særskilte regler for regulering av inngangsverdier i slike tilfeller.
Departementet foreslår at det tas inn en regel i skatteloven § 10-34 sjuende ledd om at inngangsverdien for grunnfondsbevis ved fondsemisjon skal reguleres med endringen i summen av overkursfond, utjevningsfond og grunnfondsbeviskapitalen. En slik regel vil oppfylle det behovet for regulering av inngangsverdi for grunnfondsbevis som foreligger i forbindelse med fondsemisjonen.
Som følge av endringene som nevnt ovenfor vil det også være behov for en regel som kan fange opp de tilfelle hvor en slik fondsemisjon etterfølges av nedsettelse av grunnfondsbeviskapitalen med utdeling av ikke tidligere innbetalt kapital. Departementet foreslår derfor at det i skatteloven § 10-34 sjuende ledd tas inn en regel som går ut på at inngangsverdien for grunnfondsbevis skal reguleres med endringen i grunnfondsbeviskapitalen ved utbetaling av grunnfondsbeviskapital som ikke er innbetalt av grunnfondsbeviseieren.
Det vises til utkast til nytt fjerde og femte punktum i skatteloven § 10-34 sjuende ledd.
Endringen foreslås satt i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2003. Departementet er kjent med at slike disposisjoner som er omtalt her, er utsatt i påvente av de foreslåtte endringene. Endringene vil ha begrensede konsekvenser for provenyet og bør derfor tre i kraft så snart som mulig.
14.4 Økonomiske og administrative konsekvenser
De foreslåtte endringene vil innebære at reglene for regulering av inngangsverdi for grunnfondsbevis kompliseres noe. Det antas likevel at endringene vil få begrensede administrative og økonomiske konsekvenser.
Departementet antar at det i liten grad vil bli foretatt fondsemisjoner i sparebanker dersom reglene for regulering av inngangsverdi ikke endres. Det antas derfor at endringene vil få begrensede provenyvirkninger.