21 Omtale av saker etter skatteloven §§ 11-21 og 11-22 - departementets praksis i 2002
21.1 Innledning og sammendrag
I medhold av skatteloven § 11-22 kan Finansdepartementet samtykke i at inntekt ved realisasjon av fast eiendom, virksomhet, aksjer og visse selskapsandeler fritas for skattlegging, eller skattlegges etter lavere satser enn fastsatt i Stortingets og kommunestyrets skattevedtak. Loven stiller vilkår om at realisasjonen må være ledd i en omorganisering eller omlegging av virksomhet med sikte på å gjøre denne mer rasjonell og effektiv. Etter fast praksis gis det ikke endelig skattefritak, men utsettelse av skattlegging, typisk til en eventuell senere realisasjon av vederlagsaksjer. Av den grunn har departementets samtykkevedtak gjerne vært omtalt som vedtak om skattelempning, ikke skattefritak. I den senere tid har departementet i sine vedtak likevel konsekvent benyttet terminologien «skattefritak på nærmere vilkår» i disse sakene, blant annet fordi dette gir den mest korrekte beskrivelse av ordningen.
Skatteloven § 11-21 gir departementet hjemmel både til å fastsette forskrift og til å fatte enkeltvedtak vedrørende overføringer innenfor konsern med mer enn 90 pst. eierfellesskap.
Den 21. desember 1996 fattet Stortinget følgende vedtak:
«Stortinget ber Regjeringen i et egnet dokument legge frem en årlig orientering om departementets praksis når det gjelder saker som har vært behandlet med hjemmel i omdannelsesloven.»
Regjeringen la fram en orientering i St.meld. nr. 16 (1997-98) om departementets praksis etter omdanningsloven til og med 1996. Omdanningsloven er nå inntatt i skatteloven av 26. mars 1999 nr 14 kapittel 11. De senere årlige orienteringer har vært av begrenset omfang, og har vært tatt inn i Ot. prp. nr. 1. Her gis en orientering om praksis i 2002.
Omtalen nedenfor gjelder enkeltsaker som er avgjort av departementet i 2002 etter skatteloven §§ 11-21 og 11-22. Totalt er 57 søknader avgjort i 2002, mot 65 året før. Det var 23 saker med virkninger over landegrensene.
21.2 Generelt
De alminnelige reglene om skattlegging av gevinster har i Norge en generell karakter. De gjelder også andre transaksjoner enn vanlige salg, for eksempel makeskifte, skifte av foretaksform og overføring av aktiva fra ett foretak til et annet. I enkelte slike tilfeller kan skattlegging være så tyngende at den hindrer en rasjonell organisering av den aktuelle næringsvirksomheten. Det kan være uheldig om skattereglene i utstrakt grad hemmer rasjonelle endringer i organiseringen. En måte å bøte på dette er å ha fritaksmekanismer i skattesystemet.
Slike fritaksmekanismer finnes i skatteloven kapittel 11 og tilhørende forskrift. Den ene mekanismen er generelle fritak gitt i lov eller forskrift med en nærmere regulering av vilkårene for fritak. Skattyteren kan da innrette seg etter reglene, og behøver ikke søke skattefritak i det enkelte tilfelle. Dette gjelder for fusjon, fisjon, visse former for omdanning av virksomhet samt konserninterne overføringer. Den andre mekanismen er enkeltvedtak som helt eller delvis kan gi unntak fra den vanlige skatteplikten ved en planlagt omorganisering. Søknad om slik individuell lempning må sendes til departementet for behandling.
Etter skatteloven § 11-21 kan Finansdepartementet samtykke i at næringsaktiva overføres fra et aksjeselskap eller allmennaksjeselskap til et annet aksjeselskap eller allmennaksjeselskap uten at overføringen utløser beskatning og slik at skatteposisjoner knyttet til vedkommende aktiva følger disse. Forutsetningen er at selskapene tilhører samme konsern og at morselskapet på transaksjonstidspunktet eier mer enn 90 pst. av aksjene i datterselskapene og har en tilsvarende del av de stemmer som kan avgis på generalforsamlingen. Dette gjelder også overføring av eiendeler mellom norske selskaper som nevnt, selv om morselskapet er hjemmehørende i fremmed stat, og når likestilt selskap eller sammenslutning er morselskap, jf skatteloven § 10-1. Departementets vedtak i 2002 etter denne bestemmelsen behandles under punkt 21.3 nedenfor.
I medhold av skatteloven § 11-22 kan Finansdepartementet samtykke i at inntekt ved realisasjon av fast eiendom, virksomhet, aksjer eller selskapsandeler, skal være fritatt for skattlegging eller skattlegges etter lavere satser enn fastsatt i Stortingets og kommunestyrets skattevedtak. Bestemmelsen kan bare benyttes når de transaksjoner som medfører skatteplikt, er ledd i en omorganisering eller omlegging av næringsvirksomhet med sikte på å få denne mer rasjonell og effektiv. Departementets vedtak i 2002 fastsatt med hjemmel i skatteloven § 11-22 første til tredje ledd behandles under punktene 21.4 og 21.5 nedenfor.
21.3 Praksis etter skatteloven § 11-21, overføring av eiendeler mellom selskaper i samme konsern
Adgangen til å fatte enkeltvedtak i medhold av skatteloven § 11-21 supplerer reglene om konserninterne overføringer som er fastsatt i skattelovforskriften § 11-21 med hjemmel i samme lovbestemmelse. Enkeltvedtak benyttes i særlige tilfeller der overføringen av ulike årsaker må gjennomføres på annen måte enn fastsatt i forskriften. Det har vært 13 søknader til behandling som alle ble innvilget. Av disse gjaldt 12 saker fritak for gevinst ved konvertering av såkalt fusjons- eller fisjonsfordring til aksjekapital. Sakene har sin bakgrunn i at aksjelovene åpner for at det i forbindelse med fusjon og fisjon kan ytes vederlag i aksjer i det overtakende selskaps morselskap. Morselskapet etablerer en fordring på datterselskapet, og fordringens pålydende vil være lik regnskapsmessig verdi i det overtakende selskap av den egenkapital det mottakende selskap ble tilført. Slike fusjoner og fisjoner kan gjennomføres uten skattlegging når reglene i skatteloven §§ 11-1 til 11-10 følges. Departementet legger til grunn at uavhengig av fordringens pålydende, vil skattemessig inngangsverdi på fordringen være lik skattemessig verdi av den egenkapital som overføres ved fusjonen/fisjonen, da reglene om skattefrie fusjoner og fisjoner bygger på skattemessig kontinuitet både på selskaps- og aksjonærnivå. I de tilfeller der en ønsker fordringen konvertert til aksjekapital i datterselskapet, innebærer dette en skattepliktig realisasjon av fordringen på kreditorselskapenes hånd, og det kan søkes om fritak for eventuell gevinst. Det settes vilkår om fortsatt kontinuitet, slik at inngangsverdien på de aksjene som mottas ved konvertering av fordringen, er lik den skattemessige inngangsverdi på fordringen. Tilsvarende verdi utgjør det maksimale beløp som kan anses som innbetalt aksjekapital herunder overkurs i datterselskapet, dette for at ubeskattede midler ikke skal kunne utdeles skattefritt. Når det innvilges skattefrihet slik at morselskapet ikke skattlegges for gevinst ved konverteringen, settes det vilkår om at debitorselskapet heller ikke kan kreve tapsfradrag. I denne forbindelse nevnes at departementet i en sak fra 2003 har lagt til grunn at det også på debitorselskapets hånd foreligger skatteplikt for gevinst og fradragsrett for tap ved konvertering av fusjonsfordring som nevnt. Det ble gitt fritak for gevinst hos debitor på vilkår om at skattemessig inngangsverdi på aksjene kreditorselskapet mottok ved konverteringen, ble satt lik fordringens pålydende fratrukket den fritatte gevinsten på debitors hånd. Tilsvarende verdi utgjorde det maksimale beløpet som kan anses som innbetalt aksjekapital, herunder overkurs. Videre ble et satt vilkår om at konverteringen ikke hadde andre skattemessige konsekvenser for kreditorselskapet.
I en sak ble det gitt skattefrihet for gevinst i forbindelse med en todelt transaksjon, der første ledd var en overføring av virksomhet i filial i Norge til nystiftet norsk aksjeselskap mot vederlag i aksjer, og annet ledd var en påfølgende fusjon mellom det overdragende danske selskap og dets danske morselskap. Når det gjaldt første ledd i transaksjonen, viste departementet blant annet til uttalelse inntatt i Dommer, uttalelser m.v. i skattesaker 1995 s 478 og uttalelse 9. april 2002 (som er utlagt på departementets internettsider). Det ble lagt til grunn at skatteavtalenes ikke-diskrimineringsbestemmelser gir grunnlag for en viss utvidet anvendelse av reglene i skatteloven § 11-21 om skattefri overføring av eiendeler mellom selskaper, jf skattelovforskriften § 11-21. Reglene i skattelovforskriften § 11-21 gis tilsvarende anvendelse for overføring av bl.a. danske aksjeselskapers eiendeler/virksomhet i filial i Norge til nystiftet norsk aksjeselskap mot vederlag i aksjer. Norske skattemyndigheter må herunder kunne stille vilkår som er nødvendige for å sikre det norske skattefundament. Det ble bemerket at bestemmelsene ikke gir adgang til overføring av skatteposisjoner utover de som er knyttet til overførte eiendeler, jf. forskriften § 11-21-3. Det ble blant annet satt vilkår om at samtlige vilkår i skattelovforskriften §§ 11-21-1 til 11-21-10 vil gjelde tilsvarende og må være oppfylt. Når det gjaldt annet ledd i transaksjonen, ble det lagt til grunn at fusjonen mellom det overdragende danske selskap og dets danske morselskap ikke ville innebærer et «konsernbrudd», jf skattelovforskriften § 11-21-10 første ledd, forutsatt at det overtakende selskap overtok det overdragende selskaps forpliktelser.
21.4 Praksis etter skatteloven § 11-22 første til tredje ledd
21.4.1 Generelt om materialet
I gjennomgangen nedenfor er sakene etter lovens § 11-22 første til tredje ledd inndelt i ulike grupper. I dette punkt behandles søknader som utelukkende gjelder omorganisering av virksomhet i selskaper hjemmehørende i Norge. I punkt 21.5 nedenfor gjennomgås transaksjoner med virkninger over landegrensene.
21.4.2 Salg av aksjer, eiendom og virksomhet mot vederlag hovedsakelig i form av eierandeler (aksjer og selskapsandeler) i det overtakende selskapet
Det var 17 saker i denne gruppen.
Tre søknader ble avslått. I en sak var avslagsgrunnen at omorganiseringen hovedsakelig gav fordeler av administrativ karakter, som alene ikke anses å oppfylle lovens vilkår. Videre at skattereglene ikke var ansett å hindre omorganisering når denne kunne finne sted uten umiddelbar beskatning ved anvendelse av de lovfestede bestemmelser om fusjon m.v. i skatteloven kapittel 11. En annen sak ble avslått med den begrunnelse at i tillegg til at lovens krav om rasjonalisering ikke var oppfylt, var det søkt for sent. Det ble vist til at lovens krav om at det må være «påtakelig» at fritak eller nedsettelse vil lette omorganiseringen, forutsetter at transaksjonen ikke må vedtas eller iverksettes før det er søkt om skattefritak. Eventuelt må det være tatt et reelt forbehold om at fritak er en forutsetning for gjennomføringen. I motsatt fall tilsier de faktiske forhold i seg selv at omorganiseringen ville ha blitt gjennomført uansett. Det bemerkes i tilknytning til denne saken at departementet i en sak, etter en helt konkret vurdering av en rekke omstendigheter, fant å kunne realitetsbehandle søknaden til tross for at det ble søkt etter at transaksjonen var bindende avtalt. I den tredje saken ble avslaget begrunnet med at § 11-22 gjelder rasjonalisering og effektivisering av virksomhet, og at omorganiseringer som gjelder private formuesobjekter dermed faller utenfor.
Dersom vilkårene anses oppfylt, settes det i disse sakene regelmessig vilkår om skattemessig kontinuitet på selskaps- og aksjonærnivå, dvs at de skattemessige verdier på de overførte eiendeler videreføres hos det overtakende selskap og også blir skattemessig inngangsverdi på aksjene som mottas som vederlag. Eventuell tilbakebetaling av aksjekapital herunder overkurs ut over netto skattemessige verdier på det overførte, skal skattlegges som utbytte.
Seks av sakene relaterte seg til kraftsektoren. Dette er en sektor som i fritakssammenheng kan reise spesielle problemstillinger. Her skal bemerkes at ved omdanninger som innebærer overføring av kraftverk utløses beskatning av grunnrentegevinst på overdragers hånd, jf. skatteloven § 18-3 sjette ledd. Departementet har i sin praksis etter § 11-22 også gitt fritak for slik grunnrentegevinst.
Ved omdanning av kraftforetak etter skatteloven §§ 11-21 og 11-22 som innebærer overføring av kraftverk, ble overtaker i Ot.prp. nr. 1 (2001-2002), jf. Innst. O. nr. 3 (2001-2002), gitt anledning til å overta overdragers negative grunnrenteinntekt til fremføring etter skatteloven § 18-3 fjerde ledd. I den forbindelse uttalte departementet at en ville vurdere å knytte beskatning av den fritatte grunnrentegevinsten til de vederlagsaksjene overdrager mottok ved overdragelsen, slik at den fritatte grunnrentegevinsten kom til beskatning ved senere realisasjon av disse. Bakgrunn for dette var at dersom en ikke knyttet den fritatte grunnrentegevinsten til vederlagsaksjene ville den bli endelig fritatt fra beskatning på overdragers hånd. Et slikt endelig fritak ville være i strid med forutsetningene bak skatteloven § 11-22.
Departementet fattet vedtak om skattefritak på slikt vilkår i en sak i 2002 og en sak i 2003. Senere har departementet frafalt dette vilkåret i begge sakene. Bakgrunnen for dette er at det etter praksis for vedtak etter skatteloven §§ 11-22 stilles vilkår om at de skattemessige verdier på det som overføres videreføres på overtakers hånd. Dette medfører at ved senere realisasjon av kraftverket på overtakers hånd ville grunnlaget for beregning av grunnrentegevinst etter skatteloven § 18-3 sjette ledd være det samme som det var for overdrager, korrigert for avskrivninger og påkostninger. Dermed ville den fritatte grunnrentegevinsten komme til beskatning både hos overdrager og overtaker. Etter departementets syn vil dette være i strid med forutsetningene bak grunnrenteskatten. I kapittel 10 punkt 10.3 foreslår departementet at kraftverk og fallrettigheter skal kunne realiseres uten at realisasjonene utløser beskatning av gevinst i alminnelig inntekt og grunnrentegevinst, dersom kraftverk og fallrettigheter overdras samlet og kjøper viderefører de skattemessige verdier knyttet til det overførte. Det foreslås også at negativ grunnrenteinntekt knyttet til kraftverket kan overføres til kjøper ved slik realisasjon.
21.4.3 Omdanning
Departementet har samtykket i omdanning til allmennaksjeselskaper på kontinuitetsvilkår av sparebank og livsforsikringsselskap (henholdsvis selveiende institusjon og et gjensidig selskap - begge med grunnfondskapital/grunnfondsbeviseiere, og etablering av finanskonsern). Formålet var å gjøre det enklere å skaffe nødvendig egenkapital til konkurransedyktige vilkår, og dermed gjøre virksomheten mer rasjonell og effektiv. Det ble blant annet satt som vilkår at de ligningsmessige inngangsverdier og ervervstidspunkter på de eiendelene som overføres videreføres i aksjeselskapet, og at den ligningsmessige inngangsverdi på vedelagsaksjene settes lik netto ligningsmessig verdi på de overførte eiendeler. Videre ble det samtykket i at overdragende sparebanks og gjensidige livsforsikringsselskaps skatteposisjoner, herunder fremførbart underskudd og ubenyttet godtgjørelsesfradrag, ble overført, jf. skatteloven § 11-22 tredje ledd nytt tredje punktum.
21.4.4 Andre søknader etter § 11-22
I en sak ble det gitt skattefritak for gevinst ved overføring av aksjer i eget heleid selskap til annet heleid selskap, uten annet vederlag enn verdistigningen på aksjene i sistnevnte selskap. Det ble bl a satt vilkår om at skattemessige verdier, ervervstidspunkter samt RISK-beløp på de overførte aksjene, ble å videreføre hos det mottakende selskap. Det mottakende selskap trer inn i de skattemessige forpliktelser som måtte være knyttet til det overførte.
I en sak ble det søkt om skattefritak for gevinstbeskatning som utløses ved at de selskaper som et tidligere år ble overført konserninternt etter konsernforskriften (dvs. skattefritt under forutsetning om at selskapene inngår i et konsern) hadde mistet sin konserntilknytning ved fusjon med annet selskap, jf skattelovforskriften § 11-21-10. Det ble bl a satt vilkår om at betinget fritatte gevinster ved tidligere konserninterne overføringer forfaller forholdsmessig til beskatning ved eventuell senere realisasjon av de aksjer som mottas som vederlag ved fusjonen. Videre at skattefritaket for gevinsten faller bort i den grad aksjene i de selskapene som var omfattet av forutgående konserninterne overføringer ikke lenger er i behold. Ved skattlegging av den fritatte gevinst, tillates forholdsmessig oppskrivning av inngangsverdien på aksjene i datterselskaper som er i behold på tidspunktet for beskatningen.
21.5 Transaksjoner med virkninger over landegrensene
21.5.1 Innledning
Reglene om skattefri fusjon og fisjon i skatteloven §§ 11-1 til 11-11, samt skattelovforskriftens bestemmelser om skattefri omdanning av virksomhet og konserninterne overføringer, er alle i utgangspunktet avgrenset til nasjonale transaksjoner, det vil si av eller mellom skattytere som er bosatt eller hjemmehørende i Norge. Det foreligger således behov for å vurdere fritak i medhold av skatteloven § 11-22 ved visse omorganiseringer med virkninger over landegrensene. Fritak er bare aktuelt dersom og så langt transaksjonen utløser skatteplikt til Norge for gevinster som realiseres ved transaksjonen. Slik skatteplikt til Norge vil etter internretten gjelde for personlige skattytere som er eller har vært bosatt her, for upersonlige skattytere som er hjemmehørende her eller for skattytere som utøver eller deltar i næringsdrift som drives eller bestyres her i riket. Nedenfor gis det en gjennomgang av sakene med virkninger over landegrensene.
21.5.2 Konserndannelse i utlandet ved bytte av aksjer i selskap hjemmehørende i Norge mot aksjer i selskap hjemmehørende i utlandet, og ved bytte av aksjer i selskaper hjemmehørende i utlandet
Det har vært 8 saker vedrørende konserndannelse ved at aksjer i norske selskaper ble overført til selskap hjemmehørende i utlandet mot vederlag i form av aksjer i sistnevnte selskap (konsernetablering med utenlandsk morselskap). Det ble gitt samtykke i alle sakene.
I utgangspunktet blir det satt samme vilkår for unnlatt skattlegging som settes i vedtak der alle parter er norske. I tillegg settes særlige vilkår som anses nødvendige for å sikre det norske skattefundamentet. Et standardvilkår er at gevinst ved senere realisasjon av aksjene i det utenlandske selskapet er skattepliktig til Norge, uten fradrag for eventuell skatt i utlandet. For det tilfellet at norske aksjonærers eventuelle senere realisasjon av vederlagsaksjer etter skatteavtalen med vedkommende land ville være skattepliktig der, suppleres vilkåret om skattlegging i Norge uten fradrag for utenlandsk skatt, i så fall med et vilkår om at den gevinst som fritaksvedtaket gjelder, tilsvarende skal forfalle til betaling.
Videre settes vilkår om at vederlagsaksjene skal anses realisert for aksjonærer som skal ta fast opphold i utlandet, jf. bestemmelsene i ligningsloven § 4-7 nr. 6 og nr. 7 som skal gjelde tilsvarende. Dersom aksjonærene realiserer sine vederlagsaksjer etter at de har tatt fast opphold i utlandet, vil norske skattemyndigheter bare ha begrenset beskatningshjemmel for en eventuell gevinst ved realisasjonen av disse vederlagsaksjene, jf. skatteloven § 2-3 tredje ledd. Kontrollmulighetene vil være ytterligere begrenset. Vilkåret anses derfor nødvendig for å sikre at gevinster ikke blir endelig skattefrie. Departementet har i et fåtall saker åpnet for at dette vilkåret kan frafalles mot at det stilles betryggende sikkerhet for skattekravet. I en sak fra 2003 ble det lagt til grunn at det generelle utgangspunkt er at slik sikkerhetsstillelse må skje i form av garanti fra bank, forsikringsselskap eller tilsvarende uavhengig institusjon. I et tilfelle fant likevel departementet å kunne akseptere den tilbudte garanti fra et ansvarlig selskap, idet det ble lagt til grunn at alle de øvrige deltakerne i selskapet ville være solidarisk ansvarlige. Under enhver omstendighet skal skatten anses forfalt dersom utenlandsoppholdet har vart i minst fire år, i det oppholdet da ikke kan anses midlertidig, jf skatteloven § 2-1 nr 4 første og annet punktum.
I enkelte saker er det satt vilkår om at den betinget fritatte gevinsten som etableres i forbindelse med transaksjonen, kommer til beskatning dersom det norske selskapet mister sin konserntilknytning. Styret i det norske selskapet må i slike tilfeller overfor departementet avgi erklæring om at styret forplikter seg til å informere departementet dersom konserntilknytningen planlegges brutt. Skattlegging vil kunne medføre tilsvarende oppskrivning på aksjenes inngangsverdi for å hindre dobbeltbeskatning.
I en sak der transaksjonen gikk ut på å yte vederlag i et selskap i et skatteparadis (uten innsynsmuligheter for norske skattemyndigheter) har departementet uttalt følgende:
«Departementet har i flere saker gitt skattelempning når norskregistrert og norskeiet selskap blir datterselskap av utenlandsk selskap mot at de norske aksjonærene får vederlagsaksjer i det utenlandske morselskapet. En forutsetning for at aksjer i et utenlandsk selskap skal kunne anses som et likeverdig bytte med innenlandske aksjer, har vært at det er mulig for norske skattemyndigheter å kontrollere skattefundamentet når det utløses, f. eks. ved overføring av utbytte og ved aksjesalg. Både de formelle innsynsmuligheter i selskapet etter selskapslandets regler, og de praktiske muligheter til å kunne utnytte en slik formell posisjon, vil være av betydning ved denne kontrollvurdering. Poenget er for så vidt ikke kontrollen med selskapet som sådan, men med selskapets økonomi og eiertransaksjoner av betydning for de i Norge skattepliktige aksjonærer.»
I det konkrete tilfelle ble derfor skattefritak nektet.
I en sak ble det uttalt at det av kontrollhensyn burde føres en streng praksis i saker som involverte land Norge ikke har skatteavtale med. Når det likevel ble samtykket i den saken var det fordi aksjonærene i de utfisjonerte selskapene ville bli underkastet NOKUS-beskatning.
21.5.3 Fusjon eller fisjon mellom utenlandske selskaper med norske eierinteresser
Ti saker gjaldt fusjon eller fisjon av utenlandske selskaper med norske aksjonærer, som fikk vederlagsaksjer i det omorganiserte selskapet. Med ett unntak der det var søkt for sent, ble det gitt skattefritak i alle sakene. Det ble satt vilkår om at fusjonen eller fisjonen måtte gjennomføres i samsvar med reglene for skattefrie fusjoner og fisjoner mellom norske selskaper.
21.5.4 Andre typer transaksjoner over landegrensene
Departementet har behandlet tre saker der det var planlagt en overføring av aksjer i et utenlandsk datterselskap til et annet utenlandsk datterselskap som tingsinnskudd mot vederlag i aksjer i sistnevnte selskap. Det ble samtykket til skattefritak i alle tre. I to av sakene ble det satt vilkår om at skattemessig inngangsverdi på vederlagsaksjene settes lik skattemessig inngangsverdi på de overførte aksjer på overføringstidspunktet og at eventuelt tilbakebetalt aksjekapital på de tildelte aksjene skattlegges som utbytte for beløp som overstiger innbetalt aksjekapital, herunder overkurs. Videre at gevinst ved senere realisasjon av vederlagsaksjene er skattepliktig til Norge i henhold til norske skatteregler uten fradrag for evt. utenlandsk skatt. I den tredje saken ble det satt vilkår om at skattemessig inngangsverdi på vederlagsaksjene settes lik skattemessig inngangsverdi på de overførte aksjene på overføringstidspunktet, og at eventuelt tilbakebetalt aksjekapital på de tildelte aksjene skattlegges som utbytte for beløp som overstiger de skattemessige inngangsverdier på de tildelte aksjene.
I en sak var det søkt skattefritak ved overføring av eiendeler fra norsk selskap til søsterselskap i Sverige, som begge er eiet av et selskap i Holland. Søknaden ble avslått med den begrunnelse at et samtykke ville medføre at gevinsten ble endelig skattefri, og det ville ikke være i samsvar med praksis etter skatteloven § 11-22. En sak gjaldt skattefritak for gevinstbeskatning for de norske aksjonærene i et dansk selskap ved overføring av aksjene til et norsk selskap. Søknaden ble innvilget og det ble blant annet satt vilkår om at skattemessig inngangsverdi på vederlagsaksjene settes lik skattemessig inngangsverdi på de overførte aksjer på overføringstidspunktet, og at det norske selskapet trer inn i de tidligere aksjonærers skattemessige forpliktelser.
21.6 Departementets vurderinger
Departementet legger til grunn at i den grad det er forsvarlig og hensiktsmessig bør i størst mulig utstrekning transaksjoner som i dag krever søknadsbehandling, lovfestes. Dette vil blant annet bidra både til å redusere problemet med saksbehandlingstid, øke forutberegneligheten for næringslivet og avlaste departementet. Departementet har som mål å foreta en bred lovregulering av fritakspraksis. Dette er imidlertid et krevende arbeid som nødvendig vis vil ta noe tid. Departementet vurderer imidlertid fortløpende de mer kurante tilfellene med tanke på forenklinger inntil en bredere gjennomgang kan foretas. En del transaksjoner er imidlertid av en slik sammensatt karakter at de vanskelig lar seg innpasse i et generelt regelverk.
Som det fremgår av avsnitt 21.3 har departementet i 2002 behandlet 12 saker der det søkes fritak ved konvertering av fordring til aksjekapital ved såkalte konsernfusjoner og fisjoner. Departementet har for tiden til vurdering om dette kan være et typetilfelle under gjeldende fritakspraksis som kan lovfestes på en hensiktsmessig måte.